Nasjonal handlingsplan for hubro

Transkript

1 Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr Rica Nidelven Hotell 24. febr.

2 Oversikt over handlingsplaner februar hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling (2006), stor salamander, åkerrikse (2008) Handlingsplaner i høringsfasen hubro, hortulan, elvesandjeger, sinoberbille, Påbegynte handlingsplaner (2008) honningblom, edelkreps, klippeblåvinge dverggås, horndykker, svarthalespove, sjøfugl, flaggermus slåttemark

3 Karplanter: Handlingsplaner 2009 dvergmarinøkkel, dvergålegras, læstadiusvalmue, strandtorn, svartkurle Trua karplanter Jeløya Trua karplanter i Rogaland Trua karplanter i Finnmark Karplanter trua av Alta-Kautokeino utbygginga Trua karplanter Colesdalen, Svalbard

4 Handlingsplaner 2009 forts. Lav, sopp moser: narreglye, storporet flammekjuke, trøndertorvmose Insekter mnemosynesommerfugl, dragehode/-glansbille, eremitten Naturtyper kalksjøer m vekt på kransalger hule eiker kalk-lindeskog

5 Status for handlingsplaner i 2009 Ferdige handlingsplaner: 6 Handlingsplaner underveis: 11 Nye handlingsplaner vedtatt oppstart 2009: 22 Sum: 39 For 2009 har Miljøverndepartementet bevilget 22 mill. til arbeidet med handlingsplaner. Dette er mer enn dobling av budsjettet for 2008

6 Handlingsplan for hubro Alle foto: Jan Ove Gjershaug

7 Arbeidet med hubroplanen Inngått kontrakt med NINA for levering av faglig grunnlag for handlingsplan for hubro, , med leveringsfrist NINA levert bidrag (17.9) Handlingsplanen sendt på høring med høringsfrist 20. des Flere instanser ber om forlenget frist Sammenstilling av høringsuttalelser Planlagt trykking og utsending i mars 09

8 Hubroens status Hubroen er vår største ugle og var tidligere en alminnelig hekkefugl i hele Norge opp til og med Troms. Fra slutten av 1800-tallet gikk bestanden kraftig tilbake på grunn av menneskelig forfølgelse. Hubroen ble fredet i 1971, men tilbakegangen har fortsatt. Den norske hubrobestanden blir nå regnet å være par Hubroen er plassert som sterkt truet på den norske rødlista. Hubroen er i dag mest vanlig langs kysten fra Vest-Agder til Helgeland

9 Trusselfaktorer Kraftlinjer. Stor dødelighet ved elektrokusjon. Kraftlinje type og konstruksjon. Arealbruk og menneskelige inngrep Manglende kunnskap og manglende hensyntaken til hubroen i ulike typer inngrepsaker. Eksempler; hytter & naust, veier, skogbruk, vindkraftanlegg, fiskeoppdrett Beiting, kulturlandskap/lynghei Menneskelig aktivitet og ferdsel Forstyrrelse i og ved hekkeplassen Mattilgang Tilbakegang av flere arter sjøfugl. Vånd og mink. Miljøgifter Stor belastning av miljøgifter kan ha vært en medvirkende årsak til tilbakegangen. Gamle og nye miljøgifter, f eks bromerte flammehemmere

10 Foreslåtte tiltak Kartlegging og overvåking Stedfestet informasjon om hubrolokaliteter er en forutsetning for at det kan tas hensyn til arten i arealplanleggingen. Norsk Ornitologisk Forening startet i 2008 en landsomfattende kartlegging av hubro. Forhindre elektrokusjon og kollisjoner med kraftledninger Isolasjon av elektriske liner ved master og transformatorer oppsetting av innretninger slik at fuglene blir hindret i å lande (på travers, mast eller transformator) Oppsetting av forhøyede plattformer som fuglene kan sette seg trygt på. Alle risikopunkter i tilknytning til energioverføringssystemene innen minst 2 km fra kjente og potensielle reirplasser for hubro bør isoleres. Å redusere risiko for kortslutning inn som premiss ved konsesjonsbehandling av nye kraftlinjer

11 Foreslåtte tiltak (forts.) Ta bedre hensyn til hubroen i arealplanleggingen Hubroen tåler lite av menneskelig aktivitet før hekkingen mislykkes og hekkeplassene oppgis. Basert på en bedre kartlegging av lokaliteter må det tas tilstrekkelige hensyn til slike lokaliteter i arealplanleggingen. Det lages informasjonsmateriell omkring dette. Forhindre forstyrrelser fra folk og sau Forhindre unødig forstyrrelse nær hubrolokaliteter. Restriktiv med å tillate hyttebygging nær hubrolokaliteter pga økt ferdsel og forstyrrelse i nærområdene. Tiltak mot forstyrrelse fra sau. Forvaltning av hubroens byttedyr Forvaltningen av sjøfuglbestander antas å ha betydning for hubroens næringstilgang. Bekjempelse av villmink antas å bedre situasjonen for sjøfugl (og vånd) enkelte steder. Restaurering av jakthabitater og reirplasser Gjengroing av hekkeplasser for hubro er en negativ faktor som kan avbøtes ved at trær foran hubroreir i bergvegger fjernes for å lette tilgangen til reirhyllene.

12 Foreslåtte tiltak (forts) Sikring av nasjonalt viktig hubroområde. Solværøyene i Lurøy kommune har i dag den tetteste kjente forekomst av hubro i Europa. Det er av stor betydning for den norske bestanden av hubro at dette området blir forvaltet slik at det også i fremtiden kan ha en stor og livskraftig hubrobestand. Fylkesmannen i Nordland og Lurøy kommune går sammen om å lage en forvaltningsplan som sikrer at området forblir et godt hubroområde.

13 Fra høringene Mangler noe på vindkraft (vindmøller). Innkommet konkrete innspill/referanser Svak når det gjelder hubroens næringsgrunnlag Mangler konkretisering av info-tiltak, gjennomføring mv.

14 Budsjett og oppfølging av planen Fylkesmannen i Nordland får ansvar for å følge opp handlingsplanen Organisering Budsjett 2009 avsatt 0,5 mill kr Framdrift av tiltakene vil avhenge av de kommende års budsjett