Kakerlakker uønskede blindpassasjerer

Transkript

1 Kakerlakker uønskede blindpassasjerer Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2012

2 Kakerlakker bare blindpassasjerer? En frittlevende art i Norge: Markkakerlakken Kan forville seg inn Gjør ingen skade Kan forveksles med tysk kakerlakk Markkakerlakk Tysk kakerlakk

3 Lette å kjenne igjen Lange antenner Lange bein løper fort Med og uten vinger Kakerlakker Over 4000 arter Kun noen få av disse er regnet som skadedyr Alle kakerlakker er opprinnelig frittlevende ute Vi har invitert noen av dem inn

4 Hvilke arter er i Norge? Innførte tropiske arter: Tysk kakerlakk Brunbeltet kakerlakk Amerikansk kakerlakk Australsk kakerlakk Orientalsk kakerlakk Veksthuskakerlakk Banankakerlakk Orkidékakerlakk Argentinsk trekakerlakk

5 Hvor finner vi kakerlakker? Utbredt over hele landet private hus og leiligheter næringsmiddelbedrifter restauranter studentbyer hospitser hoteller skip

6 Hvordan sprer kakerlakkene seg? Spredning import av varer med bagasje etter ferieturer turister med bagasje lokalt innen Norge med varer og bagasje stor grad av egenspredning i bygninger gjennom rørgjennomføringer og ventilasjonsanlegg

7 Er kakerlakker et økende problem? Tysk kakerlakk Antall bekjempelser År

8 Livssyklus generelt Egg/eggkapsel Antall egg og klekketid varierer fra art til art Nymfer Antall nymfestadier og hvor raskt de gjennomføres varierer fra art til art Voksen

9 Eggkapsler Limes fast i sprekker eller legges på skjulte steder Australsk kakerlakk Amerikansk kakerlakk Brunbeltet kakerlakk Orientalsk kakerlakk Bæres rundt til klekking Tysk kakerlakk Klekkes inne i hunnen Argentinsk trekakerlakk

10 Optimal temperatur Australsk kakerlakk ca grader Amerikansk kakerlakk ca grader Tysk kakerlakk ca 30 grader Brunbeltet kakerlakk ca 26 grader Orientalsk kakerlakk ca grader

11 Atferd Nattaktive og lyssky Altetende Gjemmer seg i sprekker Sosiale lærer av hverandre Feromoner spredning aggregering

12 Resistens Fysiologisk resistens Spesielt tysk kakerlakk utvikler resistens mot insekticidene som brukes Atferdsmessig resistens Åtevegring

13 Atferdsmessig resistens - åtevegring Aversjon mot gelåter ble oppdaget i 1993 Glukose (sukker) i åta var hovedårsaken På steder der sanitasjon ikke er utført og store mengder åte er brukt Aversjonen er ikke mot de aktive stoffene Bytte mellom forskjellige åtetyper med forskjellige aktive stoffer hjelper ikke hvis åtene inneholder sukker Man antar at kakerlakkene også vil utvikle åtevegring mot andre stoffer enn sukker Viktig med integrert skadedyrkontroll for å løse kakerlakkproblemer Ikke sats ensidig på åte

14 Skadeverk Spiser på matvarer, fôr, bøker, bilder, tapet, planter osv Legger fra seg avføring og et illeluktende sekret som ødelegger mat/fôr og gjenstander Negative helseeffekter pga selve bekjempelsen Psykisk stress Bitt Potensielle smittespredere Meget allergifremkallende

15 Potensielle smittespredere Kakerlakker oppholder seg ofte i skitne områder for eksempel sluk, søppelkasser, kloakk, toaletter osv Er altetende, og spiser også avføring Spytter ut fordøyelsesvæske og legger fra seg ekskrementer mens de spiser Vandrer om natten, og kan klatre opp loddrette glatte flater Er små og kommer til nesten over alt Forurenser rene områder og mat med sykdomsfremkallende organismer

16 Kakerlakkallergi Allergener fra kakerlakker har større sykdomsfremkallende effekt på astma enn allergener fra husstøvmidd, katt og hund

17 Tiltak mot allergener Tiltak Grundig vask og støvsuging før bekjempelsen settes i gang Utryddelse av alle kakerlakker med gift, feller og støvsuger Bekjemp infestasjoner så tidlig som mulig Grundig vask og renhold etter at bekjempelsen er avsluttet Skadedyrbekjempere bør beskytte seg mot allergener

18