Rotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016

Transkript

1 Rotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016

2 Hva er Gyrodactylus salaris og hva gjør den med laksen? Opprinnelig utbredelsesområde i Østersjøen, spredt fra Sverige til Norge med innførsel av laks og regnbueørret Utvendig parasitt som lever på og av fiskens hudlag, ca 0,5 mm lang Lever kun i ferskvann. Kan overleve begrenset tid (timer) brakkvann og sjøvann. Direkte livssyklus, dvs lever hele livet på verten, føder «voksne» gravide(!) avkom. Opptil flere tusen parasitter på en lakseunge før verten dør. Ingen egg eller larvestadier. Potensiale til å utrydde opprinnelig laksestamme. Kan også etablere varige infeksjoner på røye og regnbueørret.

3 Forberedelser til bekjemping Kartlegging og erfaringer fra 1988 og Nye kartlegginger og befaringer 2013, 2014 og Utredning av parasittens totale utbredelse. Spesielt fokus på grunnvannskilder og områder med grunnvannstilsig til elv og sidebekker. Utredning av muligheter for behandling og behandlingsplan. Pålegg fra Mattilsynet om bekjempelse. Søknad fra FM til Miljødirektoratet om tillatelse til behandling.

4 Kjent smittestatus Skibotnergionen G. Salaris påvist i Skibotnelva, Signaldalselva og Balsfjordelva Kitdalselva høyst sannsynlig smittet Smittestatus usikker i elver på vestside av Lyngsfjorden ut til og med Kvalvikelva. Beliggenheten til disse gjør smitte sannsynlig. Usikkerhet om det finnes vertsbestander (laks og røye) som kan opprettholde smitte i disse. Smitte ikke påvist ovenfor lakseførende del av Skibotnvassdraget eller i øvre deler i Signaldalselva, Golddajavri og Kilpisjavri.

5 Uavklart smittestatus: Elvevollelva. Lyngsdalselva Kvalvikelva - Tynn røyebestand. Laksunger ikke påvist. - Elfiske og gyrosjekk - Få fisker funnet. Gyro ikke påvist. Utilstrekkelig antall til friskmelding. - Utsatt beliggenhet mellom eller tett på smittede vassdrag.

6 Områder oppstrøms lakseførende strekninger i Skibotnvassdraget: Prøvefiske og gyrosjekk gjennomført i Gàlggojavri og Rihpojavri. Elfiske og gyrosjekk tidligere gjennomført i området ved Helligskogvannet. Stort antall fisk undersøkt uten funn av G. salaris Svært liten sannsynlighet for at parasitten finnes. Supplerende innsamling og gyrosjekk gjennomføres i Gàlggojavri og Rihpojavri høst 2015.

7 Områder oppstrøms lakseførende strekninger i Signaldalsvassdraget: Prøvefiske og gyrosjekk gjennomført i Veltvatnet, Goldajavri og elve- og bekkestrekninger i området. Svært lav tetthet av potensielle vertsfisker (røye), ingen funn av G. salaris. Prøvefiske og undersøkelse av 30 større røye fra Kilpisjavri uten funn av G. salaris. Ingen registreringer av voksen laks eller laksunger i Kilpisjavri eller oppstrøms, dvs stor buffersone mellom infisert del av Könkämävassdraget (Torne) og vannskillet. Liten sannsynlighet for at parasitten finnes.

8 Ordinær kartlegging Registrering Beskrivelse Behandlingsforslag - for alle vannforekomster i kontakt med og tilgjengelig kontinuerlig eller periodevis for fisk fra lakseførende del av vassdragene.

9 Spesialkartlegging Grunnvannskartlegging - Sommerstid ved registrering av temperaturforskjeller i elvekant - Vinterstid ved registrering av råker, avvik i snødekke, åpne sidebekker o.l

10 Utstyr, lager og forlegning Base på Lyngskroa Utstyrslagring og rotenon Hatteng

11 Mannskap Base av erfarne behandlere. Suppleres med lokale i roller som ikke krever behandlingserfaring. Behov for stort lokalt mannskap til dødfiskoppsamling.

12 Befaringer Befaring av områder/punkter av spesiell interesse. Ofte i tilfeller der den enkelte kartlegger er usikker på konklusjon eller etter opplysninger fra f.eks grunneiere.

13 K R50 Ør Pytter på innside av ør Båtpumpe K R51 Skardelva K114a 1340R51a Bekk K114a1 1340R51a1 Dos.punkt Hinder her. Kommer fra grunn i sump Kanne K114b 1340R51b Sig Fra myr Kanne K114c 1340R51c Pytt Gammel kroksjø Kanne K114d 1340R51d Grøft Kanne K114e 1340R51e Grøft Drenering mellom jorrder Kanne til den går skjult

14 Behandlingsperiode 2015 Behandlingsperiode 24. august 2. september Kan bli forbehandling av avgrensede områder i forkant. Mandag 24.august: Oppmøte og innkvartering Tirsdag 25. august: Opplæring og befaringer. Oppstart øvre dosering (Rovvejohka) Skibotnelva. Onsdag 26.august: Oppstart hovedbehandling Skibotnelva, øvre del Torsdag 27. august: Behandling Skibotnelva nedre del. Fredag 28. august: Behandling elver og bekker Lyngenfjorden vestside og småelver østside. Lørdag 29. august: Behandling Signaldalselva øvre del. Søndag 30. august: Behandling Signaldalselva nedre del. Mandag 31. august: Behandling Kitdalselva Tirsdag 1. september: Behandling Balsfjordelva

15 Hva er rotenon (CFT-Legumin)? Virkestoffet rotenon (3,3 %): Naturlig forekommende giftstoff fra røttene av tropiske erteplanter. Hemmer oksygenomsetning på cellenivå hos organismer som får stoffet i blodomløpet. Effektivt opptak og generelt høy giftighet for fisk, men toleranse varierer mellom arter. Variabel toleranse også hos ulike insektarter. Relativt ustabilt og brytes hurtig ned til ufarlige forbindelser (vann og CO2) i kontakt med oksygen og sollys. Lite opptakelig gjennom hud og fordøyelsessystem hos mennesker og andre varmblodige dyr i de konsentrasjoner som brukes ved behandlinger. Potensiell risiko kun for behandlingsmannskap som puster inn spraytåke med høy konsentrasjon over lengre tid. Åndedrettsvern brukes i slike tilfeller av behandlingsmannskapet. Hoveddelen av løsningen består av hjelpesstoffer (fettstoffer/lavflyktige organiske løsemidler) som medvirker til god innblanding i vann. Enkelte av stoffene kan i konsentrert form virke irriterende på hud og slimhinner. Hjelpestoffene er lettere nedbrytbare og mindre giftig enn rotenon.

16 Hvordan brukes det? CFT-legumin blandes inn i vann i en konsentrasjon på 0,5 1,5 ppm (part per million), 1: Dosering med innblanding oppstrøms den strekning som skal behandles, eller direkte i vannvolumet i dammer og tjern vha pumper som blander opp løsningen med vann før den spyles ut. I tillegg dosering med kanner og pumper i vannforekomster som ikke får tilførsel fra hovedvassdraget.

17 Hva skjer med rotenonet, vassdragene og fjorden etterpå? Vaskes effektivt ut fra vassdragene som behandles. Elver og bekker er rotenonfrie etter noen timer. Tynnes hurtig ut og brytes effektivt ned i fjord/sjø da rotenonet vil befinne seg i overflatelaget (brakkvannet). Potensielt lang oppholdstid (måneder) for rotenon i dypområdene i innsjøer, p.g.a lave temperaturer og mangel på lys. Påvirker ikke alger og vannplanter. Ulike arter av vannlevende innsekter og dyreplankton påvirkes ulikt i forhold til dødelighet. Generelt effektiv naturlig rekolonisering av overlevende individer/egg og fra ubehandlede områder oppstrøms. Tap av arter ikke registrert. Dødelighet på fisk i bur i fjorden ikke registrert i 1995.

18 Hva med drikkevannet? Ikke farlig å drikke vann med de konsentrasjoner av CFT-legumin som brukes. Så langt som mulig unngår vi likevel behandling av drikkevannskilder for mennesker og dyr i melkeproduksjon. (føre var strategi). God kartlegging viktig. Der drikkevann må behandles skaffes alternativ drikkevannsforsyning til vannet er analysert og funnet rotenonfritt. Hvis lite naturlig utskifting i brønn foretas vannutskifting med pumper. Normalt rotenonfritt i løpet av noen timer 1 døgn etter slike tiltak. Rotenon har generelt lite gjennomtrengelighet i løsmasser. Vi har aldri funnet rotenon i brønner med godt sandfilter mellom behandlet vann og brønnen.

19