Implementering av utbyggingsprogram Rogaland

Transkript

1 Implementering av utbyggingsprogram Rogaland SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: Telefaks: Foretaksregister: NO MVA SAKSBEHANDLER / FORFATTER Vibeke Stærkebye Nørstebø Truls Flatberg BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE GÅR TIL Skognæringa Kyst DATO GRADERING Åpen Resultatene i dette notatet er basert på forutsetningene i Infrastrukturprogrammet. Det vises blant annet til rapportens kap. 6 (Utbyggingsprogrammet). Rapporten finnes på 1 Oppsummering I Rogaland er det en relativt høy økning i maksimalt tilgjengelig hogstmodent volum fra periode til periode utover tidshorisonten. Selve avvirkningen er også relativt lav de første periodene, før den øker ganske kraftig i de to siste periodene. På samme måte foregår også skogsbilveiutbyggingen i de to siste, og primært i den aller siste perioden. De kommunene som har høyt avvirkningsvolum og også høy andel av maksimalt tilgjengelig hogstmodent volum allerede i første periode er Sandnes, Vindafjord, Hå, Bjerkreim, og Eigersund. Imidlertid investeres det ikke i nye skogsbilveier for å få ut dette volumet. Tømmeret fraktes til kunde i første periode, så etterhvert hovedsakelig til kai. (Det eksisterer ingen store kunder i fylket.) Det eksisterer allerede kai i Vindafjord, den kommunen som også har høyest avvirkning i starten (billig transport grunnet nærhet til kai.) Det investeres i 5 kaier i fylket. Først i Strand i periode 2, deretter Tysvær, Sandnes, Suldal, og Hjelmeland. I tillegg eksisterer det en kai i Vindafjord. All skipstransporten går til Europa (Tyskland). Det prioriteres å bygge ut veistrekninger i siste del av tidshorisonten (hovedsakelig periode 4), men med relativt lavt innsparingspotensial (sammenlignet med andre fylker). Noe av årsaken til dette kan være relativt høy bruk av kaier og skipstransport i dette fylket (liten lokal etterspørsel). Veistrekningene bygges hovedsakelig ut for å bedre veiene inn mot nye kaier, og de bygges ut i den periodene hvor også hogsten øker kraftig (periode 4). Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse. 1 av 8

2 En grunn til at skogsbilveiutbygging i Rogaland prioriteres relativt seint er at i de seinere periodene blir det et betydelig større hogstmodent volum tilgjengelig. Mot slutten øker også etterspørselen og dermed avvirkningen, og det investeres i fem nye kaier utover perioden for å eksportere dette volumet til Tyskland. Avvirkningen følger i stor grad profilen til det maksimale tilgjengelige volumet for fylket. 2 Avvirkningsvolum Tabellene under viser kvantum fordelt på kommuner i alle perioder, som hver er på 5 år. Maks tilgjengelig volum er et akkumulert tall for alle periodene frem til den aktuelle. (De som skiller seg litt ut med høy avvirkning i første periode er Sandnes, Vindafjord (kommunen med desidert størst volum), Hå, Bjerkreim, og Eigersund.) Kommune Periode 1 Periode 2 Nummer Navn Hogstvolum Maks tilgjengelig Hogstvolum Maks tilgjengelig 1101 Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Sum av 8

3 Kommune Periode 3 Periode 4 Periode5 Nummer Navn Hogstvolum Hogstvolum Maks tilgjengelig Maks tilgjengelig Hogstvolum Maks tilgjengelig 1101 Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Sum Figuren under illustrerer maks tilgjengelig akkumulert volum, og akkumulert avvirkning for Rogaland fra periode 1 til periode 5. 3 av 8

4 3 Skogsbilveiutbygging Tabellen under viser hvilken periode skogsbilveiutbygging prioriteres i for hver enkelt kommune. Antall meter er basert på hovedplan for skogsbilveier. Når det bygges ut i en gitt kommune så bygges alt ut på en gang. Kommune Periode 1 Periode 2 Periode 3 Periode 4 Periode Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Sum av 8

5 4 Transport til kai og kunde Tabellene under viser hvor skogen transporters i første og siste periode, det vil si til hvilken kai eller til kunde. Det er modellert to kunder i fylket, det er en eksisterende kai, og fem nye kaier. Av det som går til kaier skipes alt videre til Tyskland. Etterspørselen i modellen er lagt inn slik at det finnes minst en kunde i hvert fylke. Denne er lagt til kommuner hvor det i dag finnes en kunde, men volumene er fiktive og kan representere mer enn dagens kunde. Det er to sagbruk i dette fylket. Minimum og maksimum etterspørsel for sagbrukene i fylket er antatt å være som følger (per 5-års-periode): Kunde, kommune Etterspørsel, minimum volum, m3 Etterspørsel, maksimum volum, m3 Riska Sag (periode 1-3) Sandnes (1102) Riska Sag (periode 4-5) Sandnes (1102) Eikeland Sag (periode 1-3) Bjerkreim (1114) Eikeland Sag (periode 4-5) Bjerkreim (1114) Veitransport, periode 1 Fra kommune Til kommune/type Nummer Navn Nummer Navn Type Volum, m Eigersund 1114 Bjerkreim Kunde - Eikeland Sag Sandnes 1102 Sandnes Kunde - Riska Sag Stavanger 1102 Sandnes Kunde - Riska Sag Sokndal 1114 Bjerkreim Kunde - Eikeland Sag Bjerkreim 1114 Bjerkreim Kunde - Eikeland Sag Hå 1114 Bjerkreim Kunde - Eikeland Sag Klepp 1102 Sandnes Kunde - Riska Sag Time 1102 Sandnes Kunde - Riska Sag Gjesdal 1102 Sandnes Kunde - Riska Sag Sola 1102 Sandnes Kunde - Riska Sag Randaberg 1102 Sandnes Kunde - Riska Sag Tysvær 1160 Vindafjord Eksisterende kai Vindafjord 1160 Vindafjord Eksisterende kai Sum av 8

6 Veitransport, periode 5: Fra kommune Til kommune/type Nummer Navn Nummer Navn Type Volum, m Eigersund 1102 Sandnes Ny Kai Sandnes 1102 Sandnes Ny Kai Stavanger 1102 Sandnes Ny Kai Haugesund 1146 Tysvær Ny Kai Sokndal 1102 Sandnes Ny Kai Lund 1034 Hægebostad Kunde - Eikås Sagbruk og Hamran sagbruk Bjerkreim 1102 Sandnes Ny Kai Bjerkreim 1114 Bjerkreim Kunde - Eikeland Sag Hå 1102 Sandnes Kunde - Riska Sag Klepp 1102 Sandnes Ny Kai Time 1102 Sandnes Kunde - Riska Sag Time 1102 Sandnes Ny Kai Gjesdal 1102 Sandnes Ny Kai Sola 1102 Sandnes Ny Kai Randaberg 1102 Sandnes Ny Kai Forsand 1130 Strand Ny Kai Strand 1130 Strand Ny Kai Hjelmeland 1133 Hjelmeland Ny Kai Suldal 1134 Suldal Ny Kai Finnøy 1102 Sandnes Ny Kai Rennesøy 1102 Sandnes Ny Kai Bokn 1146 Tysvær Ny Kai Tysvær 1146 Tysvær Ny Kai Karmøy 1146 Tysvær Ny Kai Vindafjord 1160 Vindafjord Eksisterende kai Sum Transporten fra fylkets kaier, for periode 1 og 5 er vist i tabellen under. Volumene kan også inneholde tømmer som fraktes til kai fra andre fylker. Skipstransport, periode 1 og 5: Fra kommune Til kunde, kommune Volum, m 3 Periode Navn Nummer Navn 1 Vindafjord Eksport Tyskland Sandnes Eksport Tyskland Suldal Eksport Tyskland Strand Eksport Tyskland Hjelmeland Eksport Tyskland Tysvær Eksport Tyskland av 8

7 5 Transport og flaskehalser Kartet viser veinettverket for fylket (eksklusiv kommunale veier). Grønne streker er 50 -tonns veier, og blå streker er 60 -tonns veier. Tallene er antall kilometer mellom kommunesentrene. Oransje markering (fyllfarge) viser de fem veistrekningene med høyest innsparing ved å bygge ut. Jo sterkere oransje farge, jo høyere er innsparingen for den strekningen. Det er flere ting som påvirker hvilken strekning som gir høyest innsparing, først og fremst er det tømmervolumet som vil transporteres på strekningen, opprinnelig veikvalitet (tillatt totalvekt), og lengden på veien (som påvirker den totale transportkostnaden). Tabellen oppsummerer de veistrekningene med størst innsparingspotensial. Modellen er kjørt slik at det kan velges å investere i 1, 3, eller 5 strekninger, og tabellen viser resultatet for disse tre kjøringene. Type oppgradering, samt lengde på strekningene er gitt i tabellen. (Merk at endel veistrekninger kan ha blitt godkjent for 60 tonns tømmertransport etter at data om vegnettverket ble hentet ut til bruk i Infrastrukturprogrammet.) Antall investeringer Veistrekning, periode Oppgradering Lengde, km 1 Suldal-Sauda (4) 50 -> 60 tonn > Finnøy-Rennesøy (4) 50 -> 60 tonn > Vindafjord-Etne(1) 50 -> 60 tonn > Strand-Hjelmeland (5) 50 -> 60 tonn > Tysvær-Karmøy (3) 50 -> 60 tonn > Transportvolum, 25 år, m 3, før og etter oppgradering 7 av 8

8 8 av 8