Eplevikler feller og overvåking
|
|
- Jonathan Engebretsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Foto: Tone Ness Eplevikler feller og overvåking Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Epleseminar, Drammen 9.mars 2015
2 Innhold Kort repetisjon av biologi og utseende Overvåking ved hjelp av feromonfeller Beregne sprøytetidspunkt Fra fellefangst Fra RimPro Innspill fra dere: F.eks: Hvordan var 2014 sesongen? Er beregnet på dere som vet en del fra før
3 Rognebærmøll & eplevikler i eple: Den desperate & den varmekjære Rognebærmøll vil helst ha rognebær. Problem på eple: Kun nord i Europa (vekselbæring i rogn). På vei ned i Norge? Eplevikler verdens viktigste skadedyr på eple. Vil ha eple og varm skumring for egglegging. Minker nordover (færre generasjoner) På vei opp i Norge? Bilder av eplevikler: Larve er rød. Andre viklere i eple er grønne/brune Voksne har bronsefarget flekk
4 Livssyklus, eplevikler Figur fra Én årlig generasjon i Norge. Stort sett ikke til stede på Vestlandet
5 Kjemisk bekjempelse: Må tas før de går inn i eplene: Som eggleggende hunn, egg eller helt nyklekkede larver jenny.tfrec.wsu.edu Eplevikleregg er flate, 1,3 mm i diameter. Stor kontaktflate med underlaget (eplekartet) Driver derfor overvåking av arten i VIPS
6 Overvåking vha feller Feromonfeller deles ut gjennom VIPS (kontakt rådgiver) Fellene lukter epleviklerhunn => Kun hanner tiltrekkes og fanges Alle dyrkere med epleviklerskade bør ha en slik felle! Fellefangsten kan gi svar på følgende: Er arten eplevikler her? (Andre viklere gjør også skade) Når starter eplevikleraktiviteten i min hage? Fellefangsten kan ikke gi sikkert svar på følgende: Hvor stort blir angrepet? Fordi: Ikke hanner som legger egg. Og kveldstemperatur svært viktig (for fangst og eggmengde). Første del av fangstperioden er mest interessant Fra avblomstring og godt ut i juni (etter varme kvelder) Deretter holder det med RimPro (gitt at du har eplevikler ) VIPS følger fangsten 11 forskjellige steder på Øst-/Sørlandet. Legges ut ukentlig («Overvåking av skadegjørere», kan abonnere på dette).
7 Fjorårets epleviklerfangster i VIPS
8 Beregne evt sprøytetidspunkt «Tradisjonell varslingsmodell» beregner start på egglegging ut fra fellefangst og kveldstemperatur: Egg begynner klekking 90 døgngrader etter legging (teller bare temperaturer over 10 grader). Dvs normalt minst 2½ uke Men evt sprøyting med dagens preparater (Steward, Calypso) må skje før eggene klekker. Utfordring: Egglegging skjer over et lengre tidsrom, avbrytes i perioder med under 14 gr ved solnedgang. RimPro gir god hjelp til å visualisere dette
9 «Overvåking» vha RIMpro-Cydia Et simuleringsprogram som kan kjøpes og kjøres med klimadata fra egen hage Eller bruke VIPS-versjonen, som kjøres med klimadata fra ca 14 LMT-stasjoner Bruker klimamålinger og værprognoser + kunnskap om eplevikler. Sier ingenting om hvorvidt du har eplevikler i hagen. Gir bra oversikt over når ting skjer: Høyden på søylene er relativ justeres ned hvis lite eplevikler i hage Små larver Egglegging Flyaktivitet Målt klima Prognose
10 Er de to modellene enige? Ja, vanligvis god sammenheng. Men i 2014 viste tradisjonell modell tidligere aktivitet enn RIMpro for noen steder. Eks Hønefoss: mai Sist ukes fangst Ringvold2 6.juni Husk at hvert punkt er hele sist ukes fangst. Og må være avblomstring for at det skal være angrepsfare. 23.mai 6.juni
11 Forklaringer på manglende samsvar Forskjellig klima i hage og klimastasjon Spesielle forhold ellers (sprøyting etc) I 2014 viste det seg at forklaringen var ny nettversjon av RIMpro-Cydia - fungerte ikke som den skulle (pers komm Marc Trapman) I 2015 bør vi følge med på dette. Dersom kurve for fangst i hagen og den blå delen av RimPro for nærmeste klimastasjon stemmer dårlig overens, bør vi være skeptiske til gul og rød del av RimPro.
Undersøkelse av sammenhenger mellom planteverntiltak, skadegjørere og avling i eple felt på Østlandet
Undersøkelse av sammenhenger mellom planteverntiltak, skadegjørere og avling i eple 2016-2017 - 15 felt på Østlandet Nina Trandem, Gaute Myren, Arne Stensvand, Karin Westrum Delprosjekt om effekter av
DetaljerVårmøte 24.mars 2011
Vårmøte 24.mars 2011 Kl 15-17 Agenda: Medlemstilbudet i NLR Viken SM Endringer i plantevernmiddel SM Eplesortprosjektet Rognebærmøll 2011 Plantevern i eple/plomme Dag-Ragnar Blystad, Bioforsk Plantehelse.
DetaljerLitt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær
Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,
DetaljerNettside: varsling frå NIBIO.
Kairomonfeller for rognebærmøll i eple Frukt Plantevern Det vart ikkje varsla angrep av rognebærmøll (Argyresthia conjugella) i eple i 17. Eit felt vart overvaka med kairomonfeller for å sjekke at dette
DetaljerHerjinger av tege og andre insekter 2018
Herjinger av tege og andre insekter 2018 Håra engtege; årets skadedyr 2018 Foto. NIBIO Foto. H.M.Saastad Foto. NIBIO Håra engtege situasjonen 2018 Størst skade i hodekål, rosenkål, brokkoli. Juni 2018:
DetaljerLyskvalitet, vertplantevalg og populasjonsutvikling hos veksthusmellus
Lyskvalitet, vertplantevalg og populasjonsutvikling hos veksthusmellus huubdewaardmacros.com Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse UMB-seminar Gartnerdagene 23 oktober 2012 Skade av veksthusmellus Livssyklus
DetaljerBuskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader
Buskfrugt: Tidligere indsats mod skadegørere Erfaringer med frostskader Temadag industrifrugt 31. januar 2013 Sigrid Mogan, Norsk Landbruksrådgiving Viken NLR Viken er en selvstendig rådgivingsenhet tilknyttet
DetaljerKÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen
KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen kålmøllsituasjonen 2013 Livssyklus og utviklingstid under nordiske forhold Egg - ca 1 uke. Larve - ca 3 uker. Fordelt på fire larvestadier: 1.
Detaljerbekjempelse av sommerfugllarver
Steward bekjempelse av sommerfugllarver i kjernefrukt (epler og pærer), kål og grønnsaker på friland og tomat i veksthus samt bekjempelse av rapsglansbiller i oljevekster Steward sikrer en målrettet virkning
DetaljerBruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig?
108 Bruk av plantelukt til bekjemping av rognebærmøll Er det mulig? Geir Kjølberg Knudsen 1 / geir.knudsen@planteforsk.no Marie Bengtsson 2 / marie.bengtsson@vv.slu.se Trond Hofsvang 1 / trond.hofsvang@planteforsk.no
DetaljerIntegrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse
Integrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse Norske fruktdagar, Ulvik 28 29 jan 2016 IPV - en prosess En nøye vurdering av alle tilgjengelige
DetaljerIntegrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås
Integrert plantevern Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås Hva er integrert plantevern? Når vi målet for integrert plantevern? Hva er integrert plantevern? Integrert plantevern er en overordnet strategi
DetaljerSkadedyrforsøk 2015 Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr og ugras Høgskoleveien 7 1430 Ås
Skadedyrforsøk 205 Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr og ugras Høgskoleveien 7 30 Ås Firmaforsøk og handlingsplanforsøk NLR i frukt og bær er ikke med i dette tilbudet. Dette avtales direkte med aktuelle
DetaljerHVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO
HVILKE INSEKTART SKAPER PROBLEM I OLJEVEKSTER I ÅR? Planteverndag, Blæstad 24.05.17 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO Prosjektperiode: 1.april 2015 31.mars 2019 BRAKORN - Lønnsom
DetaljerOljesprøyting mot skadedyr i frukt
Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Norske Fruktdagar 2012, 28.jan 2012 Skal gå gjennom: Bruk av vegetabilsk olje som plantevernmiddel Hvorfor er oljesprøyting interessant?
DetaljerPlantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse
Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter
Detaljercalypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat GIFTIG
1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær, rips, solbær, stikkelsbær, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, grønnkål,
DetaljerBiodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik
Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr
DetaljerLøkflue (Delia antiqua) overvå king og vårsling
Løkflue (Delia antiqua) overvå king og vårsling En litteraturstudie for å finne overvåkingsstrategi og potensiell varslingsmodell Annette Folkedal Schjøll og Maria Björkman, Bioforsk Plantehelse 2012-2013
DetaljerCoragen 20 SC. klorantraniliprol / insektmiddel fra DuPont. Formulering: suspensjonskonsentrat. Mot rognebærmøll i eple
051047 K-23609-8 pages (Ouverture a droite) 27/05/10 11:49 Page 1 K-23609/31005 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 Bruksrettledningen må følges, slik at man unngår risiko for menneske og miljø. Det er forbudt
DetaljerSkadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler
102 N. Trandem og G. Jaastad / Grønn kunnskap 9 (4) Skadedyrbekjempelse i frukt uten velkjente fosformidler teger og kirsebærflue som eksempler Nina Trandem 1) / nina.trandem@planteforsk.no Gunnhild Jaastad
Detaljercalypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Front Page GIFTIG
Front Page 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær, rips, solbær, stikkelsbær, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli,
Detaljercalypso SC 480 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Front Page
Front Page 1 liter Tiakloprid Suspensjonskonsentrat Mot skadedyr i kjernefrukt, steinfrukt, jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær, rips, solbær, stikkelsbær, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli,
DetaljerInnlegg på Kursuka til NLR - Trøndelag
IKKE GULROTSUGER BEGRENSET MED GULROTSUGER MEDIUM ANGREP STERKT ANGREP Kartkilde: NORGRO (Østfold: orange / rødt i 2010) I dag: ca 80 % av norsk rot er innenfor gulrotsugerområdet. Empoasca vitis / Trioza
DetaljerMakkfluer Rapport fra forprosjekt 2005
Makkfluer Rapport fra forprosjekt 25 Folkehelseinstituttet Februar - 26 Makkfluer i tørrfisk Rapport fra prosjekt 24-25 Rapporten er skrevet med henblikk på tørrfiskprodusenter og personer uten faglig
DetaljerOppsummeringsmøte Gaute Myren
Oppsummeringsmøte 2015 Gaute Myren Dagens tekst kl 19.00 Jordanalyser Hvorfor er nå ph så viktig i jordprøvene? Torgeir Tajet i NLR Viken vil holde foredrag om jord og jordanalyser. kl 20.15 Eplesmaking
DetaljerHva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO
Hva vet vi om trips i jordbær under norske forhold? Nina Trandem, NIBIO TRIPS I JORDBÆR NOEN SPØRSMÅL Lite gjort i Norge på dette kan vi hente info fra utlandet? Tripsskade dukket opp på 90-tallet => Endring
DetaljerBringebærsesongen 2014
Bringebærsesongen 2014 Svært god overvintring i år Dette på tross av vekslende vinter Heldigvis lite tele Flere rapporterer om gode avlinger Noe utfordringer med kvaliteten i varmen Svært tidlig høstestart
DetaljerVarslingsmodeller innen skadedyr. Annette Folkedal Schjøll Bioforsk Plantehelse
Varslingsmodeller innen skadedyr Annette Folkedal Schjøll Bioforsk Plantehelse Varslingsmodeller for skadedyr i grønnsaker i VIPS Skadedyr Værdata Biologiske data Stor og liten kålflue Liten kålflue døgngrader
DetaljerSmartere bringebær. Et innovasjons- og forskningsprosjekt. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl.
Smartere bringebær Et innovasjons- og forskningsprosjekt Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen m.fl. Smartere bringebær Finansiert ved Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over
DetaljerBekjempelse av skadedyr
Bekjempelse av skadedyr - dagens situasjon og behov for nye bekjempelsesmetoder Nina Svae Johansen Forsker på skadedyr i veksthus ved Bioforsk Plantehelse Kurs i Veksthusdynamikk og Plantevern, 10. november
DetaljerLivssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær
Bruk av rovmidd i bringebær Spinnmidd, livssyklus Bruk av rovmidd mot spinnmidd Bruk av rovmidd mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) Nyttedyr som ikke er prøvd i bringebær Nyttedyr som ikke er
DetaljerVårmøte frukt. Gaute Myren
Vårmøte frukt Gaute Myren 20.03.2013 Gaute Myren 2 Klima i 2012 Oversikt over temperatur og nedbør 1.mai til 1.september i ulike fruktdistrikt. Kjelde VIPS. STAD SNITT-TEMP PR DAG 2012 NEDBØR 2012 % nedbørsforskjell
DetaljerNyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland
Nyttedyr i Bær Hva funker og hva kan kanskje funke Veksthus møter friland Annichen Smith Eriksen, NLR Viken Frukt og Bærseminar i Drammen, 15. mars 2017 Nyttedyr i Bær veksthus møter friland Oppsummering
DetaljerBiologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)
Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3
DetaljerTerje Hopsø feltskyting@hopso.no FELTSKYTING
FELTSKYTING Lag egne knepptabeller Lag dine egne felttabeller og ha de tilgjengelige på telefonen hele tiden. Har du flere våpen eller forskjellig ammunisjon bytter du enkelt mellom tabellene. Problem,
DetaljerHvem i familien er mest opptatt av energibruken?
Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme
Detaljercalypso SC 480 Tiakloprid 1 liter Front Page UN 2902 Suspensjonskonsentrat PMR: NO F Reg.nr
Front Page calypso FARE Farlig ved svelging. Giftig ved innånding. Mistenkes for å kunne forårsake kreft. Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Må ikke
DetaljerKontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio
Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk
DetaljerIntegrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.
Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan
DetaljerFruktfluer - problem og løsning
Fruktfluer - problem og løsning Stein Norstein Anticimex AS Første bud ved fluebekjempelse Finn ut hvilken flue det er Finn ut hvor larven lever og hva den lever av Fruktfluer er en stor flueslekt 3800
DetaljerMaur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler. Avdeling for skadedyrkontroll 22 04 22 00 skadedyr@fhi.no
Maur, skadedyr i trevirke og skadedyr i tekstiler Maur Larver som små arbeidere, dronninger og hanner som voksne Maur i Norge svermer (flygemaur) Reir kan være for seg selv eller henge sammen med andre,
Detaljerinsektkonsentrat Mot bladlus, skjoldlus, ullus, mellus, granlus, trips og sikader på kjernefrukt, steinfrukt og prydplanter
Mot bladlus, skjoldlus, ullus, mellus, granlus, trips og sikader på kjernefrukt, steinfrukt og prydplanter Tillatt brukt i hobbyhager Natria Mot bladlus, skjoldlus, ullus, mellus, granlus, trips og sikader
DetaljerHva innebærer integrert produksjon av grønnsaker
Hva innebærer integrert produksjon av grønnsaker P Eksempler fra kålmøllbekjempelse Gartner 2016 Gerd Guren, fagkoordinator i grønnsaker Norsk Landbruksrådgiving www.nlr.no. Integrert plantevern, IPV Ny
DetaljerForsøk med bixafen i hvete
91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme
DetaljerKVALITET OG UTFORDRINGER
KVALITET OG UTFORDRINGER - ETABLERING AV SKOG FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Kystskogkonferanse i Harstad 8. juni 2016 Inger Sundheim Fløistad Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader
DetaljerMuligheter for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i Norsk landbruksrådgiving. Kåre Oskar Larsen, avdelingsdirektør, NLR
Muligheter for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i Norsk landbruksrådgiving. Kåre Oskar Larsen, avdelingsdirektør, NLR Typer dataverktøy Nettbaserte verktøy der både bonde og rådgiver har tilgang
DetaljerPraktiske erfaringar med økologisk fruktdyrking
Praktiske erfaringar med økologisk fruktdyrking Start i 2003 Ca 3 daa eple Ca 4 daa plommer 2018 Ca 25 daa eple Ca 15 daa plommer Utfordringar / problem Det er aldri det som du trur som vert problem
DetaljerRettet avskyting i en beverkoloni er det mulig? Er det nødvendig?
Rettet avskyting i en beverkoloni er det mulig? Er det nødvendig? Rettet avskyting krever at jegeren kan skille mellom viltets kjønn og alder under jakt. Kjønns- og aldersforskjeller hos bever 1. Kjønnene
DetaljerFlekkvingefruktflue Drosophila suzukii i Norge funn og fluefakta
Flekkvingefruktflue Drosophila suzukii i Norge funn og fluefakta Nina Trandem, Toril S. Eklo, Karin Westrum, Åge Jørgensen, NIBIO Jan K. Henriksen, Anne Vintland, Sigrid Mogan, Dan H Christensen, Stanislav
DetaljerSluttrapport: Bekjempelse av kålfluer i kålrot 2005-2007
Sluttrapport: Bekjempelse av kålfluer i kålrot 25-27 Richard Meadow & Annette Folkedal, Bioforsk Plantehelse 31.1.28 Prosjektet er eid av Norsk Gartnerforbund (NGF). Bioforsk Plantehelse har fått i oppdrag
DetaljerEffekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)
Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana) Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skoghelse-seminar Ås, 9. februar 2010 Insekter og klimaendringer Insekter reagerer raskt på et varmere
Detaljerfokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom
Februar I februar skjer det litt av hvert og vi starter opp med et nytt prosjekt! Dette kommer vi nærmere inn på etter vi forteller om hvordan vi har hatt det i januar. Januar har vært en oppstartsmåned
DetaljerHeksekost og sugervektor
Norske Fruktdager, Ulvik 1. februar 2014 Heksekost og sugervektor (Baric et al. 2010 Ostbau weinbau) Bjørn Arild Hatteland Bioforsk Ullensvang Institutt for biologi, Universitetet i Bergen Phytoplasma
DetaljerVanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet
Vanntemperaturen under fosterutviklingen hos laks har betydning for utviklingen seinere i livet Alle har vi vel hørt at tidlige påvirkninger er viktige for vår utvikling. Men gjelder det samme for fisker?
DetaljerSpesialmiddel mot midd
Spesialmiddel mot midd Nytt middel - ny virkemekanisme Med Envidor har vi fått et middel med helt ny virkemekanisme til bekjempelse av midd i frukt, bær og prydvekster. Bred og langvarig virkning mot midd
DetaljerLimfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide
Limfeller med blått lys til fangst av amerikansk blomstertrips og vinkelpyralide Nina Svae Johansen, Bioforsk plantehelse nnichen Smith Eriksen og Liv Knudtzon, NLR Veksthus Gjennestaddagene 23 Otober
Detaljer6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ
9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ
DetaljerTLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)
BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys
DetaljerOppsummeringsmøte Gaute Myren
Oppsummeringsmøte 2013 Gaute Myren Dagens tekst kl 18.00 Foredrag kring trehelse og sykdommer i eple ved Bioforsk og Roland Weber fra Tyskland. kl 19.30 Satsing på frukt og bær kring Oslofjorden -Ingunn
DetaljerHamar Naturskole. prosjekt OPPDAG MJØSA RAPPORT
Hamar Naturskole prosjekt OPPDAG MJØSA 2010 RAPPORT OPPDAG MJØSA MED MS MILJØSA Ms Miljøsa, Naturskolen forskningsbåt, har vært i bruk på Mjøsa i 13 år. Vel 3400 skoleelever og andre besøkende fra fjern
DetaljerGråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
Gråspurv Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Spurv Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 GRÅSPURV SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK... 2 SYKDOMSSMITTE...
DetaljerMaurenes biologi. Systematikk. Familie maur (Formicidae) 27.02.2014. Preben Ottesen 13. mars 2014
Maurenes biologi Preben Ottesen 13. mars 2014 Systematikk 12 500 kjente arter i verden 81 kjente arter fra Norden 53 kjente arter i Norge Kjent fra kritt-tiden, 80 mill. år siden Alle maur sosiale, men
DetaljerVarslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk. Berit Nordskog
Varslingsmodeller for salatbladskimmel, løkbladskimmel og selleribladflekk Berit Nordskog Integrert plantevern Varslingsmodeller for soppsjukdommer i grønnsaker VIPS Bakgrunn for varslingsmodeller Hva
DetaljerÅkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
DetaljerVeggdyr - på fremmars i Norge
Veggdyr - på fremmars i Norge Anders Aak & Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Foredragets innhold... Anders Aak: Kort om veggdyrets biologi Er det en økning? Finnes
DetaljerResultatrapport for NFR-prosjekt 190385: Elements in an integrated management of the invasive Iberian slug, Arion lusitanicus, in agriculture
Resultatrapport for NFR-prosjekt 190385: Elements in an integrated management of the invasive Iberian slug, Arion lusitanicus, in agriculture Bakgrunn Brunskogsnegl Arion vulgaris (tidligere kalt iberiaskogsnegl
Detaljer5 enkle trinn. - sånn tenner du opp
5 enkle trinn - sånn tenner du opp Utilstrekkelig skorsteinstrekk gir vanligvis problemer Opptenningsproblemer Røykutslag i rommet Sot på glass i ildstedet Bålet slukker Soting og røyklukt fra ildstedet
DetaljerVårmøte frukt. 31.Mars 2014. Gaute Myren
Vårmøte frukt 31.Mars 2014 Gaute Myren Plantevern og forsøksresultat plomme Plantevern og forsøksresultat eple Harald Borgebund, Ra frukt, import av tremateriale Nytt om frukt, forsøksmelding Klima i vinter
DetaljerJan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Bruk av rovmidd mot skademidd i jordbær og bringebær Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Hvorfor bruke rovmidd i bær? 1 o Skademidd er stort problem i praktisk dyrking: Redusert salgsavling,
DetaljerTyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta
tyrilin interiør farge- og produktguide Lysne gulnet treverk? Vi har løsningen! Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta tyrilin.no Lød betyr preg, dybde og fargespill. Men
DetaljerTyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta
tyrilin interiør farge- og produktguide Lysne gulnet treverk? Vi har løsningen! Tyrilin interiørbeis få fjellets vakre farger og lød - inne på hytta tyrilin.no Lød betyr preg, dybde og fargespill. Men
DetaljerErfaringar frå økologisk dyrking. Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa
Erfaringar frå økologisk dyrking Nordre Nes, Gvarv Tone Ness og Mikkel Aanderaa Sortar Eple Aroma Discovery Katja Katinka Rubinstep James Grieve Summerred Ca 60 daa Plommer Opal Reeves Mallard (2017) Ca
Detaljer- ledende rådgivningstjeneste for gartnere
- ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse
DetaljerAutorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl
Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan
DetaljerTørråte i potet, 2013
Tørråte i potet, 2013 Endring i varsling av sprøytestart Negativprognosen er fra og med i år forkastet som verktøy til å bestemme sprøytestart for tørråtebekjemping. I år må vi derfor legge andre ting
DetaljerDRONNINGHUMLA VÅKNER
DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.
DetaljerSLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!
SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-
Detaljer«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.
«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerEkologisk bärodling under tak: Skadedyr i hallon og jordgubbar -
Ekologisk bärodling under tak: Skadedyr i hallon og jordgubbar - Erfaringer fra prosjekter og forsøk i Norge Presentert av Nina Trandem, forsker ved Bioforsk Plantehelse, Ås i Norge Alle bilder: NT om
DetaljerRådgivingstilbud innenfor økologisk produksjon
Rådgivingstilbud innenfor økologisk produksjon Kompetanse for framtida Norsk Landbruksrådgiving Utvikler og formidler kunnskap til næringsutøvere i landbruket, basert på: Forskning, lokale forsøk og kunnskapsutveksling
DetaljerUtfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp
Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi
DetaljerMånedsplan-september
Månedsplan-september Temaer vi arbeider med på avdelingen denne måneden: Hva Hvorfor Hvordan vi arbeider/metode Fortell for meg! Barna lager sine egne fortellinger. Rammeplan for barnehager har et Fagområde
Detaljer1.3 Skadedyr og skadedyrkontroll i frukt
84 1.3 Skadedyr og skadedyrkontroll i frukt 1.3.1 Innleiing Generelt om skadedyr i eple, pære, plomme og søtkirsebær Ulike skadedyr er viktige årsaker til fråsortering av frukt i Noreg. Ei undersøking
DetaljerHvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool):
Hvordan lage terreng i ArchiCAD (mesh tool): Når man skal lage terreng i ArchiCAD må man først ha et kartgrunnlag å gå ut fra. Dette kan godt være en jpeg eller lignende, men det beste er en vektortegning.
DetaljerPlantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019
Plantevernmidler mot bladlus i prydplanter i veksthus Annichen Smith Eriksen, NLR Viken, 12/4, 2019 19. desember, 2018 var siste bruksdato for Confidor 70 WG i prydplanter i veksthus og i 2019 må vi bruke
DetaljerInformasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).
Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres:
DetaljerElevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.
Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best
DetaljerFlere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger
Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger Vi i Forskning i Praksis på St. Sunniva Skole har gjort forsøk på leksevaner i 8. og 9. klasse på skolen. I denne rapporten kommer jeg til å vise resultatene.
DetaljerVeggedyr - en gammel kjenning vender tilbake
Import av skadedyr Veggedyr - en gammel kjenning vender tilbake Bjørn Arne Rukke Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet Biologi Veggedyr (Cimex lectularius), familien Cimicidae Tropisk veggedyr
DetaljerDAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS
BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet
DetaljerBrunskogsnegl. www.bioforsk.no/snegler. www.bioforsk.no
Brunskogsnegl Brunskogsneglen er registrert i nesten halvparten av Norges kommuner. Den er vanlig langs kysten fra svenskegrensa til Troms. I innlandet finnes det spredte forekomster. I Norge har den fått
DetaljerBekjempelse av veggedyr
Bekjempelse av veggedyr Espen Roligheten Stein Norstein Anticimex AS Veggedyr tar lengre tid nå Før var det nok med en sprøyting mot veggedyr Nå bør man alltid gjøre minst to behandlinger som deretter
DetaljerRognproduksjon fra A til Å
1 Rognproduksjon fra A til Å I Rognboka har vi samlet oppdatert informasjon slik at vi sammen kan sikre at du får best mulig resultat av rogninnleggene dine. Bestilling Planlegging av rogninnlegg Mottak
DetaljerAVVISNING MISBRUK/MISTILLIT
REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,
DetaljerLøkflue Biologi og bekjemping. Maria Björkman, Bioforsk Plantehelse
Løkflue Biologi og bekjemping Maria Björkman, Bioforsk Plantehelse Utseende Egg Ca 1 mm lange Hvite og langstrakte med uregelmessige furer i lengderetningen Larvene Ca 8 mm lange som fullvoksne Gulhvite
DetaljerBrunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak
Brunskogsnegl Arion vulgaris Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Brunskogsnegl er en innført og uønsket art som er vurdert med svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
Detaljer