Prof. Olav Hanssens vei 11 Internett: Org. nr. NO MVA

Transkript

1 NOTAT Postboks 834, NO-468 Stavanger Telefon: Besøksadresse: Telefaks: Rogaland Kunnskapspark E-post: rogaland@innovasjonnorge.no Prof. Olav Hanssens vei Internett: Org. nr. NO MVA Til: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Fra: Innovasjon Norge Rogaland Kopi: Styret i Innovasjon Norge Rogaland Dato: 4.. RAPPORT OM BRUK AV BEDRIFTSRETTA BYGDEUTVIKLINGSMIDLAR FORVALTA AV INNVASJON NORGE ROGALAND FOR. BAKGRUNN Brev av.3. frå Fylkesmannen i Rogaland om Forvaltning av regionale midlar til bygdeutvikling føreskriv at det skal rapporterast om bruk av BU-midlane og effekten av dei a som har fått støtte. Rapporteringa skal basere seg på Innovasjon Norge sitt ordinære mål- og resultatstyringssystem. Det vart og i løyvd en utvida låneramme for rentestøtte. I tillegg vart det gjort en overføring mellom fylkene, slik at Innovasjon Norge Rogaland sin bruk av rentestøtte var merkbart høgare i enn tidlegare.. BUDSJETT OG LØYVING AV BEDRIFTSRETTA BU-MIDLAR FORDELING TRADISJONELT JORD- OG HAGEBRUK OG NYE NÆRINGAR I vart nesten alt tilskott og rentestøtte innan BU-midlane brukt opp. Dette omfattar også inndregne midlar frå prosjekt som ikkje vart fullført i tråd med løyvinga. Noen søknader innan tilleggsnæringar, samt noen søknader som kom for seint til å rekke behandling har blitt overført til. Tabell. Status bruk av bedriftsretta BU-midlar i Rogaland Ramme Inndrege Løyvd Rest Disponert % % Lånegrunnlag rentestøtte % For vart BU-midlane frå Landbruks- og matdepartementet tildelt fylkene til forvaltning ut frå det som går fram av strategien Ta landet i bruk!. I Rogaland er det stor investeringsvilje innafor tradisjonelt jord- og hagebruk, og difor stor søknadspågang, slik at alt av BU-midlar utan problem kunne nyttast på denne satsinga. Det er derfor en streng prioritering, som gjør at midlane blir fordelt gjennom hele året. Både Fylkesmannen i Rogaland og Innovasjon Norge har vore opptekne av å sikre kontinuitet i satsinga på nye næringar. Det har også vært en særskilt satsing på juletre gjennom 3 år, der var det siste år. I ble det lagt føringar for at tradisjonelt jordbruk igjen skulle ha høgare prioritet. I denne fordelinga har Fylkesmannen lagt til grunn Side av 9

2 at om lag 7% av tilskotsmidlane og 85% av rentestøtta skal gå til utvikling av det tradisjonelle jordbruk. Allereie i juni var tilskotsmidlane brukt opp for nye næringar. Dette skyldtes både satsinga på juletre, stor interesse for mink samt generelt en del større satsing på reiseliv mv. Fylkesmannen ga i juni moglegheit til å overskride bruken til tilleggsnæringar med inntil.. kr. Av tabell går det fram at prosjekt innafor nye næringar har fått løyvd 39,6% av tilskottet, ca % meir enn først budsjettert. For rentestøtte har nye næringar fått løyvd 7,8% av tilskottet i høve til 5% budsjettert. Tabell. Bedriftsretta BU-midlar fordelt mellom tradisjonelt landbruk og nye næringar Forbruk Ramme Inndrege Overført Løyvd Rest av total Trad. Landbruk ( 365 ) ,4 % Nye næringar ,6 % Sum Lånegrunnlag rentestøtte Trad. Landbruk ( 8 ) ,3 % Nye næringar ,8 % Sum FORDELING AV BU-MIDLANE MELLOM REGIONAR OG KOMMUNAR For å oppfølgje regjeringa sine mål om prioritering av distrikta, er det i strategien også lagt til grunn ei fordeling av BU-midlane mellom sentrale områder (Jæren) og meir utkantprega områder i fylket (Dalane, Ryfylke og Nordfylket). I FMLA sitt brev av.3. vert det lagt vekt på at om lag 7% av BU-midlane skal nyttast utanom dei sentrale områda på Jæren. Som det går fram av tabell 3 er dette oppnådd for tilskotsdelen av midlane, medan Jæren har fått løyvd ca 4% av rentestøtta. Juletresatsinga bidrog til å trekkje tilskott i distrikt opp. Tabell 3. Løyving av BU-midlar fordelt mellom Jæren og utanom Jæren Jæren Utanom Jæren Sum % utanom Jæren ,5 % Lånegrunnlag til rentestøtte ,8 % Tabell 4. Løyving av BU-midlar mellom regionane i fylket Rentestøtte Region Innvilga % løyvingar Innvilga % løyvingar Jæren Nord-Rogaland Ryfylke Dalane Rogaland Sum Når det gjeld fordeling av BU-midlar mellom dei 4 regionane i fylket, er dette relativ jamt mellom de tre nordlegaste regionar mens Dalane skiljar seg ut med mindre tilskot. Side av 9

3 Prosjektene på Jæren har fått løyvd mest rentestøtte. Dette fordi denne regionen har flest gardsbruk, og har fleire store kostnadskrevjande prosjekt som utløyser rentestøtte. Mellom kommunane, syner denne at særlig distriktkommunen Vindafjord har fått høg løyving, men også Finnøy og Hjelmeland har fått en stor andel løyvingar. På Jæren har alle kommunar på nær Sola fått midlar, men særlig Hå og Klepp har gjort seg gjeldande. Tabell 5. Fordeling av BU-midlar mellom kommunane i fylket Rentestøtte Kommune Innvilga % løyvingar Innvilga % løyvingar Jæren GJESDAL HÅ KLEPP RANDABERG SANDNES SOLA STAVANGER 75 7 TIME Sum Jæren Nord-Rogaland BOKN KARMØY TYSVÆR VINDAFJORD HAUGESUND UTSIRA Sum - Nordfylket Ryfylke FINNØY HJELMELAND RENNESØY 4 4 SAUDA 85 STRAND SULDAL FORSAND 3 KVITSØY Sum Ryfylke Dalane BJERKREIM EIGERSUND LUND SOKNDAL 7 Sum Dalane Rogaland Sum Side 3 av 9

4 4. SØKNAD OG LØYVING AV BU-MIDLAR FORDELT PR. VERKEMIDDEL I Rogaland har det i alle år vore stor investeringsvilje og dermed stor etterspurnad etter BU-midlar. Ei streng prioritering mellom søknader har difor blitt praktisert i tråd med strategien for landbruksbasert næringsutvikling. I møte med kundar, kommunar med fleire vert det klart kommunisert kva type prosjekt som er prioritert og ikkje. Til tross for dette må eit visst tal søknader avslåast. Tabell 6. BU-midlar tilskot fordelt på ulike verkemidlar, tal løyvingar og avslag Verkemiddel Søknad Løyvd løyvingar Avslag Omsøkt Tradisjonelt jord- og hagebruk Anna, tradisjonelt jord- og hagebruk Investeringstilskot, tradisjonelt jordog hagebruk ved generasjonsskifte, tradisjonelt jord- og hagebruk SUM Tradisjonelt jord- og hagebruk Nye næringar Investeringstilskot til nye næringar ved generasjonsskifte, nye næringar - 5 Etablerarstipend, utviklingsfase Etablerarstipend, etableringsfase Bedriftsutviklingstilskot Anna, nye næringar SUM Nye næringar Totalt BU-tilskot i Rogaland Samla søknadssum inkludert søknader som har fått avslag for BU-tilskot i er kr. 56,7 millionar, medan det er løyvd kr. 33, millionar i tilskot. Tilsvarande tal i var kr. 5,3 millionar i søknads, medan det vart løyvd 3,3 millionar i tilskot. Tabell 7. BU-midlar rentestøtte fordelt på tradisjonelt landbruk og nye næringar, tal løyvingar og avslag Verkemiddel Søknad Løyvd løyvingar Avslag Omsøkt Tradisjonelt jord- og hagebruk Anna, tradisjonelt jord- og hagebruk Nye næringar Investeringstilskot til nye næringar Totalt BU-rentestøtte i Rogaland Samla søknadssum for rentestøtte, inkludert søknader som har fått avslag, var kr. 4, millionar, medan det er løyvd rentestøtte til låne kr. 93,5 millionar. I vart det søkt om rentestøtte til låne på kr. 94,5 millionar, medan det vart løyvd rentestøtte til låne på 55,3 millionar. Rentestøtte vert løyvd i kombinasjon med tilskottsmidlar, og omfatta av same strenge prioriteringar som for tilskot. Dette året hadde vi full oversikt over tilgang av midler og det har blitt gitt god uttelling i alle saker, som normalt vil få rentestøtte. Side 4 av 9

5 5. BRUK AV BU-MIDLAR I HØVE TIL STRATEGI FOR LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING I ROGALAND I strategien er det valgt ut 7 ulike strategiområder for landbruksbasert næringsutvikling i fylket som BU-midlane er løyvd i henhald til, jf. tabell 8. Oversikten syner at hovudparten av BU-midlane (66 % av tilskot og 75 % av rentestøtte) har gått til mat-området. Dette skuldast at investeringar i tradisjonelt landbruk, som er kapitalkrevjande, i strategien er definert under Strategiområde Mat. Trass i at økologisk matproduksjon og forbruk er peika ut som satsingsområde, er det ingen søknader innafor dette strategiområdet. Tabell 8. Løyving av BU-midlar i forhold til strategiområde i Strategi for landbruksbasert næringsutvikling i Rogaland Rentestøtte Strategiområde Løyvd, kr. løyvingar Løyvd, kr. løyvingar 4.. Mat Trevirke Bioenergi 5 Bygdebasert reiseliv og 4.5 opplevingsproduksjon Inn på tunet 4 4 Andre produksjonar: pelsdyr, kraftverk, 4.7 juletre, hest SUM Tabell 8 syner at det er løyvd lite BU-midlar til nyskaping og merkeordningar innafor mat, bioenergi og trevirke. Dette heng naturleg saman med at det vert søkt å dekke flest mogleg av desse prosjekta gjennom dei landsdekkande programma for å avlaste bruk av fylkesvise BU-midlar. Tabell 9 syner søknader frå Rogaland som har fått løyving frå dei ulike landsdekkande programma. Tabell 9. Løyvingar frå landsdekkande program til prosjekt i Rogaland i 8 - Program År tilsagn Totalt kr Bioenergiprogrammet Trebasert innovasjonsprogram Verdiskapingsprogram Mat viser en positiv utvikling for Verdiskapingsprogram for mat. Side 5 av 9

6 5.. Tradisjonelt jord- og hagebruk Innafor tradisjonelt jord- og hagebruk prioriterer strategien grovfôrproduksjonar m.a. av omsyn til kulturlandskapet. Tabell syner fordelinga av saker mellom regionane for dei store grovfôrproduksjonane, og for kjølelager, mink og veksthus. Det må understrekast at det er usikkerheit knyta til registreringane i denne statistikken, så det vert eit anslag på utvikling. Tabell. Fordeling av løyvde saker innan tradisjonelt jord- og hagebruk mellom utvalgte produksjonar for regionane Jæren og Dalane, Ryfylke og Nordfylket 7- Type sak Vekst -hus Andre saker Mjølkeku / ammeku Okse/ ungdyr Sau Sum Jæren saker i år: Dyreplasser i år: Dalane Ryfylke Nordfylket Type sak saker i år: Dyreplasser i år: Veksthus 5 Andre saker Mjølkeku/ ammeku Okse/ ungdyr Sau dyreplasser er inkludert eventuell eksisterande dyreplasser ved oppgradering av eksisterande bygningar Ut frå tabell er tal saker på Jæren stabilt medan det for distriktet har vorte eit oppsving når det gjeld mjølkeku. Samla sett er det investert i 33% fleire båsplasser på Jæren enn i dei andre tre distrikt. For sau har også tal gått opp i høve til fjoråret. Snitt tal sau pr. sak var dette året 74 vf sau/ prosjekt. På Jæren er det i løyvd midlar til 3 bruk med sau ut frå omsyn til å ivareta kulturlandskap. Tabell. Fordeling av løyvde saker for investering i mjølkeproduksjon (utan generasjonsskifte) ut frå mjølkekvote etter investering. Gjeld både nybygg og påbygg. Statistikk for BU-midler til investering i mjølkeproduksjon for (nybygg og påbygg) Gjennomsnitt pr. prosjekt Mjølkekvote Jæren Distrikt Sum Kostnad t t Rentestøtte tonn : Kr Kr % Kr Alder Kvote Side 6 av 9

7 Tabell syner at det er flest prosjekt med kvote over 35. liter, men at det også er ein del prosjekt under 5. liter. Og ennå fleire store prosjekt på Jæren enn elles i fylket. 5.. Nye Næringar Innafor nye næringar har det også i vore stort trykk. Dette skuldast både satsing innan juletre men også mange prosjekt med mink og fleire saker innan mat og reiseliv 6. ANDRE UTVIKLINGSTRENDAR 6.. Løyving til utviklings / nye næringer Andel som satsar på nye næringar ligger godt over halvparten både i absolutte og relative tall. Tabell. Løyving av BU-midlar (tilskot pluss grunnlag for rentestøtte) til nye næringar og sin del av dette for åra 4 - Lån m/rentestøtte Tilsagns Tilsagns Tilsagns Tilsagns % 63% 55% 84% 79% % 66% 69% % % % 6% 6% 7% 59% % 7% 7% 83% 94% % 54% 48% 67% 47% % 5% 47% 56% 55% % 44% 45% 4% 3% Tabell 3 syner at kvinnene står for meir enn 5% av alle a innafor virkemidler til nye næringar. Dette er virkemidler som skal bidra til å utvikle prosjekt i ulike faser, både forundersøkingar/oppstart, investeringsfase, samt vidareutvikling av eksisterande prosjekt. Tabell 3. Fordeling av tilskot til nye næringar på ulike virkemidler og sin del av dette Løyvings % av Løyvings % av løyvings Etablerarstipend % % Bedriftsutvikling % 3 48 % Investeringstilskot % % Andre % 9 % Side 7 av 9

8 6.. Sysselsetting i distrikter med særlege sysselsettings-vansker Distrikt og utkantar har særleg prioritet ved løyving av BU-midlar. I Rogaland er 9 av 6 kommuner definert som distriktskommunar i sone III og IV. I Rogaland er dette for sone III kommunane Finnøy, Hjelmeland, Kvitsøy, Lund, Sokndal, Suldal og Vindafjord, medan det i sone IV er kommunane Sauda og Utsira. Tabell 4 syner at løyving av BU-midlar til det distriktspolitiske virkeområde utgjorde 44% i. Dette er ein auke frå året før. Tiltak med eigne satsingar i distrikt samt prioritering Jæren/distrikt synes å ha sin effekt. Tabell 4. Løyving av BU-midlar til kommunar som fell innafor distriktspolitisk virkeområde Rogaland Løyving totalt BU-midlar Løyving kommunar sone III OG IV Kommunar i sone III og IV i % av total løyving % % % % % % % For året 4 var av 6 kommuner definert som distriktskommunar ABCD iht. departementet sin definisjon: Utsira, Vindafjord, Sauda, Suldal, Hjelmeland, Finnøy, Kvitsøy, Forsand, Lund, Sokndal 6.3. BU-midlar løyvd til søknader som involverer unge i alderen 8-35 år og I BU-forskrifta og strategien for landbruksbasert næringsutvikling har unge i alderen 8-35 år, og, prioritet ved søknad om midlar. For alle søknader vert det registrert ulike kjenneteikn ved søkjar med ektefelle/sambuar, om prosjektet m.m. Tabell 5 viser at for 4% av løyvde midlar i var søkjar og/eller ektefelle/sambuar i aldersgruppa 8-35 år. Tabell 5. Alder til søkjar og/eller ektefelle/sambuar for løyvde søknader Aldersinndeling til søkjar 35+ Unge 8-35 VM-gruppe ramme Løyvd kr. % Løyvd kr. % Sum kr. Rentestøtte - Tradisjonelt jord- og hagebruk % % Rentestøtte - Utviklings/nye næringer 3 47 % % 6 - Tradisjonelt jord- og hagebruk % % 7 - Utviklings/nye næringer % 3 6 % 97 Sum/Gjennomsnitt i prosent % % Side 8 av 9

9 Eit anna kjenneteikn som vert registrert i søknadene er om prosjektet involverer i drifta av prosjektet eller garden. Dette er ikkje eit nøyaktig uttrykk for kor mange som er søkjar eller kor mykje kvinnene deltek i arbeidet på bruket, men eit barometer på si involveringa i drifta av garden/prosjektet. Som det går fram av tabell 6 har det ligge på rundt 6 % dei forrige 3 åra. Men i var det 5%. Tabell 6. Løyvde søknader der er registrert som aktiv deltakar i drifta av bruket eller i prosjektet. Kvinner År Løyvde søknader BU-midler Løyvde Søknader Kr. søknader Kr. % av løyvd % av løyvd % 9 48% % % % 6 6 % % 99 6 % % % % 9 49 % Side 9 av 9