Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen

Transkript

1 Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim

2 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle cm høy 1,5-2,8 kg 1,75-4,2 kg Vingespenn opptil 1,60-1,88 m Ble fredet i Norge i 1971 Velkjent fugl før i tiden Forbundet med mystikk og overtro

3 Hubroens syn Kan ikke bevege øynene i øyehulene Kan dreie hodet 270 De forover-rettede øynene gir binokulært synsfelt og dybdesyn Høy lysfølsomhet, mindre oppløsning Kompenserer med store øyne

4 Hubroens hørsel Hørsel spesielt godt utviklet Asymmetriske ører Fjærduskene er ikke ører Diskformet fjærkrans omkring ansiktet Store innerører med mange nerveceller Hører høyfrekvente lyder

5 Hekkebiologi Roper på vårvinteren til egglegging (februar - april) Har også en periode på høsten hvor den roper Roper særlig i skumringen og i grålysingen roper mest (dyp), roper også (lysere) Store variasjoner i ropeintensitet Enkelte par kan være svært anonyme Temperatur og værforhold påvirker ropeaktiviteten Lyden kan rekke 4-5 km under gode forhold Starter å hekke 2-4 år gammel (1 år også påvist) Levealder minst 21 år i vill tilstand, 60 i fangenskap

6 Hekkebiologi forts. Egglegging starter i mars/april Vanligvis 2-3 egg legges med 3 dagers intervall Ruges i dager av Eggene klekkes asynkront størrelsesforskjell Varmes av de første 15 dg, mater Svært sårbar for forstyrrelser tidlig i hekkesesongen Unger: 3 uker spiser de selv 5 uker beveger de seg ut av reiret 7 uker kan de fly uker selvstendig

7 Reirplassering Bygger ikke reir Skraper opp en grop i bakken Svært stor variasjon i reirplassering

8

9 Vandringer De voksne er i utgangspunktet standfugler. Ungfuglene sprer seg ut fra reirområdet utover høsten. Gjennomsnittsavstanden fra merkeplass til gjenfunnsplass i 1. leveår er 38 km (n=8) 2. år eller senere var den 43 km (n=14) Utsatte oppdrettsfugler vandret litt lengre. Helgelandskysten: 22 hubroer maks 45 km + 1 ind til Salten >150 km

10 Forhold til mennesker Svært sårbar for forstyrrelser ved reiret inntil ungene er ca 3 uker gamle Kan imidlertid hekke relativt nært menneskelig aktivitet dersom den får være i fred ved reiret Utslupne oppdrettsfugler ser ut til å ha større toleranse for mennesker (hekker i steinbrudd, bygninger osv.)

11 Jaktatferd Posteringsjakt sittende på en opphøyet jaktpost Flygende over landskapet i skog ofte over tretoppene Metodene brukes ofte vekselsvis Flygehøyde som regel < 25 mob Kan iblant fly høyere!

12 Lydløs flukt på grunn av fjærstrukturen!

13 Byttedyr Svært allsidig! Spiser det som er tilgjengelig. Vånd og sjøfugl viktig på kysten Fugler opp til hegrestørrelse Smågnagere, piggsvin, hare, fisk, frosk, insekter mm. Andre rovfugler og ugler - nattekvist Iblant åtsel

14 Utbredelse til Hubro (Bubo bubo) Handbook of the Birds of the World, vol. 5. del Hoyo m.fl. 1999

15 Hubro i Europa Bestand i Europa (inkl Tyrkia og deler av Russland): par (usikre tall). Noen land bestandsnedgang, andre stabil eller økende. Sverige ca 500 par (1999) Trolig tilbakegang Finland par (1999) Tilbakegang Danmark ca 30 par (2008) Økende Utsettingsprosjekt i Sverige, Tyskland, Frankrike, Belgia, Sveits og Norge

16 Utbredelse i Norge Tidligere en vanlig hekkefugl nord til Alta Tilbakegangen startet sannsynligvis på 1800-tallet Enda en forholdsvis vanlig art fram til 1950-tallet, så stor nedgang

17 Bestandsutvikling av hubro i Norge 1963: par (Y. Hagen) 1976: ca 500 par (Lid & Schei) 1977: 1000 par (J.F. Willgohs) par (Roalkvam 1985) par (Solheim 1994, 2006) par (BirdLife International 2004) par (Jacobsen & Røv 2007) par (Jacobsen m.fl. 2008) Var oppført som SÅRBAR i i Norsk Rødliste 1998 Er oppført som DIREKTE TRUET i Norsk Rødliste 2006

18

19 Årsaker til tilbakegangen av hubrobestanden? Etterstrebelse Miljøgifter Elektrokusjon og kollisjoner Nedgang i byttedyrtilgangen Menneskelig forstyrrelser Tekniske inngrep Gjengroing og overbeiting Villsau

20 Hubroen i Lurøy Rundt 25 par kan hekke samtidig i Sleneset - Lovund Opp mot par kan finnes i kommunen 9-13 hekkende par i planområdet for planlagt vindpark ( daa) Tetthet på 0,77-1,11 par pr. km 2 Det høyeste som er publisert er fra Spania 0,36 par pr km 2 Bestanden i Lurøy er den tetteste i Europa, og sannsynligvis den tetteste i verden Nøkkelfaktorer Mye vånd og sjøfugl, og ingen mink!

21 Takk for oppmerksomheten!

22 Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger