Hakkespetter. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
|
|
- Leiv Bråthen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hakkespetter Avdeling for skadedyrkontroll 2007
2 1 Hakkespetter Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 HAKKESPETTER SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK... 2 SYKDOMSSMITTE... 3 FOREBYGGING OG BEKJEMPELSE... 3 INSPEKSJON... 3 SANITASJON... 3 SIKRING... 3 BEKJEMPELSE... 4 Feller... 4 Nett... 4 Nedskyting... 4 Repellenter... 4 Kjemisk bekjempelse... 4 EVALUERING... 4
3 Hakkespetter 2 Utbredelse Vi har mange arter av hakkespetter i Norge der kanskje flaggspetten, grønnspetten og svartspetten er de som folk flest kjenner. Utbredelsen i Norge varierer litt fra art til art. Hakkespetter er avhengig av trær både for å finne føde, reir og skjulesteder. I boligområder finner man de derfor ofte i skogkanten. Generell biologi Kjennetegn Hakkespettene er lette å kjenne igjen på det kraftige nebbet, samt at de har skarpe, svært bøyde klør der to peker fremover og to bakover. Livssyklus Hakkespetter lager reir i hule trestammer, eller i hulrom som de lager i bygninger, stolper o.l. Vanligvis legges 5-8 egg i mai måned. Eggene ruges i 14 dager, og ungene forlater reiret etter 3-4 uker. Atferd De fleste hakkespettene er stasjonære fugler. En del ungfugler kan imidlertid streife. Enkelte år forekommer det store vandringer av hakkespetter, spesielt flaggspett. Fuglene kan da trekke helt fra Finland og Russland, sannsynligvis pga. matmangel. Slike flaggspettinvasjoner forekommer på høsten og vinteren enkelte år, og tusenvis av fugl kan være involvert. Hakkespettene er strengt territorielle om sommeren. Noen opprettholder også territorier om vinteren. Under territoriedannelsen kan man ofte høre skrik og tromming fra hakkespettene. Trommingen foregår ved at fuglene hakker på ting som gir god resonans og høy lyd. Fødeopptak Hakkespetter spiser frø fra gran- og furukongler. Disse konglene festes ofte i spor som er hakket ut i trær, stolper og bygninger. De spiser også mye insektlarver som lever inne i trær. Enkelte arter er spesialisert på maur. Hakkespetter som skadedyr Skadeverk Skadeverk på bygninger forårsaket av hakkespetter opptrer fra tid til annen, og kan enkelte lokale steder være vanlig. Under de såkalte flaggspettinvasjonene kan antallet fugl bli høyt, og skadene store. Hytter som står tomme en tid kan være spesielt utsatt fordi hakkespettene dermed har tid til å jobbe uforstyrret i lengre tid. Det er spesielt trehus som ligger i skogkanten som kan være utsatt. Vanligvis er det som oftest bare en eller to fugler som er involvert på hvert sted. Skadene oppstår oftest i den perioden fuglene reproduserer og danner territorier. Det er heller ikke uvanlig med skadeverk på strøm- og telefonstolper av tre.
4 3 Hakkespetter Det er ikke slik at hakkespettene leter etter insektlarver i treveggene på bygningene, og at det er derfor de hakker. En del av hakkingen er forsøk på å lage hull for å feste kongler eller for å prøve å lage seg hulrom for reir. En annen del av hakkeatferden er det som kalles tromming. Selve trommingen lager oftest lite skade på hus. Riktignok kan malingen forsvinne, og selve lyden kan være irriterende i seg selv. Sykdomssmitte Hakkespetter er ingen smittekilde for sykdom til mennesker. Forebygging og bekjempelse Inspeksjon Ved angrep av hakkespetter på bygninger og hus må man finne ut hvor på huset skaden opptrer. Dette er fordi man enkelte steder enkelt kan sikre bygget, og dermed hindre hakkespettene i å gjøre skade. Dette gjelder spesielt om hakkespettene gjør skade under takskjegg og andre steder som enkelt kan avstenges med nett. Sanitasjon Sanitasjon har ingen betydning for om boligen blir utsatt for angrep av hakkespetter. Sikring Sikring av bygninger kan i stor grad hindre angrep av hakkespetter. Dette kan gjøres ved hjelp av nett som plasseres på de mest utsatte delene av huset (se Figur 1). Man anbefaler her plastnetting med maskevidde på rundt 2 cm. Nettingen må være festet minst 7 cm ut fra veggen for å forhindre at fuglene kan gjøre skade gjennom nettingen. Mørk netting er oftest mindre iøynefallende enn lys netting. Pass på at nettingen er festet slik at ikke fugler kan komme inn på baksiden. Figur 1. Tegningen viser et utvalg av mekaniske repellenter og sikringsutstyr som kan virke på hakkespetter. (a) Ved hjelp av vannslanger, (b) sølvfoliestrimler og (c) ballonger kan man skremme bort hakkespetter i alle fall før de lager seg territorium. (d) Viser bruken av nett for å hindre hakkespettene i å få tilgang til veggen like under takskjegget.
5 Hakkespetter 4 Bekjempelse Feller Man har forsøkt å fange hakkespetter i levendefangende feller, men disse har ikke vist seg effektive og kan ikke anbefales. Det pågår forskning i utlandet for å kunne konstruere effektive levendefangende feller for hakkespetter. Nett Man kan fange hakkespetter i såkalte mist-nett (se eget skriv: Gråspurv ). Nedskyting I enkelte tilfeller kan nedskyting være den eneste, enkleste og raskeste løsningen på problemet. Husk at tillatelse må innhentes før slike tiltak iverksettes. Repellenter I tillegg til sikring av bygninger med nett vil en stor del av bekjempelsen være forsøk på å skremme fuglene bort. Det er viktig å være klar over at man har størst mulighet for å lykkes om tiltaket igangsettes før fuglene har opprettet territorier. Selve skremmingen kan gjøres med lydutstyr som f.eks. smell, rovfuglskrik, varselskrik, og dette må gjentas med en gang fuglen kommer tilbake igjen. Gjøres dette ofte nok kan man klare å jage fuglen bort på permanent basis. Det er ikke vist at ultralydsendere mot hakkespetter har noen dokumenterbar effekt. Det finnes også en del visuelle midler som rovfuglsiluetter, sølvfoliestrimler, ballonger osv (se Figur 1) som har vist effekt på hakkespetter om tiltaket gjennomføres før territorieopprettelsen. Forsøk med kjemiske repellenter som gir en frastøtende smak har vært utprøvd på stolper og husvegger for å hindre angrep av hakkespetter. Disse midlene har vist seg ikke å være effektive, eller i alle fall ikke kostnadseffektive. Andre midler med frastøtende lukt, som f.eks. møllkuler har heller ikke vist noen effekt. Kjemisk bekjempelse Bruk av gift mot fugl er i følge Viltloven ikke tillatt. Evaluering Selv om ingen situasjoner er like er det viktig å evaluere effekten av de tiltakene man har gjort for derigjennom å høste erfaringer man kan bruke i fremtiden.
Gråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
Gråspurv Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Spurv Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 GRÅSPURV SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK... 2 SYKDOMSSMITTE...
DetaljerSannsynligheten for hakkespettskader
Sannsynligheten for hakkespettskader Hvor er det hakkespetten angriper stolpen og i hvilke områder? Hakkespettarter Hakkespettarter som skader trestolper Grønnspett Svartspett Flaggspett Gråspett Andre
DetaljerVånd. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
Vånd Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Vånd Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 3 ATFERD... 3 FØDEOPPTAK... 3 VÅND SOM SKADEDYR... 3 SKADEVERK... 3 SYKDOMSSMITTE...
DetaljerDuer. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
Duer Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Duer Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 DUER SOM SKADEDYR... 3 SKADEVERK... 3 SYKDOMSSMITTE...
DetaljerFlaggermus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
Flaggermus Avdeling for skadedyrkontroll 2008 1 Flaggermus Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 3 FØDEOPPTAK... 3 FLAGGERMUS SOM SKADEDYR... 3 SKADEVERK...
DetaljerSlanger. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
Avdeling for skadedyrkontroll 2008 1 Slanger Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 Hoggorm... 2 Buorm... 2 Slettsnok... 3 LIVSSYKLUS... 3 ATFERD... 4 FØDEOPPTAK... 4 SLANGER SOM
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerMekaniske bekjempelsesmidler. Åtestasjoner, feller, lydrepellenter, sikringsutstyr Arnulf Soleng, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Mekaniske bekjempelsesmidler Åtestasjoner, feller, lydrepellenter, sikringsutstyr, 1 Mekaniske bekjempelsesmidler åtestasjoner, feller, lydrepellenter og sikringsutstyr Innhold INNLEDNING... 2 ÅTESTASJONER...
DetaljerDAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS
BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet
DetaljerHusmus (Mus musculus)
Husmus (Mus musculus) Husmus finnes over mesteparten av jorden der det finnes mennesker. Den lever, akkurat som brunrotta, ofte i nær tilknytning til mennesker og våre bygninger. Husmus er regnet som et
DetaljerGnagere, flaggermus, forvillete katter, fugler, slanger og kakerlakker
Gnagere, flaggermus, forvillete katter, fugler, slanger og kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrforskriften og annet lovverk Skadedyrforskriften
DetaljerMaur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no
Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,
DetaljerNasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles
DetaljerEt [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,
- Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som
DetaljerHakkespettskader. Hakkespettskader gjennom det ytre impregnerte beskyttelsesskallet kan føre til stolperåte. SINTEF Energiforskning AS
Hakkespettskader Hakkespettskader gjennom det ytre impregnerte beskyttelsesskallet kan føre til stolperåte Hakkespettskader på trestolper Når stolpen er angrepet av råte og stokkmaur, vil hakkespetten
DetaljerBiologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)
Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3
DetaljerSikring mot fugl. Ekspert på skadedyrkontroll
Sikring mot fugl Rentokil Skadedyrkontroll Beskytter din eiendom og ditt renomè Rentokil Skadedyrkontroll Selskapet ble etablert i Norge i 1971 og er Norges eldste og ledende virksomhet på området skadedyrkontroll.
DetaljerVeggedyr - en gammel kjenning vender tilbake
Import av skadedyr Veggedyr - en gammel kjenning vender tilbake Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet Biologi Veggedyr (Cimex lectularius), familien Cimicidae Tropisk veggedyr
DetaljerNasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål
Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,
DetaljerHakkespettens kritiske angrepspunkt
Hakkespettens kritiske angrepspunkt Er alle hakkespetthull like farlige? Hvor og hvordan bør stolpen beskyttes? 1 Hakkespettskader på trestolper Er dette hullet farlig og må det repareres? Må vi beskytte
DetaljerBiologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen
Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg
DetaljerFULL SPORBARHET NATT OG DAG. Harmonix Monitoring Paste er det første trinnet i Integrated Pest Management.
FULL SPORBARHET NATT OG DAG Harmonix Monitoring Paste er det første trinnet i Integrated Pest Management. Harmonix Monitoring Paste er det første bærekraftige trinnet i Integrated Pest Management På verdensbasis
Detaljer«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»
«Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene
DetaljerAlf Inge Fjelde. A1 SkadedyrSenteret (statsgodkjent i 2004)
A1 SkadedyrSenteret (statsgodkjent i 2004) Alf Inge Fjelde Skadedyr og sopp spesialist utdannet tømrer kalkulatør. Spesialfelt: Sopp og råte skadeutbedring etter rotter og mus i bygninger fuktskader bygg
DetaljerUteskole på Kælahaugen
Uteskole på Kælahaugen Kælahaugen bak Hovin skole er en ypperlig læringsarena når Vår i skogen og spikking står på dagsorden. Onsdag 15. april gikk turen dit for elever og lærere fra 1.- og 2. trinn. Programmet
DetaljerKakerlakker. Kjennetegn - Markkakerlakk. Kakerlakker. Utbredelse og spredning. Hvilke arter er i Norge? Livssyklus generelt
Kakerlakker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Lette å kjenne igjen Lange antenner Lange bein løper fort Med og uten vinger Over 4000 arter Kun noen få av disse er
DetaljerHVORFOR LAGE FUGLEKASSER?
HVORFOR LAGE FUGLEKASSER? Da blir det lettere for oss å studere fugler som hekker. Mange steder kan det være mangel på gode reirplasser blant annet fordi det kan være få gamle trær igjen i skogen. Mange
DetaljerKartlegging av hulltrær i Ekeberg Skogspark 2012
Kartlegging av hulltrær i Ekeberg Skogspark 2012 «View from Egeberg» 1800. John William Edy (1760 1820). Feltarbeid av Simon Rix Alle foto ved Simon Rix Bakgrunn NOF OA (Norsk Ornitologisk Forening, avd.
DetaljerSkabra. Norm for forebygging og bekjempelse av skadedyr
Skabra Norm for forebygging og bekjempelse av skadedyr Innhold 1. Forskrifter 1.1. Forskrift om skadedyrkontroll 1.2. Substitusjonsprinsippet 2. Definisjon på forebyggende skadedyrkontroll og skadedyrbekjempelse
DetaljerUteskole i vårskogen bak Flå skole
Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerUglekasse for haukugle og perleugle
Perleugle Aegolius funereus Haukugle Surnia ulula Uglekasse for haukugle og perleugle Kasse som passer for perleugle og haukugle. Husk å fylle ca 10 cm med kutterflis i kassa da uglene ikke bygger reir.
DetaljerGnagere nyheter, biologi og forskning
Gnagere nyheter, biologi og forskning Skadedyrdagene 2018 Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Kjennetegn på gnagere Gnagere som skaper problemer i Norge 1 Generell biologi Mus Drektighetstid: 19
DetaljerHulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.
Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,
DetaljerSkadetyper i trestolper
Skadetyper i trestolper Årsaker som mekanisk påkjenninger, råte, dyr, mennesker osv. 1 Aldringsmekanismer Gradvis svikt karakteriseres av en lang periode hvor materialegenskapene (R) endres pga aldring
DetaljerKakerlakker uønskede blindpassasjerer
Kakerlakker uønskede blindpassasjerer Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2012 Kakerlakker bare blindpassasjerer? En frittlevende art i Norge: Markkakerlakken
DetaljerDagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE. Hanstad skole 9. trinn
Dagsekskursjon Terningen Fredag 8. mai 2015 UNDERSØKELSE AV HOGSTFLATE Hanstad skole 9. trinn Del I. Hogstflatens økologi I dag skal du undersøke to områder en hogstflate og et i skogkanten. Forskningsspørsmål
DetaljerHimmeltidende. Mai 2014. Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år
Himmeltidende Mai 2014 Bursdager i Mai: 09.05 Vilde B. 5 år 11.05 Ingrid 4 år 28.05 Sara Emilie 4 år Nord-vest For en strålende Måned vi har hatt her på Nordvest. Værgudene har virkelig smilt til oss og
DetaljerLørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK
Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall
DetaljerLivssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær
Bruk av rovmidd i bringebær Spinnmidd, livssyklus Bruk av rovmidd mot spinnmidd Bruk av rovmidd mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) Nyttedyr som ikke er prøvd i bringebær Nyttedyr som ikke er
DetaljerHos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes
Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes Mennesker med autisme kan som andre mennesker se, høre, smake, føle og lukte bra. (Noen ganger bedre enn andre mennesker.) Å motta informasjon er ofte
DetaljerKakerlakker (Dictyoptera)
Kakerlakker (Dictyoptera) Kakerlakker regnes som svært primitive insekter. Allerede for 250 millioner år siden fantes det er som ligner mye på dagens arter. Av de ca 4000 artene av er som finnes på verdensbasis
DetaljerRotter og mus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
Rotter og mus Avdeling for skadedyrkontroll 2008 1 Rotter og mus Innhold UTBREDELSE... 2 GLOBAL UTBREDELSE... 2 UTBREDELSE I NORGE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 5 SANSER... 6
DetaljerSVARTROTTE (Rattus rattus)
SVARTROTTE (Rattus rattus) Svartrotta kommer opprinnelig fra skogsområder i Sydøst-Asia. Den er en meget dyktig klatrer. I områder der svartrotta er vanlig vil man derfor ofte finne den høyt oppe i bygninger
DetaljerÅ FORSTÅ ET HØRSELSTAP
Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis, og kanskje oppdager du det ikke selv i starten. Mennesker
Detaljer30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.
30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne
DetaljerInnhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra
Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk
DetaljerTrinnvise anvisninger Bygge et trehus
Trinnvise anvisninger Bygge et trehus Velg tre Velg et tre med den rette strukturen, og pass på at treet du velger, er sunt dette er avgjørende for at du skal få en solid, sterk trehuskonstruksjon. Tresorter
DetaljerRåtekontroll. Viktigheten med å oppdage råte i stolper tidlig nok!
Råtekontroll Viktigheten med å oppdage råte i stolper tidlig nok! Bruk av øks for å lokalisere råte Bruk av tilvekstbor/kjernebor Bruk av syl for å måle tykkelsen av stolpen Kontrollmerke/ årstall spiker
DetaljerBekjempelse av veggedyr
Bekjempelse av veggedyr Espen Roligheten Stein Norstein Anticimex AS Veggedyr tar lengre tid nå Før var det nok med en sprøyting mot veggedyr Nå bør man alltid gjøre minst to behandlinger som deretter
DetaljerOM BRUK AV NØDVERGERETTEN
OM BRUK AV NØDVERGERETTEN NØDVERGEPARAGRAFEN: (LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD av 19. juni 2009, 17) Alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Smågnagere, krypdyr og lakse-
DetaljerALM. (Opptil 40 meter)
ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden
DetaljerBRUNROTTE (Rattus norvegicus)
BRUNROTTE (Rattus norvegicus) Brunrotta har en utrolig tilpasningsevne til ulike miljøer og har spredd seg over hele verden, oftest i nær tilknytning til mennesker. Brunrotter kan gjøre stor materiell
DetaljerVEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST
VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST Innledning Folkehelseinstituttet i samarbeid med NHO Reiseliv og utvalgte hoteller har gjennomført et prosjekt med mål om å utvikle gode rutiner som skal forebygge og begrense
DetaljerUtkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt
Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning den xx. yy 2013 i medhold av lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold
DetaljerA Overvåking av kongeørn i intensivområder
A Overvåking av kongeørn i intensivområder Versjon 25.03.2013 Prioriterte registreringsperioder i intensivområdene Februar-April Status i territorier/reir 20. juni 31. juli Reirkontroll 1. august 15. september
DetaljerLover og forskrifter. Forskrift om skadedyrbekjempelse Helse- og omsorgsdepartementet
Lover og forskrifter Forskrift om skadedyrbekjempelse 1 Innhold FORSKRIFTENS FORMÅL... 2 HVORDAN FORMÅLET OPPNÅS I PRAKSIS... 2 INNHOLD I NABOVARSEL ( 3-4)... 3 INNHOLD I PROTOKOLL OG INFORMASJONSSKRIV
DetaljerGP Dataservice FIBER GDS (gjør det selv) pakke
GP Dataservice FIBER GDS (gjør det selv) pakke I forbindelse med fibertilkobling av ditt hus eller hytte vil du med denne pakken kunne montere innedelen av løsningen selv. Her vil vi forklare hvordan denne
DetaljerISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK
ISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK ISBITMASKIN DELELISTE 1. Indre isolasjon 2. Vannreservoar 3. Isbeholder 4. Isbitekurv 5. Sensor 6. Isskuff 7. Vannbeholder 8. Kjøleelement 9. Vannslange 10. Vannutslipp 11.
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
Detaljer1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv
Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert
DetaljerVeggedyr - en gammel kjenning vender tilbake
Veggedyr - en gammel kjenning vender tilbake Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Hvem er de? Teger i familien Cimicidae Ca 90 blodsugende parasitter på pattedyr
DetaljerTil deg som er barn. Navn:...
Til deg som er barn Navn:... 2 Mamma eller pappa har parkinson Hva er parkinson? Hjernen snakker med hele resten av kroppen gjennom utrolig mange nervetråder. Og kroppen sender beskjeder tilbake til hjernen
DetaljerEplevikler feller og overvåking
Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne
DetaljerMARS Et lite tilbakeblikk på februars aktiviteter:
MARS 2018 Et lite tilbakeblikk på februars aktiviteter: Karneval Karneval er noe barna gleder seg til lenge og de snakker mye om hva de skal kle seg ut som. I uka før fikk de som ville male seg i ansiktet
DetaljerFruktfluer - problem og løsning
Fruktfluer - problem og løsning Stein Norstein Anticimex AS Første bud ved fluebekjempelse Finn ut hvilken flue det er Finn ut hvor larven lever og hva den lever av Fruktfluer er en stor flueslekt 3800
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerPeriodeplan for ekornbarna juni 2017
Periodeplan for ekornbarna juni 2017 Hva har ekornbarna gjort i april og mai. Vår og sansene våre Naturens mangfold kommer virkelig til syne om våren. Alt våkner til liv, fuglene kommer tilbake, og blomstene
DetaljerAvdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet
Anders Aak Avdeling for skadedyrkontroll - Folkehelseinstituttet Stokkmaurens biologi Skogstokkmaur Camponotus herculeanus (Linnaeus, 1758) Jordstokkmaur Camponotus ligniperda (Latreille, 1802) Sotstokkmaur
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerHvilke arter kommer til fôringsplassen?
FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter
DetaljerCMAI.
Dato @@CurrentDateROTW *Kartlegging Baseline/inklusjon 8 uker 12 uker *Pasient nr *Sykehjem nr *Avdeling nr Enhet nr Les høyt hver av de 29 atferdstypene. Sett kryss (1-7) som viser hvor ofte pasienten
DetaljerRetningslinjer vedrørende oppussing, vedlikehold og ansvarsretter i lavblokkene i Romolslia borettslag
1 Retningslinjer vedrørende oppussing, vedlikehold og ansvarsretter i lavblokkene i Romolslia borettslag INNHOLD Side 2 Side 3 Side 4 Vegger Kanaler og sjakter Pipe og ildsted Vann og avløp Elektriske
DetaljerBrunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak
Brunskogsnegl Arion vulgaris Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Brunskogsnegl er en innført og uønsket art som er vurdert med svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens
DetaljerRotter og mus. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
Rotter og mus Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Rotter og mus Innhold UTBREDELSE... 2 GLOBAL UTBREDELSE... 2 UTBREDELSE I NORGE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 4 SANSER... 5
DetaljerHALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.
HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019 Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Lærere : Ellinor Bolette Langåker og Øydis Westersjø Læreverket er Yggdrasil. Vi bruker i tillegg en del filmer eksempelvis fra Nrk Super. Uke
DetaljerZulu folktale Wiehan de Jager Espen Stranger-Johannessen bokmål nivå 4
Honningguidens hevn Zulu folktale Wiehan de Jager Espen Stranger-Johannessen bokmål nivå 4 Dette er historien om Ngede, honningguiden, og en grådig ung mann ved navn Gingile. En dag mens Gingile var ute
DetaljerFerno Norden as Postboks 105, N-3191 Horten, Norway Tel. Int.: +47 33 03 45 00 Fax. Int.: + 47 33 03 45 10
Modell F4181 Løftestropp for F-071 Best.nr.: F4181 Ferno Norden as Postboks 105, N-3191 Horten, Norway Tel. Int.: +47 33 03 45 00 Fax. Int.: + 47 33 03 45 10 E-mail: fno@fernonorden.com Org. nr. 924 45
DetaljerA1 SkadedyrSenteret (statsgodkjent i )
A1 SkadedyrSenteret (statsgodkjent i 2004-2024) Alf Inge Fjelde Skadedyr og sopp spesialist utdannet tømrer kalkulatør. Spesialfelt: Forsikring skader innen: Sopp og råte skadeutbedring etter rotter og
DetaljerDet hadde tatt lang tid før hun sovnet. Det var bildet sin skyld. Bildet av moren som forsvant i fjor sommer.
Kapittel 1 Nattmannen Cecilia Gaathe våknet av en lyd. Hun visste ikke hva hun hadde hørt, bare at det var noe som vekket henne. Det var mange lyder i et gammelt hus som dette. Treverk som knirket, vann
DetaljerFINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden
FINN SPØRSMÅLENE FASIT Spørsmål Svar ALM Hvor finnes alm? Langs kysten til Nordland Hva lages av barken? Barkemel Hvor høyt kan et almetre bli? 25 meter Hva ble løvet brukt til? Krøtterfôr Hva kan drepe
Detaljerdyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.
Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og
DetaljerSkabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005
Skabb Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Hva er skabb? Skabb skyldes en middart Sarcoptes scabiei som lever på og i huden Middens biologi - vertsspesifisitet
DetaljerEr det noen amfibier i dammen?
Er det noen amfibier i dammen? Dato: Kart over dammen, en stangsil, en bøtte eller et stort plastkar, bestemmelsesnøkkel for ferskvann. Sitt helt stille og observer hva som skjer ute i dammen. Amfibiene
DetaljerEkinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012
Ekinokokker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Bendelmark (Cestoda) Human ekinokokkose er en sjelden zoonose forårsaket av fire forskjellige
DetaljerSNAPSHOT. Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative. Andre versjon. Skrevet av Jonas B. Ingebretsen
SNAPSHOT Et bilde viser kun det Positive, aldri det Negative Andre versjon Skrevet av Jonas B. Ingebretsen Jonas B. Ingebretsen TehJonez@Gmail.com 91695100 BLACK SCREEN: SUPER: En film av Jonas B. Ingebretsen
DetaljerFiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene
Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under
DetaljerThe agency for brain development
The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.
DetaljerKokeboka, oppskriften og kirsebærpaien
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere
DetaljerSvømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet
Svømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet 2019 Hva er svømmekløe? Utslett forårsaket av en allergisk reaksjon pga parasitter
DetaljerTre- perioden uke Skrevet av Christian, Julie og Mia
Tre- perioden uke 36-37 Skrevet av Christian, Julie og Mia Det at vi jobber og leker med trematerialer i barnehagen, er viktig for å gi rom for barna der de kan møte sine interesser. Dette fordi de skal
DetaljerGud, før verden ble skapt, så var du. Ja, du er til uavhengig av tiden.
8 Vi tror på èn Gud, den allmektige Far Gud, før verden ble skapt, så var du. Ja, du er til uavhengig av tiden. Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, ja, fra evighet til evighet er du, Gud.
DetaljerBli Gå. Ikke gå et auditivt essay basert på imperative henvendelser for tre stemmer
1 Bli Gå. Ikke gå et auditivt essay basert på imperative henvendelser for tre stemmer 1. Jeg ligger i senga mi på barnerommet veggene er brune dyna gul Jeg ligger og puster vil strekke hånda ut og tenne
DetaljerPrinsessen som ble forvandlet til en ku
Prinsessen som ble forvandlet til en ku Skrevet, tegnet og laget av Gruppe 4 Periodens prosjekt på Aktivitetsskolen Skøyen Det var en gang en vakker prinsesse som het Aurora. Med nydelig blondt hår, pene
DetaljerHALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen
HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN Fag: Naturfag Klasse: 6.trinn Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering 34-36 - Planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst et naturområde, registrere, observere og systematisere
DetaljerInsekter og inneklima
Insekter og inneklima Fagsjef Johan Mattsson, dr. philos. www.mycoteam.no Hvordan oppfattes skadedyr av privatpersoner og fagfolk? Hvilke skader? Bygningsmessige konsekvenser. Skader på gjenstander og
DetaljerBaby Treng reiseseng. Bruksanvisning
Baby Treng reiseseng Bruksanvisning Les denne bruksanvisningen nøye før bruk. Advarsel: Dersom du ikke følger instruksjonene i bruksanvisningen, kan det føre til skader og mulig kvelning. Bruk aldri ekstra
DetaljerForurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel
Miljøvernavdelingen Forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Helene Mathisen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus (Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus) Hvorfor bryr vi oss med det? Støv
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
Detaljer