LANGSUA NASJONALPARKSTYRE

Transkript

1 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Innkalling styremøte nr. 3/2012 Tid: Tirsdag 9. oktober 2012, kl Sted: Strand fjellstue, Espedalen, Gausdal kommune (ifm. med kompetansedager for styret med varaer oktober) Saksliste Saksnr. Innhold Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og dagsorden - valg av to medlemmer som skal underskrive protokollen sammen med styreleder 2012/ Orienteringssaker - Forvaltningsknutepunkt - Nye turfoldere (tilsv. Nordre Suluhøgda og Skaget ) - Nasjonalparkforvalter, ansettelsesprosess Valg av styrets representant i ev. styringsgruppe for etablering av forvaltningsknutepunkt Opprettelse av faglig rådgivende utvalg Dispensasjonssaker (vedtakssaker): Espedalen landskapsvernområde Ny søknad om løypekjøring ifm. Gausdal maraton 2013 Gausdal trekkhundklubb Haldorbu landskapsvernområde Avslutning av masseuttak ved Storeskag Haldorbu landskapsvernområde Søknad om utbedring av veg til hytte Gjermund Stubodden Espedalen landskapsvernområde Dispensasjon Motorferdsel 2012 Søknad om snøskuter for transport av varlig bevegelseshemmet til egen hytte/bu 2012/ / / / Eventuelt Alle saksdokumenter og vedlegg følger nedenfor.

2 Sak Orienteringssaker Listen over orienteringssaker (første side) er ikke endelig før i forkant av møtet. De fleste av orienteringene gis muntlig. Nedenfor følger imidlertid en skriftlig orientering fra Kjell Joar Rognstad hos Fylkesmannen som jobber med nye turfoldere det er tenkt at Langsua nasjonalparkstyre kan stå som utgiver av. Nye turfoldere (tilsv. Nordre Suluhøgda og Skaget ) Til nasjonalparkstyrets møte okt Langsua Nasjonalpark Foldere til sommersesongen 2013 To foldere ble laget til åpningen av parken; Nordre Suluhøgda og Skaget. Fylkesmannen ved miljøog landbruksavdelingen har arbeidet videre med dette. Det er nå tatt initiativ til tre foldere med utgangspunkt i Fronskommunene. Arbeidet koordineres av landbruksavdelingens regionstilling i samarbeid med kommunene. Det er utarbeidet tekstforslag til to turer: 1) Storhøpiggen i Espedalen Landskapsvernområde. Ei vandring i delar av Theodor Casparis rike med utgangspunkt i hans oppmoding Stå vakt om naturen. Tre ruter er beskrevet med utgangspunkt i Melbysetra. Turer som tar mellom 2,5 og 5 timer. 2) Svartbekkmyrin Hersjømyrin Naturreservat, en del av Vinsterflyen. Turen tar utgangpunkt i parkeringsplassen ved Kvålseter (Veslefjell), og er beregnet å ta 2,5 timer. Tekstforslag er utarbeidet av Finn Hellebergshaugen og sendt til Miljøvernavd. og styreleder Olav Olstad til orientering/korrektur, da dette bil bli foldere lik de fra i fjor og med Nasjonalparkstyret som utgiver. Et tredje turforslag til Nordre Langsua arbeider Trond Halle med teksten til. Dette kan også bli et turforslag med overnatting. Vi har foreløpig ikke fått tekstforslaget her. Kommunene leverer tekst, bilder og inntegning på kart. Det innhentes nå pristilbud fra Kreativ Strek på Fagernes som sto for arbeidet sist; 3000 norske og 2000 engelske. Vi har noe midler til dette hos Fylkesmannen og vi bruker også egen arbeidskraft i forb. med arbeidet, bl.a. kartbearbeideing og koordinering. Det er også bedt om at kommunene setter av ca kr i tillegg til egeninnsatsen de gjør. Etter at pristilbudet foreligger lager vi et mer detaljert økonomisk oppsett. Folderne er tenkt ferdigstilt senest til påske 2013 og Nasjonalparkstyret vil få informasjon og folderne (dummiene) til gjennomsyn før endelig opptrykk Kjell Joar Rognstad, Landbruksavd. 2 (23)

3 Sak Valg av styrets representant i ev. styringsgruppe for etablering av forvaltningsknutepunkt Styreleder Olav Olstad innleder om bakgrunn for saken. 3 (23)

4 Sak (arkivsaksnr. 2012/6126) Oppnevning av faglig rådgivende utvalg for Langsua nasjonalparkstyre SAKSFRAMLEGG: I brevet fra Miljøverndepartementet om etablering av et nasjonalparkstyre for Langsua nasjonalpark og tilliggende verneområder av 23. mars 2011, står det (sitat): Pkt 9 Faglig rådgivende utvalg Fordi forvaltningen krever samhandling mellom mange aktører skal det oppnevnes et faglig rådgivende utvalg som representerer ulike brukerinteresser i områdene. Fylkesmannen kan bistå styret med å vurdere hvilke interesser som bør være representert i dette utvalget. Styrets vedtekter pkt. 9 lyder som følger: Styret skal oppnevne et faglig rådgivende utvalg. Utvalget skal bestå av representanter for de ulike interessene i området, som bl.a. grunneiere, andre særlig berørte offentlige organer som for eksempel fjellstyrer, næringsliv, frivillige organisasjoner, bl.a. natur- og miljøorganisasjoner og lignende. Nasjonalparkstyret bør ha minst et årlig dialogmøte med faglig rådgivende utvalg. Det er naturlig å ta utgangspunkt i referansegruppene og kontaktutvalget som ble opprettet i forbindelse med verneplanprosessen. Deretter kan det være behov for å vurdere om det er andre som også bør være representert i faglig rådgivende utvalg. Blant annet var reiselivet dårlig representert i verneplanprosessen. Dette har Fylkesmannen allerede tatt opp i oppstartmeldinga for forvaltningsplanprosessen og fått enkelte forslag til supplering av referansegruppene (som er foreslått videreført i forvaltningsplanprosessen). Arbeidsutvalget for Langsua nasjonalparkstyre har i møtet 10. september (under sak ) signalisert at de ved oppnevnelsen av faglig rådgivende utvalg ønsker å sikre både en rimelig geografisk fordeling samt balanse mellom kjønnene. Dette kan gjøres ved først å vedta hvilke organisasjoner m.v. som skal få plass i faglig rådgivende utvalg, deretter be disse foreslå minst to personer, derav minst én av hvert kjønn og med ulik geografisk tilknytning til området (for de det er relevant for), og til slutt oppnevne utvalget med medlemmer blant disse. Det er på denne måten vi har lagt opp styrets behandling av saken i to steg slik at endelig vedtak først kan gjøres på et neste styremøte. Representasjon under verneplanprosessen Under verneplanprosessen var følgende grupper representert i referansegruppene og/eller kontaktutvalget: Kommunene (administrasjonen, ev. også ordfører og andre politikere i enkelte referansegrupper) Fjellstyrene - Fron fjellstyre - Gausdal fjellstyre - Torpa fjellstyre/fjelloppsynet - Øystre Slidre fjellstyre Allmenningstyrene - for Gausdal statsallmenning - for Torpa statsallmenning Statskog Private grunneiere: - Skrautvål sameige - Steinsetbygda sameige - Ton/Lenningen setereigerforening 4 (23)

5 - Ton/Lenningen utmarkslag - Espedalen bygdeallmenning - Andre sameiger/grunneiere (Øystre Slidre, Fron) Bondelaget (Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Gausdal) Bonde- og småbrukarlaget (Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Gausdal) Jeger- og fiskerforeningene (Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal, Gausdal) Naturvernforbundet/naturvernlag (Øystre Slidre, Gausdal) Norges ornitologiske forening (NOF) avd. Oppland Reiselivet (én representant i referansegruppa for Nord-Fron og Sør-Fron) Oppland fylkeskommune Forum for natur og friluftsliv (FNF) Oppland (paraplyorganisasjon se Innspill gjennom oppstartmelding for forvaltningsplanprosessen Gjennom innspill til oppstartmeldingen, hvor vi ba spesielt om forslag om supplering av referansegruppene og kontaktutvalget med hensyn til behov for økt representasjon fra reiselivet og økt kvinneandel, har vi fått inn følgende nye forslag: Valdres Destinasjon AS (foreslått av NHO Innlandet, Nord-Aurdal kommune og Øystre Slidre kommune; Ingjerd Thon Hagaseth nevnt spesielt, nå ansatt hos Fylkesmannen) Beitostølen utvikling (foreslått av Øystre Slidre kommune) Valdres Tur- og Fjellsportlag (foreslått av Nord-Aurdal kommune) Glommens og Laagens Brukseierforening (for å representere kraftbransjen, felles forslag fra Eidsiva Vannkraft AS og GLB) Tamreinnæringen (foreslått av Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag/Hedmark) Ny kvinnelig representant for reiselivsnæringen i referansegruppa for Sør-Fron kommune (Grethe Gillebo foreslått av Dalseter Høyfjellshotell) En som driver seter i statsallmenningen (fortrinnsvis kvinne, foreslått i referansegruppa for Nordre Land / Torpa fjellstyre) Randsfjordmuseene / Kittilbu Utmarksmuseum (foreslått av referansegruppa for Nordre Land, Torpa fjellstyre, Randsfjordmuseene AS avd. Kittilbu Utmarksmuseum og Gausdal kommune; Charlotte Kirk nevnt spesielt) FNF Oppland har i sitt innspill til oppstart av forvaltningsplanarbeidet bedt om at de frivillige organisasjonene tilknyttet FNF-nettverket gis tilbud om flere plasser i referansegruppene enn det som var tilfellet under verneplanprosessen. Den Norske Turistforening viste til etablering av ny forvaltningsmodell for de store verneområdene i sitt innspill til oppstartmeldingen om forvaltningsplanprosessen, og har bedt om at organisasjonen får minst to plasser i faglig rådgivende utvalg. De har også bedt om at FNF Oppland blir representert. DNT Oslo- og omegn og Lillehammer turistforening, som begge har hytter og stier i verneområdene, har allerede før oppstartmelding ble sendt ut, bedt om å bli representert. Oppsummering og konklusjon Kommunene er nå representert med politikere både i nasjonalparkstyret og med hver sin representant fra administrasjonen i administrativt kontaktutvalg (jf. styresak ), og har derved ikke behov for å være representert i faglig rådgivende utvalg. Utover kommunenes representanter utgjør de organisasjoner, offentlige organer, grunneiere m.v. som var representert i referansegruppene alene ca. 30 personer. Supplering av referansegruppene gjennom innspill til forvaltingsplanprosessen representerer ytterligere 7-8 personer. Selv om det er viktig å ha med alle brukerinteresser og folk med lokalkunnskap fra sitt område, blir det for mange med disse i faglig rådgivende utvalg. Styret kan redusere antallet representanter fra de ulike organisasjonene ved å invitere fylkeslag framfor lokallag. FNF Oppland er paraplyorganisasjon, for bl.a. jeger- og fiskerforeningene, Naturvernforbundet/naturvernlag og NOF avd. Oppland, og kan få ansvar for å foreslå representanter fra sine medlemsorganisasjoner. De to turistforeningene som har stier og hytter i verneområdene bør imidlertid få en egen invitasjon til å sitte i utvalget fordi de har en annen type rolle og aktivitet i verneområdene enn de øvrige natur- og friluftsorganisasjonene. 5 (23)

6 Statskog, som den største grunneieren, og de fire fjellstyrene bør være representert. (Ev. kan de fire fjellstyrene f.eks. dele på to plasser og rullere på hvem som sitter der.) Private grunneierne har videre en naturlig plass i utvalget. Skrautvål sameige dekker hele Nord-Aurdal sin del av verneområdene og bør derfor få en plass, mens private grunneiere i Fron (Espedalen bygdeallmenning, Skåbu-Kvikne grunneierlag m.fl.), Øystre Slidre, Etnedal og Nordre Land bør kunne dele på én plass pr. kommune. Oppland fylkeskommune har vært representert i kontaktutvalget under verneplanprosessen. Nå er fylkeskommunen representert i nasjonalparkstyret. I faglig rådgivende utvalg er det likevel aktuelt at Fagenhet for kulturarv representerer fylkeskommunen da kulturminner og kulturmiljø er en del av verneformålet i nasjonalparken og landskapsvernområdene. Det finnes ingen samlende organisasjon som kan ta ansvar for å foreslå representanter for reiselivsnæringen. I forslag til vedtak er det derfor tatt utgangspunkt i de konkrete forslagene Fylkesmannen fikk bl.a. fra kommunene gjennom oppstartmelding for forvaltningsplanprosessen. Valdres Destinasjon er da valgt framfor Beitostølen utvikling fra vestsida av verneområdene. FNF Oppland representerer flere forskjellige natur- og miljøorganisasjoner, og bør derfor få flere enn ett medlem i utvalget. Det kan også diskuteres om turistforeningene og reiselivet også bør få mer enn ett medlem hver i utvalget. Dersom de øvrige får én plass hver, vil utvalget som foreslått nedenfor da bestå av medlemmer. En endelig avgjørelse på antall plasser kan tas i neste omgang. Forslag til vedtak - innstilling Langsua nasjonalparkstyre skal oppnevne et faglig rådgivende utvalg jf. styrets vedtekter. Styret ønsker at utvalget får en god sammensetning, også med hensyn til kjønnsfordeling og geografisk tilknytning til ulike deler av verneområdene. Styret ber følgende organisasjoner, offentlige organer, grunneiere m.v. foreslå minst to representanter til faglig rådgivende utvalg, derav minst én kvinne og én mann, og gjerne med ulik geografisk tilknytning til verneområdene (for de det er relevant for). Styret vil i neste omgang oppnevne faglig rådgivende utvalg med medlemmer og varamedlemmer blant disse. Antall plasser i utvalget er antydet i parentes, men avgjøres endelig i neste omgang. 1. Oppland bondelag (1) 2. Oppland bonde- og småbrukarlag (1) 3. Forum for natur og friluftsliv avd. Oppland (3) 4. Den Norske Turistforening / DNT Oslo og Omegn / Lillehammer og omegn turistforening (1-2) 5. Skrautvål sameige (1) 6. Private grunneiere i Fron (1) 7. Private grunneiere i Etnedal (1) 8. Private grunneiere i Øystre Slidre (1) 9. Private grunneiere i Nordre Land (1) 10. Øystre Slidre fjellstyre (1) 11. Torpa fjellstyre (1) 12. Gausdal fjellstyre (1) 13. Fron fjellstyre (1) 14. Statskog (1) 15. Oppland fylkeskommune, Fagenhet for kulturarv (1) 16. Reiselivet: Valdres destinasjon og Dalseter høyfjellshotell (2) 17. Glommens og Laagens Brukseierforening / Eidsiva (1) 18. Tamreinnæringen (1) 19. Randsfjordmuseene (1) 6 (23)

7 Sak nr (arkivsaksnr. 2012/3581) Espedalen landskapsvernområde Ny søknad om løypekjøring ifm. Gausdal maraton 2013 Gausdal trekkhundklubb Dokumenter i saken 1. Søknad fra Gausdal trekkhundklubb om avvikling av hundeløp januar 2013, datert 8. mai 2012, med kartvedlegg 2. Tillatelse til bruk av snøskuter langs fjorårets trase ifm. Gausdal maraton, brev om Langsua nasjonalparkstyre sitt vedtak i sak nr , datert 29. juni Klage på vedtak Tillatelse til bruk av snøskuter langs fjorårets trase ifm. Gausdal maraton, brev av 9. juli Ny søknad med kartvedlegg mottatt 21. september Bekreftelse på at klagen frafalles i e-post av 21. september Saken vurderes i samsvar med: 1. Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde, datert 11. mars Naturmangfoldloven, 19. juni 2009 nr Bakgrunn og ny søknad Gausdal trekkhundklubb v/ Stein Kampesveen søkte i brev av 8. mai 2012 om å få arrangere hundeløpet Gausdal maraton gjennom Langsua nasjonalpark og Espedalen landskapsvernområde, samt gjennom Hynna naturreservat. Løpet har tidligere gått delvis langs en annen trase og bare innenfor Espedalen landskapsvernområde og Hynna naturreservat, i tillegg til Håkåseter naturreservat i Sør-Fron kommune. De to siste årene har løpet bare latt seg gjennomføre langs deler av denne traseen på grunn av snømangel. Trekkhundklubben ønsket derfor ny trase for store deler av løpet i 2013, med en stor sløyfe inn i Langsua nasjonalpark fra Vetafjellet, via Storkvelvbua, Langsubua og Liomseter (tverrløype nord for turisthytta). Langsua nasjonalparkstyre behandlet søknaden 18. juni (sak ) og ga dispensasjon for bruk av snøskutere langs fjorårets trase gjennom Espedalen landskapsvernområde, i alt seks turer med inntil to snøskutere for merking og preparering av løypa, samt nødvendig kjøring under løpet. Trekkhundklubben klagde på dette vedtaket i brev av 9. juli Klagen er todelt. For det første klagde de på antall turer med snøskuter, fordi de må kunne kjøre etter behov for å vedlikeholde løypene fram til løpet. De påpeker i klagen at været i den sammenheng spiller en viktig og uforutsigbar rolle. For det andre ba de om at omsøkt trase inn i nasjonalparken vurderes på nytt og påpekte at denne traseen er en del av Liomseter turisthyttes løypenett, ikke ny trase. Sekretariatet inviterte trekkhundklubben v/ Stein Kampesveen, Kjølv Falklev i Statens naturoppsyn og Sigbjørn Strand fra Gausdal kommune til et møte 14. september, for at trekkhundklubben bl.a. kunne få begrunne klagen nærmere. Jan Johansen og Trond Ørslien fra trekkhundklubben deltok også. På møtet forklarte sekretariatet hvorfor det ikke er aktuelt å innstille på at styret gir dispensasjon til bruk av ny trase inn i nasjonalparken nå, før dette er diskutert i forvaltningsplanprosessen. Vi påpekte bl.a. at DNTs løypenett ikke merkes før til vinter- og påskeferien og at det er ulikt syn på kjøring med hundespann langt inn i Gausdal Vestfjell blant folk lokalt. Trekkhundklubben redegjorde både om bakgrunnen for ønsket om ny trase og detaljert om behovet for bruk av snøskuter før og under løpet. De forklarte bl.a. at fordi de bare har fått brukt deler av traseen de to siste årene og ikke hatt noen rundløype, har det vært strekninger hvor hundespann må møte hverandre i stor fart, noe som innebærer uønsket risiko. Trekkhundløpet Gausdal Maraton ble arrangert første gang i 1984, og har vært arrangert årlig siden Løpet samler nå ca. 120 deltakere. Av hensyn til både sikkerhet og dyrevelferd, er det viktig at løypa også har en god såle som holder til alle hundespannene har kommet gjennom. Derfor er det også viktig at de i perioden etter at løypa er merket og preparert, også har dispensasjon til å kjøre snøskutere gjennom løypa "ved behov", dvs. etter store snøfall og sterk vind, eller dersom det er plussgrader eller regn. 7 (23)

8 På bakgrunn av enighet på møtet 14. september, leverte trekkhundklubben en ny søknad til sekretariatet den 21. september. De trekker samtidig klagen, men ber om at ønsket løype inn i Langsua nasjonalpark jf. søknaden av 9. mai blir vurdert i forvaltingsplanprosessen (bekreftet i e-post fra Stein Kampesveen 21. september). Ny søknad Det nye forslaget til trase for gjennomføring av Gausdal maraton 12. og 13. januar 2013, holder seg innenfor Espedalen landskapsvernområde og søker har lagt vekt på å bruke så mye som mulig av trekkhundklubbens eksisterende treningsløype (eksisterende hundekjøringsløype jf. verneforskriften, brukes også delvis i de andre alternativene beskrevet over). Grønn/gul løype på kartvedlegget viser den delen av traseen som ligger i klubbens treningsløype, mens resten av traseen er markert med rød/rosa. Traseen tar av fra treningsløypa ved Stormyra i Hynna og følger så i all hovedsak preparert skiløype (del av rundløype fra Synstgardsætra) til Leppehytta. Derfra går traseen utenom eksisterende skiløyper over Venaglflæen, rundt Megrundtjerna på østsiden og en sving over Venlimyrin i Sør-Fron kommune før den snur sørover, går forbi Nedre Ågnsjøen og ned til Nordbua. Derfra følger traseen kjøresporet fra Nordbua til Revsjøvegen og videre østover langs Revsjøvegen (fremdeles utenom eksisterende skiløyper), til den møter preparert skiløype ved Vesle Ongsjøen (annen del av rundløypa fra Synstgardsætra). Traseen følger så preparert skiløype tilbake til trekkhundklubbens eksisterende treningsløype. I tillegg til dette er det et lite strekk mellom Gulsandlia og Reinsåsen der løypa ikke følger eksisterende skiløype eller hundekjøringsløype, men sti/kjørespor. Behovet for bruk av snøskuter i forkant og under arrangementet er jf. søknaden følgende: Én snøskuter én tur for å merke opp traseen ca. 1. desember. Deretter to snøskutere i følge med slådd bak for preparering av traseen etter behov (to skutere i følge av sikkerhetsmessige årsaker). Én snøskuter én tur som følgeskuter foran det første hundespannet i konkurransen (pga. sikkerhet). Fire snøskutere som preparerer løypa mellom 1. og 2. runde i konkurransen, to og to skutere i følge med slådd bak som deler løypa seg imellom (kjører tur/retur på hver sin del à ca. 5 mil). Én snøskuter som kontrollerer stikking mellom 1. og 2. runde og merker opp løypa på nytt siden spannene kommer motsatt vei på 2. runde. (De fem snøskuterne som brukes under konkurransen jf. dette punktet og punktet over, er stasjonert ute i løypa når løpet pågår og rapporterer da passeringer til sekretariatet. Statens naturoppsyn vil få oppgitt reg.nr. og arbeidsinstruks på alle kjøretøy, samt navn på alle førere.) Etter løpet (dvs. etter siste spann på 2. runde) vil de fire-fem snøskuterne som er stasjonert ute i løypa under løpet, ta inn skilt og merkestikker og kontrollere løypa for ev. søppel på vei hjem. Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Espedalen landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. 1 i verneforskriften). Vernebestemmelsene er ikke til hinder for vedlikehold av eksisterende skiløyper og hundekjøringsløype i samsvar med forvaltningsplan ( 3 pkt. 1.2 bokstav d). Verneforskriften har også en hjemmel for at forvaltningsmyndigheten kan tillate oppsetting av skilt og opparbeiding og merking av nye stier, skiløyper og hundekjøringsløyper ( 3 pkt. 1.3 bokstav p). Motorferdsel til lands, vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt ( 3 pkt. 6.1). Forvaltningsmyndigheten kan imidlertid gi dispensasjon for bruk av beltekjøretøy på snødekt mark i 8 (23)

9 forbindelse med merking og preparering av skiløyper og hundekjøringsløyper etter søknad ( 3 pkt. 6.3 bokstav m). Organisert ferdsel og ferdselsformer som kan skade naturmiljøet må ha særskilt tillatelse fra forvaltningsmyndigheten ( 3 pkt. 5.3). Den kommende forvaltningsplanen skal gi nærmere retningslinjer for dette. Organisert kjøring med hundespann vil i begge verneområdene være tillatt på traseer og i områder og til tider er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan ( 3 pkt. 5.2). Utkast til forvaltningsplan Det ble under høringen av verneplanen lagt ved et utkast til forvaltningsplan. Utkastet er tenkt som et grunnlagsdokument som vil utbroderes i den forvaltningsplanprosess som nå er i startfasen. Innholdet i utkastet er for det meste av overordnet karakter, og en ferdig forvaltningsplan forventes å foreligge først i løpet av I utkastet står det bl.a. følgende som er spesielt relevant for vurdering av denne søknaden: I Espedalen landskapsvernområde er vernebestemmelsene ikke til hinder for vedlikehold av eksisterende hundekjøringsløype i samsvar med forvaltningsplan. ( ) Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til bruk av beltekjøretøy på snødekt mark ( ) for merking og oppkjøring av løypen ( ). ( ) Hundekjøringsløypen blir blant annet brukt av profesjonelle utøvere som er avhengig av gode forhold, og løypen har også en viktig kanaliserende effekt av hundespann bort fra vanlige skiløyper og viktige vinterbeiteområder for elg. Bruk av hest og kjøring med hundespann i uorganisert form er tillatt med mindre forvaltningsplanen fastsetter spesielle retningslinjer for disse aktivitetene (se ovenfor om ferdselsformer som kan skade naturmiljøet). Organisert kjøring med hundespann er i hovedsak kanalisert til de spesielle løypene for dette i området. Aktiviteten må vurderes i forhold til sårbart dyreliv som for eksempel rovfugl og våtmarksfugl, og andre friluftsutøvere. I forvaltningsplanprosessen vil området ses i sin helhet, og det bør fastsettes områder, traseer og perioder i verneområdene der sykling, organisert bruk av hest, organisert kjøring med hundespann og jakthundtrening kan foregå uten spesiell tillatelse ( ). Utover dette vil disse aktivitetene ( ) klassifiseres som organisert ferdsel eller ferdselsformer som kan skade naturmiljøet, og enten bli søknadspliktige, eller totalt forbudt. I tillegg til verneforskriftene må forvaltningsmyndigheten legge til grunn naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper ( 8-12) i sine vurderinger, jf. 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking. Vurdering Det er et overordnet mål både i verneområder, og i utmark for øvrig, å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark og innenfor nasjonalparker. Gjennom den nylig gjennomførte verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i området, og dette gjenspeiler seg i verneforskriftene. Det er blant annet hjemmel for å gi tillatelse til bruk av snøskuter for merking og preparering av skiløyper og hundekjøringsløyper i Espedalen landskapsvernområde. Det er også hjemmel for at forvaltningsmyndigheten kan tillate nye skiløyper og hundekjøringsløyper i dette landskapsvernområdet etter søknad. Gausdal maraton er et etablert arrangement på nasjonalt nivå og har ifølge søker vært arrangert hvert år siden De har behov for ny trase pga. dårlige snøforhold i deler av tidligere brukt trasé. Det er videre behov for at den nye traseen går i en runde av sikkerhetsmessige årsaker (unngå at hundespann møter hverandre i stor fart). Arrangementet foregår videre til en tid på året da fuglelivet er minst sårbart og konflikten med andre friluftslivsutøvere er liten. Vår vurdering er at kunnskapsgrunnlaget etter den nylig gjennomførte verneplanprosessen er tilstrekkelig (jf. naturmangfoldloven 8) og at det ikke er behov for å benytte føre-var-prinsippet (jf. naturmangfoldloven 9). Omsøkt trasé ligger innenfor Espedalen landskapsvernområde, foruten Hynna naturreservat, og følger i stor grad eksisterende hundekjøringsløype og preparerte skiløyper. Utenom dette følger traseen Revsjøvegen et stykke, samt kjøresporet fra Revsjøvegen til Nordbua. Det er kun den innerste 9 (23)

10 strekningen fra Leppe, rundt Megrundstjerna over Venlimyrin og tilbake til Nordbua, som går helt utenom etablerte traseer. Dette er likevel i samme område tidligere tillatt trase har gått gjennom, da også delvis utenom etablerte skiløyper. Det er videre hjemmel for å tillate nye skiløyper og hundekjøringsløyper etter søknad i Espedalen landskapsvernområde. Denne løypa er midlertidig og vil bare bli preparert i perioden 1. desember 2012 t.o.m. 13. januar Snøskuterbruken vil være begrenset til det som er strengt nødvendig. På denne bakgrunnen mener vi at det kan gis tillatelse til gjennomføring av Gausdal maraton etter den nye traseen jf. kartvedlegg til søknaden av 21. september Det kan være aktuelt å bruke traseen både i 2013 og 2014 (etter ny søknad), men også denne traseen bør vurderes gjennom forvaltningsplanprosessen slik at all løypekjøring vinterstid ses i sammenheng (jf. naturmangfoldloven 10 om økosystemtilnærming og samlet belasting). Av hensynet til friluftsliv bør all kjøring utenom arrangementshelgen foregå på hverdager. Det må videre settes som vilkår at kjøring kun skal skje på godt snødekt mark og at all ferdsel skal foregå hensynsfullt slik at skader på vegetasjon og unødig forstyrrelse av dyrelivet unngås (jf. naturmangfoldloven 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Arrangørene er videre ansvarlig for at det ikke er spor av søppel i traseen etter at arrangementshelgen er over (jf. naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver). Forslag til vedtak innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Gausdal trekkhundklubb tillatelse til å arrangere Gausdal maraton 2013 langs løypetraseen som er avmerket på kartvedlegg til søknaden av 21. september 2012, og i den forbindelse bruk av snøskuter i forkant og under løpet. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde, 3 pkt. 5.3 og pkt. 6.3 bokstav m. Tillatelsen er gitt på følgende vilkår: Bruken av snøskutere skal begrenses til det som er absolutt nødvendig og være i henhold til følgende plan: - Én snøskuter én tur for å merke opp traseen ca. 1. desember, samt inntil to følgeskutere umiddelbart etter med slådd bak for preparering av traseen. - I perioden 1. desember januar kan traseen prepareres etter behov, dvs. etter stort snøfall eller sterk vind, eller ved plussgrader/regn. Slik preparering gjennomføres av én tur med to snøskutere i følge med slådd bak. o o Én snøskuter én tur som følgeskuter foran det første hundespannet i konkurransen. Fire snøskutere som preparerer løypa mellom 1. og 2. runde i konkurransen, to og to skutere i følge med slådd bak som deler løypa seg imellom (kjører tur/retur på hver sin del à ca. 5 mil). o Én snøskuter som kontrollerer stikking mellom 1. og 2. runde og merker opp løypa på nytt siden spannene kommer motsatt vei på 2. runde. o De fire-fem snøskuterne som er stasjonert ute i løypa under løpet, tar inn skilt og merkestikker, samt all søppel, på vei hjem. Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev (kjolv.falklev@dirnat.no, tlf ) skal innen 1. desember få oppgitt reg.nr. og arbeidsinstruks på alle kjøretøy, samt navn på alle førere. Kjøring skal kun skje på godt snødekt mark og all ferdsel skal foregå hensynsfullt slik at skader på vegetasjon og unødig forstyrrelse av dyrelivet unngås. Kjøring skal utenom helgen januar kun skje på hverdager. Det skal føres kjørebok som skal sendes til nasjonalparkstyret etter gjennomføring av løpet og senest innen 1. mars Dato, klokkeslett ved start og formål med hver tur skal føres inn i kjøreboka ved starten av hver tur. Denne dispensasjonen (brevet) og kjørebok skal alltid være med kjøring og kunne forevises ansvarlig oppsyn på forlangende. Det skal gjennomføres en forsvarlig opprydning og søppelhåndtering etter arrangementet. Vi gjør oppmerksom på at denne tillatelsen kun gjelder etter verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde. Det er i tillegg nødvendig med dispensasjon etter verneforskriften for Hynna naturreservat fra Fylkesmannen i Oppland, samt dispensasjon etter motorferdselloven fra Sør-Fron kommune og Gausdal kommune, samt grunneiers tillatelse. 10 (23)

11 Klageadgang Dette vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Direktoratet for naturforvaltning, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer. Vedlegg: Kart med ny trase for Gausdal maraton 2013 avmerket, i to deler (A3) Kopimottakere: Gausdal kommune Sør-Fron kommune Gausdal fjellstyre Statskog Fylkesmannen i Oppland Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev Direktoratet for naturforvaltning 11 (23)

12 Sak nr (arkivsaksnr. 2012/6217) Haldorbu landskapsvernområde Dispensasjon Avslutning av masseuttak ved Storeskag Stølsvegen Robøle-Skaget Dokumenter i saken 1. Festekontrakt mellom Direktoratet for statens skoger, Valdres forvaltning, og Stølsvegen Kjølaåne-Vesleskag m.fl. inngått i 1991 og fornyet med tillegg 2001/ Bilder av masseuttaket tatt 12. september 2012 av Reidar Gran i Øystre Slidre fjellstyre, oversendt pr. e-post 13. september. Vedlegg til sakspapirene (se nedenfor). Bakgrunn Gjennom arbeidet med verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark), ble det klarlagt at det er tilgang på grus for vedlikehold av stølsvegene i Øystre Slidre kommune utenfor verneområdene. Dette går fram av Fylkesmannens tilrådning til Direktoratet for naturforvaltning av 30. april 2010 (s. 9). Det er derfor ikke hjemmel i verneforskriften for uttak av masse i Haldorbu landskapsvernområde. På vestsiden av stølsvegen rett før Storeskag er det imidlertid et uavsluttet masseuttak som tilhører vegstyret for Stølsvegen Robøle Skaget. Vegstyret / tidligere vegstyre har hatt en festekontrakt med Statskog om grusuttak inngått i april 1991 og fornyet i Kontrakten gikk ut 31. desember 2005 og er ikke fornyet etter dette (e-post fra Borghild Simengård 21. september 2012). Det er tatt ut grus i masseuttaket i varierende grad også de siste årene, og det står fremdeles en gravemaskin og et knuseverk der. Videre ligger det en del ferdig knust masse i forkant, i tillegg til en del store stein og skrapmasse. Det er behov for å få avsluttet masseuttaket og få fjernet maskinene som står der. Sekretariatet og styreleder har vært i dialog med Statskog, Øystre Slidre fjellstyre og vegstyret for Stølsvegen Robøle- Skaget v/ Ole Kristian Oldre (medlem) og Torstein Presthegge (leder og eier av maskinene) om saken, bl.a. i forbindelse med en befaring til Storeskag 28. august Sekretariatet har vært i kontakt med Torstein Presthegge pr. tlf. 28. september, bl.a. om bruk av ferdig knuste masser. Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Haldorbu landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. 1 i verneforskriften). Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg, og det er forbud mot inngrep, som bl.a. parkering av bl.a. maskiner, graving og påfylling av masse, uttak og fjerning av større stein og blokker, nyplanting og bakkeplanering (jf. 3 pkt. 1.1). Det er flere unntak fra dette forbudet (jf. 3 pkt. 1.2) og forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til en del spesifiserte tiltak etter søknad (jf. 3 pkt. 1.3), men det finnes ingen hjemmel for uttak av løsmasser til veivedlikehold i verneforskriften for dette landskapsvernområdet. Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt (jf. 3 pkt. 6.1), med unntak av bl.a. motorferdsel på veger slik disse er definert i forvaltningsplanen. En dispensasjon for opprydding og avslutning av masseuttaket må hjemles i den generelle dispensasjonsbestemmelsen 4 i verneforskriften. Utkast til forvaltningsplan 12 (23)

13 Det ble under høringen av verneplanen også lagt ved et utkast til forvaltningsplan. Arbeidet med å ferdigstille forvaltningsplanen for verneområdene er nå i startfasen. Innholdet i utkastet er for det meste av overordnet karakter og en ferdig forvaltningsplan forventes å foreligge først i løpet av I tillegg til verneforskriftene må forvaltningsmyndigheten legge til grunn naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper ( 8-12) i sine vurderinger, jf. 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking. Sekretariatets vurdering Formålet med Haldorbu landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap, der allmennheten også skal ha tilgang til natur- og landskapsopplevelse. Det er ut fra dette formålet et behov for å rydde opp i det gamle masseuttaket og få transportert gravemaskin og knuseverk ut av området. Kunnskapsgrunnlaget jf. naturmangfoldloven 8 er etter den nylig gjennomførte verneplanprosessen godt. Fylkesmannen innhentet bl.a. vurdering av grusforekomster i området med mål om å finne fram til et fåtall gode massetak som kan drives på en slik måte at det samlet sett gir tilfredsstillende massetilgang for grunneierne med minst mulig miljøforstyrrelser (Tore Østeraas, 2006). Massetak utenfor grensene for planområdet ble også vurdert der det var praktisk mulig å tilføre grus utenfra. Fylkesmannen gjennomførte videre en bred og inkluderende prosess med referansegrupper i alle kommunene der bl.a. behov for masseuttak ble diskutert. På bakgrunn av dette ble det konkludert med at det ikke var noen aktuelle masseuttak som burde videreføres innenfor verneområdene i Øystre Slidre kommune og at det var nok tilgang til grus utenfor verneområdene. Det er to vilkår for dispensasjon etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen og begge vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon kan gis: 1) tiltaket kan ikke påvirke verneverdiene nevneverdig, og 2) tiltaket må ikke stride mot vernevedtakets formål. En opprydning og avslutning av masseuttaket vil virke positivt inn på natur- og landskapsopplevelsen og dermed også være i tråd med vernevedtakets formål. Dermed vurder vi at begge vilkårene for å kunne gi dispensasjon til opprydning er oppfylt. Festekontrakten med Statskog, som gikk ut 31. desember 2005, går ikke nærmere inn på hva som skal skje når masseuttaket er ferdig utnyttet. Det er imidlertid vegstyret for Stølsvegen Robøle-Skaget som må være ansvarlige for opprydningen jf. naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver. Vi legger opp til at det foretas en vurdering etter opprydning om det er behov for å fylle på masse utenfra for revegetering av skråningen (se vilkår under vedtaket). Dersom det kan unngås å bringe inn masse utenfra, med tilhørende risiko for å spre ikke-stedegne arter, vil det være en fordel (jf. naturmangfoldloven 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Det er rimelig at deponiet av allerede ferdig knust masse brukes til vedlikehold av stølsvegen, noe som vil redusere transporten av annen masse inn i området (jf. naturmangfoldloven 12). Vegstyrets leder Torstein Presthegge mente i telefonsamtale at disse massene sannsynligvis kunne bli brukt opp sommeren For å gjøre bruken av ferdig knust masse fleksibel, kan det settes vilkår om at den skal brukes opp først innen 15. september Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 er ikke aktuelt i denne sammenheng. Det samme gjelder 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. Forslag til vedtak - innstilling Langsua nasjonalparkstyre ber vegstyret for Stølsvegen Robøle Skaget rydde opp og avslutte masseuttaket som ligger på vestsiden av stølsvegen rett før Storeskag. Vedtaket er gitt med hjemmel i verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde 4, jf. naturmangfoldloven 48. Styret setter følgende vilkår for opprydningen: Det skal ikke tas ut noe ytterligere masse. 13 (23)

14 Ferdig knust masse kan ligge som et deponi og brukes til vedlikehold på stølsvegen inntil den er brukt opp, senest innen 15. september Resten ryddes opp. Grov stein og skrapmasse brukes til å legge i bunnen der det er behov for å lage en slakere skråning. Det skal gis beskjed til Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev på tlf (eller e-post: kjolv.falklev@dirnat.no), så snart alt av stein og skrapmasse er ryddet opp, men før gravemaskinen transporteres ut av området, senest innen 1. august Statens naturoppsyn og forvaltningsmyndigheten skal vurdere om det er behov for å fylle på ytterligere masse for revegetering av skråningen. Arbeidet må være avsluttet og maskinene må være ute av landskapsvernområdet innen 15. september Klageadgang Dette vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Direktoratet for naturforvaltning, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer. Kopimottakere: Øystre Slidre kommune Øystre Slidre fjellstyre Statskog Fylkesmannen i Oppland Statens naturoppsyn Direktoratet for naturforvaltning 14 (23)

15 Sak nr (arkivsaksnr. 2012/5557) Haldorbu landskapsvernområde Søknad om utbedring av veg til hytte Gjermund Stubodden Dokumenter i saken Søknad fra Gjermund Stubodden sendt på e-post 24. august Søknaden Gjermund Stubodden søker i e-post sendt 24. august 2012 om å få utbedre vegen fram til hytta si (gnr./bnr./f.nr. 53/1/227) i Øystre Slidre statsallmenning og innenfor Haldorbu landskapsvernområde. Bakgrunn for søknaden er at veien er i en slik forfatning at man står i fare for å kjøre seg fast under våte forhold (vannet følger veien og ikke stikkrenner). Det dreier seg om ca. 400 m veg fra stølsvegen mot Vesleskag og fram til hytta. Stubodden søker om å lage veiter (grøfter) på begge sider av vegen og om nødvendig runde kjørebanen, samt legge et bærelag/grus i hjulspor til slutt. Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Haldorbu landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. 1 i verneforskriften). Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets særpreg, og det er forbud mot inngrep, som bl.a. vegbygging og påfylling av masse (jf. 3 pkt. 1.1). Det er flere unntak fra forbudet i pkt. 1.1, bl.a. for vedlikehold av eksisterende veger i samsvar med forvaltningsplan (jf. 3 pkt. 1.2 bokstav c). Forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon til en del spesifiserte tiltak etter søknad, bl.a. vedlikehold av eksisterende kjørespor i samsvar med forvaltningsplan (jf. 3 pkt. 1.3 bokstav s). Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt (jf. 3 pkt. 6.1), med unntak av bl.a. motorferdsel på veier slik disse er definert i forvaltningsplanen (jf. 3 pkt. 6.2 bokstav c). Forvaltningsmyndigheten kan videre gi dispensasjoner etter søknad, bl.a. til nødvendig motorferdsel på barmark langs kjørespor for transport av ved, varer og utstyr og materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger m.m. (jf. 3 pkt. 6.3 bokstav k). Utkast til forvaltingsplan Det ble under høringen av verneplanen også lagt ved et utkast til forvaltningsplan. Arbeidet med å ferdigstille forvaltningsplanen for verneområdene er nå i startfasen. Innholdet i utkastet er for det meste av overordnet karakter og en ferdig forvaltningsplan forventes å foreligge først i løpet av I utkastet til forvaltningsplan står det følgende om veger og kjørespor: Vernet er ikke til hinder for bruk av eksisterende veger i verneområdene. Vegene ligger i landskapsvernområdene, der forskriftene presiserer at det generelle motorferdselsforbudet ikke er til hinder for motorferdsel på veger slik disse er definert i forvaltningsplan. Denne defineringen vil gjøres gjennom forvaltningsplanprosessen, og kan ta utgangspunkt i opplistingen av veger i KU-rapporten om samferdsel og annen infrastruktur, inkludert eksisterende parkeringsplasser/parkeringslommer. Det er ikke sikkert at alle veger i KU-rapporten og de som er vist på vanlige kart som veg, blir betraktet som veg i denne prosessen (se videre omtale under kjørespor nedenfor). ( ) 15 (23)

16 Motorferdsel langs etablerte traseer som ikke er opparbeidet for kjøring med bil, det vil si kjørespor og traktorveger, regnes som kjøring i utmark (jamfør motorferdselsloven 2). Slik kjøring vil kun bli tillatt til formål og på kjørespor spesifisert i forskriftene. I tillegg til verneforskriftene må forvaltningsmyndigheten legge til grunn naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper ( 8-12) i sine vurderinger, jf. 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking. Vurdering Det er et overordnet mål både i verneområder, og i utmark for øvrig, å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark og innenfor nasjonalparker. Gjennom den nylig gjennomførte verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i området, og dette gjenspeiler seg i verneforskriftene. De fleste veger og kjørespor er gjennomgått under verneplanprosessen (jf. naturmangfoldloven 8), men en fullstendig gjennomgang og definering av de enkelte strekningene må gjøres under arbeidet med forvaltningsplanen. Det er særlig behov for en gjennomgang av mindre strekninger som denne det nå søkes om å utbedre. For å sikre likebehandling og rom for en helhetlig vurdering av alle veger og kjørespor under forvaltningsplanprosessen, er det ikke ønskelig å måtte ta stilling til hvorvidt denne enkeltstrekningen skal defineres som veg eller kjørespor nå (jf. naturmangfoldloven 9 og 10; hhv. føre-var-prinsippet og økosystemtilnærming og samlet belastning). Kommunens foreløpige vurdering i forhold til motorferdselloven 2 andre og tredje ledd, er at strekningen fram til hytta er å vurdere som bilveg. Kommunen har imidlertid fanget opp enkelte andre tilfeller der dispensasjon for kjøring på traktorslepe/traktorveg er gitt, og planlegger derfor selv en gjennomgang av alle landbruksveger og andre private veger for å vurdere status både i forhold til vegklassifisering og motorferdselloven. Kommunen opplyser at strekningen var en del av stølsvegen til Storeskag fram til ca Da ble stølsvegen lagt om. Strekningen fram til hytta har delvis blitt vedlikeholdt og brukt som bilveg for vanlig personbil. Fjelloppsynet har satt opp skilt med informasjon om at vegen videre er utmark (ser i dag ut som svakt synlige kjørespor i terrenget). På denne bakgrunnen mener vi det er rimelig at vegen inntil videre kan brukes som bilveg jf. verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde 3 pkt. 6.2 bokstav c. Naturmangfoldloven 11 (kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) og 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) er lite relevante i denne sammenheng. Sekretariatet så på vegstrekningen sammen med styreleder ifm. befaring til Storeskag 27. august Vår vurdering er at terrenget stort sett er tørt, og at det er liten risiko for terrengskader ved bruk av vanlig personbil inntil videre. Forslag til vedtak - innstilling Langsua nasjonalparkstyre vil avvente forvaltningsplanprosessen før styret avgjør hvorvidt adkomsten fra stølsvegen til hytte med gnr./bnr./f.nr. 51/1 277 i Haldorbu landskapsvernområde er å betrakte som veg eller kjørespor. Nasjonalparkstyret avslår dermed søknaden fra Gjermund Stubodden om å utbedre vegen/kjøresporet fram til hytta i denne omgang med hjemmel i verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde 3 pkt Styret ber om å få søknaden til ny behandling når endelig forvaltningsplan foreligger. Strekningen kan brukes som veg inntil videre, jf. 3 pkt. 6.2 bokstav c. Klageadgang Dette vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Direktoratet for naturforvaltning, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer. 16 (23)

17 Kopimottakere: Øystre Slidre kommune Øystre Slidre fjellstyre Statskog Fylkesmannen i Oppland Statens naturoppsyn v/ Kjølv Falklev Direktoratet for naturforvaltning 17 (23)

18 Sak nr (arkivsaksnr. 2012/5727) Navn er fjernet pga. unntatt offentlighet, offl. 13, jf. fvl. 13. Sakspapiret med navn ettersendes med vanlig post pga. dette. Espedalen landskapsvernområde Søknad om bruk av snøskuter for transport av varig bevegelselshemmed til egen hytte/bu Dokumenter i saken 1. Oversendelse av søknad gjennom melding om vedtak fra Sør-Fron kommune datert 29. august Søknaden XX søker i brev datert 10. juni 2012 til Sør-Fron kommune om videreføring av tillatelse til å transportere sin datter med snøskuter til familiens seter (Xxx) og fiskebu ved Xxx i Espedalen landskapsvernområde, med utgangspunkt fra Espedalen fjellhotell. Datteren er dokumentert varig bevegelseshemmed. Sør-Fron kommune har gitt sin tillatelse for perioden f.o.m. 1. oktober 2012 t.o.m. 1. juni Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark), av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Espedalen landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Allmennheten skal gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. 1 i verneforskriften). Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt (jf. 6.1), men forvaltningsmyndigheten kan gi dispensasjon fra forbudet etter søknad, bl.a. til motorferdsel på snødekt mark eller langs eksisterende traktorveg o.l. for transport av varig bevegelseshemmede til egen hytte/bu i samsvar med forvaltningsplan ( 3 pkt. 6.3 bokstav k). Utkast til forvaltningsplan Det ble under høringen av verneplanen også lagt ved et utkast til forvaltningsplan. Arbeidet med å ferdigstille forvaltningsplanen for verneområdene er nå i startfasen. Innholdet i utkastet er for det meste av overordnet karakter og en ferdig forvaltningsplan forventes å foreligge først i løpet av I tillegg til verneforskriftene må forvaltningsmyndigheten legge til grunn naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper ( 8-12) i sine vurderinger, jf. 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking. Vurdering Det er et overordnet mål både i verneområder, og i utmark for øvrig, å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Strengest regulert er motorferdsel på barmark og innenfor nasjonalparker. Gjennom den nylig gjennomførte verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i området, og dette gjenspeiler seg i verneforskriftene. Det er blant annet hjemmel for at 18 (23)

19 forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til motorferdsel på snødekt mark eller langs eksisterende traktorveg o.l. for transport av varlig bevegelseshemmede til egen hytte/bu etter søknad. Motorisert transport av bevegelseshemmede er ikke omtalt i utkast til forvaltningsplan fordi verneforskriftene i høringsforslaget til verneplan for Langsua ikke inneholdt hjemmel for å gi slike tillatelser. Det står imidlertid følgende i Kongelig resolusjon i forbindelse med vernevedtaket 11. mars 2011: Fylkesmannen påpeker at motorferdselloven ( ) åpner for persontransport dersom det dreier seg om varig bevegelseshemmede. Forutsetningen er at vedkommende har tilknytning til et bestemt sted i verneområdene, og det må i utgangspunktet brukes leiekjører. Fylkesmannen vil derfor tilrå at det tas inn en egen bestemmelse som åpner for transport vinterstid av bevegelseshemmede i forskriftene for landskapsvernområdene og naturreservatene unntatt Kjølaåne naturreservat. Etter en konkret vurdering bør også være anledning til å kunne gi tillatelse til transport av varig bevegelseshemmede på barmark langs etablerte kjørespor eller traktorveger innenfor landskapsvernområdene Fullsenn og Espedalen i tillegg til Røssjøen naturreservat under tilsvarende forutsetninger. Personer som på grunn av alder eller midlertidig sjukdom er bevegelseshemmede, blir etter motorferdselloven ikke regnet som varig funksjonshemmede. Søknaden gjelder transport av varig bevegelseshemmed til egen hytte/bu som det er hjemmel for i verneforskriften. Det er videre preparerte skiløyper i området som stort sett kan følges. Kunnskapsgrunnlaget etter den nylig gjennomførte verneplanprosessen er godt (jf. naturmangfoldloven 8), blant annet gjennom fagrapporten om dyreliv og fugleliv i området (NOF avd. Oppland, 2005). Dette området er ikke blant de særlig verdifulle fuglelokalitetene som det må tas spesielle hensyn til i hekkesesongen, som starter i april måned. Det er ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet (jf. naturmangfoldloven 9). Omfanget av motorferdsel ved preparering av skiløypenettet i området er stor sett i forhold til turene det her søkes om, og med kravet om at slik transport bare kan skje til egen hytte/bu, mener vi at dette ligger godt innenfor hva økosystemet kan tåle (jf. naturmangfoldloven 10). Naturmangfoldloven 11 (om kostnader ved miljøforringelse) er lite relevant i denne saken. Når det gjelder naturmangfoldloven 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), viser vi til de vilkårene tillatelsen er gitt på, blant annet at kjøringen skal skje etter preparert skiløype så langt det er mulig og at kjøring kun skal skje på godt snødekt mark. Sør-Fron kommune har gitt sin tillatelse for perioden f.o.m. 1. oktober t.o.m. 1. juni Det er imidlertid naturlig med en nærmere gjennomgang av denne typen tillatelser også gjennom forvaltningsplanprosessen. Tillatelsen bør derfor ikke gis for mer enn to år, dvs. ut vintersesongen våren Forslag til vedtak - innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir XX tillatelse til bruk av snøskuter for transport av sin datter til familiens seter og fiskebu i Espedalen landskapsvernområde i perioden f.o.m. 10. oktober 2012 t.o.m. 1. juni Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften 3 pkt. 6.3 bokstav k. Styret setter følgende vilkår for tillatelsen: Det gis tillatelse for inntil 10 turer (tur/retur) hver sesong. Det skal benyttes leiekjører. Kjøringen skal skje etter preparert skiløype (og ev. snøskuterløyper) så langt det er mulig, med utgangspunkt fra Espedalen fjellhotell. Kjøring skal kun skje på godt snødekt mark og all ferdsel skal foregå hensynsfullt slik at skader på vegetasjon og unødig forstyrrelse av dyrelivet unngås. Det skal føres kjørebok jf. tillatelsen fra Sør-Fron kommune. Dato og klokkeslett ved start skal føres inn i kjøreboka ved starten av hver tur. Kopi av kjørebok til kommunen, skal sendes til Langsua nasjonalparkstyre (ev. fra kommunen) innen 20. mai. Både kjørebok og denne tillatelsen skal bringes med under kjøring og kunne vises til ansvarlig oppsyn på forlangende. 19 (23)

20 Vi forutsetter at tillatelse er innhentet fra berørte grunneiere. Klageadgang Dette vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven 28. Frist for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. Klagen stiles til Direktoratet for naturforvaltning, men sendes til Langsua nasjonalparkstyre, Postboks 987, 2626 Lillehammer. Kopimottakere: Sør-Fron kommune Fylkesmannen i Oppland Statens naturoppsyn Direktoratet for naturforvaltning 20 (23)