Besøksadresse Vestringsvegen Østre Gausdal. Saksbehandler Ulf Ullring Vår ref. 2018/ Deres ref. Dato

Transkript

1 Postadresse Postboks LILLEHAMMER Besøksadresse Vestringsvegen Østre Gausdal Kontakt Sentralbord: Direkte: fmoppost@fylkesmannen.no Espedalen bygdealmenning Saksbehandler Ulf Ullring Vår ref. 2018/ Deres ref. Dato Dispensasjon - Espedalen LVO - Tillatelse til motorisert transport på snødekt mark av materialer og utstyr til Agnsjøbua - Espedalen Bygdealmenning v/ Ole Petter Kleiven Langsua nasjonalparkstyre gir Espedalen bygdealmenning tillatelse til motorferdsel med beltekjøretøy på snødekt mark for transport av materialer og utstyr til vedlikehold og byggearbeid på Angsjøbua. Dispensasjonen fra motorferdselforbudet er gitt med hjemmel i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 j. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: Tillatelsen gjelder ut vintersesongen 2018/2019. Tillatelsen gjelder inntil 5 turer tur-retur langs korteste anvendbare rute inn og ut, primært etablerte transportruter eller andre gode spor der de finnes. Det skal kun kjøres på snødekt mark, og vises allminnelig aktsomhet overfor vegetasjon, dyreliv og utøvelse av friluftsliv. Denne dispensasjonen skal medbringes under kjøringen og kunne framvises ved kontroll. Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev skal varsles (sms til ) før hver tur. Kjørebok (Navn og maskin, dato, kjørerute og formålet med turen) skal føres og rapport for skuterkjøringen skal sendes nasjonalparkstyret etter avsluttet kjøring, seinest 1. juni. Det forutsettetes at tillatelse etter motorferdselloven fra kommunen og berørte grunneiere foreligger før kjøring. Saksopplysninger Espedalen bygdealmenning søker om motorisert ferdsel med weasel fra Venliseter og inn til Agnsjøbua (se kart) i forbindelse med planlagt renovering av Agnsjøbua. Det meste av materialer, stålpiper m.m. ble fraktet inn med snøskuter sist vinter, og nå er det behov for transport av sager, aggregater, jekker m.m. inn og ut, og det ønsker de å gjøre på barmark. De ønsker å følge traseen for skiløypa fra nedenfor grinda til Venliseter og gjennom skogen til Venlimyrene, og så følge skiløypa til stien inn til Agnsjøen. Dette vil etter deres mening være den beste traseen på barmark og kunne gjennomføres uten at det blir særlig synlige spor etter kjøringen. Almenningen er innstilt på å kjøre minst mulig, men må få inn og ut nødvendig utstyr for å få utført jobben, anslagsvis inntil 5 turer. Nasjonalpark Naturreservat Landskapsvernområde Langsua Hersjømyrin, Kjølaåne, Oppsjømyra, Røssjøen, Skardberga Dokkfaret, Espedalen, Haldorsbu, Storlægeret

2 De ba om rask behandling av søknaden da de hadde planer om å sette i gang allerede i september. Det var da, og er fortsatt barmark på den omsøkte strekningen. Det vil si at de søker om motorisert transport på barmark for deler av eller hele transportoppdraget, avhengig av når vinteren kommer. Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat, hvor Fylkesmannen i Oppland er forvaltnings-myndighet. Formålet med Espedalen landskapsvernområde (LVO) er bl.a. å ta vare på et natur- og kulturlandskap med stor økologisk verdi, kulturell verdi og opplevelsesverdi, samt ta vare på biologisk mangfold/ naturmangfold, seterbebyggelse og setervoller, herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark, naturbeite-/slåttemark, og arter knyttet til disse (jf. 1 i forskriften for Espedalen LVO). Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. verneforskriften 3 pkt. 6.1). Nasjonalparkstyret kan imidlertid gi tillatelse til motorferdsel på snødekt mark eller luftfartøy for transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger, jf. 3 pkt. 6.3 j). Saksbehandler Ulf Ullring Side 2 av 6

3 I utkast til forvaltningsplan er det laget forvaltningsmål og overordna retningslinjer for motorferdsel i utmark. Forvaltningsmålet er: «Motorisert ferdsel i utmark skal ikke øke utover dagens nivå». I «Overordna retningslinjer for motorferdsel i utmark» heter det: Motorisert ferdsel i utmark skal avgrenses til det som er strengt nødvendig, hvor fullverdige alternativer ikke finnes. Restriksjoner på motorferdselen har en todelt begrunnelse: Hensynet til naturverdiene og hensynet til det enkle friluftslivet. Dispensasjonsreglene skal praktiseres strengere i nasjonalparken enn utenfor. Motorisert ferdsel skal ta tilbørlig hensyn til vilt og tamrein. I naturreservatene skal det som hovedregel ikke kjøres etter 10. april av hensyn til fuglelivet. Dersom 2. påskedag faller etter denne datoen kan det gis dispensasjon t.o.m. 2. påskedag. Det skal benyttes kjøretøy som gir minst mulig markslitasje, og transporten skal først og fremst skje på godt vinterføre. Motorisert ferdsel skal så langt det er mulig foregå utenom søndager, helligdager og utfartsdager (f.eks. påska) av hensyn til friluftslivet. Som hovedregel skal leiekjører med godkjent løyve benyttes for motorisert transport vinterstid: - I landskapsvernområder og naturreservater trengs det ikke å søkes om tillatelse til denne typen transport dersom det benyttes leiekjører og antall turer ikke overskrider de fastsatte rammene (jfr. kulepunkt 1). - I nasjonalparken må den som ønsker transporten gjennomført, alltid søke selv. Også for turer i nasjonalparken er hovedregelen at det skal benyttes leiekjører. Vurdering Søknaden er vurdert i samsvar med: Forskrift om vern av Espedalen landskapsvernområde (FOR ) Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven/nml.) (LOV ) Det finnes hjemmel for å tillate bruk av beltegående kjøretøy til transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, inkludert nødvendig utstyr for å gjøre arbeidet, men kun på snødekt mark. For slik transport på barmark finnes det ingen spesifisert hjemmel. Det betyr at barmarkstransport for dette formålet derfor må vurderes etter 4 Generelle dispensasjonsbestemmelser, jf. nml 48. Siden vinteren nå står for døren og transportoppdraget i høst derfor fort vil måtte foregå på snøføre, så bør dette vurderes først. Den omsøkte transporten på snødekt mark er uproblematisk. Dette er vurdert en rekke ganger med basis i god og tilstrekkelig kunnskap, og gitt retningslinjer for i forvaltningsplanen, jf. kravene i nml 8 Kunnskapsgrunnlaget og 9 Føre-var. Transportstrekningen sammenfaller med preparert skiløype om vinteren. Den omsøkte transportens bidrag til den samla økosystembelastningen, jf. nml 10 Samlet belastning og 12 Miljøforsvarlige teknikker, på snødekt mark vil være av liten betydning. Den kan dermed tillates. Saksbehandler Ulf Ullring Side 3 av 6

4 På barmark er imidlertid situasjonen en annen. Naturmangfoldlovens 48 skal brukes restriktivt, dvs. at påvirkningen på verneformål og verneverdier er totalt fraværende eller ubetydelige nok til unntak kan gjøres, eller at det må gjøres unntak av sikkerhetsmessig nødvendighet eller vesentlige samfunns-interesser. De to siste kriteriene er ikke til stede her, så spørsmålet blir om tiltaket er av lite vesentlig karakter for verneformål og verneverdier. I utkastet til forvaltningsplan så er det et hovedmål å ikke øke omfanget eller effekten av motorisert ferdsel i utmark utover dagens nivå. Utledet av dette heter det så i de overordna retningslinjene blant annet: Motorisert ferdsel i utmark skal avgrenses til det som er strengt nødvendig, hvor fullverdige alternativer ikke finnes. Det skal benyttes kjøretøy som gir minst mulig markslitasje, og transporten skal først og fremst skje på godt vinterføre. I lys av disse retningslinjene og kriteriene i nml 48 kan vi gi følgende vurdering av den omsøkte transporten på barmark: 1) I denne saken så må det etter nml 48 vurderes om påvirkningen er i strid med verneformålet og kan påvirke verneverdier nevneverdig. Andre kriterier er ikke aktuelle. Kunnskapsgrunnlaget er godt, jf. 8, men det er likevel usikkerhet rundt naturpåvirkningen fra denne konkrete transporten. For store deler av strekningen er den trolig ikke særlig stor når lett beltegående kjøretøy benyttes, jf. nml 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, men likevel vil varige spor kunne oppstå på strekninger med våt myrmark. Markpåvirkningen pr. tur vil ligge på samme nivå som utkjøring av storvilt, som kan forekomme i det samme området i samme tidsperiode, men med gjentatte turer langs samme sti kan dette danne varige spor etter kjøretøy hvor det ikke er slike spor fra før. Isolert sett så kan det virke akseptabelt, men om vi trekker inn faren for å danne presedens for lignende saker og vurderer det i et helhetlig perspektiv, så kan den totale effekten på sikt kunne føre til en uønsket situasjon som kommer i konflikt både med verneformål og verneverdier. Det ligger flere hytter både ved Agnsjøen og over resten av verneområdene i Langsua som år om annet har det samme behov for transport i forbindelse med vedlikehold og byggearbeid. Vurdert i et helhetlig perspektiv, jf. kravet i nml 10, vil likhetsprinsippet i saker som dette med stor sannsynlighet føre til en sterk økning i synlige og varige spor etter motorkjøretøy fram til hytter og buer i verneområdene. 2) Derfor framhever retningslinjene at slik transport først og fremst skal foregå på godt vinterføre. Og i dette tilfellet er det ingen ting til hinder for det, og unntak bør derfor være unødvendig selv om naturpåvirkningen i dette tilfellet isolert sett neppe er av det alvorlige slaget. Unntak skal avgrenses til «det som er strengt tatt nødvendig, hvor fullverdige alternativer ikke finnes», eller det har en bagatellmessig betydning, som når hytta ligger få meter fra vei eller kjørespor. Dette kan man vanskelig argumentere med i dette tilfellet. Man må kunne si at transport på godt snøføre er et fullverdig alternativ til transport på barmark, og i mange tilfelle langt å foretrekke. Oppsummert kan vi si at transport på barmark i forbindelse med vedlikehold og byggearbeid på hytter og buer der det ikke finnes etablerte kjørespor bryter med viktige prinsipper og retningslinjer for motorferdsel utledet fra verneformålet for Espedalen LVO og for verneområdene i Langsua generelt. I lys av dette tilfredsstiller ikke den omsøkte transporten på barmark kravet i nml 48 om at tiltaket/ Saksbehandler Ulf Ullring Side 4 av 6

5 aktiviteten ikke skal være i strid med verneformålet. Slik transport tilfredsstiller heller ikke kravet i 48 om å ikke påvirke verneverdiene nevneverdig når vi vurderer dette for verneområdene som helhet (presedens) og over tid i et føre-var-perspektiv. I lys av de gode mulighetene til å transporter på godt snøføre i den lange vintersesongen, så tilfredstiller denne barmarkstransporten heller ikke kravet om å være strengt tatt nødvendig, uten fullverdige alternativer. Derimot er det gitt mulighet for å tillate den omsøkte transporten med beltegående kjøretøy på godt snøføre med hjemmel i en egen vernebestemmelse (verneforskriften 3 pkt. 6.3 j). Konklusjonen må bli at det gis dispensasjon fra motorferdselforbudet for den omsøkte transporten på vinterføre, men ikke på sommerføre. Vedtak Langsua nasjonalparkstyre gir Espedalen bygdealmenning tillatelse til motorferdsel med beltekjøretøy på snødekt mark for transport av materialer og utstyr til vedlikehold og byggearbeid på Angsjøbua. Dispensasjonen fra motorferdselforbudet er gitt med hjemmel i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 j. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: Tillatelsen gjelder ut vintersesongen 2018/2019. Tillatelsen gjelder inntil 5 turer tur-retur langs korteste anvendbare rute inn og ut, primært etablerte transportruter eller andre gode spor der de finnes. Det skal kun kjøres på snødekt mark, og vises allminnelig aktsomhet overfor vegetasjon, dyreliv og utøvelse av friluftsliv. Denne dispensasjonen skal medbringes under kjøringen og kunne framvises ved kontroll. Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev skal varsles (sms til ) før hver tur. Kjørebok (Navn og maskin, dato, kjørerute og formålet med turen) skal føres og rapport for skuterkjøringen skal sendes nasjonalparkstyret etter avsluttet kjøring, seinest 1. juni. Det forutsettetes at tillatelse etter motorferdselloven fra kommunen og berørte grunneiere foreligger før kjøring. Klage Vedtaket kan klages inn for Miljødirektoratet av parter i saken eller andre som har rettslig klageinteresse med en frist på 3 uker, jf. forvaltningslova 28. En eventuell klage skal rettes til Miljødirektoratet, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre. Med hilsen Ulf Ullring nasjonalparkforvalter Etter våre rutiner er dette brevet godkjent og sendt uten underskrift Saksbehandler Ulf Ullring Side 5 av 6

6 Kopi til: Sør-Fron kommune Kommunevegen Sør-Fron Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Saksbehandler Ulf Ullring Side 6 av 6