Møteinnkalling. Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Telefonmøte Dato: Tidspunkt: 10:00 Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre Eventuelt forfall må meldes til Line Andersen snarest på tlf / e-post: [email protected].

2 Saksliste Utvalgs- saksnr Innhold Lukket Arkiv- saksnr ST 72/2012 Godkjenning av innkalling og dagsorden 2012/2894 ST 73/2012 Referatsaker 2012/2894 ST 74/2012 ST 75/2012 ST 76/2012 ST 77/2012 ST 78/2012 ST 79/2012 ST 80/2012 ST 81/2012 ST 82/2012 Tilrådning - Søknad om oppkjøring/preparering av skilyøper i Gausdal Vestfjell Nord Tilrådning - Søknad om trekkhundløp gjennom Skardberga naturreservat inkl. oppkjøring av trase med snøskuter Tilrådning - Søknad om bruk av snøskuter for oppkjøring av ny hundekjøringsløype gjennom Skardberga naturreservat Tilrådning - Søknad om bruk av snøskuter og hogst av ved til buer i Bøllhaug felæger Tilrådning - Søknad om kjøring og stikking av skiløyper i Skrautvål sameige Tilrådning - Søknad om oppkjøring/preparering av skiløypene i Synnfjellområdet Tilrådning - Motorferdsel Bruk av snøskuter til observasjon, utlegging av åte og transport av jegere - Øystre Slidre Sau og Geit - Langsua nasjonalpark Tilrådning - Søknad om leiekjøring i Gausdal Vestfjell, John H. Slåen Tilrådning - Søknad om fornyet tillatelse til leiekjøring i Fron, Odd Veslum 2012/ / / / / / / / /8549 ST 83/2012 Eventuelt 2012/2894

3 ST 73/2012 Referatsaker

4 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Line Andersen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 74/ Tilrådning - Søknad om oppkjøring/preparering av skiløyper i Gausdal Vestfjell Nord Sekretariatets innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Sti- og løypekomiteen Gausdal Vestfjell Nord v/ Jan Marlow Beck tillatelse til bruk av snøskuter og løypemaskin for oppkjøring og preparering av skiløyper jf. kartvedlegg og vilkårene nedenfor. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 bokstav m, og gjelder vintersesongen 2012/2013. Styret setter følgende vilkår for tillatelsen: Motorferdsel skal skje på godt snødekt mark slik at det ikke lages varige spor i terrenget. Rundløypene sør for Revsjøvegen skal ikke prepareres etter 15. april. Løypa over Leppeskardet kan kvistes i perioden f.o.m. 20. februar t.o.m. 15. april. Det samme gjelder en avstikker til Nordbua fra eksisterende kvista skiløype mot Storkvelvbu. Bruk av snøskuter skal her begrenses til utsetting og innsamling av kvister/stikker. Utover dette kan gjennomkjøring kun foregå etter stort snøfall, uvær eller liknende for ettersyn/supplering av stikkingen. Gjennomkjøring for andre formål er ikke tillatt. Kvister/stikker skal være tatt inn senest 15. april. Det skal føres kjørebok med opplysninger om dato, trasé, samt klokkeslett for start og slutt på hver tur. Dato og klokkeslett ved start, samt aktuell trase, skal føres inn ved start. Det skal i tillegg gis beskjed til Statens naturoppsyn (SNO) v/ Kjølv Falklev ( ) før hver tur. Traseen for en avstikker til Nordbua skal finnes i samråd med SNO. Både kjørebok og denne tillatelsen skal bringes med under kjøring og vises til ansvarlig oppsyn på forlangende. Kjøreboka skal sendes Langsua nasjonalparkstyre ved sesongens slutt og senest 1. juni Vi forutsetter at det foreligger avtale med kommunen og tillatelse fra berørte grunneiere. Vi gjør oppmerksom på at Fylkesmannen i Oppland må behandle søknaden etter verneforskriften for Hynna naturreservat.

5 Dette vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer. Saksopplysninger Dokumenter i saken 1. Søknad av 7. november 2012 med kartvedlegg, fra Sti- og løypekomiteen Gausdal Vestfjell Nord v/ Jan Marlow Beck Saken vurderes i samsvar med 1. Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Søknaden Vi viser til søknad om oppkjøring/preparering av skiløyper fra Sti- og løypekomiteen Gausdal Vestfjell Nord v/ Jan Marlow Beck datert 7. november Traseer er inntegnet på kartvedlegg til søknaden og kjøres opp med snøskuter og løypemaskin. De søker også om to nye traseer; én fra Leppe til Nordbua, samt en trase over Leppeskardet tidligere kjørt med skuter av Strand Hotel (Strand fjellstue) sin løypekjører. Løypenettet berører Espedalen landskapsvernområde og Hynna naturreservat. Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Allmennheten skal videre gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. 1 i verneforskriften). Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter ( 3 pkt. 1.1). Vernebestemmelsene er imidlertid ikke til hinder for bl.a. vedlikehold av eksisterende stier, traseer for skiløyper og hundekjøringsløype, skilt, bruer, klopper, varder og liknende i samsvar med forvaltningsplan ( 3 pkt. 1.2 bokstav d). Forvaltningsmyndigheten har videre hjemmel for å gi dispensasjon til oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper etter søknad ( 3 pkt. 1.3 bokstav p). All motorferdsel er i utgangspunktet forbudt ( 3 pkt. 6.1 i verneforskriften). Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi dispensasjon fra motorferdselsforbudet etter søknad, bl.a. bruk av beltekjøretøy på snødekt mark i forbindelse med merking og preparering av skiløyper og hundekjøringsløyper (jf. 3 pkt. 6.3 bokstav m). Utkast til forvaltningsplan Det ble under høringen av verneplanen i 2009 også lagt ved et utkast til forvaltningsplan. Utkastet er tenkt som et grunnlagsdokument som vil utbroderes i den forvaltningsplanprosess som nå er i startfasen. Det ble laget et temakart over bl.a. stier og skiløyper til høringen av verneplanen, men det er behov for en grundigere gjennomgang av særlig eksisterende skiløyper i forvaltningsplanprosessen. Vurdering Et av verneformålene i nasjonalparken og landskapsvernområdene er at allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Innenfor Espedalen landskapsvernområde gjelder søknaden skiløyper som vises som preparerte løyper på ovennevnte temakart over stier og skiløyper laget til høring av verneplanen, med

6 unntak av de to nye tilleggstraseene (hhv. fra Leppe til Nordbua og over Leppeskardet). De to nye traseene er det ønske om å kjøre opp først på senvinteren. Løypenett er positivt for utøvelsen av friluftslivet i områdene her. Samtidig er det et mål å holde omfanget av motorferdsel nede av hensyn til dyreliv og friluftsliv. Kunnskapen om dyrelivet i området er god, bl.a. gjennom fagrapporter fra verneplanprosessen, og kunnskap om sårbarhet for forstyrrelser er tilstrekkelig til å vurdere saken. Det er således ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 8 og 9 i naturmangfoldloven. Deler av løypenettet sør og øst for Vetafjellet og Sildviksetrene berører myr/våtmark i tilknytning til Hynna naturreservat som er kartlagt gjennom verneplanprosessen som svært verdifullt område for sjeldne og sårbare fuglearter. Hele myrområdet fra Kittilbu og nordover til Ongsjøen er avgrenset som en spesielt viktig lokalitet i ornitologisk sammenheng og er samlet sett det viktigste hekkeområdet for dobbeltbekkasin og trane blant verneområdene rundt Langsua. Særlig av hensyn til trane som ankommer tidlig, bør det settes vilkår om at preparering av skiløypene i dette området avsluttes innen 15. april. Påsken kommer dessuten tidlig i 2013 med 2. påskedag 1. april, slik at en slik begrensning ikke vil komme i særlig konflikt med friluftslivet. På dette grunnlaget er vår vurdering at det eksisterende løypenettet kan kjøres opp og prepareres uten at den samlede belastningen på økosystemet blir for stor (jf. naturmangfoldloven 10). Det er videre søkt om oppkjøring av to nye skiløyper, hhv. fra Leppe til Nordbua og over Leppeskardet, på senvinteren. Søker viser til at sistnevnte er kjørt opp tidligere og at hytteeiere også ønsker en skiløype fram til Nordbua. Temakartet over eksisterende skiløyper viser en kvista skiløype fra Espedalen over Leppeskardet til Leppe og videre derfra til Storkvelvbu. Vi legger derfor til grunn at løypa over Leppeskardet er en eksisterende skiløype som kvistes og at det er avklart lokalt at søker har overtatt ansvaret for denne. Skiløype fram til Nordbua kan løses med en avstikker fra eksisterende kvista løype mellom Leppe og Storkvelvbu. Søker kan finne den mest egnede traseen for avstikker med hensyn til terrengforhold og avstand i samråd med Statens naturoppsyn (jf. naturmangfoldloven 10). Vi legger videre til grunn at behovet for disse skiløypene gjelder vinter- og påskeferien og at det derfor vil være tilfredsstillende med dispensasjon for kvisting av disse i perioden 20. februar 15. april. Siden det er behov for en grundig gjennomgang av hva som skal regnes som eksisterende skiløyper ved vernetidspunkt i forvaltningsplanprosessen bør dispensasjon ikke gis for mer enn vintersesongen 2012/2013. Når det gjelder 12 i naturmangfoldloven, viser vi bl.a. til vilkår om at preparering bare kan skje på godt snødekt mark slik at det ikke lages varige spor i terrenget. Så lenge det ikke blir laget varige spor i terrenget anses naturmangfoldloven 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) ikke for å ha relevans i denne saken. Kopi til: Statskog SF Gausdal fjellstyre Gausdal kommune Fylkesmannen i Oppland Statens naturoppsyn Direktoratet for naturforvaltning

7 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Line Andersen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 75/ Tilrådning - Søknad om trekkhundløp gjennom Skardberga naturreservat inkl. oppkjøring av trase med snøskuter Sekretariatets innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Torpa idrettslag v/ Thomas Wærner tillatelse å arrangere trekkhundløp gjennom Skardberga naturreservat 5. og 6. januar 2013 og tillatelse til bruk av snøskuter ifm. dette. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Skardberga naturreservat 7 bokstavene f, i og t. Styret setter følgende vilkår for tillatelsen: Løpet skal følge traseen avmerket på kartvedlegg til søknaden. Motorferdsel skal skje på godt snødekt mark slik at det ikke lages varige spor i terrenget. Det kan kjøres inntil 3 turer med én snøskuter med jernslådd bak i forkant av løpet, for å lage en god såle, samt én følgeskuter gjennom traseen tur/retur under løpet 5. og 6. januar Maksimum antall deltakere er 60 med hundespann. Ev. merking (skilt) og søppel må fjernes fra traseen snarest mulig og senest innen én uke etter løpet. Det skal føres kjørebok med opplysninger om dato, samt klokkeslett for start og slutt på hver tur. Dato og klokkeslett ved start skal føres inn ved start. Både kjørebok og denne tillatelsen skal bringes med under kjøring og vises til ansvarlig oppsyn på forlangende. Kjøreboka skal sendes Langsua nasjonalparkstyre etter gjennomført arrangement og senest 1. februar Det skal i tillegg gis beskjed til Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev ( ) før hver tur. Vi forutsetter at det foreligger avtale med kommunen og tillatelse fra berørte grunneiere. Dette vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer.

8 Saksopplysninger Dokumenter i saken 2. Søknad av 20. november 2012 med kartvedlegg, mottatt på e-post 22. november, fra Torpa idrettslag v/ Thomas Wærner Saken vurderes i samsvar med 3. Verneforskriften for Skardberga naturreservat av 11. mars Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Søknaden Vi viser til søknad fra Torpa idrettslag v/ Thomas Wærner om å arrangere hundeløp for ca. 60 hundekjørere gjennom Skardberga naturreservat 5. og 6. januar Ønsket trase er inntegnet på kart vedlagt søknaden. Det er behov for fire turer med snøskuter gjennom løypa, for oppkjøring og merking (kvisting) samt opprydning i etterkant. Traséen er allerede gått opp på ski og kjørt med hundespann. Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene, med unntak av Hynna naturreservat (der Fylkesmannen i Oppland fortsatt er forvaltningsmyndighet). Formålet med Skardberga naturreservat er å ta vare på et forholdsvis urørt skogområde i form av en velutviklet gammel fjellgranskog og et artsmangfold særpreget av flere kravfulle og truete karplanter, sopp og lav (jf. 1 i verneforskriften). I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene. Dette er konkretisert i vernebestemmelsene under 3 i verneforskriften. Disse er ikke til hinder for merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og skiløyper avmerket på vernekartet ( 4 bokstav i). Forvaltningsmyndigheten har videre hjemmel (i 7 bokstav f) for å gi dispensasjon til oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper i samsvar med forvaltningsplan. Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt ( 5 bokstav a), men det er hjemmel for å gi dispensasjon til bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av skiløyper og hundekjøringsløyper ( 7 bokstav t). Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er også forbudt (jf. 3 bokstav d), men det er hjemmel for å gi dispensasjon til avgrenset bruk av reservatet i forbindelse med arrangement nevnt i 3 bokstav d, (jf. 7 bokstav i). Utkast til forvaltningsplan Det ble under høringen av verneplanen i 2009 også lagt ved et utkast til forvaltningsplan. Utkastet er tenkt som et grunnlagsdokument som vil utbroderes i den forvaltningsplanprosess som nå er i startfasen. Vurdering Kunnskapen om dyrelivet i området er god, bl.a. gjennom fagrapporter fra verneplanprosessen, og kunnskap om sårbarhet for forstyrrelser er tilstrekkelig til å vurdere saken. Det er således ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 8 og 9 i naturmangfoldloven. Formålet med vern av Skardberga er å ta vare på et forholdsvis urørt skogsområde med gammel fjellgranskog, men Lennas dalføre fra vegen mellom Lundsetra og Gardsetra og ned til elvas utløp i Synnfjorden har også verdi i ornitologisk sammenheng, bl.a. som hekkeområde for arter knyttet både til gammelskog og myr/våtmark. Trekkhundløpet det søkes om å få arrangere, skal imidlertid skje så tidlig på vinteren at vi ikke kan se at dette kommer i konflikt med noen av verneverdiene i naturreservatet. Behovet for bruk av snøskuter er ifølge søker tre turer med én snøskuter med slådd bak for å lage en god såle i forkant av løpet, samt bruk av følgeskuter under selve løpet 5. og 6. januar. Løpet går tur/retur langs traseen gjennom Skardberga. Traseen er gått opp på ski og kjørt med hundespann, og er valgt slik at det ikke er behov for å rydde noe. Det er videre satt en maksimumsgrense på 60 deltakere. Det kan være behov for å kvistmerke eller skilte løypa på enkelte punkter. Opprydningen av merking samt ev. søppel skjer ved gjennomkjøring med hundespann i etterkant av løpet. Ut fra dette mener vi at arrangementet ikke bidrar til at samlet belastning på økosystemet blir for stor, jf. 10 i naturmangfoldloven. Når det gjelder 12 i naturmangfoldloven, viser vi bl.a. til vilkår om at preparering bare kan skje på godt snødekt mark slik at det ikke lages varige spor i terrenget.

9 Så lenge det ikke blir laget varige spor i terrenget anses naturmangfoldloven 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) ikke for å ha relevans i denne saken. Kopi til: Statskog SF Torpa fjellstyre Nordre Land kommune Fylkesmannen i Oppland Statens naturoppsyn Direktoratet for naturforvaltning

10 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Line Andersen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 76/ Tilrådning - Søknad om oppkjøring av ny hundekjøringsløype gjennom Skardberga naturreservat Sekretariatets innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Torpa idrettslag v/ Thomas Wærner tillatelse å etablere en midlertidig hundekjøringsløype gjennom Skardberga naturreservat vintersesongen 2012/2013, inkludert gjennomkjøring med snøskuter med jernslådd bak etter behov (jf. vilkår nedenfor). Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Skardberga naturreservat 7 bokstavene f og t. Styret setter følgende vilkår for tillatelsen: Motorferdsel skal skje på godt snødekt mark slik at det ikke lages varige spor i terrenget. Løypa kan kjøres gjennom med én snøskuter med jernslådd bak etter store snøfall eller ved mildvær/regn. Det skal føres kjørebok med opplysninger om dato, samt klokkeslett for start og slutt på hver tur. Dato og klokkeslett ved start skal føres inn ved start. Både kjørebok og denne tillatelsen skal bringes med under kjøring og vises til ansvarlig oppsyn på forlangende. Kjøreboka skal sendes Langsua nasjonalparkstyre etter endt sesong og senest 1. juni Det skal i tillegg gis beskjed til Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev ( ) før hver tur. Vi forutsetter at det foreligger avtale med kommunen og tillatelse fra berørte grunneiere. Dette vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer.

11 Saksopplysninger Dokumenter i saken 3. Søknad av 20. november 2012, mottatt på e-post 22. november, fra Torpa idrettslag v/ Thomas Wærner Saken vurderes i samsvar med 5. Verneforskriften for Skardberga naturreservat av 11. mars Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Søknaden Vi viser til søknad fra Torpa idrettslag v/ Thomas Wærner om en permanent vinterløype til hundekjøring gjennom Skardberga naturreservat, datert 20. november, samt telefonsamtale. Ønsket trase er den samme som inntegnet på kartvedlegg til søknad om trekkhundløp fra samme søker. Her søkes det om bruk av én enkelt snøskuter med jernslådd bak for å etablere løypa i starten av sesongen, samt gjennomkjøring med samme ved store snøfall. Traséen er allerede gått opp på ski og kjørt med hundespann. Løypa vil koble sammen hundekjøringsbedriftene i Synnfjell med Spåtind Sport Hotel, og det vises til at en egen hundekjøringsløype vil være konfliktdempende i forhold til annen aktivitet som langrenn. Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene, med unntak av Hynna naturreservat (der Fylkesmannen i Oppland fortsatt er forvaltningsmyndighet). Formålet med Skardberga naturreservat er å ta vare på et forholdsvis urørt skogområde i form av en velutviklet gammel fjellgranskog og et artsmangfold særpreget av flere kravfulle og truete karplanter, sopp og lav (jf. 1 i verneforskriften). I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene. Dette er konkretisert i vernebestemmelsene under 3 i verneforskriften. Disse er ikke til hinder for merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og skiløyper avmerket på vernekartet ( 4 bokstav i). Forvaltningsmyndigheten har videre hjemmel (i 7 bokstav f) for å gi dispensasjon til oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper i samsvar med forvaltningsplan. Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt ( 5 bokstav a), men det er hjemmel for å gi dispensasjon til bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av skiløyper og hundekjøringsløyper ( 7 bokstav t). Utkast til forvaltningsplan Det ble under høringen av verneplanen i 2009 også lagt ved et utkast til forvaltningsplan. Utkastet er tenkt som et grunnlagsdokument som vil utbroderes i den forvaltningsplanprosess som nå er i startfasen. Vurdering Et av verneformålene i nasjonalparken og landskapsvernområdene er at allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Friluftsliv er ikke en del av verneformålet i naturreservatene, men vernebestemmelsene er utformet for å ivareta aktuelle friluftsinteresser i området sett som helhet. Motorferdselen i verneområdene skal begrenses til et minimum. Samtidig vil preparering av skiløyper og hundekjøringsløyper være et effektivt kanaliseringstiltak, jf. at bruk av hundespann er tillatt i alle verneområder unntatt organisert bruk i nasjonalparken og landskapsvernområdene. Søker viser også til at det har vært en viss konflikt mellom hundekjørere og andre brukere av skiløypene i området, og at det er behov for en egen hundekjøringsløype. Det er i forskriftene åpnet opp for å etablere nye hundekjøringsløyper i verneområdene, med unntak av i nasjonalparken og Dokkfaret landskapsvernområde. Etablering av nye løyper bør imidlertid vurderes grundig gjennom den forvaltningsplanprosessen som nå er i startfasen, og hvor verneområdene sees i sammenheng og berørte parter involveres. Det er derfor bare aktuelt å gi en midlertidig tillatelse for vintersesongen 2012/2013. Kunnskapen om dyrelivet i området er god, bl.a. gjennom fagrapporter fra verneplanprosessen, og kunnskap om sårbarhet for forstyrrelser er tilstrekkelig til å vurdere saken. Det er således ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 8 og 9 i naturmangfoldloven. Formålet med vern av Skardberga er å

12 ta vare på et forholdsvis urørt skogsområde med gammel fjellgranskog, men Lennas dalføre fra vegen mellom Lundsetra og Gardsetra og ned til elvas utløp i Synnfjorden har også verdi i ornitologisk sammenheng, bl.a. som hekkeområde for arter knyttet både til gammelskog og myr/våtmark. Av hensyn til fuglelivet, bl.a. trane som ankommer tidlig, bør det settes vilkår om at gjennomkjøring av løypa med snøskuter opphører senest 15. april. Traseen er gått opp på ski og kjørt med hundespann, og er den samme som er søkt benyttet til trekkhundløp 5. og 6. januar Den er valgt slik at det ikke er behov for å rydde noe. Gjennomkjøring av løypa med snøskuter er, forutsatt at det gis dispensasjon til trekkhundløp langs samme trase, kun nødvendig etter 6. januar ved ev. store snøfall eller mildvær/regn. Ut fra dette mener vi at midlertidig etablering av hundekjøringsløype her ikke vil bidra til at samlet belastning på økosystemet blir for stor, jf. 10 i naturmangfoldloven. Når det gjelder 12 i naturmangfoldloven, viser vi bl.a. til vilkår om at preparering bare kan skje på godt snødekt mark slik at det ikke lages varige spor i terrenget. Så lenge det ikke blir laget varige spor i terrenget anses naturmangfoldloven 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) ikke for å ha relevans i denne saken. Kopi til: Statskog SF Torpa fjellstyre Nordre Land kommune Fylkesmannen i Oppland Statens naturoppsyn Direktoratet for naturforvaltning

13 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Line Andersen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 77/ Tilrådning - Søknad om bruk av snøskuter og hogst av ved til buer i Bøllhaug felæger Sekretariatets innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Bøllhaug Felæger tillatelse bruk av snøskuter i forbindelse med hogst av ved i Haldorbu landskapsvernområde og for transport av ved til Bøllhaugbua, Plankebua, Langsudalsbua og Skagsflybua (Klantebua). Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Langsua nasjonalpark 3 pkt. 6.3 bokstav c og verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 bokstav e og h. Styret setter følgende vilkår for tillatelsen: Tillatelsen gjelder perioden 1. januar 15. april Motorferdselen skal begrenses til det som er strengt nødvendig i forbindelse med hogst av ved og transport av veden til de fire buene. Motorferdselen skal skje på godt snødekt mark slik at det ikke lages varige spor i terrenget. Det skal føres kjørebok med opplysninger om dato, samt klokkeslett for start og slutt på hver tur. Dato og klokkeslett ved start skal føres inn ved start. Både kjørebok og denne tillatelsen skal bringes med under kjøring og vises til ansvarlig oppsyn på forlangende. Kjøreboka skal sendes Langsua nasjonalparkstyre senest 1. mai Det skal i tillegg gis beskjed til Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev ( ) før hver tur. Vi forutsetter at det foreligger tillatelse fra grunneier. Dette vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer.

14 Saksopplysninger Dokumenter i saken 1. Søknad av 21. november 2012, fra Bøllhaug Felæger v/ Olav Alfstad Saken vurderes i samsvar med 1. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars Verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde av 11. mars Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Søknaden Vi viser til søknad fra Bøllhaug Felæger v/ Olav Alfstad om bruk av snøskuter i forbindelse med hogst av ved til de fire gjeterbuene Bøllhaugbua i Haldorbu landskapsvernområde, samt Plankebua, Langsudalsbua og Skagsflybua (Klantebua) i Langsua nasjonalpark, datert 21. november 2012, samt telefonsamtaler vedr. søknaden. Bøllhaug Felæger søker i utgangspunktet om å hogge bjørk bak Klanten (mot Øyvatnet) i Langsua nasjonalpark og Øystre Slidre kommune. Tidligere har de hogget ved Gaukhovd, sør for østlig del av Kjølaåne naturreservat (rett nord for Etnhovd). De søker videre om å bruke to snøskutere i arbeidet (reg.nr. JR 9618 og KC 1881), med utgangspunkt Selstølshøgda. Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene, med unntak av Hynna naturreservat. Formålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep (jf. 1 i verneforskriften). Videre er formålet bl.a. å ta vare på et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper som myr, ferskvann/våtmark, urskog/gammelskog, høgstaudebjørkeskog, kalkrike områder i fjellet, rasmark og naturbeitebark. Vegetasjon, herunder døde busker og trær, er vernet mot all skade og ødelegging (verneforskriften 3 pkt. 2.1), men denne vernebestemmelsen er ikke til hinder for bl.a. skånsom bruk av trevirke til bålbrenning ( 3 pkt. 2.2 bokstav b). Forvaltningsmyndigheten kan videre gi tillatelse bl.a. til uttak av ved til buer og hytter i nasjonalparken og til rydding av skog og kratt omkring buer og hytter, samt anlegg og innretninger i regi av beitelag, etter søknad ( 3 pkt. 2.3 bokstavene c og d). Det er også hjemmel for å gi dispensasjon til bruk av snøskuter i forbindelse med vedhogst og bruk av beltekjøretøy på snødekt mark i forbindelse med transport av ved, varer og utstyr til buer og hytter ( 3 pkt. 6.3 bokstavene b og c). Formålet med Haldorbu landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende (jf. 1 i verneforskriften). Videre er verneformålet bl.a. å ta vare på og opprettholde et egenartet, åpent og vakkert natur- og kulturlandskap. Plantelivet er vernet mot skade og ødeleggelse som kan endre landskapets egenart eller karakter vesentlig ( 3 pkt. 2.1), men hogst og rydding av kratt i samsvar med gjeldende lovverk er likevel tillatt ( 3 pkt. 2.2 bokstav a). Særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke hogges. Videre har forvaltningsmyndigheten hjemmel for å gi dispensasjon til bruk av motorferdsel i forbindelse med hogst og rydding av kratt etter pkt. 2.3, samt bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og støler, etter søknad ( 3 pkt. 6.3 bokstavene e og h). Utkast til forvaltningsplan Det ble under høringen av verneplanen i 2009 også lagt ved et utkast til forvaltningsplan. Utkastet er tenkt som et grunnlagsdokument som vil utbroderes i den forvaltningsplanprosess som nå er i startfasen. I utkastet står det bl.a. følgende om hogst av ved: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til uttak av ved til buer og hytter i nasjonalparken. Slikt uttak bør skje i nærheten av buene/hyttene. ( ) I landskapsvernområdene er en vesentlig del av verneformålet å ivareta det åpne kulturlandskapet, og vedhogst er derfor ønskelig. Vedhogst vil også være et ledd i å hindre gjengroing av beitearealer. Vernebestemmelsene er derfor ikke til hinder for vedhogst, inkludert til bruk utenfor landskapsvernområdene.

15 Vurdering Det er hjemmel i verneforskriften for Langsua nasjonalpark for å gi tillatelse til hogst av ved til buer og hytter i nasjonalparken. Det er imidlertid lagt til grunn under verneplanprosessen at slikt uttak av ved til buer og hytter bør skje i nærheten av de aktuelle buene/hyttene. Området søker har sett seg ut for vedhogst ligger et godt stykke fra buene. Muligheten for å hogge ved i bjørkeskogen mellom Bøllhaugbua og Haldorbu i Haldorbu landskapsvernområde er derfor tatt opp med søker. Vernebestemmelsene for landskapsvernområdet er ikke til hinder for hogst av ved. Det er derimot ønskelig med mest mulig hogst her for å ivareta det åpne kulturlandskapet, og vedhogst vil derfor være i tråd med verneformålet, under forutsetning av at eventuelle særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet ikke hogges. For søker var dette en fullt ut akseptabel løsning. Det er et overordnet mål både i verneområder og i utmark for øvrig å redusere motorferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark og innenfor nasjonalparker. Gjennom verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål-/verdier og andre interesser i området, og dette gjenspeiler seg i verneforskriftene. Det er derfor tatt høyde for å tillate motorferdsel i forbindelse med hogst av ved og transport av ved til buer og hytter også i nasjonalparken. Kunnskapsgrunnlaget er godt i dette området (jf. fagrapporter om verneverdier i området, herunder plante- og dyreliv), og det er ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet (jf. naturmangfoldloven hhv. 8 og 9). Selve hogsten av ved vil være med på å holde landskapet åpent og er derfor i tråd med verneformålet. Området mellom buene (Skagsflye/Skagstjernet/Stortjernet) er et verdifullt våtmarksområde i ornitologisk sammenheng og kartlagt som et spesielt verdifullt hekkeområde under verneplanprosessen. Særlig av hensyn til trane, som ankommer tidlig, er det ikke ønskelig med minst mulig aktivitet i området etter 15. april. Fra søkers side er det ikke ønskelig med krav om bruk av leiekjører siden det skal hogges ved underveis fra Selstølshøgda til buene. Med vilkår om at kjøring med snøskuter begrenses til det som er nødvendig og at arbeidet avsluttes innen 15. april, er vår vurdering at denne transporten vil ha liten betydning for den samlede belastningen på økosystemet (jf. naturmangfoldloven 10). Bruk av snøskuter er å foretrekke framfor annen motorisert transport (jf. naturmangfoldloven 12), og under forutsetning av at det kjøres på godt snødekt mark slik at det ikke er fare for å lage varige spor i terrenget, anser vi at naturmangfoldloven 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) ikke har relevans i denne saken. Kopi til: Statskog SF Øystre Slidre fjellstyre Øystre Slidre kommune Fylkesmannen i Oppland Statens naturoppsyn Direktoratet for naturforvaltning

16 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Line Andersen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 78/ Tilrådning - Søknad om kjøring og stikking av skiløyper i Skrautvål sameige Sekretariatets innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Valdres Løypelag v/ Arnold Skaar tillatelse til bruk av beltekjøretøy på snødekt mark for preparering og vedlikehold av eksisterende skiløype mellom Svarthammar og Skriulægeret gjennom Tapptjerndalen i Langsua nasjonalpark, samt for merking og preparering av skiløypa fra Svarthamar til Hundslægeret i Storlægeret landskapsvernområde jf. søknaden inkl. kartvedlegg. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriftene for hhv. Langsua nasjonalpark 3 pkt. 6.3 bokstav j, Røssjøen naturreservat 7 bokstav v og Storlægeret landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 bokstav m. Tillatelsen gjelder vintersesongen 2012/2013. Styret setter følgende vilkår for tillatelsen: Motorferdsel skal skje på godt snødekt mark slik at det ikke lages varige spor i terrenget. Oppkjøring/preparering av skiløype gjennom Røssjøen naturreservat skal avsluttes senest 15. april. Det skal føres kjørebok med opplysninger om dato, trasé, samt klokkeslett for start og slutt på hver tur. Dato og klokkeslett ved start, samt aktuell trase, skal føres inn ved start. Det skal i tillegg gis beskjed til Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev ( ) før hver tur. Både kjørebok og denne tillatelsen skal bringes med under kjøring og vises til ansvarlig oppsyn på forlangende. Kjøreboka skal sendes Langsua nasjonalparkstyre ved sesongens slutt og senest 1. juni Vi forutsetter at det foreligger avtale med kommunen og tillatelse fra grunneier. Dette vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer.

17 Saksopplysninger Dokumenter i saken 2. Søknad av 24. november 2012, mottatt på e-post 5. desember, fra Valdres Løypelag v/ Arnold Skaar Saken vurderes i samsvar med 4. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars Verneforskriften for Storlægeret landskapsvernområde av 11. mars Verneforskriften for Røssjøen naturreservat av 11. mars Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Søknaden Vi viser til søknad fra Valdres Løypelag v/ Arnold Skaar om kjøring og stikking av skiløyper i Skrautvål sameige datert 24. november I søknaden vises det til at løype er registrert med GPS og inntegnet på kart levert til Fylkesmannen bl.a. i forbindelse med høringen av verneplanen i brev av 7. desember Søknaden gjelder skiløype fra Svarthamar (utenfor verneområdene) til Hundslægeret i Storlægeret landskapsvernområde, samt rundløype fra denne ved Svarthamar til Tapptjerndalen og tilbake ved Smørhammar, og berører Langsua nasjonalpark, Storlægeret landskapsvernområde og Røssjøen naturreservat. Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene, med unntak av Hynna naturreservat (der Fylkesmannen i Oppland fortsatt er forvaltningsmyndighet). Formålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep (jf. 1 i verneforskriften). Allmennheten skal videre gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Området er vernet mot inngrep ( 3 pkt. 1.1), men dette er ikke til hinder for vedlikehold av stier, traseer for skiløyper, skilt, bruer, klopper o.l. i samsvar med forvaltningsplan ( 3 pkt. 1.2 bokstav b). Forvaltningsmyndigheten kan videre gi dispensasjon bl.a. til oppsetting av skilt og merking av nye stier og skiløyper i samsvar med forvaltningsplan etter søknad ( 3 pkt. 1.3 bokstav h). Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt ( 6 pkt. 6.1), men det er hjemmel for å gi dispensasjon til bruk av snøskuter for merking av skiløyper ( 3 pkt. 6.3 bokstav i). Det er videre en egen hjemmel for å gi dispensasjon til bruk av beltekjøretøy på snødekt mark for preparering og vedlikehold av eksisterende skiløype mellom Svarthammar og Skriulægeret gjennom Tapptjerndalen i samsvar med forvaltningsplan og etter søknad ( 3 pkt. 6.3 bokstav j). Formålet med Røssjøen naturreservat er å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter (jf. 1 i verneforskriften). I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene. Dette er konkretisert i vernebestemmelsene under 3 i verneforskriften. Forvaltningsmyndigheten har imidlertid hjemmel for å gi dispensasjon til merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier, samt til oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper, etter søknad og i samsvar med forvaltningsplan ( 7 bokstavene h og i). Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt ( 5 bokstav a), men det er hjemmel for å gi dispensasjon til bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av eksisterende skiløyper, samt nye skiløyper og hundekjøringsløyper fram t.o.m. 10. april ( 7 bokstavene v og w). Formålet med Storlægeret landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Allmennheten skal videre gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. 1 i verneforskriften). Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter ( 3 pkt. 1.1). Vernebestemmelsene er imidlertid ikke til hinder for bl.a. vedlikehold av eksisterende stier, traseer for skiløyper, skilt, bruer, klopper, varder og liknende i samsvar med forvaltningsplan ( 3 pkt. 1.2 bokstav d). Forvaltningsmyndigheten har videre hjemmel for å gi dispensasjon til oppsetting av skilt og

18 opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper etter søknad ( 3 pkt. 1.3 bokstav p). All motorferdsel er i utgangspunktet forbudt ( 3 pkt. 6.1 i verneforskriften). Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi dispensasjon fra motorferdselsforbudet etter søknad, bl.a. bruk av beltekjøretøy på snødekt mark i forbindelse med merking og preparering av skiløyper og hundekjøringsløyper (jf. 3 pkt. 6.3 bokstav m). Utkast til forvaltningsplan Det ble under høringen av verneplanen i 2009 også lagt ved et utkast til forvaltningsplan. Utkastet er tenkt som et grunnlagsdokument som vil utbroderes i den forvaltningsplanprosess som nå er i startfasen. Det ble laget et temakart over bl.a. stier og skiløyper til høringen av verneplanen, men det er behov for en grundigere gjennomgang av særlig eksisterende skiløyper i forvaltningsplanprosessen. Vurdering Et av verneformålene i nasjonalparken og landskapsvernområdene er at allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Friluftsliv er ikke en del av verneformålet i naturreservatene, men vernebestemmelsene er utformet for å ivareta aktuelle friluftsinteresser i området sett som helhet. Løypenett er positivt for utøvelsen av friluftslivet i områdene her. Samtidig er det et mål å holde omfanget av motorferdsel nede av hensyn til dyreliv og friluftsliv. Søknaden omfatter skiløyper som ikke vises på ovennevnte temakart over stier og skiløyper laget til høring av verneplanen, men løypa var omtalt under verneplanprosessen og en beskrivelse av skiløypene med kartvedlegg ble sendt til Fylkesmannen i forbindelse med høringen av verneplanen. Det er videre tatt inn en egen hjemmel for preparering og vedlikehold av løypa inn til Tapptjerndalen i verneforskriften for Langsua nasjonalpark. Det er imidlertid behov for å få også disse løypetraseene tegnet inn på et mer detaljert kart i forbindelse med den forvaltningsplanprosessen som nå er i startfasen. Kunnskapen om dyrelivet i området er god, bl.a. gjennom fagrapporter fra verneplanprosessen, og kunnskap om sårbarhet for forstyrrelser er tilstrekkelig til å vurdere saken. Det er således ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 8 og 9 i naturmangfoldloven. Formålet med Røssjøen naturreservat er å ta vare på et svært viktig leveområde for bl.a. sjeldne og sårbare fuglearter. Både fjellmyrløper, dobbeltbekkasin, myrhauk og trane er påviste eller mulige hekkefugler i dette naturreservatet. Særlig av hensyn til trane som ankommer tidlig, bør det settes vilkår om at kjøring/stikking/preparering av skiløyper i naturreservatet avsluttes innen 15. april. Påsken kommer dessuten tidlig i 2013 med 2. påskedag 1. april, slik at en slik begrensning ikke vil komme i særlig konflikt med friluftslivet. Siden det er behov for en grundig gjennomgang av eksisterende skiløyper ved vernetidspunkt i forvaltningsplanprosessen bør dispensasjon ikke gis for mer enn vintersesongen 2012/2013. Vi vurderer det slik at den samlede belastningen på økosystemet ikke er for stor nå, jf. 10 i naturmangfoldloven. Når det gjelder 12 i naturmangfoldloven, viser vi bl.a. til vilkår om at bruk av snøskuter/beltekjøretøy bare kan skje på godt snødekt mark slik at det ikke lages varige spor i terrenget. Så lenge det ikke blir laget varige spor i terrenget anses naturmangfoldloven 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) ikke for å ha relevans i denne saken. Kopi til: Nord-Aurdal kommune Skrautvål sameige Fylkesmannen i Oppland Statens naturoppsyn Direktoratet for naturforvaltning

19 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Line Andersen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 79/ Tilrådning - Søknad om oppkjøring/preparering av skiløypene i Synnfjellområdet Sekretariatets innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Spåtind Sport Hotel tillatelse til bruk av snøskuter og tråkkemaskin for oppkjøring og preparering av skiløyper vist på kartet Spåtind-løypene vedlagt søknaden. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriftene for hhv. Skardberga naturreservat 7 bokstav t, Oppsjømyra naturreservat 7 bokstav v, og Storlægeret landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 bokstav m, og gjelder vintersesongen 2012/2013. Styret setter følgende vilkår for tillatelsen: Motorferdsel skal skje på godt snødekt mark slik at det ikke lages varige spor i terrenget. Oppkjøring/preparering av løypene i Oppsjømyra og Skardberga naturreservater skal avsluttes senest 15. april. Det skal føres kjørebok med opplysninger om dato, trasé, samt klokkeslett for start og slutt på hver tur. Dato og klokkeslett ved start, samt aktuell trase, skal føres inn ved start. Det skal i tillegg gis beskjed til Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev ( ) før hver tur. Både kjørebok og denne tillatelsen skal bringes med under kjøring og vises til ansvarlig oppsyn på forlangende. Kjøreboka skal sendes Langsua nasjonalparkstyre ved sesongens slutt og senest 1. juni Vi forutsetter at det foreligger avtale med kommunen og tillatelse fra berørte grunneiere. Dette vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer.

20 Saksopplysninger Dokumenter i saken 3. Søknad av 25. november 2012 sendt på e-post 26. november, fra Spåtind Sport Hotel v/ Maj Storeide Saken vurderes i samsvar med 8. Verneforskriften for Skardberga naturreservat av 11. mars Verneforskriften for Oppsjømyra naturreservat av 11. mars Verneforskriften for Storlægeret landskapsvernområde av 11. mars Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Søknaden Vi viser til søknad om oppkjøring/preparering av skiløyper fra Spåtind Sport Hotel v/ Maj Storeide mottatt på e-post 26. november 2012, samt telefonsamtale. Kartet Spåtind-løypene er vedlegg til søknaden og viser skiløyper som ifølge søker er kjørt opp også av tidligere eiere av hotellet i en årrekke. Løypenettet berører Skardberga og Oppsjømyra naturreservater, samt Storlægeret landskapsvernområde. Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene, med unntak av Hynna naturreservat (der Fylkesmannen i Oppland fortsatt er forvaltningsmyndighet). Formålet med Skardberga naturreservat er å ta vare på et forholdsvis urørt skogområde i form av en velutviklet gammel fjellgranskog og et artsmangfold særpreget av flere kravfulle og truete karplanter, sopp og lav (jf. 1 i verneforskriften). I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene. Dette er konkretisert i vernebestemmelsene under 3 i verneforskriften. Disse er ikke til hinder for merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og skiløyper avmerket på vernekartet ( 4 bokstav i). Forvaltningsmyndigheten har videre hjemmel (i 7 bokstav f) for å gi dispensasjon til oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper i samsvar med forvaltningsplan. Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt ( 5 bokstav a), men det er hjemmel for å gi dispensasjon til bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av skiløyper og hundekjøringsløyper ( 7 bokstav t). Formålet med Oppsjømyra naturreservat er å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter (jf. 1 i verneforskriften). I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene. Dette er konkretisert i vernebestemmelsene under 3 i verneforskriften. Forvaltningsmyndigheten har imidlertid hjemmel for å gi dispensasjon til merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier, samt til oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper, etter søknad og i samsvar med forvaltningsplan ( 7 bokstavene h og i). Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt ( 5 bokstav a), men det er hjemmel for å gi dispensasjon til bruk av snøskuter eller prepareringsmaskin for merking og oppkjøring av eksisterende skiløyper, samt nye skiløyper og hundekjøringsløyper fram t.o.m. 10. april ( 7 bokstavene v og w). Formålet med Storlægeret landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Allmennheten skal videre gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. 1 i verneforskriften). Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg eller karakter ( 3 pkt. 1.1). Vernebestemmelsene er imidlertid ikke til hinder for bl.a. vedlikehold av eksisterende stier, traseer for skiløyper, skilt, bruer, klopper, varder og liknende i samsvar med forvaltningsplan ( 3 pkt. 1.2 bokstav d). Forvaltningsmyndigheten har videre hjemmel for å gi dispensasjon til oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper etter søknad ( 3 pkt. 1.3 bokstav p). All motorferdsel er i utgangspunktet forbudt ( 3 pkt. 6.1 i verneforskriften). Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi dispensasjon fra motorferdselsforbudet etter søknad, bl.a. bruk av beltekjøretøy på snødekt mark i forbindelse med merking og preparering av skiløyper og hundekjøringsløyper (jf. 3 pkt. 6.3 bokstav m). Utkast til forvaltningsplan

21 Det ble under høringen av verneplanen i 2009 også lagt ved et utkast til forvaltningsplan. Utkastet er tenkt som et grunnlagsdokument som vil utbroderes i den forvaltningsplanprosess som nå er i startfasen. Det ble laget et temakart over bl.a. stier og skiløyper til høringen av verneplanen, men det er behov for en grundigere gjennomgang av særlig eksisterende skiløyper i forvaltningsplanprosessen. Vurdering Et av verneformålene i nasjonalparken og landskapsvernområdene er at allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Friluftsliv er ikke en del av verneformålet i naturreservatene, men vernebestemmelsene er utformet for å ivareta aktuelle friluftsinteresser i området sett som helhet. Søknaden omfatter i hovedsak skiløyper som vises som preparerte løyper på ovennevnte temakart over stier og skiløyper laget til høring av verneplanen, men også enkelte tverrløyper i tillegg til disse. Vedlegget Spåtind-løypene stammer imidlertid fra tidligere eiere av hotellet ifølge søker, og vi legger derfor i det følgende til grunn at alle løypene er eksisterende skiløyper fra før verneplanen ble vedtatt. Disse bør imidlertid gjennomgås i den forvaltningsplanprosessen som nå er i startfasen. Løypenett er positivt for utøvelsen av friluftslivet i områdene her. Samtidig er det et mål å holde omfanget av motorferdsel nede av hensyn til dyreliv og friluftsliv. Kunnskapen om dyrelivet i området er god, bl.a. gjennom fagrapporter fra verneplanprosessen, og kunnskap om sårbarhet for forstyrrelser er tilstrekkelig til å vurdere saken. Det er således ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet, jf. 8 og 9 i naturmangfoldloven. Formålet med Oppsjømyra naturreservat er å ta vare på et svært viktig leveområde for bl.a. sjeldne og sårbare fuglearter. Både fjellmyrløper, dobbeltbekkasin, myrhauk og trane er påviste eller mulige hekkefugler i Oppsjømyra. Trane er også påvist hekkende ved Lennas utløp i Synnfjorden, innenfor Skardberga naturreservat. Særlig av hensyn til trane som ankommer tidlig, bør det settes vilkår om at preparering av skiløypene i disse områdene avsluttes innen 15. april. Påsken kommer dessuten tidlig i 2013 med 2. påskedag 1. april, slik at en slik begrensning ikke vil komme i særlig konflikt med friluftslivet. Siden det er behov for en grundig gjennomgang av hva som skal regnes som eksisterende skiløyper ved vernetidspunkt i forvaltningsplanprosessen bør dispensasjon ikke gis for mer enn vintersesongen 2012/2013. Vi vurderer det slik at den samlede belastningen på økosystemet ikke er for stor nå, jf. 10 i naturmangfoldloven. Når det gjelder 12 i naturmangfoldloven, viser vi bl.a. til vilkår om at preparering bare kan skje på godt snødekt mark slik at det ikke lages varige spor i terrenget. Så lenge det ikke blir laget varige spor i terrenget anses naturmangfoldloven 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) ikke for å ha relevans i denne saken. Kopi til: Statskog SF Torpa fjellstyre Gausdal fjellstyre Nordre Land kommune Gausdal kommune Fylkesmannen i Oppland Statens naturoppsyn Direktoratet for naturforvaltning

22 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Nina Marie Aas Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 80/ Tilrådning - Motorferdsel Bruk av snøskuter til observasjon, utlegging av åte og transport av jegere - Øystre Slidre Sau og Geit - Langsua nasjonalpark Sekretariatets innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir etter verneforskriftene for Langsua nasjonalpark og Haldorbu landskapsvernområde 3 punkt 6.3 henholdsvis bokstav l og q søker, etter nærmere angitte vilkår, tillatelse til å benytte snøskuter til transport av åte i forbindelse med lisensjakt på jerv samt frakt av bagasje og utstyr til gitte buer. Styret setter følgende vilkår for tillatelsen: Uttransportering av åte på snøskuter skal kun skje hver 14. dag. Ut og innkjøring skal skje samme dag. Det kan kjøres inntil fem turer for frakt av bagasje/utstyr til buene. Følgende trase skal benyttes: Parkering Selstølshøgda - løypetrase/skagsvegen til Store Skag langs stig til Buatindbua avstikkere til Langsudalsbu og Klantabua, jfr. også vedlagt kart dat All kjøring skal foretas av leiekjører. Dagen før kjøring skal det gis melding til SNO V/ Kjølv Øystein Falklev ( ). Det skal føres kjørebok med opplysninger om dato, trasé, samt klokkeslett for start og slutt på hver tur. Kjøreboka skal sendes Langsua nasjonalparkstyre etter jaktas slutt. Tillatelsen gjelder frem til jaktas slutt den 15. februar Saksopplysninger

23 Øystre Slidre Sau og Geit søker i brev av 13.november 2012 om tillatelse til bruk av snøscooter til observasjon, utlegging av åte og transport av jegere. Omsøkt rute for transport er: Selstølshøgda Bøllhaug Langsudalsbu Buatindbu Klantabu skalet mellom Skaget og Svarthamar Øystre Kjølastølen. Det blir søkt om å bruke snøskuter i hele beiteområdet i kommunen for denne sesongen. Alle turer blir logført på GPS og alle data vil bli levert kommunen. Det blir søkt tillatelse for følgende snøskutere: KZ1881 eier Olav Alfstad og JR9618 eier Geir Tore Rakstad. Arnfinn Beito er satt som kontaktperson og ansvarlig for kjøringen. Øystre Slidre kommune har gitt begrenset tillatelse med vilkår til bruk av snøskuter etter lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag. I en slik sak hvor det kreves tillatelse etter motorferdselloven og etter aktuelle verneforskrifter vil den strengeste dispensasjonen gjelde. Verneforskrift og verneformål Nasjonalparkstyret for Langsua må avgjøre saken etter forskrift av 11. mars 2011 om vern av Langsua nasjonalpark, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland og forskrift om vern av Haldorbu landskapsvernområde i Øystre Slidre kommune, Oppland. Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre er forvaltningsmyndighet for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Formålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Formålet med Haldorbu landskapsvernområde er etter dets forskrift 1 «å ta vare på eit natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevingsverdi, og som er identitetsskapande». Kjøring i Kjølaåne naturreservat vurderes ikke da gitte trase vil gå utenfor dette. Vurdering I utgangspunktet er motorferdsel i verneområdene forbudt, jfr. verneforskriftene til Langsua og Haldorbu 3 punkt 6.1. Det er et overordnet mål både i verneområder, og i utmark for øvrig, å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. De aktuelle verneområdenes forskrifter åpner likevel for at det kan gis tillatelse til nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak som er nødvendige for artsforvaltning jfr. 3 punkt 6.3 henholdsvis bokstav l og q. I tillegg ble det under høringen av verneplanen i Fylkesmannens tilrådning om vern til Direktoratet for naturforvaltning av 30. april 2010 side 54 uttalt at det etter en konkret vurdering bør kunne gis «tillatelse til transport og utsetting av feller (bås) og åte etter gjeldende lovverk. Fylkesmannen tilrår derfor at det tas inn en bestemmelse i forskriften for alle verneområdene som etter søknad kan gi anledning til bruk av snøskuter eller luftfartøy for utplassering av fangstredskaper og åte for store rovdyr». Det må derfor i foretas en konkret vurdering hvor det ses hen til bestemmelsene i motorferdselloven og gjøres en vurdering av prinsippene i lov av 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) I tillegg har Direktoratet for naturforvaltning uttalt seg angående bruk av snøskuter til utlegging av åte ved lisensjakt på jerv i brev av 24. november Uttalelsen er gitt i forbindelse med kommuners mulighet til å gi dispensasjon etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 15. mai 1988 nr c og 6. Retningslinjene som er gitt kan også benyttes i denne saken da man ved behandling av slike saker skal se hen til motorferdselloven med tilhørende forskrift. Vi legger til grunn at uttalelsen fremdeles er gjeldende, motorferdselloven er ikke endret side uttalelsen ble gitt. Direktoratet konkluderte med at det ikke er aktuelt å benytte snøskuter for frakt av jegere. Heller ikke for observasjon under jakta. Viltloven forbyr bruk av motorkjøretøy til forfølging og lokalisering av vilt. Dette vil derfor ikke være aktuelt å tillate under verneforskriftene.

24 Når det gjelder tillatelse til bruk av snøskuter ved utlegging av åte sier direktoratet at det kun i spesielle tilfeller kan bli aktuelt å tillate dette. Behovet må vurderes nøye i den enkelte sak. Det aktuelle jaktområdet er sommer- og høstbeiteområde for mellom 40 og 50 % av all sau i Øystre Slidre kommune (underkant av 3000 dyr). Etter etablering av jerveyngling i Langsua området i 2011 har tapsprosent økt til henholdsvis 9,4 % og 11,4 % i 2011 og Dette er spesielt høye tall og området er i rovviltplan for Oppland definert som beiteprioritert. Det ble forsøkt hiuttak våren 2011, men forsøket var ikke vellykket. Jaktområdet er i tillegg preget av store avstander fra bilveg og det blir dermed et problem å få lagt ut åte. Disse helt spesielle forholdene gjør at det kan vurderes å gi tillatelse til å frakte åte med snøskuter innenfor Langsua NP og Haldorbu LVO. Når det gjelder frakt av baggasje/utstyr til buene finnes hjemmel for dette i forskriftens punkt 6.3. Buene vil bli brukt i forbindelse med jakten og behovet er utredet ovenfor. Det vil ikke være riktig å legge ut åte som ikke blir fulgt opp grunnet avstandene. Kunnskapsgrunnlaget som det etter nml. 8 skal legges vekt på synes å være godt nok. Langsua NP er et relativt nytt verneområde og det er utarbeidet fagrapporter og konsekvensvurderinger om verneverdier i området, herunder sårbart dyreliv. Det er i tillegg lagt opp til at det kan gis tillatelse til denne typen motorferdsel i verneforskriften. Det er imidlertid et mål å holde motorferdselen til et minimum og det er nødvendig å sette vilkår for kjøringen for at tiltaket sammen med annen aktivitet ikke vil ha samla negative følger for naturverdier i området, jfr. nml. 10 om samlet belastning på økosystemet. Ved å holde seg til oppgitt trase og benytte leiekjører vil det slik vi ser det ikke utgjøre trussel for sårbare arter. Disse vilkårene vil samsvare med kravet i nml. 12 om bruk av best tilgjengelig lokalitet og teknikk. Det vil med dette ikke være nødvendig å benytte føre-var-prinsippet, jfr. nml. 9. I nml. 11 er det gitt at kostnader ved miljøforringelse skal belastes tiltakshaver og bruk av leiekjører må derfor bekostes av søker. Innstillingen går etter dette ut på at søker, etter nærmere angitte vilkår, kan benytte snøskuter til transport av åte i forbindelse med lisensjakta på jerv samt frakt av bagasje og utstyr til gitte buer. Klageadgang Dette vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer.

25 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Line Andersen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 81/ Tilrådning - Søknad om leiekjøring i Gausdal Vestfjell, John H. Slåen Sekretariatets innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir John H. Slåen tillatelse til å frakte ved, varer, utstyr og materialer med snøskuter innenfor Espedalen og Dokkfaret landskapsvernområder, samt Oppsjømyra naturreservat. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriftene for Dokkfaret landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 bokstav f og j, Espedalen landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 bokstav h og j, Oppsjømyra naturreservat 7 bokstav r og z. Nasjonalparkstyret gir videre tillatelse til bruk av traseen mellom Synstgardseter og Liomseter for slik transport til mål innenfor nevnte verneområder, med hjemmel i verneforskriften for Langsua nasjonalpark 3 pkt. 6.3 bokstav c og e. Styret setter følgende vilkår for tillatelsen: Tillatelsen gjelder fra 18. desember 2012 og ut Motorferdsel skal skje på godt snødekt mark slik at det ikke lages varige spor i terrenget. Det skal i naturreservatet ikke kjøres etter 15. april av hensyn til trane. Generelt skal det vises tilbørlig hensyn til vilt, som for eksempel elg. Hver hytte/bu/seter har inntil fem turer. Leiekjører er ansvarlig for å informere de enkelte brukerne/oppdragstakerne om dette. Til låste utleiehytter er det ingen begrensning på antall turer. Tillatelsen kan også omfatte transport fram til nasjonalparkgrensen ifm. bruk av private buer/hytter og låste utleiehytter i nasjonalparken. (Tiltakshavere som ønsker transport fram til buer/hytter i nasjonalparken må søke om dette selv.) Kjøringen skal dekke et behov for nødvendig transport av ved, varer, utstyr og materialer. Personer kan sitte på med transporten så lenge dette ikke fører til flere turer. Ren persontransport er ikke tillatt. Kjøring der tilsyn med bygningsmasse er eneste formål er ikke tillatt. Tilsyn må samordnes med tillatt transport. Når leiekjører skal kjøre for seg selv til egen hytte, kreves separat tillatelse for dette, eventuell samordning med annen tillatt transport. Det skal føres kjørebok med opplysninger om dato, trasé, formål/oppdragstaker, samt klokkeslett for start og slutt på hver tur. Dato og klokkeslett ved start, samt aktuell trase, skal føres inn ved start. Både kjørebok og denne tillatelsen skal bringes med under kjøring og vises til ansvarlig oppsyn på forlangende. Kjøreboka skal sendes Langsua nasjonalparkstyre ved sesongens slutt og senest 1. juni 2013.

26 Det skal i tillegg gis beskjed til Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev ( ) før hver tur. Dersom vilkår for dispensasjonen ikke overholdes kan denne trekkes tilbake av forvaltningsmyndigheten, eller føre til at den ikke blir fornyet i neste runde. Vi forutsetter at det foreligger tillatelse fra berørte grunneiere før kjøring. Vi gjør oppmerksom på at Fylkesmannen i Oppland må behandle søknaden etter verneforskriften for Hynna naturreservat. Dette vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer. Saksopplysninger Dokumenter i saken 4. Søknad om generell dispensasjon for leiekjøring i landskapsvernområdene og naturreservatene i Gausdal Vestfjell, samt bruk av transporttraseen mellom Sønstegårdseter og Liomseter i e-post fra John H. Slåen 7. desember Søknad om fornyet løyve for ervervsmessig kjøring med snøscooter i Gausdal Vestfjell, brev av 12. desember Kjørebok oversendt fra Gausdal kommune på e-post 7. desember 2012 (e-post til kommunen 19. april 2012) Saken vurderes i samsvar med 12. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars Verneforskriften for Dokkfaret landskapsvernområde av 11. mars Verneforskriften for Oppsjømyra naturreservat av 11. mars Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Søknaden Vi viser til søknad om fornyet tillatelse til leiekjøring i verneområdene i Gausdal Vestfjell datert 12. desember 2012, samt e-post om det samme sendt 7. desember. I e-posten søkes det også om dispensasjon for bruk av transporttraseen mellom Synstgardseter /Sønstegårdseter og Liomseter. Det er sendt inn kjørebok for John H. Slåen kjørte 22 turer totalt i perioden 22. desember 2011 til 9. april Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Hovedformålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Hovedformålet med Espedalen og Dokkfaret landskapsvernområder er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre presiseres at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. 1 i verneforskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområdene).

27 Hovedformålet med Oppsjømyra naturreservat er å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter (jf. 1 i verneforskriften). Friluftsliv er i utgangspunktet ikke en del av formålet i naturreservatene, men det er gjennom verneplanprosessen likevel tatt hensyn til friluftsliv i forskriftene. I alle verneområdene er motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken i utgangspunktet forbudt (jf. verneforskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområdene 3 pkt. 6.1 og verneforskriften for naturreservatet 5 bokstav a). Det er likevel åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer og hytter (og setrer i landskapsvernområdene og naturreservatene) i samsvar med forvaltningsplan (jf. verneforskriftene for hhv. nasjonalparken 3 pkt. 6.3 bokstav c, Dokkfaret landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 bokstav f, Espedalen landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 bokstav h og Oppsjømyra naturreservat 7 bokstav z). Det samme gjelder for transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger (jf. verneforskriftene for hhv. nasjonalparken 3 pkt. 6.3 bokstav e, Dokkfaret landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 bokstav j, Espedalen landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 bokstav j og Oppsjømyra naturreservat 7 bokstav r). I tillegg til verneforskriftene må forvaltningsmyndigheten legge til grunn naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper ( 8-12) i sine vurderinger, jf. 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking. Utkast til forvaltningsplan Det ble under høringen av verneplanen i 2009 også lagt ved et utkast til forvaltningsplan. Utkastet er tenkt som et grunnlagsdokument som vil utbroderes i den forvaltningsplanprosess som nå er i startfasen. På bakgrunn av de ordninger som råder i fylkets andre store verneområder og forvaltningspraksis generelt i verneområder er det i skissen foreslått følgende retningslinjer for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og setrer i verneområdene: Det kan søkes om transport av ved, varer og utstyr med beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy til buer, hytter og støler/setrer innenfor alle verneområdene. Med beltekjøretøy på snødekt mark menes i hovedsak snøskuter langs faste transportløyper, men det kan også vurderes andre beltegående kjøretøy for å redusere antallet turer. Transport kan påregnes tillatt for søkere uten vegatkomst. For de med vegatkomst sommerstid, vil det være nødvendig å vurdere transportbehovet vinterstid nærmere. Det kan også vurderes tillatelse til transport av ved, varer og utstyr gjennom verneområdene når dette er den mest hensiktsmessige løsningen. Transport må så langt som mulig foregå langs etablerte traseer, og ikke være i strid med verneformålet. Antall turer må være tilknyttet behovet, og tillatelser vil gis for et begrenset antall turer. Det kan gis flerårige tillatelser til slik transport med beltekjøretøy på snødekt mark, med krav om rapportering etter endt sesong. Det kan gjennom forvaltningsplanprosessen diskuteres om forvaltningsmyndigheten skal stille krav om bruk av leiekjørere til transport på snødekt mark i henhold til leiekjøringsordninger opprettet av kommunene med hjemmel i motorferdselloven. I så fall vil søkere slippe å henvende seg direkte til forvaltningsmyndigheten, men kontakter i stedet en leiekjører. Leiekjørere vil kunne få egne rammetillatelser etter verneforskriftene med mulighet for å gjennomføre et begrenset og bestemt antall transporter per søker og hytte og med krav om rapportering etter endt sesong. Behov for ordinært tilsyn av bygninger må samordnes med ovennevnte varetransport. Hvis det oppstår spesielle behov for tilsyn (som eksempelvis ved store snømengder eller skader på bygninger) som overstiger de antall turer som normalt kan påregnes for varetransport, vil dette kunne vurderes. Ren persontransport er i utgangspunktet forbudt. Ved transport av ved, varer og utstyr kan personer likevel sitte på til egen bu, hytte og støl/seter under forutsetning av at dette ikke fører til flere turer. Ved særskilte behov kan det søkes om dispensasjon etter den generelle unntaksbestemmelsen for transport av personer som er varig bevegelseshemmede. Legeattest som bekrefter at søkeren ikke kan ta seg fram langs aktuell strekning på egne bein, må vedlegges ved søknaden. Personer som på grunn av alder eller midlertidig sjukdom er bevegelseshemmede, regnes ikke som varig funksjonshemmede.

28 Vurdering Det er et overordnet mål både i verneområder og i utmark for øvrig å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark. Gjennom den nylig gjennomførte verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i området, og dette gjenspeiler seg i verneforskriftene. Det er derfor tatt høyde for å tillate transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og setrer, samt til transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger. I påvente av en godkjent forvaltningsplan tar vi utgangspunkt i praksisen i fylkets andre store verneområder. Her gjelder for flere områder at hver hytte/bu/seter har inntil et bestemt antall transportturer gjennom bruk av leiekjører, og det trengs dermed ikke å søke forvaltningsmyndigheten direkte om dispensasjon fra verneforskriftene. Som eksempel kan nevnes verneområdene rundt Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark der hver hytte/bu/seter har inntil fem turer med leiekjører når sommertransport ikke er mulig, og inntil to turer der det er vegatkomst sommerstid. I Frydalen og Grimsdalen landskapsvernområder inntil Rondane nasjonalpark er grensen satt til fire respektive to turer uavhengig av sommeratkomst. Ut fra verneformål- og verdier i områdene rundt Langsua nasjonalpark mener vi at det foreløpig er fornuftig å sette en grense på inntil fem turer, så får passe antall turer og eventuelt skille mellom dem med og uten vegatkomst sommerstid fastsettes i forvaltningsplanprosessen. Da kan det også utformes standard skjema som grunnlag for kjørebøker. Det må også gjøres en gjennomgang av hvor mange leiekjørere det er behov for innenfor verneområdene, og hvilke traseer som er mest hensiktsmessige å bruke. Når det gjelder transport til eventuelle utleiehytter i området, så er Fylkesmannen usikker på hvor stort omfanget av motorferdsel til disse er ifm. bagasjetransport. Vi ser det derfor som mest hensiktsmessig at denne vintersesongen også blir et prøveår, der vi ut fra kjørebøkene fra leiekjørene får en oversikt over det totale omfanget/behovet. Oversikten vil danne grunnlag for diskusjon av temaet i forvaltningsplanprosessen og framtidige flerårige dispensasjoner. Dette betyr at begrensingen på inntil fem turer per hytte/bu/seter ikke gjelder for de låste utleiehyttene. Vi presiserer samtidig at bagasjetransport ikke er tillatt verken til åpne hytter/buer, eller til folk som skal på overnattingstur i telt. Vi presiserer også at omfattende utleievirksomhet av setrer, buer og hytter kan medføre mange ønsker om motortransport. Nødvendigheten av motorisert transport vil derfor vurderes nøye i forbindelse med forvaltningsplanen og den videre forvaltningen av verneområdene. Det er leiekjørerne som eier dispensasjonen fra verneforskriften. De må derfor føre kjørebok over antall turer hver oppdragstaker har hatt. Leiekjører må informere oppdragstakerne om tillatt antall turer, og ikke overskride disse. Hvis oppdragstaker bruker flere leiekjørere er det forvaltningsmyndigheten sitt ansvar å få oversikt med hjelp av innsamlede kjørebøker fra leiekjørerne. Ordningen dekker kun transport av ved, varer og utstyr samt materialer i forbindelse med vedlikehold og byggearbeid. Eventuelt behov for tilsyn av bygningsmasse må samkjøres med slik transport. Ren persontransport er ikke tillatt, men personer kan sitte på så lenge dette ikke fører til flere turer. Hvis det er behov for transport utover tillatt antall turer, f eks ved byggearbeider, må hver enkelt søke forvaltningsmyndigheten selv. Det samme gjelder for andre formål, f eks ved transport av funksjonshemmede (se sitat fra skisse til forvaltningsplan ovenfor). Ut fra strengere forvaltningspraksis i nasjonalparken enn de andre verneområdene dekker ordningen heller ikke transport til hytter og buer innenfor nasjonalparken. Her må det også brukes leiekjører, men hver enkelt må søke forvaltningsmyndigheten selv. Gausdal kommune har sendt ut brev og informert om dette til dem det gjelder i Gausdal Vestfjell. Etter innspill fra bl.a. Gausdal kommune og søker har vi imidlertid funnet det riktig å inkludere bruk av transporttraseen mellom Synstgardseter og Liomseter. Det er hensiktsmessig, både av hensyn til vinterbeitende elg og transportavstander, å bruke denne traseen til områdene i nærheten av Liomseter framfor å kjøre gjennom Dokkfaret. Kunnskapsgrunnlaget er godt i dette området (jf. naturmangfoldloven 8), og det er ikke behov for å ta i bruk føre-var prinsippet (jf. naturmangfoldloven 9). Virkningene på naturmiljøet er kjent, og det foreligger ingen fare for irreversible skader på naturmangfoldet. Vi mener at ovennevnte transport ikke vil komme i nevneverdig konflikt med hverken verneverdiene eller verneformålet i noen av disse verneområdene. Det vil stilles krav om at det kjøres langs noenlunde faste traseer der dette er mulig (det er ikke vedtatt noen spesielle transportløyper av kommunen i dette området). Kjøringen må også prøve å unngå å forstyrre vinterbeitende elg (jf. naturmangfoldloven 12 med krav om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Elg-temaet er for øvrig nøye vurdert fra før av både kommune og fjellstyre. Vi ser også et behov for å legge begrensninger i tillatt tidsrom for transporten i naturreservatet i forhold til fugl som

29 verneformål, og vil derfor sette 15. april, eller 2. påskedag når påsken er senere enn det, som siste dato av hensyn til hekkende trane. Transporten har betydning for den samlede belastningen av motorferdsel på økosystemet (jf. naturmangfoldloven 10), men er gjennom verneplanprosessen vurdert å ligge innenfor økosystemet sin tåleevne og formålet om minst mulig motorferdsel. Så lenge det ikke blir laget varige spor i terrenget anses naturmangfoldlovens 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) ikke å ha relevans i denne saken. Kopi til: Statskog SF Gausdal fjellstyre Gausdal kommune Fylkesmannen i Oppland Statens naturoppsyn Direktoratet for naturforvaltning

30 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Line Andersen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsutvalg for Langsua nasjonalparkstyre 82/ Tilrådning - Søknad om leiekjøring i Fron, Odd Veslum Sekretariatets innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Odds Hytte og Scooterservice v/ Odd Veslum tillatelse til å frakte ved, varer, utstyr og materialer med snøskuter innenfor Hersjømyrin naturreservat og Espedalen landskapsvernområde. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriftene for Espedalen landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 bokstav h og j, og Hersjømyrin naturreservat 7 bokstav t og ab. Styret setter følgende vilkår for tillatelsen: Tillatelsen gjelder fra 18. desember 2012 og ut Motorferdsel skal skje på godt snødekt mark slik at det ikke lages varige spor i terrenget. Det skal i naturreservatet ikke kjøres etter 15. april av hensyn til trane. Generelt skal det vises tilbørlig hensyn til vilt, som for eksempel elg. Hver hytte/bu/seter har inntil fem turer. Leiekjører er ansvarlig for å informere de enkelte brukerne/oppdragstakerne om dette. Til låste utleiehytter er det ingen begrensning på antall turer. Tillatelsen kan også omfatte transport fram til nasjonalparkgrensen ifm. bruk av private buer/hytter og låste utleiehytter i nasjonalparken. (Tiltakshavere som ønsker transport fram til buer/hytter i nasjonalparken må søke om dette selv.) Kjøringen skal dekke et behov for nødvendig transport av ved, varer, utstyr og materialer. Personer kan sitte på med transporten så lenge dette ikke fører til flere turer. Ren persontransport er ikke tillatt. Kjøring der tilsyn med bygningsmasse er eneste formål er ikke tillatt. Tilsyn må samordnes med tillatt transport. Når leiekjører skal kjøre for seg selv til egen hytte, kreves separat tillatelse for dette, eventuell samordning med annen tillatt transport. Det skal føres kjørebok med opplysninger om dato, trasé, formål/oppdragstaker, samt klokkeslett for start og slutt på hver tur. Dato og klokkeslett ved start, samt aktuell trase, skal føres inn ved start. Både kjørebok og denne tillatelsen skal bringes med under kjøring og vises til ansvarlig oppsyn på forlangende. Kjøreboka skal sendes Langsua nasjonalparkstyre ved sesongens slutt og senest 1. juni Det skal i tillegg gis beskjed til Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev ( ) før hver tur.

31 Dersom vilkår for dispensasjonen ikke overholdes kan denne trekkes tilbake av forvaltningsmyndigheten, eller føre til at den ikke blir fornyet i neste runde. Vi forutsetter at det foreligger tillatelse fra berørte grunneiere før kjøring. Dette vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Miljøverndepartementet, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer. Saksopplysninger Dokumenter i saken 7. E-post fra Odd Veslum 6. desember 2012 med søknad om forlengelse av løyve utstedt 27. februar 2012 (dispensasjon fra Fylkesmannen i Oppland) 8. Vedtak i motorferdselsnemnda i Nord-Fron kommune i sak 004/12 i møte 9. november Melding om vedtak leiekjøring med snøskuter i Sør-Fron , i brev av 2. november 2012 Saken vurderes i samsvar med 17. Verneforskriften for Hersjømyrin naturreservat av 11. mars Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 Søknaden Vi viser til søknad om fornyet tillatelse for leiekjøring i Hersjømyrin naturreservat og Espedalen landskapsvernområde fra Odd Veslum i e-post sendt 6. desember Odds Hytte og Scooterservice v/ Odd Veslum har to stk. leiekjøringstillatelser etter motorferdselloven for kjøring innenfor områdene til Espedalen bygdealmenning, Kvikne-Skåbu grunneierlag og på Fron statsallmenning. Han har videre fått fornyet leiekjøringstillatelsen fra Nord-Fron kommune for perioden 1. januar 2013 til 1. juni 2016, og har også leiekjøringstillatelse fra Sør-Fron kommune i perioden Veslum har i forbindelse med behandling av forrige søknad opplyst at hans område gjelder ca. 20 hytter som vesentlig blir brukt i påskeferien, men noen av dem også ellers om vinteren. Transporten går fra Hølseter via Øyangen til Nedre og Øvre Hersjøen og videre til Øyvassosen. Løypen har vært brukt siden starten av 60-tallet. Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Hovedformålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Hovedformålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre presiseres at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. 1 i verneforskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområdet). Hovedformålet med Hersjømyrin naturreservat å ta vare på et spesielt myr- og våtmarksområde og et svært viktig leveområde for sjeldne og sårbare plante- og fuglearter (jf. 1 i verneforskriften for naturreservatet). Friluftsliv er i utgangspunktet ikke en del av formålet i verneformen naturreservat, men det er gjennom verneplanprosessen likevel tatt hensyn til friluftsliv i verneforskriften.

32 I alle verneområdene er motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken i utgangspunktet forbudt (jf. verneforskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområdet 3 pkt. 6.1 og verneforskriften for naturreservatet 5 bokstav a). Det er likevel åpnet for at forvaltningsmyndigheten etter søknad kan gi tillatelse til bruk av beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy for transport av ved, varer og utstyr til buer og hytter (og setrer i landskapsvernområdet) i samsvar med forvaltningsplan (jf. verneforskriftene for nasjonalparken 3 pkt. 6.3 bokstav c, Espedalen landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 bokstav h og Hersjømyrin naturreservat 7 bokstav ab). Det samme gjelder for transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger (jf. verneforskriftene for nasjonalparken 3 pkt. 6.3 bokstav e, Espedalen landskapsvernområde 3 pkt. 6.3 bokstav j og Hersjømyrin naturreservat 7 bokstav t). I tillegg til verneforskriftene må forvaltningsmyndigheten legge til grunn naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper ( 8-12) i sine vurderinger, jf. 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking. Utkast til forvaltningsplan Det ble under høringen av verneplanen i 2009 også lagt ved et utkast til forvaltningsplan. Utkastet er tenkt som et grunnlagsdokument som vil utbroderes i den forvaltningsplanprosess som nå er i startfasen. På bakgrunn av de ordninger som råder i fylkets andre store verneområder og forvaltningspraksis generelt i verneområder er det i skissen foreslått følgende retningslinjer for transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og setrer i verneområdene: Det kan søkes om transport av ved, varer og utstyr med beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy til buer, hytter og støler/setrer innenfor alle verneområdene. Med beltekjøretøy på snødekt mark menes i hovedsak snøskuter langs faste transportløyper, men det kan også vurderes andre beltegående kjøretøy for å redusere antallet turer. Transport kan påregnes tillatt for søkere uten vegatkomst. For de med vegatkomst sommerstid, vil det være nødvendig å vurdere transportbehovet vinterstid nærmere. Det kan også vurderes tillatelse til transport av ved, varer og utstyr gjennom verneområdene når dette er den mest hensiktsmessige løsningen. Transport må så langt som mulig foregå langs etablerte traseer, og ikke være i strid med verneformålet. Antall turer må være tilknyttet behovet, og tillatelser vil gis for et begrenset antall turer. Det kan gis flerårige tillatelser til slik transport med beltekjøretøy på snødekt mark, med krav om rapportering etter endt sesong. Det kan gjennom forvaltningsplanprosessen diskuteres om forvaltningsmyndigheten skal stille krav om bruk av leiekjørere til transport på snødekt mark i henhold til leiekjøringsordninger opprettet av kommunene med hjemmel i motorferdselloven. I så fall vil søkere slippe å henvende seg direkte til forvaltningsmyndigheten, men kontakter i stedet en leiekjører. Leiekjørere vil kunne få egne rammetillatelser etter verneforskriftene med mulighet for å gjennomføre et begrenset og bestemt antall transporter per søker og hytte og med krav om rapportering etter endt sesong. Behov for ordinært tilsyn av bygninger må samordnes med ovennevnte varetransport. Hvis det oppstår spesielle behov for tilsyn (som eksempelvis ved store snømengder eller skader på bygninger) som overstiger de antall turer som normalt kan påregnes for varetransport, vil dette kunne vurderes. Ren persontransport er i utgangspunktet forbudt. Ved transport av ved, varer og utstyr kan personer likevel sitte på til egen bu, hytte og støl/seter under forutsetning av at dette ikke fører til flere turer. Ved særskilte behov kan det søkes om dispensasjon etter den generelle unntaksbestemmelsen for transport av personer som er varig bevegelseshemmede. Legeattest som bekrefter at søkeren ikke kan ta seg fram langs aktuell strekning på egne bein, må vedlegges ved søknaden. Personer som på grunn av alder eller midlertidig sjukdom er bevegelseshemmede, regnes ikke som varig funksjonshemmede. Vurdering Det er et overordnet mål både i verneområder, og i utmark for øvrig, å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark og innenfor nasjonalparker. Gjennom den nylig gjennomførte verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i området, og dette gjenspeiler seg i verneforskriftene. Det er derfor tatt høyde for å tillate transport av ved, varer og utstyr til buer, hytter og setrer, samt til transport av materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og innretninger.

33 I påvente av en godkjent forvaltningsplan tar vi utgangspunkt i praksisen i fylkets andre store verneområder slik det også er skissert i utkastet til forvaltningsplan. Her gjelder for flere områder at hver hytte/bu/seter har inntil et bestemt antall transportturer gjennom bruk av leiekjører, og at den som ønsker transport dermed ikke trenger å søke forvaltningsmyndigheten direkte om dispensasjon fra verneforskriftene. Som eksempel kan nevnes verneområdene rundt Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark der hver hytte/bu/seter har inntil fem turer med leiekjører når sommertransport ikke er mulig, og inntil to turer der det er vegatkomst sommerstid. I Frydalen og Grimsdalen landskapsvernområder inntil Rondane nasjonalpark er grensen satt til fire respektive to turer uavhengig av sommeratkomst. Ut fra verneformål- og verdier i områdene rundt Langsua nasjonalpark, mener vi at det foreløpig er fornuftig å sette en grense på inntil fem turer til private hytter, buer og setrer, så får antall turer og eventuelt skille mellom dem med og uten vegatkomst sommerstid, fastsettes i forvaltningsplanprosessen. Da kan det også utformes standard skjema for kjørebøker. Det må også gjøres en gjennomgang av hvor mange leiekjørere det er behov for innenfor verneområdene, og hvilke traseer som er mest hensiktsmessige å bruke. Når det gjelder transport til eventuelle utleiehytter i området, så er Fylkesmannen usikker på hvor stort omfanget av motorferdsel til disse er ifm. bagasjetransport. Vi ser det derfor som mest hensiktsmessig at denne vintersesongen også blir et prøveår, der vi ut fra kjørebøkene fra leiekjørene får en oversikt over det totale omfanget/behovet. Oversikten vil danne grunnlag for diskusjon av temaet i forvaltningsplanprosessen og framtidige flerårige dispensasjoner. Dette betyr at begrensingen på inntil fem turer per hytte/bu/seter ikke gjelder for de låste utleiehyttene. Vi presiserer samtidig at bagasjetransport ikke er tillatt verken til åpne hytter/buer, eller til folk som skal på overnattingstur i telt. Vi presiserer også at omfattende utleievirksomhet av setrer, buer og hytter kan medføre mange ønsker om motortransport. Nødvendigheten av motorisert transport vil derfor vurderes nøye i forbindelse med forvaltningsplanen og den videre forvaltningen av verneområdene. Det er leiekjører selv som eier dispensasjonen fra verneforskriften. Leiekjører må derfor føre kjørebok over antall turer hver kunde (hytte/bu/seter) har hatt. Leiekjører må informere kundene om tillatt antall turer, og ikke overskride disse. Hvis det brukes flere leiekjørere til én og samme bu/hytte/seter, er det forvaltningsmyndigheten sitt ansvar å få oversikt med hjelp av innsamlede kjørebøker fra leiekjørerne. Søker har to stk. leiekjøringstillatelser fra kommunen knyttet til sitt firma. Vi legger her til grunn at Odd Veslum selv har kapasitet nok til å dekke transportbehovet innenfor verneområdene. Hvis det er behov for ytterligere transport må denne utføres av én og samme person tilknyttet firmaet, og denne må fremstå med navn i kjøreboken. Ordningen dekker kun transport av ved, varer og utstyr samt materialer i forbindelse med vedlikehold og byggearbeid. Eventuelt behov for tilsyn av bygningsmasse må samkjøres med slik transport. Ren persontransport er ikke tillatt, men personer kan sitte på så lenge dette ikke fører til flere turer. Hvis det er behov for transport utover tillatt antall turer, f eks ved byggearbeider, må hver enkelt søke forvaltningsmyndigheten selv. Det samme gjelder for andre formål, f eks ved transport av varig bevegelseshemmede. Ut fra strengere forvaltningspraksis i nasjonalparken enn i de andre verneområdene dekker ordningen ikke liknende transport innenfor nasjonalparken, eller transport gjennom nasjonalparken. Her må det også brukes leiekjører, men hver enkel må søke forvaltningsmyndigheten selv. Transport av bagasje frem til nasjonalparkgrensen til brukere av private buer/hytter og låste utleiehytter som ligger innenfor nasjonalparken vil likevel ligge innenfor rammene av tillatelsen innenfor landskapsvernområdet og naturreservatet (da må brukerne gå til fots fra nasjonalparkgrensen frem til buen/hytten). Kunnskapsgrunnlaget er etter den nylig gjennomførte verneplanprosessen godt i dette området (jf. naturmangfoldloven 8), og det er ikke behov for å ta i bruk føre-var prinsippet (jf. naturmangfoldloven 9). Virkningene på naturmiljøet er kjent, og det foreligger ingen fare for irreversible skader på naturmangfoldet. Vi mener at ovennevnte transport ikke vil komme i nevneverdig konflikt med hverken verneverdiene eller verneformålet i noen av disse verneområdene. Løypetraseen ble gjort kjent under verneplanprosessen, og vi ser foreløpig ingen direkte konflikter med denne slik den er i dag. Det vil stilles krav om at det kjøres langs denne faste traseen så langt som mulig. Vi ser et behov for å legge en begrensning i tillatt tidsrom for transporten i naturreservatet i forhold til fugl som verneformål, og vil derfor sette 15. april som siste dato av hensyn til hekkende trane (jf. naturmangfoldloven 12 med krav om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Transporten har betydning for den samlede belastningen av motorferdsel på økosystemet (jf. naturmangfoldloven 10), men er gjennom verneplanprosessen vurdert å ligge innenfor økosystemet sin tåleevne og formålet om minst mulig motorferdsel. Så lenge det ikke blir

34 laget varige spor i terrenget anses naturmangfoldlovens 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) ikke å ha relevans i denne saken. Kopi til: Statskog SF Fron fjellstyre Espedalen bygdeallmenning Sør-Fron kommune Nord-Fron kommune Fylkesmannen i Oppland Statens naturoppsyn Direktoratet for naturforvaltning