REFERAT HANDLINGSPLAN FOR HUBRO
|
|
|
- Anne-Lise Hanssen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 REFERAT HANDLINGSPLAN FOR HUBRO Møte med nasjonal referansegruppe, 2013 Tid: Sted: Møteleder: Referent: Tilstede: august Sleneset, Lurøy kommune (Nordland) Gunnar Rofstad, Fylkesmannen i Nordland (FM No) Mia Husdal, FM - No Arild Espelien, Miljødirektoratet Espen Rolv Dahl, Høyskolen i Hedmark (HiHe) Frode Johansen, Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Geir Vatne, Lurøy kommune Karl Otto Jacobsen, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Magnus Steinsvåg, Fylkesmannen i Hordaland (FM Ho) Runar Omnø, Statens Naturoppsyn (SNO) Svein Søgnen, Norges Skogeierforbund Terje Sagvik, Rødøy Lurøy Kraftverk (RLK) Meldt fravær: Bjørn Ragnbu, Fylkesmannen i Sør - Trøndelag Bjørnar Skjæran, Lurøy kommune Geir Taugbøl, Energi Norge Ingar Øien, Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Jan Ove Gjershaug, NINA Odd Frydenlund Steen, Fylkesmannen i Telemark Ragnar Ødegård, Fylkesmannen i Hedmark Tor Punsvik, Fylkesmannen i Aust Agder Dette er det femte og siste året før revidering av handlingsplan for hubro. Derfor var årets møte med den nasjonale referansegruppa forlenget og utvidet med flere representanter. De ulike presentasjonene fra dagene på Sleneset legges ved referatet. Diskusjoner / innspill fra møtet står i kursiv. 1. Gjennomgang av status for handlingsplanen Presentert av Mia Husdal, FM No Kartlegging Fjoråret var siste året av NOFs femårige kartleggingsprosjekt. NOF har oppsummert resultatene fra 2012, men samlerapport fra alle fem årene med kartlegging er ikke ferdigstilt enda. I 2012 ble 285 lokaliteter sjekket og det ble registrert aktivitet ved 193. Det betyr at 1045 av kjente hekkelokaliteter ikke ble sjekket i Totalt for alle fem årene er 895 lokaliteter av totalt 1395 sjekket. Tallene for alle områdene og mellom de forskjellige årene kan være vanskelige å sammenligne på grunn av variasjoner i metodikk og nøyaktighet. Fra 2013 foregår kartlegging fylkesvis med fokus på områder som ikke er kartlagt. I tillegg er det behov for å følge opp lokaliteter med dårlig stedfesting.
2 Norges Skogeierforbund påpekte behovet for god statistikk over resultatene fra kartleggingsprosjektet. Viktig for å kunne se hvor kunnskapsmangelen er. Overvåking Overvåkingen startet opp i 2012 tilknyttet områder hvor det har vært drevet kartlegging tidligere og hvor det var nøyaktig stedsfesting av hekkelokalitetene. Overvåkingen følger metodikk utarbeidet av NOF i samarbeid med Miljødirektoratet. Dette sikrer at nødvendig data samles inn og at det gjennomføres likt i de ulike områdene. I 2012 var det overvåking i Telemark, Aust - Agder og Høy - Jæren (Rogaland). I tillegg har Høyskolen i Hedmark overvåking i Solværøyene (Nordland) med tilskudd fra Miljødirektoratet. Fra 2013 er også Hordaland inkludert i overvåkingen var et dårlig år. Solværøyene var det eneste området hvor mange unger klekket (25), men overlevelsen hos ungene var lav. Analyser av to døde unge hubroer som var satellittmerka på Solværøyene viste høye verdier av miljøgifter (NINA). Det var enighet i gruppa om at analyse av miljøgifter burde vurderes å ta med i overvåkingsprogrammet for alle områdene. Det er kommet nytt lovverk for å ta blodprøver og det er dermed blitt søknadspliktig til Mattilsynet. FM No og Miljødirektoratet sjekker om det vil være mulig å få gjennomført en slik overvåking. Tiltak på linjenettet Kartlegging av farlige stolpekonstruksjoner for senere tiltak startet opp i Det har i utgangspunktet vært knyttet til en sone på 2 km fra kjente hekkelokaliteter. Status i dag er at det er gjennomført kartlegginger i varierende omfang i alle fylker (unntatt Troms). Noe ulik kartlegging, men GIS analyser og befaringer har vært hovedmetodene. Erfaring viser at befaring med utvelgelse av aktuelle stolper (etter utforming av stolpe og plassering i landskap) gir presise og kostnadseffektive tiltak. I forhold til tilskuddsmidlene for tiltak på linjenettet kom dette som en egen budsjettpost over statsbudsjettet fra FM No har fått i oppdrag å tildele 4,6 mill. hvert av årene. Begge årene har det kommet inn 14 søknader på i overkant 7 millioner kroner (se presentasjon for detaljer) og i 2012 ble det tildelt 4,58 mill. i 2013 ble det tildelt 3,35 mill. Den lave tildelingen for 2013 skyldes i hovedsak nedjustering av prosjekter underveis i tildelingsperioden. Forvaltningsplan for hubro i Lurøy kommune Utarbeidelse av forvaltningsplan for hubro i Lurøy kommune har pågått i hele perioden for handlingsplanen. Pr dags dato er det utarbeidet et førsteutkast. Kommunen ønsker å avvente godkjenning av planen til vedtak fra Olje og Energidepartementet vedrørende vindkraftverk i Solværøyene. Hoveddelene i planen knytter seg til eksisterende lovverk og ulike temaer som arealplanlegging, turisme, overvåking, kartlegging, mink og utgangersau. Spesielt for temaene turisme, mink og utgangersau er vurdering av ulike løsninger ikke ferdigstilt og det er behov for videre vurderinger av ulike løsninger. 2
3 I forhold til turisme er det allerede observert en økende kajakkturisme i området. I tillegg kan det være et potensiale for både turister som vil se hubro og de som vil fotografere arten i sitt naturlige element. Hovedutfordringen er å finne en balanse mellom skjerming av arten i sårbare perioder og informasjon / kanalisering. Hvis aktivitet skal kanaliseres kan forslag til turer / overnattingsområder på turkart, brosjyrer og internett være et alternativ. Hvis det etableres selskaper som vil satse på hubrosafari er det viktig at kommunen gir disse retningslinjer for driften. Det kan være i forhold til etablering av kamuflasjeskjul eller fóring. Kan kanskje være mulig å få til slike aktiviteter på selve Sleneset som i dag ikke er et aktivt hekkeområde. I 2012 undersøkte Karl Frafjord bestanden av vånd undersøkt på 21 av Solværøyene i regi av Universitet i Tromsø. På 11 av øyene pågår det beite av utgangersau, mens det ikke er aktivitet på de 10 andre. Undersøkelsen viste en signifikant forskjell mellom øyene. Det ble nesten ikke registrert sportegn etter vånd på øyer med sau, bortsett fra små områder i kantsoner til grasmark og på starrmark. Hovedutbredelsen av vånd var knyttet til grasmark på øyer uten sau. I Lurøy har det vært en endring i beitebruken. Tidligere var det mange gårder spredd i øygruppa, men det var ikke helårsbeite. I tillegg var sauen gjerdet ute fra de frodige grasområdene som skulle slås til vinterfór. Hovedgrunnen til at det er mye vånd i Solværøyene er fordi mink ikke klarer å etablere seg. HiHe påpeker at det skyldes at minken blir predatert av havørn, oter og hubro. Hvis sau kan gjerdes ute fra enkelte områder kan dette sikre etablering av vånd, samt hindre at sau fortrenger hubro fra aktuelle reirhyller. Hvis det blir aktuelt kan kommunens SMIL midler sannsynlig benyttes som tilskudd til gjerding / flytting av dyr. Det er nødvendig å skaffe mer kunnskap om interaksjonene mellom hubro, vånd og sauebeite. Det er flere ulike forskningsmiljø som har kunnskap som samlet kan gi mer informasjon om disse interaksjonene. Det er viktig at grunneiere tas med og hvis hubro blir en prioritert art (PA) må det inngås avtaler med grunneiere i Solværøyene. Det vil være viktig med egne arbeidsmøter med grunneiere / rettighetshavere for å vurdere endring av beitemønstre. 2. Overvåking av hubro i Solværøyene Presentert av Espen Rolv Dahl (ikke lysbilder) Det har pågått overvåking i området siden Det startet i regi av Rana Museum og senere har det pågått i regi av Høyskolen i Hedmark. I tillegg til ringmerking og telling av unger, tas det fjærprøver for videre DNA - analyse noe som er et samarbeidsprosjekt med NINA. En analyse vil gi nyttig informasjon slektskap mellom ulike individer og over tid kunne si noe om voksenoverlevelse. Siden ringmerkingen har foregått over lang tid er de fleste voksne individene i øygruppa merket og de fleste gjenfunn av fugl skjer innenfor Lurøy kommune. Solværøyene har svært tett bestand av hubro, og det sannsynligvis kun to områder i Spania som har like tette bestander. Bestandstettheten styres i disse områdene av byttedyrtetthet. Det er stor tilgang på vånd i Solværøyene, mens i Spania er det mye
4 kaniner. I Solværøyene er antall byttedyr blitt telt i flere reir over en periode. Det har foreløpig blitt registrert 2500 byttedyr og over 90 % av denne biomassen var vånd. I tillegg ble det registrert andre arter som grågås, stormåke og siland. 3. Retningslinjer for hogst - statusoppdatering Presentert av Svein Søgnen (ikke lysbilder) Norges Skogeierforbund utarbeidet i 2011 retningslinjer for hogst i tilknytning til hekkelokaliteter for hubro. Hvis hubro blir prioritert art (PA) er det ønskelig å få disse retningslinjene inn i kravpunktene for miljøstandarden. Det er viktig at registeringene av hekkelokalitetene er svært nøyaktige slik at berørte grunneiere kan få nødvendig kunnskap og at skogsentreprenørene får tatt hensyn under hogst. Dagens grunneiere bor ikke nødvendigvis i nærheten av skogsområdene og har ikke lenger kunnskap om hva som lever der. Det skjer over hogster i løpet av året derfor blir det vanskelig å hente inn og benytte registeringer som er unøyaktige. Skogeierforbundet har sammen med Fylkesmannen i Hordaland sett på mulige konfliktområder og der var det kun i 3 av 103 lokaliteter hvor det kan bli konflikt med skogbruket. Den største utfordringen vil være i forhold til forstyrrelse. I slike tilfeller vil hogsten flyttes til høsten. 4. Revidering av handlingsplan for hubro Presentert av Mia Husdal Siden dette er siste året av handlingsplanperioden skal hele planen revideres. Målet for handlingsplanen skal vurderes og kunnskapen om faktorer som gir økt dødelighet må oppjusteres. Miljødirektoratet påpekte at det er viktig at det heter faggrunnlag, ikke handlingsplan lenger. Handlingsplanen vil bli en del av faggrunnlaget og skal knyttes opp til arten som prioritert art etter naturmangfoldloven. Mye av midlene til prioriterte arter knyttes opp til tilskuddsmidler. Norges Skogeierforening påpekte viktigheten av å evaluere allerede gjennomførte tiltak og oppsummere de første fem årene. Dette følges opp av FM No som en del av arbeidet med handlingsplanen. Kartlegging Siden NOFs nasjonale kartleggingsprosjekt er avsluttet vil videre kartlegging være fylkesvis. Det er 500 lokaliteter som enda ikke er sjekket av NOF. Dette skylles i hovedsak enten vanskelig tilgjengelighet eller nedprioritering av gamle / usikre lokaliteter. Det er fortsatt mange av lokalitetene som har dårlig stedsangivelse. Det er svært viktig at kunnskapsnivået økes, spesielt for de fylkene hvor innsatsen har vært lav. For å kunne prioritere videre er det viktig at eksiterende kunnskap presenteres på en god måte. Hva har blitt gjort, hvor stor innsats har det vært og hva vil kreves for å øke kunnskapen i enkelte fylker. Det vil være behov for å videreføre kartlegging inn i neste 4
5 periode og bruke mer midler. Midlene må også benyttes til å få på plass en enhetlig metodikk ved kartlegging der det er enkel rapportering som alle følger. Resultatene fra hubrokartlegging skal pr i dag registreres i Rovbase. Dette er informasjon som kommunene ikke har tilgang til. Miljødirektoratet arbeider med nye retningslinjer for sensitive data. Hvem skal ha tilgang og hvordan skal data benyttes. Ikke ny informasjon om framdriften i forhold til prioritert art (PA). Hvis hubro blir PA vil arten sikres slik den tidligere var sikret etter den gamle viltloven (forbud mot enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse). Bestemmelser om økologisk funksjonsområde (ØF) er vanskelig å håndheve i forhold til arter som beveger seg. Det er usikkert hvor stort ØF som vil fungere optimalt for arten. SNO har i dag instruks om å legge informasjon inn i artsobservasjoner. Det er behov for å raskt få endret disse føringene slik at de også benytter Rovbase. Miljødirektoratet tar dette videre med SNO. Overvåking og oppsyn Det vil være viktig å fortsette overvåking inn i neste periode og fange opp ett innlandsområde (Hedmark / Oppland). For å få avklart SNOs videre rolle vil det være nødvendig med eget møte med SNO sentralt. Det er ønskelig at Hitra / Frøya også inkluderes i overvåkingen. SNO lokalt påpekte at det er viktig at alle behov meldes inn gjennom bestillingsdialogen. Kartlegging og oppfølging av hubrolokaliteter kan ikke gå foran lovpålagte oppgaver. Kartlegging / overvåking av hubro må prioriteres mot andre ønsker fra fylkesmennene innenfor tidsrammene som er satt. I Nordland kan lokalt SNO kan være behjelpelig hvis oppdrag har kort varighet og ligger i tilknytning til andre lovpålagte oppdrag. For eksempel vil søk etter nye eller gamle hekkelokaliteter i de fleste tilfellene være for tidkrevende. Elektrokusjon og kollisjon Det vil være behov for å fortsette kartleggingen av farlige stolpekonstruksjoner. Det er svært forskjellig fra fylke til fylke hvor mye av linjenettet som er kartlagt og foreløpig evaluering viser at det er store behov for å skaffe mer kunnskap samt tydeligere beskrivelse av tekniske løsninger. I dag er det ikke mer detaljert informasjon enn brosjyren fra NVE. Det skjer derfor at både prosjektledere og montørene misforstår hva som er viktige stolper for tiltak og hvilke løsninger som vil fungere optimalt på de ulike stolpene. Kartlegging for tiltak har i dag vært knyttet til en sone på 2 km fra kjente hekkelokaliteter. I forhold til ny kunnskap innhentet med satellittsendere er det helt tydelig at mange hubroer bruker langt større territorier i løpet av året. Det er foreløpig ikke nok ressurser til å få gjort tiltak innenfor hele territoriene til hubro. For å begrense tiltaksområdene vil en fortsatt sone på 2 km fungere. Dette vil sikre områder hvor hubroen oppholder seg mye og i tillegg vil dette være en sone hvor ungene er mye i tiden etter at de blir flyvedyktig. 5
6 For å vurdere hvilke stolper som skal prioriteres for tiltak kan det være aktuelt å se på forskningen som har foregått i Spania. Der har det blitt gjennomført tiltak på kun 20 % av stolpene, noe som fjernet nesten alle de farlige stolpekonstruksjonene. I tillegg kan søk etter gulpeboller gi en god pekepinn på om stolper brukes aktivt av hubro. NVE setter vilkår som skal hindre både elektrokusjon og kollisjon ved etablering av nye linjer (revidering av områdekonsesjoner). Vilkårene gjelder i hovedsak kabling og forbud mot bruk av piggisolatorer. Nettselskap har fått dispensasjon for å bruke piggisolatorer hvis de benytter isolerte liner på toppen. Det er fortsatt lite kunnskap i forhold til kollisjoner. Det vil være tilfeldig hvor det skjer og vanskelig å planlegge tiltak. Det er et større problem for andre fugler som ender og skogsfugl. RLK påpekte at i Lurøy legges fiber som ekstra luftline i eksisterende linjenett. Dette vil føre til større fare for kollisjon. Arealplanlegging, forstyrrelser og restaurering I handlingsplanen står det at nybygg og hyttefelt ikke burde etableres nærmere enn 1000 m. Skogeierforbundet har sjekket dette tallet og har ikke funnet gode vitenskapelige bevis for at det nødvendig stemmer. Hvis hubro blir PA med økologisk funksjonsområde vil det være en viss radius der ingen aktivitet som foringer leveområdet kan foregå (størrelse fastsettes i forskrift). Havørn, ravn og kråke er sannsynligvis forstyrrende for hubro. Alle disse artene har hatt økning. I Lurøy er det observert årlig at havørn tar hubrounger. I forhold til ravn og kråke er det dokumentert med viltkamera både på Hitra og i Telemark. Etablering av oppdrettsanlegg kan trekke til seg havørn på grunn av fóring. I forhold til restaurering er det i hovedsak noe ryddig av reirhyller som har vært gjennomført i forbindelse med kartlegging. Det er rapport inn at en del jaktområder gror igjen enten som følge av treplanting eller opphør av beiting. Reetablering av hubro Ikke tatt med som et reelt alternativ i første periode av handlingsplanen. Hubro formerer seg lett i fangenskap. Det finnes erfaringer fra andre land og knyttet til Prosjekt hubro på 80 tallet (Østlandet) som det vil være interessant å se nærmere på. Kan det være aktuelt med et lite prøveprosjekt for å se på effektene? 5. Kartlegging av farlige stolpekonstruksjoner i Lurøy Presentert av Karl Otto Jacobsen OPTIPOL (optimal design and routing of power lines) har hatt ett delprosjekt i Solværøyene siden Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, SINTEF og HiHe. Formålet er å undersøke dødelighet hos hubro forårsaket av kollisjoner med kraftledninger og elektrokusjon. Samtidig skal de farligste strukturene identifiseres. Metodene som benyttes er søk under kraftlinjer, satelittmerking og DNA - analyser. 6
7 Prosjektet har identifisert 47 fugl drept av kraftlinjer i løpet av perioden Hovedmengden er kråkefugl og måker, men også fem hubro og ti havørn har blitt samlet inn. Prosjektet viser at hubro benytter påmonterte sittepinner og unngår fugleavviserne (piggmatter). Foreløpige resultater fra satelittmerking av voksne og unger tyder på at de ulike individene holder seg i nærområdet og er foreløpig ikke registrert utenfor kommunen. 6. Erfaringer med tiltak på linjenettet i Lurøy Presentert av Terje Sagvik Rødøy Lurøy Kraftverk er et lite nettselskap som totalt har et linjenett (11-22 kv) på 307 km luftspenn og 213 km kabel. Nettselskapet har gjennomført tiltak for hubro på linjenettet siden 2011 og deltok første året i utprøving av sittepinner og avvisere. Det er foreløpig ikke registrert noen negative effekter av å ha disse stående på stolpene (ising / vind). De to siste årene har selskapet fått tilskudd for å gjennomføre tiltak på linjenettet. Det gjelder i hovedsak isolering av transformatorer, riving av linjer, legging av sjøkabel og montering av sittepinner. I områder der sittepinner har blitt montert har det på flere av stolpene kun blitt montert avvisere slik at fugl ikke har kunne benyttet disse. Der linjer er fjernet er det satt igjen tre master som jaktposter. Usikkerhet rundt gjensetting av stolper i forhold til videre eierskap. Det kan bli behov for vedlikehold eller det kan ønskes fjernet av grunneierne. Utfordringene knyttet til disse tiltakene har vært flere. Blant annet har selskapet lite mannskapsressurser og det har vært vanskelig å prioritere slike prosjekter. Det er heller ikke lett å få tak i entreprenører til mindre oppdrag. Tildeling av tilskuddsmidler har skjedd sent på året begge årene og det gjør gjennomføring vanskelig når det samtidig skal tas hensyn til hubroens hekkesesong. Derfor vil det være ønskelig for nettselskapet med flerårig tildeling av midler. For nettselskapene er det viktig å få kunnskap om kjente problemområder og at de kjenner til hvilke områder hubroen hekker i. Kunnskap om hekkeområdene sikrer både at planlagte tiltak ikke vil være til forstyrrelse og at nettselskap kan ta de nødvendige hensyn resten av året. I Hordaland har BKK fått tilgang til all sensitiv informasjon om kjente hekkelokaliteter. Nettselskapet har lagt dette inn i sin kartløsning for å kunne ta de nødvendige hensyn når det blant annet flyr sjekkrunder med helikopter. Siden mye av informasjon om linjenettet er sensitive opplysninger er nettselskapene vant til å håndtere sensitiv data. Når brytere skiftes på transformatorer eller de monteres på bakken er det viktig at alle delene av transformatorene isoleres slik at faren for elektrokusjon elimineres. I tillegg er det ønskelig at nettselskapene varsler om funn av død hubro. Funn av gulpeboller kan være viktig for vurdering av hvilke stolper som bør settes igjen og for utvelgelse av hvilke stolper som trenger sittepinne eller hvor det kun trenger å monteres avvisere. 7
8 7. Erfaringer med tiltak på linjenettet fra Hordaland Presentert av Magnus Steinsvåg Det har vært stor aktivitet i Hordaland i NOFs kartleggingsperiode og totalt er det registrert aktivitet ved 51 ulike territorier i hekkeperioden. Det er sannsynlig mellom par i fylket var en dårlig hekkesesong og det ble ikke registrert noen vellykkede hekkinger selv om det var flere hekkeforsøk. I en kartleggingsrapport fra de ytre delene av fylket ble 22 kv linjenettet innenfor en radius på 2 km fra 19 kjente hekkelokaliteter undersøkt. Det var totalt 536 potensielt farlige stolper i dette området og helt klart behov for nærmere prioritering av innsatsen. Derfor er en del av prosjektet en kartlegging av areal- og habitatbruk, samt sikring av områder der det tidligere er funnet død hubro. I tillegg er arbeidet med sikring av andre farlige stolper igangsatt der sannsynlighet for konflikt er stor. Foreløpige data fra satelittmerking tyder på at hubro har større territorier enn først antatt. Dette kan bety at bestanden er overestimert og at områder som tidligere er vurdert som flere territorier egentlig er ett stort territorium. Det ble diskutert på møtet om det kan være mulig å benytte lydopptakere i forbindelse med kartlegging. NINA har erfaring fra dette innenfor andre prosjekt. Det vil kunne effektivisere kartleggingen slik at større områder kan dekkes over flere dager i gode lytteperioder. 8
9 Adresseliste (sendes pr e-post): Arild Espelien, Miljødirektoratet Espen Rolv Dahl, Høyskolen i Hedmark [email protected] Frode Johansen, Norges Vassdrags- og Energidirektorat [email protected] Geir Vatne, Lurøy kommune [email protected] Karl Otto Jacobsen, Norsk institutt for naturforskning [email protected] Magnus Steinsvåg, Fylkesmannen i Hordaland [email protected] Runar Omnø, Statens Naturoppsyn [email protected] Svein Søgnen, Norges Skogeierforbund [email protected] Terje Sagvik, Rødøy Lurøy Kraftverk [email protected] Kopi: Bjørn Ragnbu, Fylkesmannen i Sør Trøndelag [email protected] Bjørnar Skjæran, Lurøy kommune bjornars@lurøy.kommune.no Geir Taugbøl, Energi Norge [email protected] Ingar Øien, Norsk Ornitologisk Forening [email protected] Jan Ove Gjershaug, NINA [email protected] Odd Frydenlund Steen, Fylkesmannen i Telemark [email protected] Ragnar Ødegård, Fylkesmannen i Hedmark [email protected] Tor Punsvik, Fylkesmannen i Aust Agder [email protected] 9
Handlingsplan for hubro. Årsrapport Miljøvernavdelinga
Handlingsplan for hubro Årsrapport 2013 Miljøvernavdelinga Rapport 2 / 2014 Tittel: Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2013. Rapport 2 / 2014. Utgiver: Fylkesmannen i Nordland Antall sider:10 ISBN:978-82-92558-59-1
Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012. Miljøvernavdelinga
Handlingsplan for hubro Årsrapport 2012 Miljøvernavdelinga Rapport 8 /2013 Tittel: Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2012 Utgiver: Fylkesmannen i Nordland Antall sider: 11 ISBN: 978-82-92558-57-7 Dato:
Årsrapport 2011 Rapport 2012-1
Oppfølging av handlingsplan for hubro Årsrapport 2011 Rapport 2012-1 2 Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Rapport Nr. 2012-1 Tittel: Oppfølging av handlingsplan for hubro. Årsrapport 2011 Utgiver:
Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Mia Marthinus Husdal
Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Mia Marthinus Husdal 22.04.10 Deres dato Deres referanse REFERAT 12.03.10 Nasjonal referansegruppe handlingsplan for hubro
Handlingsplan for hubro. Årsrapport Miljøvernavdelinga
Handlingsplan for hubro Årsrapport 2017 Miljøvernavdelinga Rapport 3/2018 Tittel: Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2017. Rapport 3/2018 Utgiver: Fylkesmannen i Nordland Antall sider: 12 ISBN: 978-82-92558-80-5
Norsk Ornitologisk Forening Foreningen for fuglevern
- Årets fugl 2008 - Inngikk etter hvert som en del av handlingsplanen for hubro - I forkant av prosjektet ansett som svært viktig for norsk naturforvaltning å gjennomføre nye og grundige registreringer
Nasjonal handlingsplan for hubro
Nasjonal handlingsplan for hubro Status pr. 20.02.2009 Rica Nidelven Hotell 24. febr. Oversikt over handlingsplaner februar 2009 6 hp ferdige i drift Fjellrev (2003), damfrosk, rød skogfrue, elvemusling
Handlingsplan for hubro. Årsrapport Miljøvernavdelinga. Rapport 1/17
Handlingsplan for hubro Årsrapport 2016 Miljøvernavdelinga Rapport 1/17 Tittel: Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2016. Rapport 1/17 Utgiver: Fylkesmannen i Nordland Antall sider: 12 ISBN: 978-82-92558-75-1
Prosjektet «Hubrotiltak på Agder» Kombinasjon av; Privat ornitologisk kompetanse & engasjement. Private netteiere og «ingeniørkunst»
Prosjektet «Hubrotiltak på Agder» 2011-2019 Kombinasjon av; Privat ornitologisk kompetanse & engasjement Private netteiere og «ingeniørkunst» Samordning og delfinansiering fra statlig miljøvern Innlegg
Referat fra årlig møte i nasjonal referansegruppe for hubro
Referat fra årlig møte i nasjonal referansegruppe for hubro Tid og sted: 20.04.17 hos Miljødirektoratet, Trondheim Til stede: Fra Miljødirektoratet: Arild Espelien og Knut Morten Vangen Fra SNO: Georg
Handlingsplan for hubro. Årsrapport Miljøvernavdelinga
Handlingsplan for hubro Årsrapport 2015 Miljøvernavdelinga Rapport 2 / 2016 Tittel: Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2015. Rapport 2 / 2016. Utgiver: Fylkesmannen i Nordland Antall sider:12 ISBN:978-82-92558-68-3
Handlingsplan for hubro. Årsrapport Miljøvernavdelinga
Handlingsplan for hubro Årsrapport 2014 Miljøvernavdelinga Rapport 3 / 2015 Tittel: Handlingsplan for hubro. Årsrapport 2014. Rapport 3/ 2015. Utgiver: Fylkesmannen i Nordland Antall sider:14 ISBN:978-82-92558-66-9
Spøkelse og planlegging: Korleis ta omsyn til hubroen? Magnus Johan Steinsvåg Alle fotos M.J.S. om ingen andre er nemnt
Spøkelse og planlegging: Korleis ta omsyn til hubroen? Magnus Johan Steinsvåg Alle fotos M.J.S. om ingen andre er nemnt Miljøvern og klimaavdelinga Dagkonferanse om naturmangfaldlova 27. nov 2014 1 Hubroen
KARTLEGGING AV FARLIGE STOLPEKONSTRUKSJONER OG LINJESTREKNINGER FOR HUBRO I HITRA OG FRØYA KOMMUNER I SØR-TRØNDELAG.
KARTLEGGING AV FARLIGE STOLPEKONSTRUKSJONER OG LINJESTREKNINGER FOR HUBRO I HITRA OG FRØYA KOMMUNER I SØR-TRØNDELAG. MARTIN PEARSON Denne versjonen av rapporten gir eksempel på hvordan et kartleggingsarbeid
Resultater fra NOFs landsdekkende kartlegging av hubro i 2009
Resultater fra NOFs landsdekkende kartlegging av hubro i 2009 Peter Sjolte Ranke, Ingar Jostein Øien, Karl-Otto Jacobsen Bjarne Oddane, Odd Frydenlund Steen & Tomas Aarvak NOF rapport 4-2010 NOF RAPPORTSERIE
Kartlegging av potensielt farlige 22 kv kraftlinjer og stolpekonstruksjoner i nærheten av hekkelokaliteter for hubro
Ecofact rapport 75 Kartlegging av potensielt farlige 22 kv kraftlinjer og stolpekonstruksjoner i nærheten av hekkelokaliteter for hubro Fylkesmannen i Hordaland Bjarne Oddane www.ecofact.no ISSN: 1891-5450
BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013
BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013 Innledning Dette er en kortfattet framstilling av den vitenskapelige rapporten Ecofact rapport 153, Hubro
B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking)
B Landsdekkende kartlegging (ekstensiv overvåking) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt (www.rovdata.no) Versjon 09.03.2015 Frister 1. oktober: alle data skal være registrert i Rovbase. 1. desember:
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014. Torgrim Breiehagen og Per Furuseth
Horndykker (Podiceps auritus) i Buskerud 2014 Torgrim Breiehagen og Per Furuseth Februar 2015 Sammendrag Denne rapporten fra Naturvernforbundet i Buskerud sammenfatter forekomsten av horndykker (Podiceps
Arealbruk i hekkeområdene til store rovfugl Innledning til diskusjon
1 Arealbruk i hekkeområdene til store rovfugl Innledning til diskusjon Hovedfokus på hubro men relevant for andre rovfuglarter Bjørn Rangbru, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Negative «påvirkningsfaktorer»
Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen
Ecofact rapport 41 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2010-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-039-0 Overvåking av takhekkende
Meldt fravær: Kjartan Knutsen (SNO), Knut Morten Vangen (SNO), Marte Conradi (FMOP), Svein Søgnen (Norges Skogeierforbund).
REFERAT MØTE: Hubromøte Tid: 28.04.2016 Sted: Miljødirektoratet Møteleder: Mia Marthinus Husdal Referent: Ragnhild Redse Mjaaseth Tilstede: Annette Fosså (FMRO), Arild Espelien (Miljødirektoratet), Bjørn
INTENSIVOVERVÅKING AV KONGEØRN I TELEMARK
INTENSIVOVERVÅKING AV KONGEØRN I TELEMARK og OVERVÅKING AV UTVALGTE HEKKEPLASSER FOR KONGEØRN I BUSKERUD Rovviltnemnda 8. november 017 Norsjø Hotell Odd Frydenlund Steen INTENSIVOVERVÅKING AV KONGEØRN
Vindkraft og fugler. Nasjonal ramme for vindkraft Oslo, 9. april Martin Eggen, Norsk Ornitologisk Forening
Vindkraft og fugler Nasjonal ramme for vindkraft Oslo, 9. april 2019 Martin Eggen, Norsk Ornitologisk Forening Fuglebestander Birdlife Internationals «State of the World s Birds» (2018): 40 % av verdens
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland
Statusbeskrivelse og utviklingstrekk rovvilt i Nordland Vedlegg til Fylkesmannens forslag til revidert forvaltningsplan for rovvilt i Nordland høringsutkast oktober 2016 Innhold 1. Bestandssituasjonen
GJENNOMGANG AV NOEN UTVALGTE ARTER I NORD-TRØNDELAG. Hubro Hønsehauk Sædgås Vipe Storspove - Sanglerke Jaktfalk Horndykker Kongeørn
-HVA GJØR VI? -Hva sier lovverket? -Innhent kunnskap om forekomsten av artene -Hvordan forholde seg til rødlistede arter -Søke råd om tiltak hos de som har kunnskapen GJENNOMGANG AV NOEN UTVALGTE ARTER
Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder. v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder
Sjøfuglsituasjonen i Vest-Agder v/ Morten Helberg og Thomas Bentsen, NOF Vest-Agder I løpet av disse 30 minuttene skal vi lære mere om; -Hva karakteriserer sjøfuglbestandene i Vest-Agder i forhold til
Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen
Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg
Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller
Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesone mulige alternative modeller Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Seksjonsleder Terje Bø November 2014 1 Faggrunnlag om bestandsmål for ulv og ulvesonen mulige
Vil vi og kan vi få oteren tilbake i Sørlandets skjærgård?
Vil vi og kan vi få oteren tilbake i Sørlandets skjærgård? Viltforvalter Tor Punsvik Fylkesmannen i Vest-Agder Fellesmøtet for kommunal viltforvaltning i Vest-Agder 2015 Formål: Restaurere naturlig skjærgårdsfauna
Om tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
Om tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
Om tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2003
Yngleregistreringer av jerv i Norge i 3 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport 1 På landsbasis har det i år blitt dokumentert eller antatt 7 ynglinger
Norsk ornitologisk forening
Rapport 8-2014 Status for hubro i Norge Norsk ornitologisk forening Ingar Jostein Øien, Oddvar Heggøy, Paul Shimmings, Tomas Aarvak, Karl-Otto Jacobsen, Bjarne Oddane, Peter Sjolte Ranke & Odd Frydenlund
Om tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner
Miljøvernavdelingen Bjørn Johannessen Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/299 / FMAAAGO 24.02.2015 Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i
66 kv kraftledning Fillan Vikstrøm og Vikstrøm transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelser
TrønderEnergi Nett AS Postboks 9480 Sluppen 7496 TRONDHEIM Vår dato: 25.06.2015 Vår ref.: 200905705-46 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Katrine Stenshorne Berg 22959327/[email protected] 66
PROGRAM Miljøfagkonferanse naturmangfold 14. - 16. oktober 2015
PROGRAM Miljøfagkonferanse naturmangfold 14. - 16. oktober 2015 Scandic Lerkendal hotell, Trondheim PROGRAM Miljøfagkonferanse naturmangfold 14. oktober 2015 12.00 Registrering og lunsj 13.00 Velkommen
Pelsdyrholdets betydning for naturmangfoldet
Pelsdyrholdets betydning for naturmangfoldet Handlingsplan mot mink Knut Morten Vangen Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere
Ny organisering av naturtypekartleggingen
Vår dato: Vår ref: 06.08.2015 B2222601/SMS Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Ny organisering av naturtypekartleggingen Det vises til vårt brev av 2. mars 2015
REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING
Dato: 10.1.2017 REDUKSJON AV GÅSEBESTANDEN I VESTFOLD- HØRING I løpet av de siste 20 årene har forekomsten av gås i Vestfoldskjærgården økt kraftig. Dette har ført til betydelige avlingsskader på de omkringliggende
nina minirapport 077
77 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 24 Henrik Brøseth Roy Andersen Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes
Handlingsplan for storsalamander
Handlingsplan for storsalamander Status og utfordringer Foto: Jeroen van der Kooij Liv Dervo, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Arts- og naturtypeseminar, 16. 17. februar 2010 Handlingsplan for stor salamander
Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008
Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder
ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Saksfremlegg til møte i Rovviltnemnda for region 6 Midt-Norge Tid: Mandag den 24. tirsdag den 25. oktober 2016. Møtestart kl. 17.30
Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2001
Adresseliste YOUR REF: OUR REF: PLACE: DATE: 159/1-.3/HBr Trondheim. September 1 Yngleregistreringer av jerv i Norge i 1 Nasjonalt overvåkingsprogram for store rovdyr Henrik Brøseth & Roy Andersen, NINA
Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf
Møte med beitelaga 2013. Regionalt rovviltansvarleg SNO, Rein-Arne Golf RVK-ar i Sogn og Fjordane. Namn: Tlf: Ansvarsområde: Ingolv Folven 481 31 838 Region Nordfjord Finn Olav Myrhen 992 02 664 Region
Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk
Forum for natur og friluftsliv Agder Skippergata 21 4611 Kristiansand (e-post: [email protected]) Kristiansand, 15.12.14 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo (e-post:
HUBRO. Statusen i Sør-Trøndelag. Paul Shimmings. Norsk Ornitologisk Forening
HUBRO Statusen i Sør-Trøndelag Paul Shimmings Norsk Ornitologisk Forening Osen Antall kjente lokaliteter = 6 Antall sjekket i prosjektperioden = 5 Antall sjekket lokalitet med aktivitet i minst én
Møteinnkalling. Navitdalen og Kvænangsbotn områdestyre. Utvalg: Møtested:, E-post Dato: Tidspunkt: Side1
Møteinnkalling Utvalg: Møtested:, E-post Dato: 08.06.2015 Tidspunkt: Navitdalen og Kvænangsbotn områdestyre Side1 Side2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 6/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Søknad om dispensasjon
Skredsikringsplaner oppsummering og veien videre
Temadag skred og skredvarsling 10.4.2013 Skredsikringsplaner oppsummering og veien videre Randi Harnes Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet Oppsummering av arbeidet til nå Oppdateringen av de regionvise
Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 16/2015 23.06.2015
Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/3596-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 19.05.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 16/2015 23.06.2015 Dispensasjon fra vernebestemmelsene Børgefjell
Fjellreven tilbake på Finse
Fjellreven tilbake på Finse Ville valper på vidda For første gang på et tiår kan du nå treffe vill fjellrev på Finse. Hvert år framover blir det satt ut 10-20 valper fra avlsprogrammet for fjellrev. Målet
Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre
Informasjon til aktuelle myndigheter, kommuner, grunneiere og andre Aktiviteter i tilknytning til forskningsprosjektet Jerven og en verden i forandring i 2005. Del A: Om prosjektet Norsk Institutt for
A Overvåking av kongeørn i intensivområder
A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september
Handlingsplan mot mink. Johan Danielsen
Handlingsplan mot mink Johan Danielsen Mink (Neovison vison) Innført til Norge for pelsdyravl på 1920-tallet Ville bestander av mink i norsk natur fra 1930-tallet I dag er arten etablert i hele Norge med
DET KONGELIGE1 OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENBe' 08/02049-37228.6.2011. Olje- og energidepartementet viser til Statnett SFs brev av 16. mai 2011.
Statnett SF Saksnummer Joumalpost Jouma1dato Statnett S F M ottatt Arkivet 2 9 JUN 2011 DET KONGELIGE1 OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENBe' AvdelinglinrtIaler 2 Q. ) U. offort! g!-et Statnett SF Postboks 5192
Rovdata. Rovviltnemnd Bodø 30. Mai Jonas Kindberg Leder - Rovdata. ROVDATA
Rovdata Rovviltnemnd Bodø 3. Mai 218 Jonas Kindberg Leder - Rovdata ROVDATA Det nasjonale overvåkingsprogrammet (2) for rovvilt skal sikre at kartlegging og overvåking av rovvilt blir utført på best mulig
Søknad om skadefellingstillatelse på ulv i Enebakk - melding om vedtak
Miljøvernavdelingen Adressater iht. liste Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 [email protected] www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:
Om tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
Om tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
Deres referanse Dato Vår referanse 2017/ JHN Saksbehandler Jorunn Haugen, tlf Miljøvernavdelingen
Norsk institutt for naturforskning Deres referanse Dato 20.09.2017 Vår referanse 2017/5668-2 432.4 JHN Saksbehandler Jorunn Haugen, tlf. 61 26 60 31 Avdeling Miljøvernavdelingen Tillatelse til bruk av
Innkalling og saksliste til møte i styringsgruppa Lofotodden nasjonalpark
Adresseliste Saksb.: e-post: [email protected] Tlf: 75 53 15 61 Vår ref: 2012/4006 Deres ref: Vår dato: 13.02.2013 Deres dato: Arkivkode: 432.3 Innkalling og saksliste til møte i styringsgruppa 27.2.2013
Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen
Ecofact rapport 125 Overvåking av takhekkende måker i Stavangerregionen Rapport fra 2011-sesongen Bjarne Oddane og Roy Mangersnes www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-123-6 Overvåking av takhekkende
Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?
Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data Rennesøy 15. juni 2011 Anniken Skonhoft, Direktoratet for naturforvaltning Innhold
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess.
Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater 2012. Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk
NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson
NÆRINGSMESSIG BETYDNING FOR REPRODUKSJON HOS HUBRO PÅ HITRA / FRØYA Martin Pearson 1 HVORDAN DESIMERE HUBRO PÅ EN MEST MULIG EFFEKTIV MÅTE BEGRENSE NÆRINGSTILGANGEN VED: 1. PLANTE TIL KYSTLYNGHEIA MED
Dato: Antall sider (inkl. denne): 7. Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse,
Notat Til: Fra: Den som måtte ha interesse av det Statens naturoppsyn i Troms Dato: 05.09.2016 Antall sider (inkl. denne): 7 Resultater fra innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn til DNAanalyse, Troms
DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012
DNs arbeid med fiskepassasjer Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012 DNs arbeid med fiskepassasjer Oversikt: Oppfølging av «Handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk 2011-2015»
Felles utnyttelse av datagrunnlag og teknologi. Fylkestakster - skogbruksplanlegging
Felles utnyttelse av datagrunnlag og teknologi Fylkestakster - skogbruksplanlegging Ås 9.10.2012 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Landsskogtakseringen og Kompetansesenteret for skogbruksplanlegging skal i fellesskap
Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn Magne Husby Tom Roger Østerås
Fosen vindkraft 2 Status for hubro i potensielle lokaliteter i Roan, Åfjord og Bjugn 2017 Magne Husby Tom Roger Østerås Nord universitet FoU-rapport nr. 7 Bodø 2017 Fosen vindkraft 2 Status for hubro i
Et lagspill. Forvaltningen av verneområdene i Langsua
Et lagspill Forvaltningen av verneområdene i Langsua Status Langsua NP Vernet 11. mars 2011 1 NP 6 NR 4 LVO Til sammen 1000 km 2 NP-styre opprettet mars 2012 FM sekretariat til våren 2013 1 NP-forvalter
Fjellreven tilbake i Junkeren
Fjellreven tilbake i Junkeren Fjellreven tilbake i Junkeren Tidligere var fjellreven et vanlig syn i Saltfjellet og i Junkeren i Rana kommune. I løpet av de siste to årene har ni valper fra avlsprogrammet
Innvilget dispensasjon til innsamling av DNA-prøver av steinkobbunger, Måsvær og Flatvær naturreservat.
Havforskningsinstituttet Kjell Tormod Nilssen [email protected] Innvilget dispensasjon til innsamling av DNA-prøver av steinkobbunger, Måsvær og Flatvær naturreservat. Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre
Ifølge liste. Fylkesvise skjønnsrammer 2015
Ifølge liste Unntatt offentlighet jf. Offl. 5 første ledd Deres ref Vår ref Dato 14/3665-5 08.07.2014 Fylkesvise skjønnsrammer 2015 1. Innledning I dette brevet sender departementet ut den fylkesvise fordelingen
