Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Transkript

1 Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

2 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3 BETYDNING SOM SKADEDYR... 3 SPREDNINGSVEI... 3 INSPEKSJON... 4 BEKJEMPELSE... 4 MEKANSIK BEKJEMPELSE... 4 KJEMISK BEKJEMPELSE... 4 LITTERATUR... 4

3 Splintvedbiller 2 Beskrivelse Av utseende er splintvedbillene rødbrune til svarte og avlange med et hode som lett kan sees ovenifra. De ytterste to leddene av antennen danner en kølle (Figur 1). Billene er små, men variere i størrelse fra 2,5-8 mm. Larvene er hvite med et mørkt hode og er bredere foran enn bak. De kan lett gjenkjennes på at de to siste spiraklene er mye større enn de andre (Figur 2). I Norge er det bare vanlig splintvedbille (Lyctus linearis), lengde 2,5-5 mm, som lever naturlig i Sør-Norge og som kan angripe treverk i hus. I tillegg kommer parkettbillen (Lyctus brunneus), lengde 2,5-8 mm, som importeres jevnlig fra utlandet med trevirke. Parkettbillen stammer opprinnelig fra Nord-Amerika. Også andre arter av splintvedbiller kan importeres med tømmer, blant annet har arter av slekten Trogoxylon sp. forekommet i Norge ved noen få tilfeller. Navnet parkettbille brukes om vanlig splintvedbille (Lyctus linearis) på tysk. Figur 1. Antenne til en splintvedbille. Figur 2. Larve av splintvedbille Parkettbillen Vanlig splintvedbille Utsnitt fra dekkvinge til parkettbillen. Utsnitt fra dekkvinge til vanlig splintvedbille. Skadebilde Splintvedbiller har runde flygehull som er knapt 1 mm brede. Larvegangene er runde, rundt 1 mm brede og kan gå alle veier i veden. Boremelet til splintvedbillene er meget fint og løst pakket. Det inneholder ingen større fragmenter. Når de voksne billene borer seg ut vil et meget fint boremelpulver følge med.

4 3 Splintvedbiller Utbredelse Det finnes over 60 arter av splintvedbiller i verden og mange av dem er alvorlige skadedyr. Både vanlig splintvedbille og parkettbillen har en global utbredelse. Biologi Navnet splintvedbiller kommer av at de billene bare angriper splintved, det vil si de beveger seg ikke inn i kjerneved. De kan kun angripe enkelte løvtrær og har blitt funnet i eik, ask, alm, hickory, kirsebær, valnøtt og osp. Parkettbilla kan også angripe bambus. Larvene spiser seg igjennom veden, men kan ikke fordøye cellulosen. Det er stivelsen i veden som de er ute etter og det er vært vist at hunner av parkettbilla smaker seg fram til den beste veden. Ved med lavt innhold av stivelse (under 3%) og en fuktighet på under 6% blir nesten aldri angrepet av splintvedbiller. Larvene kan utvikle seg når fuktigheten i veden er mellom 8-32%. De mest optimale forholdene er mellom 10-20%. Splintvedbiller angriper ikke nyhogd ved med en fuktighet på over 32%. Billene angriper heller ikke gammel ved, det vil si ved som er mer enn rundt 10 år gammel. Når veden eldes minsker mengden av stivelse i veden og det er grunnen til at splintvedbillene ikke kan utvikle seg i eldre ved. De voksne billene flyr på tidlig på våren. Etter parringen søker hunnene opp eggleggingsted som kan være en liten sprekk, et tidligere klekkehull eller porer i veden. De voksne billene kan ikke legge egg i materialer som er behandlet med maling, voks, lakk eller lignende. Dannes det sprekker eller borehull i behandlede materialer kan angrep i slike materialer allikevel forekomme. Omkring 20 egg legges av hver hunn. Etter en til to uker klekker larvene. Larveutviklingen tar vanligvis fra 2-9 måneder, avhengig av fuktighet, temperatur og næring i veden. I oppvarmede bygninger vil larvene være aktive hele året to generasjoner i året er mulig. Er næringsinnholdet spesielt lavt kan derimot utviklingen ta flere år (2-4). Den nyklekte billen spiser seg til slutt ut av veden hvor den etterlater et sirkelrundt hull. Splintvedbiller har blitt observert å bore seg gjennom bly, asbest og gips i det de forlater veden. Betydning som skadedyr Splintvedbiller importeres stadig via møbler, bilderammer eller andre tregjenstander. De kan også dukke opp i trevarer, spesielt av eik, som er produsert i Norge. Over flere år kan billene pulverisere gjenstandene som de har angrepet. Med unntak av flygehullene vil overflaten være intakt selv om selve treverket er oppspist. Angrepet kan spre seg til andre gjenstander av eik aller andre harde treslag. På møbellagre med konstant oppvarming bør en være spesielt på vakt da et angrep kan føre til større spredning av billene. Det er imidlertid viktig å være klar over at splintvedbillene kun kan legge egg i ubehandlede materialer av relativ ung alder. Spredningsvei Vanligvis kommer splintvedbillene inn i hus via møbler, trerammer, parkett eller andre produkter av tre. De voksne billene har som oftest lagt egg i treverket på sagbruket eller andre steder hvor treverket har vært lagret før det ble tilvirket. Inne i hus kan derimot angrepet fortsette i flere år. Finnes det

5 Splintvedbiller 4 annet, relativt nytt ubehandlet materiale av for eksempel eik kan angrepet spre seg til disse. Vanlig splintvedbille kan også komme inn i huset via eikeved. Inspeksjon Ved inspeksjon av angrep av splintvedbiller er det viktig å kartlegge hvor angrepet stammer fra. Når dette er klart bør en vurdere hvorvidt det finnes annet egne materiale som kan angripes på stedet. Bekjempelse I de tilfeller enkeltgjenstander eller for eksempel parkett er angrepet kan en klage til selger være den beste løsningen. Billene kommer vanligvis inni huset med nyinnkjøpte trevarer og de skal ikke inneholde skadedyr. Det er også viktig at selger blir klar over problemet. Gjenstandene bør destrueres og nye skaffes til veie av selger. Mekanisk bekjempelse På grunn av at varme lett får treverket til å sprekke er en kuldebehandling av splintvedbiller langt på vei å foretrekke fremfor varmebehandling. En temperatur på -18ºC i 72 timer skal i følge litteraturen være nok. Det er viktig å forsikre seg at kjernetempeaturen i treverket faktisk holder -18ºC. I tilfelle behandling med varme oppgis det av en kilde at 24 timer på 60ºC må til, i en annen kilde sies det at 6 timer ved 49-60ºC er nok. Varmebehandling kan være aktuell på grove materialer som for eksempel trepaller til bruk på lagre. Kjemisk bekjempelse Gassing av enkeltgjenstander, for eksempler møbler kan være aktuelt. Gjenstandene bør da fraktes til sted med eget gassingskammer. Overflatebehandling er et annet alternativ. Er overflatene behandlet med lakk, beis eller maling må dette fjernes først. Det anvendes treimpregneringsmidler beregnet på insekter. I forsøk har det vist seg at parkettbillen unngår å legge egg i ved som er behandlet med permetrin. Effekten av fenitrotion var ikke så tydelig. LItteratur Ehnström B. & Axelsson R. (2002) Insektsgnag i bark och ved. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. Hedges S. A. & Lacey M. S. (1996) Field guide for the management of structure-infesting beetles. Volume I: Hide and carpet beetles/wood-boring beetles. Franzak & Froster Co.. Ito T. & Hirose C. (1981) effects of permethrin, fenitrothion and lindane on oviposition of Lyctus brunneus Stephens (Coleoptera: Lyctidae). Appl. Ent. Zool. 16, Mallis A. (1997) Handbook of pest control, Eight edition edn. Mallis Handbook & Technical Training Company.