Møteinnkalling. Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: E-post Dato: Tidspunkt: Tilbakemelding snarest. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr ST Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll/innkalling ST Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter for transport av funksjonshemmede barn til Dambua - Willy Olsen 2015/2212

4 RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE ARBEIDSUTVALGET Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Stein Magne Grevrusten Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 12/ Hemmeldalen naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter for transport av funksjonshemmede barn til Dambua - Willy Olsen Nasjonalparkforvalters innstilling Willy Olsen gis tillatelse til bruk av leiekjører for transport av to funksjonshemmede barn i Hemmeldalen naturreservat. Tillatelsen er gitt med hjemmel i naturmangfoldlovens 48 første alternativ. Dispensasjonen blir gitt med følgende vilkår: Til transporten skal det kun brukes leiekjører som er godkjent av Åmot kommune. Dispensasjonen gjelder for 1 tur i Transporten skal skje etter etablert trase mellom Skramstadsetra og Dambua. Transporten kan skje fram til og med 2. påskedag/6. april Dispensasjonen må medbringes under transporten for eventuell kontroll. Kjøring i verneområdene skal begrenses til det mest nødvendige, og all kjøring skal skje på en slik måte at man unngår skader på vegetasjon og unødvendig forstyrrelse av dyrelivet og andre brukere av området. Statens naturoppsyn Rondane (Finn Bjormyr, tlf ) skal ha beskjed før transport skal gjennomføres. Nasjonalparkforvalter gjør oppmerksom på at denne tillatelsen bare gjelder i forhold til verneforskriften for Hemmeldalen naturreservat. Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre.

5 Dokumenter i saken Søknad fra Willy Olsen datert 25. mars Søknaden Viser til e-post med søknad fra Willy Olsen. Søker har fått tillatelse til å transportere sine to funksjonshemmede sønner inn til Dambua i Hemmeldalen naturreservat de siste årene. Søker uttaler i tidligere søknad at de vil at barna skal få delta på lik linje med andre, og ber derfor om å få en tur med transport inn til Dambua i Åmot Vestfjell i forbindelse med påsken. Søker påpeker i tidligere søknad at guttene ikke kan komme seg ut på egenhånd, og at det er ønskelig at de skal få oppleve fjellet og naturen sammen med flere. Søker vil bruke leiekjører til transporten. Verneformål og forskrifter Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for de store verneområdene rundt Rondane til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av naturmangfoldloven 62, jf. 77. I brev av 6. juni 2013 fra Miljøverndepartementet ble forvaltningsmyndigheten for Hemmeldalen naturreservat også delegert til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Området for omsøkt transport ligger i Hemmeldalen naturreservat. Verneforskriftens 2 angir følgende formål for vernet: Formålet med fredningen er å ta vare på: et stort og tilnærmet urørt naturområde og dets landskapsformer biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser sentrale leveområder for villrein våtmarksområder med et rikt fugleliv et myrlandskap med stor variasjon i myrtyper. Motorisert ferdsel i Hemmeldalen naturreservat er i utgangspunktet forbudt, jf. verneforskriftens 3 pkt. 4 med noen unntak som er opplistet i verneforskriftens 5. Verneforskriften eller forvaltningsplanen for Hemmeldalen naturreservat omtaler ikke transport av funksjonshemmede. Søknaden må derfor vurderes opp mot første alternativ i 48 om dispensasjon fra vernevedtak i naturmangfoldloven: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.

6 Dispensasjon etter 48 første alternativ omfatter tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Dispensasjonsbestemmelsen er i utgangspunktet ment for uforutsette tilfeller eller spesielle/særlige tilfeller som ikke ble vurdert ved opprettelsen av verneområdet, i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelser. 48 første alternativ dekker tilfeller hvor verneformålet og verneverdiene tåler enkeltstående avvik fra vernebestemmelsene. I tillegg må søknaden også vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper nedfelt i 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør 7. Nasjonalparkforvalter sin vurdering Et naturreservat er den strengeste verneformen vi har i dag. Denne verneformen brukes for å sikre urørt eller tilnærmet urørt natur eller en spesiell naturtype som det er knyttet internasjonale, nasjonale eller regionale verneverdier til. Utviklingen i naturreservater skal være mest mulig naturstyrt. Stillhet og fravær av motordur og motoriserte kjøretøy er et av karaktertrekkene ved urørt natur. Et enkelt motorisert kjøretøy behøver isolert sett ikke medføre vesentlig skade eller ulempe. Men summen av mange vil uten tvil være en belastning for naturen og friluftslivet. Det er derfor viktig at man ikke ser på den enkelte tur isolert sett, men vurderer kjøringen i et helhetsperspektiv, for på den måten best mulig å følge opp intensjonene med bestemmelsene om motorferdsel i utmark. Det er derfor et overordnet mål å begrense den motorisert ferdsel i Hemmeldalen naturreservat til det som er strengt nødvendige. Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i Hemmeldalen naturreservat er tilfredsstillende. Når det gjelder villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPSmerkeprosjektet og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde. Transport av funksjonshemmede er ikke omtalt i verneforskriften eller forvaltningsplanen, og søknaden må dermed behandles etter naturmangfoldlovens 48 første alternativ. Det kan bare gis tillatelse til tiltak som er forenlig med verneformål og verneverdier i det aktuelle området. Behovet for transporten må avveies mot de ulemper transporten vil medføre, og i avveiningen må det legges vekt på den særstilling funksjonshemmede står i med hensyn til transportbehov. Villreinens leveområde er et av de viktigste verneformålene i reservatet. Reinen trekker sørover og inn i Hemmeldalen utpå vinteren i månedsskifte mars/april. Deretter tas store deler av reservatet i bruk som kalvingsområde utover våren. I denne sammenhengen blir det vurdert at villreinen ikke vil bli forstyrret ved gjennomføring av eventuell transport innenfor gitt tidsfrist. På grunn av snømengdene og påskeutfart i området mellom Skramstadsetra og Dambua vil ikke området bli tatt i bruk av villreinen før litt senere på våren. Snømengdene gjør også at transporten vil gå på godt snødekt mark langs en godt etablert trase og vil derfor ikke være til skade for våtmarker og myrer som er viktige deler av verneformålet.

7 Med bakgrunn i kunnskapsgrunnlaget og vurderingene ovenfor mener nasjonalparkforvalter at føre-var-prinsippet ikke bør tas i bruk i denne saken ( 8-9). I forhold til økosystem-tilnærming og samlet belastning, mener nasjonalparkforvalter at det er forsvarlig å tillate transporten i dette tilfellet. Søker har i 2009, 2010 og 2013 fått dispensasjon til gjennomføring av transport fra Fylkesmannen i Hedmark, og i 2014 ble det gitt tillatelse til transport av Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Det blir vurdert at søknaden er et særlig tilfelle, og at gjennomføringen av transporten vil medføre forbigående forstyrrelser ovenfor dyreliv og andre brukere av området. Omfanget av omsøkt transport er svært begrenset og kjøringen er lokalisert til en kort strekning i ytterkanten av verneområdet. Dette er også den eneste kjente saken av dette slaget i Hemmeldalen naturreservat, og det er pr. i dag ikke mange lignende søknader innenfor forvaltningsområdet. Det er som tidligere nevnt et overordnet mål å begrense motorisert ferdsel i Hemmeldalen naturreservat til det som er strengt nødvendige. Ved en eventuell økning i lignende saker vil det derfor være naturlig å vurdere dispensasjonspraksisen på nytt med tanke på samlet belastning. Med bakgrunn i momentene ovenfor vurderes det at omsøkt tiltak ikke er i strid med verneformålet og ikke vil påvirke verneverdiene i Hemmeldalen naturreservat nevneverdig ( 10). Ved bruk av begrensning på antall turer, definert kjørerute, tidsavgrensning på tillatelse og andre vilkår, gir dette godt grunnlag for at naturmangfoldet ikke skal bli nevneverdig belastet. Tiltakshaver plikter å iverksette de tiltak som er nødvendig for at naturmangfoldet ikke skal bli skadelidende. Om ikke dette blir gjort kan tiltakshaver bli pålagt å iverksette tiltak for å rette skaden i ettertid. Når det gjelder miljøforsvarlige teknikker sikres dette gjennom vilkårene som er stilt i saken ( 11-12). Konklusjon Nasjonalparkforvalter konkluderer med at tiltaket ikke er i strid med verneformålet og transporten vil heller ikke påvirke verneverdiene nevneverdig. Søknaden kan derfor innvilges mot at vilkår følges.