1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

Transkript

1 Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert år. Disse tallene blir ansett som høye, og det er et kontinuerlig arbeid for å redusere tapstallene. På nasjonalt plan har Stortinget vedtatt en stortingsmelding 1 hvor en rekke mål og tiltak er presentert. De viktigste målsetningene innen brannvern frem mot 5 er: Redusere antall omkomne i forbindelse med brann til 53 personer pr. år. Å ha et gjennomsnittlig verditap tilsvarende den siste delen av 199- tallet. Dette tilsier et verditap på rundt 3 milliarder kr. pr. år. 1. Brannstatistikk: Tap av menneskeliv 1..1 Antall døde Siden 199 har tallet på omkomne som følge av brann variert mellom 5 og 7 personer, se figur 1.1. Tallene fra Direktoratet for Brann og El-sikkerhet (DBE) viser at det har vært færre døde de siste fem årene enn gjennomsnittet for de foregående årene. Dette er positivt, men det er for tidlig å si om dette er en vedvarende trend i antall omkomne. Dersom Norge sammenlignes med andre land, befinner Norge seg i midtsjiktet på dødsstatistikken, når antall døde pr. hundretusen innbyggere sammenlignes. Se figur Stortingsmelding nr. 1 (-1) Brann- og eksplosjonsvern 3

2 KAPITTEL 1. BRANN OG SAMFUNN Sveits Nederland Østerriket Spania Vest-Tyskland New-Zealand Frankriket Japan Norge Danmark Belgia Sverige Storbritannia Canada Finland USA Figur 1.1: Antall døde 195-1,5,7,75,77,99 1,1 1, 1,37 1,5 1, 1,7 1,75 1,7,15, ,5,5 1 1,5,5 3 Figur 1.: Antall døde pr. hundretusen innbyggere

3 1.. BRANNSTATISTIKK: TAP AV MENNESKELIV Kjønnsforskjeller En nærmere undersøkelse av det materialet som ligger til grunn for dødsstatistikken, kan gi en bedre forståelse for hvem som dør som følge av brann. En generell trend som kommer meget tydelig frem i statistikken, er at menn dør hyppigere enn kvinner i brann. Figur 1.3 og 1. viser tydelig forskjellen mellom kjønnene. Det er ikke kommet frem en entydig forklaring på hvorfor dette er tilfellet, men det er dokumentert forskjellige handlinsmønster mellom menn og kvinner i forbindelse med branntilløp []. I tabell 1.1 er de fem første handlingene til henholdsvis kvinner og menn satt opp. Tabellen viser at menn vil undersøke hvor det brenner, for så å prøve og slukke brannen []. derimot vil i større grad være opptatt med å bevege seg til tryggere områder. Ved å evakuere istedenfor å bekjempe brannen, reduserer kvinnene sin sannsynlighet for å omkomme i brann []. Det er også observert at menn går inn i brennende bygninger, selv om de i utgangspunktet har foretatt en sikker rømning []. Tabell 1.1: Handlingsmønster til kvinner og menn i USA Handling Første Varsle andre Varsle andre Andre Ringe brannvesenet Lete etter brannen Tredje Finne familen Finne slukkeutstyr Fjerde Forlate bygget Ringe brannvesenet Femte Kle på seg Bekjempe brannen 1..3 Barn og brann Dødsstatistikken for 1993, 199 og 1995 viser at trenden som fremkommer for voksne også gjelder for barn. Gutter dør hyppigere som følge av brann enn det jenter gjør. Lek med åpen ild er en av de hyppigste årsakene til at barn omkommer i brann [31]. Det at så mange barn dør som følge av lek med åpen ild, kan i mange tilfeller spores tilbake til handlingsmønsteret til barn når de blir redde. Ofte blir de omkomne funnet på steder der de tydelig har forsøkt å gjemme seg. Grunnene til at barna gjemmer seg er basert på frykt [1]. Det barna frykter er irettesettelse av foresatte, samt flammene fra brannen. Det at barna gjemmer seg, gjør det meget vanskelig å finne dem når det har oppstått en brann. For voksne kan det være vanskelig å forstå at barna gjemmer seg når det har begynt å brenne. Det mest logiske for voksne ville

4 KAPITTEL 1. BRANN OG SAMFUNN Omkomne i brann i i brann i Omkomne i brann i Figur 1.3: for årene 93, 9 og 95

5 1.. BRANNSTATISTIKK: TAP AV MENNESKELIV 7 1 Omkomne i brann pr. hundretusen i 1993 pr. hundretusen Omkomne i brann pr. hundretusen i 199 pr. hundretusen Omkomne i brann pr. hundretusen for * pr. hundretusen * Figuren er kuttet p.g.a. leselighet Figur 1.: pr. hundretusen innbyggere

6 KAPITTEL 1. BRANN OG SAMFUNN være å rømme fra brannen, dersom den ikke kan slukkes. Her er det viktig å huske at barn ikke er voksne i miniatyr. Barn har mindre erfaring med farlige situasjoner, og har dermed mindre informasjon til å tolke farlighetsgraden av en brann. Med den manglende erfaringen kan det for barn være mer logisk å gjemme seg, istedenfor å rømme. De fleste barn er vant med at dersom de venter vil det som oppfattes som farlig eller truende, forsvinne etter en stund. Dette kan være årsaken til en del av de dødsfallene som en ser blant barn. 1.. Aldersfordeling Antall menn som dør som følge av brann, er jevnt fordelt blant alle aldersgruppene. Det som er verdt å merke seg er at antall døde blant eldre menn er uforholdsmessig høyt i forhold til antall personer over år. Det er også interessant at menn mellom og år har en betydelig høyere sannsynlighet for å dø i brann enn det kvinner i den samme aldersgruppen har. Forklaring på denne forskjellen ligger igjen i det ulike reaksjonsmønsteret mellom menn og kvinner Eldre og uføre En annen viktig trend i det statistiske materialet er det økende antall eldre som omkommer i brann. Dette er en meget urovekkende trend fordi det er en økning i antall eldre i Norge, og denne såkalte eldrebølgen vil fortsette i mange år fremover. Det må dessverre forventes at denne trenden forsetter og kanskje forsterkes. Det er et naturlig ønske blant mange eldre å få bo i sin egne boliger så lenge som mulig. Disse boligene er sjelden tilrettelagt for personer som har vansker med å bevege seg, eller som ikke er i stand til å reagere hurtig nok på farene som oppstår ved brann. For åsikredeeldremotbrann,børdet iverksettes forebyggende tiltak. Disse tiltakene må i stor grad innrettes etter behovene til den enkelte person. Mulighetene kan være alt fra å utføre en del små tiltak i hjemmene, til i verste fall å flytte noen av de eldre til steder hvor det er tilsyn hele døgnet. Strakstiltak kan for eksempel være å installere tidsbrytere på komfyrer som gjør at strømmen blir slått av etter en viss tid. Andre tiltak kan være å flytte soverom o.l., slik at det ikke vil være behov for å benytte trapper, stiger eller tau for å rømme. En annen viktig satsningsgruppe fremover er de som i forbindelse med HVPU - reformen, skal bo i egne boliger. Det er ikke dokumentert at denne gruppen vil ha en høyere sannsynlighet for å dø i brann enn det resten av befolkningen har. Men med tanke på de handikap som personene i denne

7 1.3. BRANNSTATISTIKK: ØKONOMISKE TAP 9 gruppen har, må den manglende dokumentasjonen ikke brukes til å redusere sikkerhetsnivået til dem som kommer inn under HVPU-reformen. Dersom handikappede skal ha muligheter til å bo i egne hjem, må det satses på at hjemmene er tilpasset dem som skal bo der. Innføringen av spesielle brannsikringstiltak må derfor prioriteres i disse boligene. 1.3 Brannstatistikk: Økonomiske tap Verditap De økonomiske tapene i Norge som følge av brann, hadde en meget positiv nedgang på begynnelsen av 9-tallet. Tallene fra de siste tre til fire årene viser igjen en økning i de økonomiske tapene. Tapstallene er basert på forsikringsselskapenes skadeutbetaling p.g.a. brann. Utbetalingene fra forsikringsselskapene ligger igjen over tallene fra slutten av -årenene, se figur 1.5. Økningen av tapene de siste årene kan bety at det ikke fokuseres så sterkt på brann i norske bedrifter. Dersom dette medfører riktighet, må det forventes at forsikringsutbetalingene øker i de kommende årene. Tap i millioner kr År Figur 1.5: Økonomiske tap p.g.a. brann [1] 1.3. Sammenligning med andre land For å få en bedre forståelse av de økonomiske tapene som oppstår som følge av brann, er det ikke tilstrekkelig kun å undersøke de direkte årsakene til