Møteprotokoll. Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 09: Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Olstad Leder Liv Solveig Alfstad Medlem Kjell Berge Melbybråten Nestleder Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Marit Vorkinn Nasjonalparkforvalter Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Olav Olstad, leder

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 26/2015 ST 27/2015 ST 28/2015 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll/innkalling 2003/4333 Sak - Espedalen landskapsvernområde - Flytting av seterhus - Nord-Fron kommune 2015/2973 Eventuelt 2003/4333

3 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 27/ Sak - Espedalen landskapsvernområde - Flytting av seterhus - Nord-Fron kommune Forvalters innstilling Øystein Kvålen gis dispensasjon til flytting av seterhus på Kvålsetra som omsøkt på følgende vilkår: Tiltaket skal vurderes av bygningsvernrådgiver ved ett av musea i fylket. Bygningsvernrådgivers anbefalinger og evt. ny byggetegning skal oversendes vernemyndigheten for endelig godkjenning før tiltaket iverksettes. Bygningsvernrådgiver skal særlig vurdere anbefalingen fra kulturarvenheten i fylkeskommunen om at strukturen i seterbebyggelsen bør opprettholdes ved å tilstrebe den tradisjonelle formen med smale, rektangulære bygg. Dersom tiltaket får en endelig godkjenning, skal all riving, demontering og gjenreising skje varsomt, slik at verdifulle spor, materialer og detaljer tas vare på og kan gjenbrukes. Ved bruk av evt. nye materialer ved gjennomføring av tiltaket skal det benyttes miljøforsvarlige materialer, og evt. spesialavfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte. Saksprotokoll i Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. Øystein Kvålen gis dispensasjon til flytting av seterhus på Kvålsetra som omsøkt på følgende vilkår: Tiltaket skal vurderes av bygningsvernrådgiver ved ett av musea i fylket. Bygningsvernrådgivers anbefalinger og evt. ny byggetegning skal oversendes vernemyndigheten for endelig godkjenning før tiltaket iverksettes. Bygningsvernrådgiver skal særlig vurdere anbefalingen fra kulturarvenheten i fylkeskommunen om at strukturen i seterbebyggelsen bør opprettholdes ved å tilstrebe den tradisjonelle formen med smale, rektangulære bygg. Dersom tiltaket får en endelig godkjenning, skal all riving, demontering og gjenreising skje varsomt, slik at verdifulle spor, materialer og detaljer tas vare på og kan gjenbrukes. Ved bruk av evt. nye materialer ved gjennomføring av tiltaket skal det benyttes miljøforsvarlige materialer, og evt. spesialavfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte.

4 Saksopplysninger Nord-Fron kommune har oversendt søknad om å flytte seterhus på Kvålsetra gnr. 94, bnr. 1 i Nord-Fron kommune (se figur under). Geografisk plassering av setra. Jotunheimvegen Kvålsetra består av 5 boenheter; To sel, Vinterstugu, Tora-bua og Stallen. Eier bruker ett av selene sjøl, mens de andre boenhetene leies ut. Vinterstugu, Tora-bua og Stallen har imidlertid vært lite brukt fordi de er små og upraktiske. Eier søker derfor om å flytte Vinterstugu og sette den sammen med Tora-bua for å få et mer praktisk og funksjonelt utleiehus (se figurer under). Tora-bua er et reisverkhus med bølgeblikktak (9.2 m x 4m uten sval). Vinterstugu er et gammel geitfjøs i tømmer (6.3 x 4.2 m uten sval). Dagens bygningsplassering Utseende på ny, sammenbygd hytte

5 På setra er det flere SEFRAK-registrerte bygg. De to bygningene som søkes sammenslått er imidlertid ikke SEFRAK-registrerte. Eier opplyser i søknaden til kommunen at flere av husene har vært flyttet, nedtatt og omgjort flere ganger. Som en del av konsekvensvurderingene i verneplanprosessen utarbeidet NIKU en rapport om kulturminner og kulturmiljø (NIKU Oppdragsrapport landskapsavdelingen 28/08). Her er området Veslefjell-Holsætre gitt stor verdi. Nasjonalparkforvalterne ba derfor om at kommunen innhentet uttale fra kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune, som grunnlag for både nasjonalparkstyret og kommunen for sin behandling. Konklusjonen fra kulturarvenheten er: «Kulturarvenheten ser nytteverdien i at bygningene på setra utnyttes. Vi er likevel opptatt av at endringen ikke vil påvirke hovedstrukturen i vesentlig grad. Kulturhistorisk har bygningen som søkes flyttet og sammenbygd hatt en spesiell funksjon. Samtidig har flere av bygningene på denne setra blitt ombygd og gitt nye funksjoner. Kulturarvenheten vil i en avveining mellom disse forhold, ikke anbefale ytterligere endringer som reduserer vernekvaliteten. Kommunen som lokal vernemyndighet og nasjonalparkstyret som forvaltningsmyndighet i landskapsvernområdet må vurdere betydningen dette tiltaket vil få for setermiljøet på stedet og eventuell om det skaper presedens som er uheldig for kulturmiljøvernet i landskapsvernområdet». Strukturen i seterbebyggelsen bør opprettholdes ved å tilstrebe den tradisjonelle formen med smale, rektangulære bygg. All riving, demontering og gjenreising bør skje varsomt slik at verdifulle spor, materialer og detaljer tas vare på og kan gjenbrukes». Uttalelsen fra fylkeskommunene ligger som vedlegg til saken. Søknaden er vurdert i samsvar med: Verneforskrift for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars 2011 (280) Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldlova) av 19. juni 2009 Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende (jf. 1 i verneforskriftene). Videre er formålet å ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner m.m. utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, og å ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet, herunder naturtyper som bl.a. naturbeitemark og slåttemark. Allmennheten skal også gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I

6 Espedalen landskapsvernområde er inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter i utgangpunktet forbudt (verneforskriftens 3.1.1). Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi tillatelse til ombygging og utvidelse av bygninger ( a), og til riving av seteranlegg ( 3.1.3j). Ombygging, utvidelse og nybygg skal skje i samsvar med lokal og tradisjonell byggeskikk og tilpasses landskapet ( 3.1.3). I utkastet til forvaltningsplan blir det fremhevet at kulturminner er en del av verneformålet både i nasjonalparken og i landskapsvernområdene, og at kulturvernmyndigheten (Oppland fylkeskommune) alltid skal rådføres når tiltak i verneområdene berører kulturminner. Konsekvensutredningen for verneområdene peker generelt på at det bør lages en egen skjøtselsplan for kulturminner, med retningslinjer og rådgivning for å sikre bevaring og skjøtsel av bygninger og landskap. I forbindelse med forvaltningsplanarbeidet er kulturvernmyndigheten i ferd med å utarbeide bevaringsmål for kulturminner og kulturmiljø. Vurdering Å ivareta kulturlandskapet med seterbebyggelse og setervoller en del av verneformålet. Forskriftene åpner imidlertid for å tillate ombygging, utvidelse og riving av seteranlegg, og tiltaket vurderes derfor ikke å være i strid med verneformålet. Flytting av en bygning i et setermiljø vil imidlertid kunne påvirke verneverdiene negativt. Bygningsmiljøet på Kvålsetra har blitt endret flere ganger opp gjennom årene, slik at det ikke lenger er mulig å spore tilbake til det opprinnelige setermiljøet. Kulturminnemyndighetene anbefaler imidlertid ikke ytterligere endringer som reduserer vernekvaliteten, men overlater til nasjonalparkstyret og kommunen å vurdere betydningen tiltaket vil få for setermiljøet på stedet og eventuell presedensvirkning i landskapsvernområdet. Det påpekes imidlertid at «strukturen i seterbebyggelsen bør opprettholdes ved å tilstrebe den tradisjonelle formen med smale, rektangulære bygg. All riving, demontering og gjenreising bør skje varsomt slik at verdifulle spor, materialer og detaljer tas vare på og kan gjenbrukes». Før bevaringsmål for kulturminner og kulturmiljø er utarbeidet (se foran), finner nasjonalparkforvalterne det vanskelig å gå inn på en mer detaljert vurdering enn det kulturvernenheten har gjort. For å sikre at en evt. flytting ikke skal påvirke verneverdiene, er det derfor nødvendig at tiltakshaver benytter ekstern fagkompetanse i form av bygningsvernrådgivere (slike finnes ved både Valdresmusea og Gudbrandsdalsmusea). Tiltaket vil kunne ha presedensvirkning for verneområdene i Langsua ellers. Ut fra at bygningsmiljøet på setra er endret flere ganger allerede, vil imidlertid ikke en tillatelse ha presedens for de mest autentiske setermiljøene. Det har også i tilsvarende saker i andre landskapsvernområder knyttet til Langsua blitt lagt vekt på at endringer i bygningsmassen kan være nødvendig for at bygningene skal bli ivaretatt (jfr. sak 2015/997 om riving og gjenoppbygging av hytte på Kvitfeten i Haldorbu landskapsvernområde). Søknaden er i tillegg vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven, Kunnskapen om naturverdiene i området ( 8) anses for å være godt nok dokumentert gjennom konsekvensutredninger i samband med verneplanprosessen og seinere registreringer/befaringer. Føre-var-prinsippet ( 9) vurderes derfor som ikke relevant i denne saken. Tiltaket vil etter Fylkesmannens vurdering ikke påføre økosystemet nevneverdig belastning ( 10) forutsatt at miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder benyttes under gjennomføringen av prosjektet og i senere drift og vedlikehold ( 12). 11 er da ikke relevant i denne saken.

7 Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune sier i sin uttale at de ønsker at bygninger brukes, siden dette er viktig for å sikre framtidig vedlikehold og økonomisk incitament for bevaring, men at dette må avveies mot ivaretaking av verneverdiene. Forvalter vurderer det slik at verneverdiene kan ivaretas i tilstrekkelig grad ved vilkår om bruk av bygningsvern-kompetanse, og at dispensasjon kan innvilges på følgende vilkår: Tiltaket skal vurderes av bygningsvernrådgiver ved ett av musea i fylket. Bygningsvernrådgivers anbefalinger og evt. ny byggetegning skal oversendes vernemyndigheten for endelig godkjenning før tiltaket iverksettes. Bygningsvernrådgiver skal særlig vurdere anbefalingen fra kulturarvenheten i fylkeskommunen om at strukturen i seterbebyggelsen bør opprettholdes ved å tilstrebe den tradisjonelle formen med smale, rektangulære bygg. Dersom tiltaket får en endelig godkjenning, skal all riving, demontering og gjenreising skje varsomt, slik at verdifulle spor, materialer og detaljer tas vare på og kan gjenbrukes. Ved bruk av evt. nye materialer ved gjennomføring av tiltaket skal det benyttes miljøforsvarlige materialer, og evt. spesialavfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte.

8 Vedlegg: Uttale fra Kulturarveneheten i Oppland fylkeskommune

9