Innvilget dispensasjon til innsamling av DNA-prøver av steinkobbunger, Måsvær og Flatvær naturreservat.

Transkript

1 Havforskningsinstituttet Kjell Tormod Nilssen Innvilget dispensasjon til innsamling av DNA-prøver av steinkobbunger, Måsvær og Flatvær naturreservat. Nordkvaløya-Rebbenesøya verneområdestyre har behandlet deres søknad om dispensasjon til å ta DNA-prøver fra steinkobbunger i Måsær og Flatvær naturreservat. Saken ble behandlet i styremøte 13. juni og det ble fattet følgende vedtak: Med hilsen Oddrun Skjemstad Verneområdeforvalter Kopi til: Fylkesmannen i Troms og Finnmark

2 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2019/ Saksbehandler: Oddrun Merete Skjemstad Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nordkvaløya - Rebbenesøya verneområdestyre 12/ Saksprotokoll i Nordkvaløya - Rebbenesøya verneområdestyre Vedtak

3 Forvalters innstilling Saksopplysninger I 2010 vedtok Regjeringen forvaltningsplan for steinkobbe hvor forvaltningsmålet er at steinkobbebestanden skal forvaltes slik at antallet som telles under hårfelling skal være om lag 7000 dyr langs norskekysten. Den nye forvaltningsmåten forutsetter oppdatert kunnskap om bestandens størrelse, genetisk inndeling (forvaltningsenheter) og økologiske betydning. Dette krever en betydelig innsats med rutinemessig overvåkning og forskning. For å undersøke om forvaltningen av steinkobbe langs kysten bør deles inn i mindre enheter enn fylker, er Havforskningsinstituttet (HI) i gang med å samle inn DNA fra steinkobbeunger i forskjellige kastekolonier langs kysten. Resultatene fra DNA innsamlingene i kastekoloniene vil også bli sammenlignet med DNA fra innsendte kjever fra jakt. Det søkes derfor om dispensasjon fra fredningsbestemmelsene for Flatvær og Måsvær naturreservat for innsamling av DNA fra steinkobbe i perioden juni, både i

4 2019 og (Det søkes også om tillatelse fra en del andre områder i Troms som forvaltes av Fylkesmannen i Troms og Finnmark) For å samle inn DNA må steinkobbeungene fanges på land eller med håv på sjøen, før en liten vevsprøve (3-4 mm) tas med spesialtang. Håndteringen av selungen tar et par minutter og gjennomføres av deltakere med forsøksdyrkurs. Valget av områder i Troms, samt valg av tidspunkt baserer seg på kasteområder og - tidspunkter for steinkobbe i regionen. Bortsett fra en steinkobbekoloni på Grindsholmen nord for Vannøya foregår det nesten ikke kasting i andre områder i fylket. Det er også søkt Mattilsynet om tillatelse til tiltaket. Verneregler: Måsvær naturreservat: Formålet med fredningen er å bevare et område med en typisk skjærgårdsnatur i ytre Troms, med en gruppe mindre øyer og holmer med tilgrensende gruntvannsområder med dets plante- og dyreliv. Området har særlig betydning for sjøfugl. I tiden fra og med 1. april til og med 31. juli er det forbud mot ferdsel på land, og i en avstand av 100 m på sjøen fra hekkekoloniene for storskarv. Pr gjelder dette Kvalholmbardan. Flatvær naturreservat: Formålet med fredningen er å bevare et område med en typisk skjærgårdsnatur i ytre Troms, med en gruppe mindre øyer og holmer og tilgrensende gruntvannsområder med dets plante- og dyreliv. Området har særlig betydning for sjøfugl. I tiden fra og med 1. april til og med 31. juli er det forbud mot ferdsel på land, og i en avstand av 100 m på sjøen fra hekkekoloniene for storskarv. Pr gjelder dette 4 små holmer nordvest for Sjursholman. I henhold til naturmangfoldlovens 7 skal prinsippene i 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingen skal fremgå av beslutningen. Prinsippene gjelder kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning, hvem som skal bære kostnadene ved miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Vurdering Dyrelivet i de to omsøkte områdene er fredet mot enhver form for skade, ødeleggelse og unødige forstyrrelser, jfr. begge forskrifters 2. Begge områdene har ferdselsrestriksjoner i deler av områdene. Ferdselsrestriksjonene gjelder for hekkekoloniene for storskarv. Det er ikke gitt noen direkte åpning i verneforskriftene for å tillate innsamling av DNA og forskning på steinkobbe, søknaden må derfor behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i naturmangfoldloven 48. Denne bestemmelsen sier at forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra verneforskriften dersom tiltaket ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig jf.

5 punkt 7.6 om dispensasjon til vitenskapelige undersøkelser i Miljødirektoratets «Rundskriv om forvaltning av verneforskrifter». I rundskrivet heter det videre at forvaltningsmyndigheten alltid skal vurdere nytten av et forskningsprosjekt opp mot omfanget av eventuelle inngrep eller tiltak og de ulemper forskningen ellers medfører. Det er først og fremst aktuelt å gi dispensasjon til tiltak når det er nødvendig for forskning. Forskningsaktiviteter som ikke trenger å lokaliseres til et verneområde bør imidlertid kanaliseres utenfor verneområder heter det. Da disse verneområdene er de viktigste kasteområdene for steinkobbe i Troms har en undersøkelse av den genetiske sammensetningen en forvaltningsverdi knyttet til verneområdene i seg selv. Å kanalisere undersøkelsene utenfor verneområdene blir derfor også vanskelig å gjennomføre. Gjennomføringen av tiltaket i disse områdene kan dermed regnes som nødvendige. Steinkobbungene skal fanges på land eller med håv på sjøen før man tar en liten vevsprøve med en spesialtang. Dette skal ta bare et par minutter og gjennomføres av deltakere med kompetanse og forsøksdyrkurs. Søknad er også forelagt Mattilsynet og de vil eventuelt si noe om det dyrevernmessige i forhold til håndtering av sel. Selv om undersøkelsen foregår i en kort periode antas det at det vil kunne forstyrre de hekkende sjøfuglene i området. Selv forbigående forstyrrelser kan påvirke hekkesuksessen. Det er imidlertid bare deler av naturreservatene som har ilandstigingsforbud, og bare dersom der er hekkende storskarvkolonier. Havforskningsinstituttet opplyser i mail av 13. mail til Fylkesmannen i Troms og Finnmark at de er i liten konflikt med hekkende sjøfugl. Steinkobbene ligger i tidevannssonen på skjærene, vanligvis på bergene på skjær og holmer, og ofte på skjær som flør over. Der hekker det ikke fugl. De opplyser at de aldri går opp på holmene hvor fuglene hekker, men jobber kun i tidevannsonen. Ved å vise aktsomhet i områder der man ser hekkende fugl vil man kunne unngå å påføre artene negativ belastning. Aktiviteten med innfangningen av sel vurderes til å forstyrre selene noe, men med bakgrunn i at søker har god erfaring med samme type fangst flere andre plasser, vurderes forstyrrelsene til ikke å kunne påvirke selene eller annet dyreliv nevneverdig negativt selv om noe forstyrrelser må påregnes, jf. naturmangfoldloven 8. Aktiviteten vil imidlertid foregå over et kort tidsrom og den samlede belastning på naturmangfoldet, jf. naturmangfoldloven 10 vurderes derfor som minimal. Ingen andre kan heller tenkes å søke dispensasjon på samme grunnlag. 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver vurderes å ha liten relevans i saken. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Anerkjente merketeknikker utført av faglig dyktig personell vil bli benyttet.