Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 13/

Transkript

1 Nasjonalparkstyret for Forollhogna Særutskrift Arkivsaksnr: 2017/2172 Saksbehandler: Astrid Alice Haug Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Nasjonalparkstyret for Forollhogna (NP) NP 13/ Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde - søknad om oppføring av uthus/kombiskur på Brataasvollen med GID 131/127 i Vangrøftdalen (Os) Søker: Marit og Helge Ytterhaug Vedlegg: Ingen Andre dokumenter i saken: Søknad fra Marit og Helge Ytterhaug, datert Tillatelse til oppføring av utedo/rom for aggregat i 2012, saksnr.: 2012/7255. NP-sak 36/2012 Søknaden er vurdert i forhold til: Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Forskrift om vern av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde, desember Forvaltningsplan for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde. Saksopplysninger Søknaden Det søkes om oppføring av kombiskur på Brataasvollen i Storvollia i Vangrøftdalen i Os kommune. Søker ønsker å oppføre et «kombiskur» dvs. forskjellig bruk sommer og vinter. t.v.: Tiltakets plassering i Vangrøftdalen og Kjurrudalen LV, til høyre: Bratåsvollen i Storvollia Side 1 av 6

2 Bygningen ønskes brukt til følgende formål Vinterbruk: oppbevaring av utemøbler, redskaper og ved Sommerbruk: leskur for personell. Skuret blir oppført med 3 vegger og skrått tak. Det blir brukt gamle materialer sammen med litt nyere materialer. Vegger kles med ukanta panel (rester fra tidligere bygg). Det legges torv på taket. Det vises til skisser av skuret, samt situasjonsplan. Skissen er målsatt: bredde 4 m, dybde 1,75 m, høyde bakkant 1,45 m, høyde forkant 1,9 m (ståhøyde). Helling på tak 22 grader. Grunnflate 7 m 2. Skuret plasseres diskret i bakkant, med en del bjørk/småbjørk rundt. Side 2 av 6

3 Vurdering Verneformål, verneforskrift og forvaltningsplan Formål Formålet med opprettelsen av Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde er å ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapets egenart. I følge verneforskriftens 3, punkt 1 fremgår det at området er vernet mot alle tekniske inngrep eller tiltak som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, slik som for eksempel oppføring av bygninger. Verneforskriften åpner for å tillate «oppføring av nye bygninger til seterformål og beitebruk», verneforskriftens 5, punkt 1. Søknaden gjelder tiltak som ikke er knyttet til seterformål og beitebruk. Den må derfor vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Naturmangfoldlovens 48, 1.ledd Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak: - dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og - ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, Begge punktene må være oppfylt for å kunne gi dispensasjon. Dersom dispensasjon gis skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningen som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette (nmfl. 48. fjerde ledd). Herunder må også presedensvirkningen av tillatelsen vurderes. Det vises til kapittel 7 i rundskriv om forvaltning av verneforskrifter (Veileder M ). Kunnskapsgrunnlaget og «føre-var-prinsippet» (nmfl 8 og 9) Søknaden gjelder tiltak på inngjerdet setervoll i bruk til fritidsformål. Setra er ikke knyttet til gardsbruk, men er å regne som en selvstendig landbrukseiendom. Eiendommen er i vegetasjonskart karakterisert som «beitevoll» og noe blåbærbjørkeskog i ytterkant av eiendommen mot vest. Det er ikke kjente forekomster av sjeldne arter, sårbare naturtyper eller kulturminner i tilknytning til lokaliteten for tiltaket. Kunnskap om bygningene på stedet er innhentet fra søker og Os kommune. Kunnskapsgrunnlaget anses som tilstrekkelig for å vurdere søknaden, slik at naturmangfoldlovens 9 (føre- var-prinsippet) ikke kommer til anvendelse. Side 3 av 6

4 Opplysninger om bygningene Opplysninger om dagens bygninger og bruken av setereiendommen er viktig for å vurdere behovet for nytt bygg til uthusformål. På eiendommen er det i dag 4 bygninger: Seterstue på ca. 60 m2 BYA, nyrestaurert løe på 14 m 2, uthus for do og aggregat (9 m 2 BYA), samt uthus/ anneks. I 2007 ga formannskapet i Os kommune som forvaltningsmyndighet dispensasjon fra verneforskriften til riving av eksisterende seterstue og oppføring av ny seterstue på samme tomt (sak 13/07, møtedato ). Som plan- og bygningsmyndighet ga Os kommune tillatelse til oppføring av seterstue, samt oppføring av nytt uthus på 27 m 2 på gammel fjøsmur (delegert sak 13/07, ). Noe materialer fra gammel seterstue skulle gjenbrukes på uthusbygningen. Det oppgis i saken fra kommunen at behandlingen av uthuset ble avglemt ved behandling av tiltaket etter verneforskriftens bestemmelser. Det ble gitt tillatelse etter plan- og bygningsloven til oppføring av uthus/vedskjul på 27 m 2 på gammel steinmur fra tidligere seterfjøs, da dette ville gi et mer helhetlig inntrykk av setertunet. Side 4 av 6

5 I følge søker brukes denne bygningen i dag til kombinert uthus/anneks. I 2012 ga nasjonalparkstyret dispensasjon fra verneforskriften til riving av eksisterende do og oppføring av nytt uthus på 9 m2 for do og aggregat m/tilhørende utstyr. Nasjonalparkstyret var på det tidspunkt ikke kjent med at det tidligere var gitt tillatelse til oppføring av uthus på gammel fjøstomt. Det søkes nå om oppføring av et kombiskur, en slags blanding av uthus for ved og utstyr vinterstid og bygning for opphold/rast sommerstid (med tre vegger) plassert i utkanten av vollen. Opplysninger om behov Søker har i dag lagringsplass for ved (tørrved), grinder mm i løa, og har behov for mer lagringsplass til utstyr, utemøbler og vinterlagring av rå ved. Han henter ved i området rundt setra, og det er gunstig å lagre denne veden om høsten i den omsøkte bygningen/skuret vinterstid. I tillegg vil det være plass til lagring av annet utstyr som det ikke er plass til i løa. Sommerstid vil bygningen kunne brukes til opphold/rast. Søker viser til at dette fortsatt er en setereiendom som ikke kan sammenlignes med en ren fritidseiendom. Han holder setervoll og bygninger ved like, driver skogskjøtsel gjennom hogst av ved og har nylig restaurert løa på eiendommen. Dagens lagringsplass i løa er for liten. Søknaden vurderes etter naturmangfoldlovens 48. Behovsvurdering Det søkes om oppføring av bygning for kombinert bruk lagring av ved og utstyr vinterstid og bruk av bygning for rast og opphold sommerstid. Utgangspunktet for behandling av søknaden i dette tilfellet vil være om det er behov for og kan tillates et ekstra uthus på setereiendommen. Deretter om omsøkte utførelse og plassering kan aksepteres. Setereiendommen er i underkant av 10 mål, og har i dag 4 bygninger, herav ei nyrestaurert løe på 14 m 2. Setereiendommen har i tillegg til selve vollen rettigheter i fjellsameiet i Storvollia. Det innebærer blant annet rett til vedhogst i området rundt setra. Setra er ikke knyttet til gardsbruk, og behovet for bygningen kan derfor ikke knyttes til næringsformål. På hytteeiendommer innenfor Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde gis det normalt tillatelse til oppføring av uthus på inntil 15 m2 BYA. En setereiendom på 10 mål med tilhørende rettigheter til hogst i fjellet vil ha større behov for uthusplass for lagring av ved og utstyr knyttet til bruk av eiendommens ressurser enn en ren fritidseiendom/hyttetomt. For verneverdiene er det viktig at setrene er i bruk og at skogen skjøttes. Nasjonalparkforvalter har forståelse for behovet for både ekstra lagringsplass på setrer og hytteeiendommer og den ekstra dimensjon en uteplass kan gi i forhold til å være på setra. I dette tilfellet synes det likevel vanskelig å legge vekt på at setra har behov for ytterligere areal til uthusformål. Søker har løe på 14 m2, og uthus på 9 m2 for do og rom for aggregat og tilbehør. Søker fikk i 2007 tillatelse fra Os kommune til oppføring av nytt uthus/vedskjul på 27 m2 på gammel fjøstomt. I følge søker er det liten lagringsplass i denne bygningen, da den i hovedsak brukes som anneks. Nasjonalparkforvalter er ikke kjent med at det er gitt tillatelse etter plan- og bygningsloven til omdisponering av denne bygningen til andre formål. Samlet sett regnes derfor behovet for uthus på eiendommen å være dekt ut fra dagens bruksformål, eiendommens størrelse og det forhold at den er en frittstående landbrukseiendom uten tilknytning til et hovedbruk. Oppføring av byggverk på setereiendommer og fritidseiendommer kun til opphold/rast vil være et prinsipielt spørsmål som nasjonalparkstyret bør ta stilling til gjennom revidering av forvaltningsplanene. Det er gitt tillatelse til oppføring av enkel bygning for rast/ly/oppsyn på seter i ett tilfelle. Side 5 av 6

6 I den konkrete saken ble det lagt vekt på at bygningen er knyttet til seter i drift med melkeproduksjon, der bygningen er plassert inne på kalvebeite i nær tilknytning til seterstua. Her er det lagt vekt på at bygningen kombinerer flere formål som tilsyn med dyr på beite, lagring av utstyr og som en ekstra dimensjon ved utleie av setra. Næringsformål er tillagt avgjørende vekt. 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Ikke aktuelt med innstiling som foreslått 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Ikke aktuelt med innstilling som foreslått Innstilling til vedtak: Med hjemmel i verneforskriften 3, punkt 1 for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde avslår nasjonalparkstyret søknad fra Marit og Helge Ytterhaug om oppføring av bygning/uthus for kombinert bruk (lagring/opphold) på Brataasvollen (GID 131/127) i Storvollia. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at setra ikke er i aktiv bruk til beite eller slått. En eventuell tillatelse må derfor hjemles i naturmangfoldlovens 48. I forhold til bruken av eiendommen anses det at behovet for bygg til uthusformål er dekt med de bygninger som finnes fra før og som er godkjent oppført til dette formålet. Tiltak som ikke er knyttet til et akseptert nytteformål vil føre til presedens for et stort antall søknader innenfor både dette verneområdet og de andre landskapsvernområdene rundt Forollhogna. Muligheter for oppføring av gapahuker og lignende byggverk for privat rast og opphold bør derfor gjennomdrøftes som en del av revidering av forvaltningsplanene, og gjennom utarbeiding av ny byggeskikkveileder for seterdalene. En tillatelse til tiltak som omsøkt vil kunne påvirke verneverdiene pga. den presedens tiltaket vil kunne gi for mange tilsvarende søknader.» Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt (8-0) Vedtak: Med hjemmel i verneforskriften 3, punkt 1 for Vangrøftdalen og Kjurrudalen landskapsvernområde avslår nasjonalparkstyret søknad fra Marit og Helge Ytterhaug om oppføring av bygning/uthus for kombinert bruk (lagring/opphold) på Brataasvollen (GID 131/127) i Storvollia. Det er i avgjørelsen lagt vekt på at setra ikke er i aktiv bruk til beite eller slått. En eventuell tillatelse må derfor hjemles i naturmangfoldlovens 48. I forhold til bruken av eiendommen anses det at behovet for bygg til uthusformål er dekt med de bygninger som finnes fra før og som er godkjent oppført til dette formålet. Tiltak som ikke er knyttet til et akseptert nytteformål vil føre til presedens for et stort antall søknader innenfor både dette verneområdet og de andre landskapsvernområdene rundt Forollhogna. Muligheter for oppføring av gapahuker og lignende byggverk for privat rast og opphold bør derfor gjennomdrøftes som en del av revidering av forvaltningsplanene, og gjennom utarbeiding av ny byggeskikkveileder for seterdalene. En tillatelse til tiltak som omsøkt vil kunne påvirke verneverdiene pga. den presedens tiltaket vil kunne gi for mange tilsvarende søknader.» Side 6 av 6