Storlidalen løypelag - Forlengelse av løypetrase langs veien ved Tovatna - Trollheimen landskapsvernområde, Oppdal kommune

Transkript

1 Storlidalen Løypelag ved Liv Thommesen SAKSBEHANDLER: HEGE SÆTHER MOEN ARKIVKODE: 2011/ DATO: Storlidalen løypelag - Forlengelse av løypetrase langs veien ved Tovatna - Trollheimen landskapsvernområde, Oppdal kommune Det vises til søknad av om utvidelse av skiløypetraseen langs veien ved Tovatna i Storlidalen. Saken ble behandlet av verneområdestyret for Trollheimen som VO sak 50/2017 i møte den , og følgende vedtak ble fattet: «Verneområdestyret imøtekommer søknad fra Storlidalen løypelag og gir dispensasjon for oppkjøring av skiløype videre etter veien langs Tovatna til fylkesgrensen fram til det er det er snøforhold til å kjøre opp spor rundt Høa. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften kap. IV punkt 5.3 f).» Klagemulighet Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. Forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Verneområdestyret for Trollheimen. Storlidalen løypelags dispensasjon av omarbeides og erstattes av en ny dispensasjon som også inneholder vedtaket av Fram til ny dispensasjon foreligger kan dette brev tas med som dokumentasjon på dispensasjon for den utvidede strekningen til Fylkesgrensen. Med hilsen Hege Sæther Moen (e.f. leder i verneområdestyret for Trollheimen) Verneområdeforvalter Trollheimen Vedlegg: Saksprotokoll og saksframlegg i VO sak 50/2017 Postadresse: Telefon: E-post: hege.sather.moen@fylkesmannen.no Postboks Web: Molde

2 Kopi: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks MOLDE Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 TRONDHEIM Oppdal kommune Inge Krokannsveg OPPDAL Halvard Storli

3 Arkivsaksnr: 2011/ Saksbehandler: Hege Sæther Moen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Trollheimen 50/ Storlidalen løypelag - Forlengelse av løypetrase langs veien ved Tovatna - Trollheimen landskapsvernområde, Oppdal kommune Dokumenter i saken: 1. Søknad av fra Storlidalen løypelag Søknaden vurderes iht: 1. Verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde av Forvaltningsplan for verneområdene i Trollheimen av Naturmangfoldloven Saksprotokoll i Verneområdestyret for Trollheimen Forslag til vedtak fremmet av Ola Øie: Verneområdestyret imøtekommer søknad fra Storlidalen løypelag og gir dispensasjon for oppkjøring av skiløype videre etter veien langs Tovatna til fylkesgrensen fram til det er det er snøforhold til å kjøre opp spor rundt Høa. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften kap. IV punkt 5.3 f).

4 Votering mellom forvalters innstilling og endringsforslag fra Ola Øie: Endringsforslag fra Ola Øie vedtatt med 10 mot 5 stemmer Vedtak Endringsforslag fra Ola Øie vedtatt med 10 mot 5 stemmer. Verneområdestyret imøtekommer søknad fra Storlidalen løypelag og gir dispensasjon for oppkjøring av skiløype videre etter veien langs Tovatna til fylkesgrensen fram til det er det er snøforhold til å kjøre opp spor rundt Høa. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriften kap. IV punkt 5.3 f). Forvalters tilrådning Verneområdestyret for Trollheimen avslår søknad fra Storlidalen løypelag om å få utvide skiløypen etter veietraseen ved Tovatna til fylkesgrensen i perioden fram til det er snøforhold til å kjøre opp spor rundt Høa. Avslaget er hjemlet i verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap IV punkt 5.1.begrunnelsen er at selv om antall km løype tilrettelagt i Storlidalen samtidig ikke øker, vil en slik dispensasjon gi økt motorferdsel samlet gjennom sesongen, og vil føre til en uønsket kanalisering innover i kjernen av verneområdet enn løypekjøring i randsonen vil gi. En tillatelse til å utvide løypetilbudet i Storlidalen, både i tid og rom, er ikke i tråd med forvaltningsplanens føringer. En dispensasjon i denne saken vil også kunne føre til tilsvarende vedtak i andre deler av Trollheimen og slik gi en økt samlet belastning (NML 10) på verneverdiene. Søknad / Bakgrunn I søknad av ber Storlidalen løypelag om dispensasjon for utvidelse av sin dispensasjon for løypekjøring langs veien ved Tovatna fram til fylkesgrensen i perioden fram til det er snøforhold for å starte oppkjøringen av traseen rundt høa. Grunneier har gitt sitt samtykke til denne utvidelsen. Kartutsnitt under viser ønsket forlengelse en lengde på ca 2 km.

5 Begrunnelsen for ønsket er at snøfattige vintre de siste årene har gjort det vanskelig å starte oppkjøringen av sporet rundt høa før noe senere på vinteren, og det vil i den perioden løypa rundt Høa ikke kjøres opp være svært positivt for løypelaget og hytteeierne i Storlidalen å kunne få et bedre løypetilbud ved noe lengre trase langs veien ved Tovatna. De poengterer at denne utvidelsen ikke vil føre til en utvidelse i lengde i verneområdet, men en disponering av to løypealternativ avhengig av snøforhold. Det pekes på at løypa følger en eksisterende veitrase. Verneområdestyret avslo tilsvarende søknad ved behandling av VO sak 45/2013.

6 Kartutsnitt over viser eksisterende løypetilbud i Storlidalen, som Storlidalen løypelag har dispensasjon på å kjøre opp med gyldighet fram til Søker er orientert om at saken legges fram for styret for behandling i møte den og at den tas med i det videre arbeidet med besøksforvaltning som et lokalt ønske om tilrettelegging. Naturmangfoldloven og verneforskrift Formålet med vern av Trollheimen landskapsvernområde er å ta vare på et særegent og vakkert fjellområde med skog og seterdaler og et rikt plante- og dyreliv. I verneforskriften for Trollheimen landskapsvernområde kap. IV punkt 5.1 går det fram at: "motorisert ferdsel er forbode, likeeins lågtflyging og landing med fly eller helikopter." En eventuell tillatelse til det som her søkes om må gis etter verneforskriften kap. IV punkt 5.3 f): «motorferdsel når andre særlege grunnar ligg føre.» Før det gis løyve etter andre særlige grunner, skal behovet veies opp mot mulige ulemper og skader og vurderes i høve til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Miljøverndepartementet har i medhold av Naturmangfoldloven (NML) 62 delegert forvaltningsmyndigheten til verneområdestyret for Trollheimen for dispensasjoner etter verneforskriften og NML 48.

7 Vurdering av saken Saken er tidligere avslått av verneområdestyret og vurderes derfor ikke å kunne behandles delegert av forvalter. Søker er også orientert om at saken både vil tas opp til behandling som enkeltsak og som innspill til besøksforvaltningsstrategien verneområdestyret nå arbeider med. Det er en overordnet nasjonal målsetting å holde omfanget av motorisert ferdsel i utmark på et nødvendig minimum, både i og utenfor verneområdene. Dette er gjenspeilet i lov om Motorferdsel med forskrifter og verneforskriftene. Årsaken er at stillhet, ro og fravær av motordur vurderes å være en viktig kvalitet for både dyr og mennesker. Det framgår av forvaltningsplanen at ny tilrettelegging i verneområdene ikke bør føre til økt motorferdsel. Dagens dispensasjoner for oppkjøring av skiløyper gis i medhold av verneforskriftens punkt 5.3 f) der et av vilkårene for å imøtekomme en søknad er at motorferdselen reduseres til et minimum. En utvidelse av løypenettet vil føre til økt motorferdsel. Om dette skal unngås må motorferdselen reguleres av antall turer / km eller timer kjøring. Som det ble pekt på da verneområdestyret avslo samme søknad i 2013 vil en tillatelse både gi økt motorferdsel samlet sett gjennom sesongen og en uønsket kanalisering innover i kjernen av verneområdet enn løypekjøring i randsonen gir. Flere andre områder har også fremmet ønske om utvidelse av løypenettet sitt, og en tillatelse til å utvide løypetilbudet i Storlidalen, både i tid og rom, vil kunne føre til tilsvarende ønsker også i andre deler av Trollheimen og på sikt gi økt samlet belastning (NML 10) på verneverdiene. Søker argumenterer med at utvidelsen vil skje på en eksisterende veistrekning. En nedsnødd vei er etter lov om motorferdsel å regne som utmark. For vilt og friluftsliv vil forstyrrelsen oppleves som større når oppkjøringen skjer innover i området, selv om traseen er lagt etter en eksisterende vei. Opplevelsen av veien vil for både folk og dyr ikke være den samme som på barmark når det er åpent for trafikk. Vilt tåler forstyrelse ulikt til ulike tider på året. For vegetasjonen derimot vil det være positivt at oppkjøringen skjer etter veitraseen. For å gi en god vurdering av samlet belastning er både utstrekning og antall timer motorferdsel av betydning. Motorferdsel i ellers urørte områder vurderes å forstyrre mer enn motorferdsel nær bebyggelse. Forstyrelse ved stor snødybde og sent på våren vil være mer belastende for vilt. Effekten av forstyrelse vil også være større når det er svært kaldt. For vegetasjon vil motorferdsel før det er tilstrekkelig tele og snødekke føre til endringer, og et oppkjørt spor vil holde på frosten lenger etter snøsmelting enn arealene omkring. Dette vil over tid endre vegetasjonen noe, men kanskje ikke slik at det kan sies å påvirke verneverdiene. Innsendte kjørebøker viser at det kjøres ca 40 turer per år på de ulike traseene. Storli Tovatna kjøres mest, og i den lengste perioden, ca turer per år. Traseen rundt høa ser ut til å kjøres 3-5 turer per sesong og noe tilsvarende eller mindre på traseen rundt Lorthøa. En åpning for å kjøre til fylkesgrensen vil medføre betydelig flere km oppkjørt løype gjennom sesongen enn i dag.

8 Kunnskapsgrunnlaget i saken (NML 8) er hentet fra tidligere erfaringer med løypekjøring i Storlidalen og Trollheimen - søknad, tidligere søknader, dispensasjoner og innleverte kjørebøker, samt forvaltningsplanens føringer for områdebruk og grad av tilrettelegging. Kunnskapsgrunnlaget vurderes tilstrekkelig til å behandle saken, og NML 9 Føre-varprinsippet vurderes ikke nødvendig å bruke i denne saken. Prinsippet om at kostnaden ved miljøforringelsen skal bæres av tiltakshaver (NML 11) er ikke vurdert i denne saken. Når det gjelder vurdering av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (NML 12) vurderes det at en dispensasjon som det her søkes om vil gi økt motorferdsel samlet gjennom sesongen, selv om antall km løype tilrettelagt samtidig ikke øker. I tillegg gir en slik dispensasjon en uønsket kanalisering innover i kjernen av verneområdet enn løypekjøring i randsonen vil gi. Samlet vurdering med vekt på NML 10 og 12 er lagt til grunn for å innstille at verneområdestyret avslår søknaden om løypekjøring fram til fylkesgrensen i tiden fram til løypen om Høa kan tas i bruk. Saken vil i tillegg tas med i behandling av besøksforvaltningsstrategien, der den samlede tilretteleggingen i verneområdene i Trollheimen også vurderes i forhold til muligheten for økt verdiskapning.