Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata. Arild Lindgaard Artsdatabanken

Transkript

1 Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata Arild Lindgaard Artsdatabanken

2 Norsk Rødliste for naturtyper i Norge 2011 Forhåndsutredning av kriterier (NINA/HI) Rødlisteprosess etter modell av tilsvarende for arter Ekstra fokus på kriterier og metodeutvikling NiN versjon 1.0 utgjør vurderingsgrunnlaget med egen metodikk for rødlisting (vurderingsenheter) 9 eksperttema med temaansvarlige eksperter fra vitenskapelige institusjoner Lansert 18. mai 2011 i trykt form og på nett Foto: Arild Lindgaard

3 Takk! Marine dypvannsområder Pål Buhl Mortensen, HI Marine gruntvannsområder Kjell Magnus Norderhaug, NIVA Fjæresone Hanne Edvardsen, NIVA Ferskvann Marit Mjelde, NIVA Våtmark Asbjørn Moen og Dag Inge Øien, NTNU, Vitenskapsmuseet Kulturmark og boreal hei Ann Norderhaug, Bioforsk Skog Egil Bendiksen, NINA Fjell, berg, rasmark og annen grunnlendt mark Vegar Bakkestuen, Lars Erikstad og Per Arild Aarrestad, NINA Høgarktiske terrestriske områder Arve Elvebakk, Tromsø Museum, UiT Arealdata tilrettelegging og bistand Vegar Bakkestuen, GBIF/Naturhistorisk museum, UiO, Lars Erikstad, NINA Bistand Naturtyper i Norge (NiN) og metodeutvikling Rune Halvorsen, Naturhistorisk museum, UiO

4 Arealer vurdert Fastlandsdelen av Norge Svalbard Havområdene ut til 200 nm Fiskerivernsonen rundt Svalbard Fiskerivernsonen rundt Jan Mayen Totalt ca km 2

5 Økende kompleksitet Naturtyper i Norge - NiN REGION LANDSKAP LANDSKAPSDEL NATURSYSTEM LIVSMEDIUM Alle fotos: Arild Lindgaard

6

7 Vurderingsenheter Objektivt grunnlag for utvelgelse av naturtyper som skal rødlistevurderes Gir ikke et fast antall som vurderes Gir ikke grunnlag for utvalgsstatistikk Generelle hovedtyper blir også vurdert Rødlista vil da inneholde både generelle hovedtyper og spesielle vurderingsenheter NiN-systemet setter rammer for hva som kan bli gyldige vurderingsenheter Foto: Havforskningsinstituttet

8 Rødlistekategorier Truet

9 Kriterier for vurdering av naturtyper 1. Arealreduksjon 2. Få lokaliteter og reduksjon 3. Svært få lokaliteter 4. Tilstandsreduksjon Tilleggskriterier for opp- eller nedgradering Foto: Arild Lindgaard

10 Kriterium 1.2 og 4.1 areal- eller tilstandsreduksjon siste 50 år NT % % EN % CR > 80 % 2011

11 Antall lokaliteter Kriterium 2 - få lokaliteter og pågående reduksjon CR EN NT Pågående reduksjon, minimum 10 % på 50 år

12 Antall lokaliteter Kriterium 3 - svært få lokaliteter CR EN NT Ingen pågående reduksjon eller kjent trussel

13 Lokaliteter En lokalitet = 2 x 2 km 2 3 lokaliteter 1 lokalitet Påvirkningsfaktorene definerer effektivt antall lokaliteter 1 lokalitet (elv)

14 Tilleggskriterier opp- eller nedgradering basert på endring siste eller kommende 10 år Reduksjon Økning med med 1 trinn 1 trinn 2011

15 Datagrunnlag Arealdata Modellering Slutninger basert på utledninger Erfaring og ekspertvurdering Dokumentasjon Vurderingsenheter Kriteriedokumentasjon Grunnlag for arealdata Kjente påvirkningsfaktorer Fylkesforekomst Foto: Rune Halvorsen

16 80 rødlistede naturtyper, 40 er truet (CR, EN, ) Resultater Jordpyramide Slåttemyrkant Kalkrike dammer og tjern Kalksjø Kroksjøer, meandere og flomløp Kystgranskog Kystlynghei Rikere myrflate i låglandet Rikere myrkantmark i låglandet Slåtteeng Sukkertareskog Skagerrak Sørlig etablert sanddynemark Sørlig strandeng Temperert kystfuruskog Olivinskog Palsmyr Slåttemyrflate Aktivt marint delta Avblåst normal arktisk steppe Fuglefjell Grankildeskog Grisehalekorallbunn Kalklindeskog Kalkrik bøkeskog Korallrev Kulturmarkseng Kystnedbørsmyr Lågurt-grankalkskog Muddervulkan-bunn Ravinedal Sanddynemark Sentrisk høgmyr Sukkertareskog Nordsjøen Varm kilde Varmekjær kildelauvskog Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone Åpen låglandskildemyr Grotte Klar intermediær innsjø Klar kalkfattig innsjø CR CR EN EN EN EN EN EN EN EN EN EN EN EN EN EN EN

17 Generelle resultater

18 Marine dypvannsområder Havforskningsinstituttet Vurderingsenhet Kategori Kriterier Korallrev 4.1. Muddervulkan-bunn 3. Grisehalekorallbunn 2. Varm havkildebunn NT 3. Korallskogsbunn NT 4.1. Kald havkildebunn DD

19 Marine gruntvannsområder Norsk institutt for vannforskning Vurderingsenhet Kategori Kriterier Sukkertareskog Skagerrak EN 1.2. Sukkertareskog Nordsjøen 1.2. Tareskogsbunn NT 1.2. Fjord Kil Kalkalgebunn DD DD DD

20 Fjæresone Norsk institutt for vannforskning Vurderingsenhet Kategori Kriterier Sørlig strandeng EN 4.1. Sørlig etablert sanddynemark EN 1.2. Aktivt marint delta 1.2. Sanddynemark 4.1. Aktivt delta NT 1.2.; 4.1. Strandeng og strandsump NT 1.2.; 4.1. Fjæresonesjø DD

21 Ferskvann Norsk institutt for vannforskning Vurderingsenhet Kategori Kriterier Kroksjøer, meandere og flomløp EN 4.1. Kalksjø EN 4.1. Kalkrike dammer og tjern EN 4.1. Klar kalkfattig innsjø 4.1.a(1) Klar intermediær innsjø 4.1.a(1) Elveløp NT 4.1. Innsjø NT 4.1.a(1)

22 Vurderingsenhet Kategori Kriterier Slåttemyrkant CR 4.1.b Rikere myrflate i låglandet EN 1.2.; 4.1. Rikere myrkantmark i låglandet EN 1.2.; 4.1. Palsmyr EN 4.1.b Slåttemyrflate EN 4.1.b Sentrisk høgmyr 1.2.; 4.1. Våtmark Vitenskapsmuseet, NTNU Kystnedbørsmyr 1.2.; 4.1. Åpen låglandskildemyr 4.1. Grankildeskog 4.1. Varmekjær kildelauvskog 1.2.; 4.1. Våtmarksmassiv NT 1.2.; 4.1. Svak kilde og kildeskogsmark NT 1.2.; 4.1. Åpen myrflate NT 1.2.; 4.1. Flommyr, myrkant og myrskogsmark NT 1.2.; 4.1. Arktisk-alpin grunn våtmark NT 4.1. Sterk kaldkilde i låglandet DD

23 Kulturmark og boreal hei Bioforsk Vurderingsenhet Kategori Kriterier Slåtteeng EN 1.2.; 4.1. Kystlynghei EN 4.1. Kulturmarkseng 1.2.; 4.1. Boreal hei DD

24 Vurderingsenhet Kategori Kriterier Temperert kystfuruskog EN 1.1. Kystgranskog EN 4.1. Olivinskog EN 2.b Kalkrik bøkeskog 2. Lågurt-grankalkskog 4.1. Kalklindeskog 2. Kontinentale skogsbekkekløfter NT 4.1. Skog Norsk institutt for naturforskning Fjæresone-skogsmark NT 1.2. Mandelpilkratt NT 1.2. Doggpilkratt NT 1.2. Beiteskog NT 1.2.; 4.1. Høgstaudegranskog NT 4.1. Høgstaude-grankalkskog NT 4.1. Lågurt-eikeskog NT 1.2. Lågurt-lyngfuruskog NT 1.2. Lågurt-lyngfurukalkskog NT 1.2. Kalkrik lavfuruskog NT 1.2. Lav-furukalkskog NT 1.2. Rik boreal frisk lauvskog DD

25 Fjell, berg, rasmark og annen grunnlendt mark Norsk institutt for naturforskning Vurderingsenhet Kategori Kriterier Jordpyramide CR 2. Fuglefjell 4.1. Ravinedal 1.2. Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone 1.2. Grotte 4.1.b Leirskredgrop NT 2. Åpen flomfastmark NT 4.1. Fosseberg og fosse-eng NT 4.1. Isinnfrysingsmark DD

26 Høgarktiske terrestriske områder Tromsø museum, UiT Vurderingsenhet Kategori Kriterier Varm kilde 3. Avblåst normal arktisk steppe 3. Fuglefjell NT 4.2 Polarørken NT 1.2. Fattigmyr NT 3. Arktisk permafrost-våtmark NT 1.3

27

28 Videre arbeid og kunnskapsbehov Engelsk oversettelse Rødlister er ikke statiske dokument Fremtidig revisjoner vil baseres på: o o o Internasjonale kriterier Ny versjon av NiN Mer kunnskap om naturtypene Foto: Havforskningsinstituttet

29 NiN 2.0 Prosess t.o.m Vitenskapelig råd Hovedstruktur og prinsipper i NiN står fast Tematiske faggrupper (prosjekt) Brukerdialog med sentrale brukere Dokumentasjon og Naturtypebase Arter og naturtyper Grunntyper Foto: Arild Lindgaard