Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Transkript

1 Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK

2 Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall i naturen 2

3 Brunskogsneglen fakta Opprinnelig fra Sør Frankrike Har hatt mange navn, mordersnegl, Iberiasnegl, Iberiaskogsnegl og brunskogsnegl Korrekt navn: BRUNSKOGSNEGL Norge i av landets 430 kommuner Fra Svenskegrensa i sør til Finnsnes i nord Ikke registrert i Finnmark Ingen funn i høyereliggende strøk Landbruket Står oppført på Norsk Svarteliste under kategorien Svært høy risiko 3

4 Brunskogsneglen biologi Langstrakt kropp uten skall Kan bli 15 cm lang Mange fargevarianter fra lys gråbrun til nesten svart Hodet har to par tentakler Øverst på tentaklene sitter et par enkle øyne som skiller mellom lys og mørke Bruker tentaklene til å lukte og smake seg fram til mat Munn med raspetunge Pustehull på høyre siden av kappen Like ved pustehullet er kjønnsåpningen der eggene kommer ut Glir framover på sålen med eget produsert slim For å beskytte seg mot uttørking skilles et annen type slim ut gjennom huden Det klebrige slimet gir også forsvar mot naturlige fiender 4

5 Brunskogsneglen livssyklus 5

6 Brunskogsneglen - levesett Fuktige steder med frodig vegetasjon Aktiv i fuktig vær, særlig etter regn Aktiv i skumringen/tidlig morgen Bruker tentaklene til å lukte seg fram og smake Følger hverandres slim Foretrekker saftige planter, noen krydderurter, salat, grønnsaker, bær og mange ville planter Samme plante kan være spiselig i en periode på året og uspiselig i en annen Spiser både dødt og levende plantemateriale, døde snegler og avføring fra dyr Overvintrer på et sted som er frostfritt Kan tolerer kulde ned til -3 C 6

7 Brunskogsnegl forebyggende bekjempelse Unngå innførsel Sjekk planter, jord, potter og andre gjenstander for medbrakt snegl. Levesett Hvor trives den? Sett inn tiltak her. Planter Velg vedaktige planter, busker og aromatiske planter. Ta vare på naturlige fiender Løpebiller, frosk, padder, pinnsvin, grevling, fugler, boakjølsneglen og enda mindre usynlige dyr (parasitter). 7

8 Brunskogsnegl - bekjempelse Feller Tiltrekkes av mange forskjellige luktstoffer. Barrierer Kan være effektive, men krever ettersyn. Avskrekkende stoffer Kaffegrut, sagmugg, kalk, fersk aske, tang, hønsegjødsel og kakaoflis. Jordarbeiding Reduserer overlevelse av egg/unge snegler Plukking av snegler og egg Plukk snegler hele vekstsesongen og egg på høsten. Gir færre snegler i hagen neste år. Putt sneglene i kokende vann eller del sneglen i to og la dem tørke ut eller ligge som åte for nye snegler. Salt bør unngås. 8

9 Brunskogsnegl bekjempelse sneglemidler Biologiske midler Nematoder (Nemaslug): ikke for tørt ikke for kaldt kveld eller når det er overskyet vår og høst - Nematoder + døde snegler (kannibal metoden) Kjemiske midler Jern(III)fosfat: Ferramol og Smartbayt brukes tidlig i sesongen behandlingen gjentas. brukes ved regnvær hemmer videre næringsopptak 9

10 Oppsummering tiltak 10

11 Brunskogsneglen orientering om mulige tiltak 1. Kommunen kartlegger utbredelsen av brunskogssneglen i Alle virksomheter som har ansvaret for grønne områder i kommunen deltar. 2. Det etableres samarbeid med nabokommunene om kunnskapsdeling og eventuelt felles markedsføring og tiltak. 3. Kommunen oppdaterer aktuell informasjon om brunskogsneglen på kommunens hjemmeside, i lokalpressen og på sosiale medier. 4. Virksomheter med ansvar for grønne områder starter det forebyggende arbeidet med å rydde i tett vegetasjon, økt hyppighet på gressklipping/kantslått og opprydding av hageavfall på kommunale fri-/skogsområde innenfor tildelte økonomiske rammer. 5. Kommunen skal være i dialog med ROAF om nytt hageavfallsmottak på Lørenskog gjenvinningsstasjon. 6. En overordnet handlingsplan mot fremmede skadelig arter i kommunen utarbeides. Planen vil gi føringer for arbeidet mot fremmede skadelige arter i forhold til mål i kommuneplan

12 Fremmede arter Arter som opprinnelig ikke hører hjemme i Norge Spredt seg til landet med menneskelig hjelp Er uønsket i norsk natur fordi: - har meget stor formeringsevne - mangler naturlige fiender - fortrenger det naturlige biomangfoldet - utkonkurrerer norsk flora - kan skape erosjon - kan være giftige - kan ha med seg sopp og virus - store samfunnskostnader PARKSEKSJONEN 12

13 Fremmede arter Kartlegger og bekjemper i forhold til regional handlingsplan for Oslo og Akershus. Kommuneplan bekjempe spredning av fremmede-, skadelige arter i samarbeid med innbyggerne og organisasjoner Kjempebjørnekjeks/tromsøpalme Parkslirekne/kjempeslirekne og hybridslirekne Kjempespringfrø Gullriss PARKSEKSJONEN 13

14 Hageavfall i naturen Forurensingsloven 28 og 79 - Forbudt å kaste hageavfall og annet avfall i naturen Naturmangfoldloven 28 - omtaler krav til aktsomhet ved utsetting av levende eller levedyktige organismer i naturen. Den ansvarlige for spredningen skal så langt det er mulig forhindre at utsetting får uheldige følger for biologisk mangfold Hageavfall kan være med på å spre uønskede skadedyr og plantearter som er svartelistet i Norge Hageavfall må behandles på en trygg måte 14