Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett: Org. nr. NO MVA

Transkript

1 RAPPORT 3 Postboks 834, NO-468 Stavanger Telefon: Besøksadresse: Telefaks: Rogaland Kunnskapspark E-post: rogaland@innovasjonnorge.no Prof. Olav Hanssens vei Internett: Org. nr. NO MVA Til: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Frå: Innovasjon Noreg Rogaland Kopi: Styret i Innovasjon Noreg Rogaland og Rogaland fylkeskommune Dato: 3..4 RAPPORT OM BRUK AV BEDRIFTSRETTA BYGDEUTVIKLINGSMIDLAR FORVALTA AV INNVASJON NOREG ROGALAND FOR 3. BAKGRUNN Brev av frå Fylkesmannen i Rogaland om Forvaltning av regionale BU-midlar 3 føreskriv at det skal rapporterast om bruk av BU-midlane og effekten av dei tiltaka som har fått støtte. Rapporteringa skal basere seg på Innovasjon Norge sitt ordinære målog resultatstyringssystem. Innovasjon Noreg Rogaland si låneramme for rentestøtte vart høgare for 3 enn tildelinga ved starten av 3 grunna overføring mellom fylka og overføring av ubrukt ramme frå. Likeeins er også den totale ramma for tilskot for 3 høgare enn tildelinga ved starten av året, ut frå at vi overførte ubrukt ramme frå. 3 vart eit godt år der vi fekk brukt opp alle investeringstilskot og rentestøtte.. BUDSJETT OG LØYVING AV BEDRIFTSRETTA BU-MIDLAR 3 FORDELING TRADISJONELT JORD- OG HAGEBRUK OG BYGDENÆRINGAR Tilskot for enkeltverksemder var for 3 kr 4,9 mill. Vi løyvde alt. Investeringsbehovet i landbruksfylket Rogaland er stort og 3 viser at det er investeringsvilje blant bøndene i Rogaland. Tabell. Status bruk av bedriftsretta BU-midlar i Rogaland 3 Ramme Inndrege Løyvd Rest Disponert % Tilskot ,8 % Lånegrunnlag rentestøtte % Den regionale partnerskapen ved Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune og Innovasjon Noreg har vore opptekne av å sikre kontinuitet i satsinga på bygdenæringar. I denne fordelinga er det lagt til grunn at om lag 7 % av tilskotsmidlane og minst 8% av rentestøtta skal gå til utvikling av det tradisjonelle jordbruk. Av tabell går det fram at prosjekt innafor bygdenæringar har fått løyvd 9 % av tilskottet og berre % av ramma for rentestøtte. Innan bydenæringer er det mange etablererstipend og relativ få investeringsprosjekt. Dette er årsaken til at det er lite rentestøtte til bygdenæringer. Side av 7

2 Tabell. Bedriftsretta BU-midlar 3 delt mellom tradisjonelt landbruk og bygdenæringar Forbruk Ramme Inndrege Overført Løyvd Rest av total Tilskot Trad. Landbruk ,9 % Bygdenæringar , % Sum Lånegrunnlag rentestøtte Trad. Landbruk % Bygdenæringar % Sum FORDELING AV BU-MIDLANE MELLOM REGIONAR OG KOMMUNAR Den regionale partnerskapen har lagt til grunn ei fordeling av BU-midlane mellom sentrale område (Jæren) og distrikta i fylket (Dalane, Ryfylke og Haugalandet); 7% av BU-midlane skal nyttast utanom dei sentrale områda på Jæren. Som det går fram av tabell 3 er dette ikkje helt oppnådd verken for tilskot eller rentestøtte, der Jæren har fått løyvd om lag 4% av midlene. Tabell 3. Løyving av BU-midlar 3 delt mellom Jæren og utanom Jæren Jæren Utanom Jæren Sum % utanom Jæren Tilskot % Lånegrunnlag til rentestøtte % Når det gjeld fordeling av BU-midlar mellom dei 4 regionane i fylket, se tabell 4, kjem Jæren best ut, dernest Ryfylke og til sist Haugalandet og Dalane. Prosjekta på Jæren har fått løyvd mest rentestøtte. Dette fordi det her er fleire store kostnadskrevjande prosjekt som utløyser rentestøtte. Mellom kommunane, se tabell, syner denne at særlig distriktskommunane Vindafjord, Bjerkreim og Hjelmeland har fått ein stor del. På Jæren er det særlig Hå, Klepp og Sandnes som har gjort seg gjeldande. Tabell 4. Løyving av BU-midlar 3 mellom regionane i fylket og kommuneovergripande Kommune Løyvd tilskot Tal Søknader Løyvd Rentestøtte Tal Søknader Sum Jæren Sum Haugalandet Sum Ryfylke Sum Dalane 6 3 Rogaland Sum Rogaland Side av 7

3 Tabell. Fordeling av BU-midlar 3 mellom kommunane i fylket Kommune Løyvd tilskot Tal Søknader Løyvd RentestøtteTal Søknader Jæren 3 Stavanger 76 4 Sandnes Hå Klepp Time 76 4 Gjesdal Sola 7 Randaberg 7 3 Sum Jæren Haugalandet 6 Haugesund 8 4 Bokn 46 Tysvær Karmøy 3 6 Vindafjord Sum Haugalande Ryfylke 9 Forsand Strand Hjelmeland Suldal Finnøy Rennesøy 4 Sum Ryfylke Dalane Eigersund 63 4 Sokndal 4 4 Bjerkreim Sum Dalane 6 Rogaland Sum SØKNAD OG LØYVING AV BU-MIDLAR 3 FORDELT PR. VIRKEMIDDEL Streng prioritering mellom søknader har blitt praktisert i tråd med føringane for bruken av BU-midlane. I møte med kundar og kommunar med fleire, vert det klart kommunisert kva type prosjekt som er prioritert. Til tross for dette må eit visst tal søknader avslåast. I tabell 6 er og midler til trebasert innovasjonsprogram, lokalmat og grønt reiseliv samt treprogrammet tatt med. Side 3 av 7

4 Tabell 6. BU-midlar tilskot og rentestøtte 3 fordelt på ulike verkemidlar og tal løyvingar Budsjettpost Virkemiddeltype Virkemiddelkode LMD. BU-midler sentralt - Prosjekter/programmer LMD 49.7 Trebasert innovasjonsprogram 37 - Trebasert innovasjonsprogram 3 Tildelingsnivå Lokalt Nasjonalt Innvilget Antall Innvilget Antall LMD. BU-midler fylkesvis - Etablererstipend, utviklingsfasen 3 - Etablererstipend, etableringsfasen 6 - Bedriftsutviklingstilskudd ved generasjonsskifte, tradisjonelt jord- og hagebruk - ved generasjonsskifte, tilleggsnæring 9 - Annet, tilleggsnæring - Annet, tradisjonelt jord- og hagebruk - Investeringstilskudd til tradisjonelt jord- og hagebruk Investeringstilskudd til tilleggsnæring 3 9 LMD. BU-midler Bioenergi LMD. Utviklingsprogram for lokalmat og grønt reiseliv FKD 4.7 Marint verdiskapingssprogram LMD. BU-midler Diverse tilskudd fylkesvis Lånebeløp for rentestøtte 6 - Fylkesvise BUmidler Bioenergi Vekstordning 4 - Forpliktende produsentsamenslutning er - Utviklingsprogram 34 for lokalmat og grønt reiseliv ellers Marint innovasjonsprogram 7 - Lånebeløp for rentestøtte tilleggsnæring, ny 8 - Lånebeløp for 8 38 rentestøtte tradisjonelt jord- og hagebruk, ny Treprogrammet 3 3 Side 4 av 7

5 . BRUK AV BU-MIDLAR I HØVE TIL STRATEGI FOR LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING I ROGALAND 3 I strategien er det vald ut 7 ulike strategiområder for landbruksbasert næringsutvikling i fylket som BU-midlane skal løyvast i høve til, jf. tabell 7. Oversikta syner at hovudparten av BU-midlane (84% av tilskot og 93% av rentestøtte) har gått til mat-området. Tabell 7. Løyving av BU-midlar 3 i høve til strategiområde Tilskot Rentestøtte Tal Tal Strategiområde Løyvd, kr. løyvingar Løyvd, kr. løyvingar 4.. Mat Økologisk Trevirke 6 3 Bygdebasert reiseliv og 4. opplevingsproduksjon Inn på tunet 4 4 Andre produksjonar: pelsdyr, kraftverk, 4.7 juletre, hest SUM Side av 7

6 .. Tradisjonelt jord- og hagebruk Innafor tradisjonelt jord- og hagebruk prioriterer strategien grovfôrproduksjonar m.a. av omsyn til kulturlandskapet. Tabell 8 syner fordelinga av saker mellom regionane for dei store grovfôrproduksjonane og veksthus. Det må understrekast at det er usikkerheit knyta til registreringane i denne statistikken, så det vert eit anslag på utvikling. Tabell 8. Fordeling av løyvde saker innan tradisjonelt jord- og hagebruk mellom utvalde produksjonar for regionane Jæren og Dalane, Ryfylke og Haugalandet 7- Type sak Vekst -hus Mjølkeku / ammeku Okse/ ungdyr Sau Sum Jæren Dalane Ryfylke Haugalandet Tal saker i år: Dyreplassar i år: Type sak Tal saker i år: Dyreplassar i år: Veksthus Mjølkeku/ ammeku Okse/ ungdyr Sau Tal dyreplassar er inkludert eventuell eksisterande plassar ved oppgradering av eksisterande bygningar. Tabell 8 viser at tal saker på Jæren har gått noko opp, medan det for distriktet har gått ned når det gjeld mjølkekyr. Det same gjeld for sau Bygdenæringar Innafor bygdenæringane har det primært vært gitt etablerertilskudd og bedriftsutviklingstilskudd. Det var 9 saker med investeringstilskudd til bygdenæringer. Dette var innan tomat, foredling av mat og ulike tenester knytt til mat og planteproduksjon. Side 6 av 7

7 6. ANDRE UTVIKLINGSTRENDAR 6.. Sysselsetting i distrikt med særlege sysselsettingsvanskar Distrikta gis særleg prioritet ved løyving av BU-midlar. I Rogaland er 9 av 6 kommunar definert som distriktskommunar i sone III og IV. I Rogaland er dette for sone III kommunane Finnøy, Hjelmeland, Kvitsøy, Lund, Sokndal, Suldal og Vindafjord, medan det i sone IV er kommunane Sauda og Utsira. Tabell syner at løyving av BU-midlar til det distriktspolitiske virkeområde utgjorde 3% i 3. Dette er ein reduksjon frå året før. Tiltak med eigne satsingar i distrikt var gjeldende i de to foregående år og det synes å ha sin effekt. Dette året har det vert mest satsing på de tradisjonelle produksjonene mjølk og kjøtt. Tabell. Løyving av BU-midlar til kommunar i distriktspolitisk virkeområde Rogaland Løyving totalt BU-midlar Løyving kommunar sone III OG IV Kommunar i sone III og IV i % av total løyving % % % % % % % % 6.3. BU-midlar løyvd til søknader som involverer unge i alderen 8-3 år og kvinner I BU-forskrifta og i nasjonale og regionale føringar har unge i alderen 8-3 år samt kvinner vært prioritet ved søknad om midlar. For alle søknader vert det registrert ulike kjenneteikn ved søkjar med ektefelle/sambuar, om prosjektet m.m. Tabell viser at for 6 % av løyvde midlar i 3 var prosjektet kvinnerettet i meir eller mindre omfang. For 8% av midlene var søkjar og/eller ektefelle/sambuar i aldersgruppa 8-3 år. Midlene omfatter både tilskudd og rentestøtte. Tabell. Løyvde midler der prosjektet er kvinnerettet eller der det er unge under 3 år. Kvinner Unge 8-3 År Løyvde søknader BU-midler Løyvde beløp Løyvde beløp Kr. Tal søknader Kr. % av løyvd Tal % av løyvd % 3 4 8% Side 7 av 7