Skadedyrforsøk 2015 Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr og ugras Høgskoleveien Ås

Transkript

1 Skadedyrforsøk 205 Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr og ugras Høgskoleveien 7 30 Ås Firmaforsøk og handlingsplanforsøk NLR i frukt og bær er ikke med i dette tilbudet. Dette avtales direkte med aktuelle NLRenheter Tinging/tilbakemelding om forsøk sendes den enkelte forsker på epost innen 7. april 205

2 Plassering av forsøk 205. Fagområde: SKADEDYR Ønske/plassering av forsøk 205 Har NOR / LTIspr. s2/ 205ambj s2/ 205bmbj s2/ 205cmbj S3/ 20bnt s/ 205aas NLR SørØst Romerike Landbruksrådgiving Hedmark Landbruksrådgiving Frukt og Bærrådgivingen Nor*+Hardi* Mjøsen SolørOdal LR NLR Gudbrandsdalen NLR Oppland NLR Østafjells NLR VIken Nor+Hardi NLR Agder NLR Dalane * NLR Rogaland Nor+traktor** NLR Hordaland Norsk Fruktrådgiving Hardi X Hardanger NLR Sogn og Fjordane Nei NLR Sunnmøre Landbruk Nordvest Hardi NLR SørTrøndelag NLR NordTrøndelag NLR Namdal Helgeland LR NLR Salten * Landbrukstjenesten Midtre * Hålogaland Landbruk Nord NLR Veksthus, Låner X X Hovedkontor, Gjennestad Norsk Juletre * Bioforsk Plantehelse Nor+Hardi *Låner/leier **Traktormontert sprøyte med 0 trykktanker og 0 separate sprøytebommer s/ 205aas

3 FORSØK MED SKADEDYRMIDLER 205 I 205 vil Norge trolig iverksette nytt regelverk innen plantevernområdet. Utprøving av nye plantevernmidler på oppdrag fra Mattilsynet har opphørt. Derfor er det få forsøk i år. Disse tilbudene gjelder overførte bevilgninger fra Godkjenningsprøving fra MT 20, Kunnskapsutviklingsmidler fra LMD og Handlingsplanmidler til hhv. utviklingsprøving i småkulturer NLR «Utprøving av midler for bruk i integrerte plantevernsystemer» og nytteorganismeprosjektet «Fremme bruken av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere» ved Bioforsk. Vedlagt er også lister med vårt forslag til ønsket plassering av forsøkene. Dersom dere har spesielle ønsker om en forsøksplan som ikke er avkryssa fra vår side, så krysser dere av selv. Dersom dere ikke ønsker det feltet som dere har fått tildelt, så kan dere selvsagt gi beskjed om det. Siden det i 205 er slutt på godkjenningsprøving på oppdrag fra Mattilsynet, må evt. utprøving av ikkegodkjente plantevernmidler i Norge dekkes av firmaene. Det er spesielle krav til slike forsøk. Skulle det bli aktuelt med slik godkjenningsprøving, vil NLRenheten får dekket 00 % av sine kostnader og vi vil ta kontakt med aktuelle NLRenheter direkte. Vi ber om at dokumentene blir distribuert til rette vedkommende i rådgivingsenheten. Vi ønsker tilbakemelding innen 7. april på om dere aksepterer vårt forslag. Også i de tilfeller en ikke ønsker det tildelte feltet ønsker vi tilbakemelding slik at vi kan plassere forsøket i en annen enhet. Beskjed sendes direkte til kontaktpersonen som er nevnt på utkast til forsøksplan. Prosent feltgodtgjørelse av estimerte feltkostnader er delvis avtalt med fagkoordinator i NLR. De estimerte kostnadene er beregnet i henhold til avtale for feltforsøk mellom Bioforsk og NLR per 205. Vanligvis oppgis hva Bioforsk skal betale NLRenheten i feltgodtgjørelse. For ledd med finansiering fra Handlingsplanen via NLR oppgis hva NLR skal betale Bioforsk for planlegging, utsending, prøveanalyser, beregning og rapportering. Alle godtgjørelser er oppgitt ex. MVA, og MVA legges til ved utsendelse av faktura. Bioforsk anser rådgivingsenheten /stasjonen sin tinging av forsøk som deres del av samarbeidsavtalen, og vår utsending av materiale til gjennomføring av forsøket som vår bekreftelse av avtalen. Vi ber om at NLRenheten gir tilbakemelding på om forsøk er anlagt eller ikke til kontaktperson for forsøket innen. juli. Forutsetningen for gjennomføring av effektivitetsforsøk mot skadedyr er at feltet som velges ut har (stor sannsynlighet for) angrep av den aktuelle skadedyrarten som det skal testes mot. Plantene i forsøksfeltene dyrkes etter vanlig praksis mht. gjødsling, vanning, etc., men sprøyting med andre skadedyrmidler like før og i forsøksperioden er utelukket. Innhold: Skadedyrmidler i korn og oljevekster... Skadedyrmidler i grønnsaker... 5 Skadedyrmidler i frukt og bær... 9 Skadedyrmidler og vekstregulerende midler i veksthuskulturer... 0 Andre forsøk med nytteorganismer mot planteskadegjørere

4 Skadedyrmidler i korn og oljevekster Det er ingen planlagte middelprøvingsforsøk mot skadedyr i 205 som finansieres av NLR eller LMD. Vi har derimot mottatt bestillinger på firmaforsøk (godkjenningsprøving), som avtales direkte mellom Bioforsk, NLR og aktuelle firmaer.

5 Skadedyrmidler i grønnsaker S2/205ambj: Ulike middelstrategier og nyttenematoden Steinernema carpocapsae mot kålmøll Finansieringskilde: Utviklingsprøving i småkulturer NLR/ Utviklingsprøving LMD/ Nytteorganismeprosjektet LMD Kontaktpersoner: Maria Björkman (epost: maria.bjorkman@bioforsk.no) / Annette Folkedal Schjøll (epost: annette.folkedal@bioforsk.no) Bakgrunn og problemstilling: Etter 2 år på rad med store utfordringer med kålmøll er det tydelig at det trengs mer kunnskap om valg av middel og behandlingstid. Det finnes i dag flere midler på markedet for bekjempelse av kålmøll i kinakål, både kontaktvirkende (Decis Mega og Karate 2.5 WG (pyretroider), Steward (indoxacarb) og Conserve (spinosad)) og systemiske (Calypso (tiakloprid)). Valg av beste behandlingsstart er også omdiskutert. I dette forsøk er det behov for å undersøke to forskjellige strategier med alternering mellom forskjellige midler (systemisk kontakt). I tillegg er det ønskelig å undersøke betydningen av start av første behandling (ved påvist sverming og ved påvist larveforekomst). Nyttenematoden Steinernema carpocapsae var tidligere godkjent i Norge mot rotsnutebiller utendørs og i veksthus. Preparatet ble trukket fra markedet 200 fordi arten ikke var påvist naturlig. Like etter dette ble vedtatt, ble arten påvist på Vestlandet. S. carpocapsae har blitt undersøkt i forsøk og lab for kontroll av kålmøll med lovende resultater i utlandet. Mer kunnskap og erfaringer ønskes angående bruk og effekt av S. carpocapsae i Norge. Preparater i forsøket: Prep.navn Virksomt stoff Preparatdose/ daa Decis mega (DM) Calypso (Cal) Steward (Ste) Conserve (Con) Exhibitline SC deltametrin tiakloprid indoxakarb Spinosad S. carpocapsae 2 x 5 ml/daa 2 x 20 ml/daa x 8,5 g/daa x 0 ml/daa 3 x ca. 207 mill./daa Forslag til forsøksledd (behandling med strategi 25, ukentlig i totalt 6 uker): Ledd Strategi Sprøytetidspunkt* Ubehandlet A: DMCalSteConDMCal B: CalDMConSteCalDM C: DMCalSteConDMCal D: CalDMConSteCalDM Exhibitline SC Ukentlig fra påvist sverming Ukentlig fra påvist sverming Ukentlig, start uke etter strategi A og B Ukentlig, start uke etter strategi A og B Ved påvist larveangrep, 3 behandlinger under sesong *Ukentlig når sverming/larver fortsatt er påvist i feltet Antall gjentak per ledd: Rutestørrelse: Feltstørrelse: Forsøksstart: Antall behandlinger: Registreringer: Forsøksperiode: Antall forsøksfelt: 2 senger (á,6 m, 3 rader per seng) x m, dvs 3,2 x m = 2,8 m 2 Totalt ca. 228 m 2 (inklusive buffersoner, som er sengebredd isoleringsavstand mellom hver rute, og m mellom ruter langs senger, og en usprøytet buffersone på 5 m rundt området med forsøksruter). Ved planting (sverming kan forventes starte fra slutten av mai) 6 Overvåking av angrepsstart, sprøyteregistrering, skaderegistrering og avlingsregistrering Vekstsesongen 205 5

6 Feltgodtgjørelse per forsøksfelt til NLRenheten: Antall ruter Antall besøk Estimerte kostnader %sats for feltgodtgj. Feltgodtgjørelse Merknader: Sverming skal overvåkes gjennom feromonfeller eller observasjon av voksne/larver i feltet. Registreringer av larver skjer rett før hver behandling og 23 dager etter hver behandling. Skaderegistrering av planter skjer 3 ggr i sesongen. Avlingsregistrering hvis mulig. Det gis avlingstapserstatning for ledd som ikke kan omsettes. Plantene dyrkes etter vanlig praksis mht. gjødsling, vanning etc., men sprøyting med andre skadedyrmidler i forsøket er ikke tillatt. Når vi får klargjort hvor forsøket legges ut, kan størrelsen på buffersoner diskuteres. Buffersoner kan evt. reduseres, avhengig av avstand mellom senger og bruk av skjermer på sprøytebommen. 6

7 S2/205bmbj: Pluggbehandling og sprøyting med Conserve mot kålflue Finansieringskilde: Utviklingsprøving i småkulturer NLR/ Utviklingsprøving LMD Kontaktpersoner: Maria Björkman (epost: maria.bjorkman@bioforsk.no) / Annette Folkedal Schjøll (epost: annette.folkedal@bioforsk.no) Bakgrunn og problemstilling: Conserve er i dag den eneste metoden for behandling mot kålflue i hodekål. I dette forsøket er det ønskelig å teste de forskjellige alternative strategiene som per i dag er godkjente på off label mot kålflue: Pluggbehandling under oppal eller sprøyting og kombinasjon av pluggbehandling + sprøyting. Målet er å få svar på hvilken metode som er best av pluggbehandling og sprøyting, samt hvor stor gevinsten er ved kombinasjon av begge metoder. Forslag til forsøksledd (kan endres): Ledd Prep.navn Virksomt stoff Preparatdose/ daa Sprøytetidspunkt 2 3 Ubehandlet Conserve Conserve Conserve spinosad spinosad spinosad,5 % løsning, l/brett x 00 ml daa,5 % løsning, l/brett + x 00 ml/daa Under oppal, før utplanting Ved påvist egglegging Under oppal, før utplanting + Ved påvist egglegging Antall gjentak per ledd: Rutestørrelse: Feltstørrelse: Forsøksstart: Antall behandlinger: Registreringer: Forsøksperiode: Antall forsøksfelt: 5 2 senger (á,6 m, 3 rader per seng) x m, dvs. 3,2 x m = 2,8 m 2 Totalt ca. 076 m 2 (inklusive buffersoner, som er sengebredd isoleringsavstand mellom hver rute, og m mellom ruter langs senger, og en usprøytet buffersone på 5 m rundt området med forsøksruter). Før utplanting 2 Overvåking av angrepsstart, sprøyteregistrering, skaderegistrering og avlingsregistrering Vekstsesongen 205 Feltgodtgjørelse per forsøksfelt til NLRenheten: Antall ruter Antall besøk Estimerte kostnader %sats for feltgodtgj. Feltgodtgjørelse Merknader: Forsøket utføres av aktuell NLRenhet i felt det forventes angrep av kålflue. Forsøket anlegges tidlig for å oppdage sverming av første generasjon. Det gis avlingstapserstatning. Plantene dyrkes etter vanlig praksis mht. gjødsling, vanning etc., men sprøyting med andre skadedyrmidler i forsøket er ikke tillatt. Registreringer omfatter ukentlig overvåking av kålflue i feltet. Vi håper dette feltet kan brukes for NLR enhetens overvåking av sverming av kålflue (som får godtgjøring via VIPS). Hvis det blir angrep av kålmøll bør skaderegistrering utføres 2 ganger i løpet av sesongen og ved høsting. Skaderegistrering av kålflueangrep skjer ved høsting. Avlingsregistrering hvis mulig. Når vi får klargjort vart forsøket legges ut, kan størrelsen på buffersoner diskuteres. Buffersoner kan evt. reduseres, avhengig av avstand mellom senger og bruk av skjermer på sprøytebommen. 7

8 S2/205cmbj: Conserve, Steinernema carpocapsae og Bacillus thuringiensis mot kålmøll i brokkoli (eller blomkål) Finansieringskilde: Utviklingsprøving i småkulturer NLR/ Utviklingsprøving LMD/ Nytteorganismprosjektet LMD Kontaktpersoner: Maria Björkman (epost: maria.bjorkman@bioforsk.no) / Annette Folkedal Schjøll (epost: annette.folkedal@bioforsk.no) Bakgrunn og problemstilling: Det er fokus på å finne nye alternative midler og metoder mot kålmøll etter 2 år på rad med store utfordringer med denne skadegjøreren. I forsøk med Conserve mot kålflue i brokkoli i 20 hadde pluggbehandling under oppal stor effekt på angrep av kålmøll. Dette vil vi undersøke nærmere i dette forsøket. Steinernema carpocapsae var tidligere godkjent i Norge. Preparatet ble trukket fra markedet i 200, fordi arten ikke var påvist naturlig. Like etterpå ble arten påvist på Vestlandet. Den er undersøkt i forsøk og lab for kontroll av kålmøll med lovende resultater i utlandet. Det er ønskelig med mer kunnskap og erfaringer med bruk av S. carpocapsae i Norge. Risikovurderingene av Bacillus thuringiensis er ferdig behandlet i VKM og avventer endelig vedtak. Dersom den blir godkjent er det ønskelig å sammenligne effekten av behandling med Conserve gjennom sprøyting, som i dag er godkjent på off label, med behandling under oppal og med behandling med B. thuringiensis eller nyttenematoden S. carpocapsae. Forslag til forsøksledd (kan endres): Ledd Prep.navn Virksomt stoff Preparatdose/ daa Sprøytetidspunkt Ubehandlet Conserve Exhibitline sc Thurex Conserve spinosad S. carpocapsae B. thuringiensis spinosad 3 x 0 ml/daa 3 x ca. 207 mill./daa 3 x? ml/daa,5 % løsning, l/brett Ved larveforekomst Ved larveforekomst Ved larveforekomst Under oppal Antall gjentak per ledd: Rutestørrelse: Feltstørrelse: Forsøksstart: Antall behandlinger: Registreringer: Forsøksperiode: Antall forsøksfelt: 2 senger (á,6 m, 3 rader per seng) x m, dvs 3,2 x m = 2,8 m 2 Totalt ca. 070 m 2 (inkl. buffersoner, som er sengebredde mellom hver rute, og m mellom ruter langs senger, og en usprøytet buffersone på 5 m rundt området med forsøksruter). Før utplanting 2 Overvåking av angrepsstart, sprøyteregistrering, skaderegistrering og avlingsregistrering Vekstsesongen 205 Feltgodtgjørelse per forsøksfelt til NLRenheten: Antall ruter Antall besøk Estimerte kostnader %sats for feltgodtgj. Feltgodtgjørelse Merknader: Forsøket utføres av aktuell NLRenhet i felt det forventes angrep av kålmøll. Det gis avlingstapserstatning. Plantene dyrkes etter vanlig praksis mht. gjødsling, vanning etc., men sprøyting med andre skadedyrmidler i forsøket er ikke tillatt. Observasjoner av larver i felt regelmessig for bestemmelse av behandlingstidspunkt. Skaderegistrering av planter utføres 2 ganger i sesongen og ved høsting. Avlingsregistrering hvis mulig. Når vi får klargjort hvor forsøket legges ut, kan størrelsen på buffersoner diskuteres og evt. reduseres. 8

9 Skadedyrmidler i frukt og bær S3/20bnt: Fibro og andre preparater mot vanlig pæresuger i pære Finansieringskilde: Godkjenningsprøving MT Kontaktperson: Nina Trandem (epost: nina.trandem@bioforsk.no) Problemstilling: Det er økende problemer med pæresugere, muligens som følge av sprøyting mot pæregallmygg. Fibro, et preparat med mineralolje, er meldt inn mot første generasjon egg av vanlig pæresuger. Vi ønsker å sammenligne dette med vanlig strategi, som er sprøyting mot annen generasjons nymfer. Vi ønsker blant annet å undersøke om den tidlige sprøytingen påvirker nebbtegebestanden negativt. Forsøket vil ses i sammenheng med RFFprosjekt på sugende insekter og nebbteger ved Bioforsk Ullensvang, og er plassert i Hardanger. Forsøket er utsatt fra 20. Forslag til forsøksledd (kan endres): Ledd Prep.navn Virksomt stoff Preparatdose/ daa Sprøytetidspunkt ubehandlet 2 x Movento Fibro tidlig Fibro litt senere 2x Fibro spirotetramat mineralolje ««Maks tillatt dose Mot klekkende egg 2.gen Mot egglegging. Gen Mot klekkende egg. gen Begge ovenfor I tillegg skal det utføres forsøk via NLRs handlingsplanmidler i småkulturer (forsøk ikke avklart ennå, kontaktperson: Sigrid Mogan) 9

10 Skadedyrmidler og vekstregulerende midler i veksthuskulturer s/205aas: Gulløye (Chrysoperla carnea) mot bladlus i veksthuskulturer Finansieringskilde: Utviklingsprøving i småkulturer NLR/ Nytteorganismeprosjekt LMD Kontaktperson: Anette Sundbye (epost: anette.sundbye@bioforsk.no) Problemstilling: Preparater med gulløyelarver og egg er nylig blitt godkjent i Norge (januar 205) mot bladlus i krydderurter, prydplanter, salat, grønnsaker og bærvekster. Rådgivere og dyrkere ønsker forsøk for å få praktiske erfaringer med preparatene. Det er behov for å undersøke ulike strategier for å optimalisere virkningen mot bladlus. Forslag til forsøksledd (kan endres): Ledd Prep.navn Organismer Preparatdose/ daa ubehandlet 2 Bladlussnylteveps/ gallmygg Aphidius/Aphidoletes 3 "Gulløyelarver" (MC500) Chrysoperla carnea "Gulløyelarver" (MC500) + Chrysoperla carnea + "steriliserte sommerfuglegg" Ephestia kuehniella 5 6 "Gulløyelarver" (MC500) + bladlussnylteveps "Gulløyelarver" (MC500) + bladlusgallmygg Chrysoperla carnea + Aphidoletes aphidimyza Chrysoperla carnea + Aphidius sp. Anbefalte doser avh. av angrepsnivå Behandlingstidspunkt 3 x med 7 dagers intervall Forsøkssted: Kommersielt veksthus i regi av NLR Veksthus Antall gjentak per ledd: eller 5 (avhengig av antall forsøksledd) Rutestørrelse: Tilpasses kultur og dyrkingsmetode Feltstørrelse: Avhengig av rutestørrelse x antall ledd Forsøksstart: Vårhøst 205 (ved etablert/jevnt angrep på flere planter) Antall behandlinger: 3 x med minst 7 dagers intervall (i flg. anbefalinger på etiketter) Registreringer: Antall bladlus før og 23 x etter utslipp Forsøksperiode: Minst 6 uker Antall forsøksfelt: Godtgjørelse til NLRenheten per forsøksfelt: Antall ruter Antall besøk Estimerte kostnader %sats for feltgodtgj. Feltgodtgjørelse kr * NLRs kostnader til forsøksanlegging, behandlinger, registreringer, etc. belastes NLRs prosjekt. Godtgjørelse til Bioforsk: Kostnader ved Bioforsk til forsøksplanlegging, databehandling, rapportering, etc. belastes internt prosjekt (Nytteorganismeprosjektet). Merknader: Forsøket utføres av NLR Veksthus i et kommersielt veksthus hvor det er naturlig angrep av bladlus. Plantene dyrkes etter vanlig praksis mht. gjødsling, vanning, etc., men sprøyting med skadedyrmidler (som virker mot bladlus eller som skader nytteorganismer) i forsøket er ikke tillatt. Plantene fra forsøksleddene kan omsettes etter forsøksavslutning. 0

11 s/205bas: Vekstregulerende midler i prydplanter i veksthus Finansieringskilde: Utviklingsprøving i småkulturer NLR/ Utviklingsprøving LMD Kontaktperson: Anette Sundbye (epost: anette.sundbye@bioforsk.no) Problemstilling: Cycocel Extra (klormekvatklorid) blir ikke regodkjent til bruk i prydplanter. Cycocel har vært et selvsagt vekstreguleringsmiddel i Norge i flere tiår og brukes i mange viktig kulturer som julestjerne, osteospermum, margeritter, pelargonium og ulike typer begonia. Det er ønskelig å prøve ut andre vekstreguleringsmiddel i flere av disse kulturene. Det er naturlig å være i dialog med både Danmark og Sverige i forhold til å finne aktuelle midler til utprøving. Forslag til forsøksledd: Det er planlagt 6 forsøksledd, hvor Cycocel og evt. Alar 85 SG tas med som sammenligningspreparater. Hvilke preparater som velges i de øvrige forsøksleddene må undersøkes nærmere, i dialog med importører/tilvirkere, rådgivere og forvaltning i Nordisk sone. Forsøkssted: Kommersielt veksthus med prydplanter, i regi av NLR Veksthus Antall gjentak per ledd: Rutestørrelse: Tilpasses kultur, dyrkingsmetode, sprøyteutstyr og Epporetningslinjer Feltstørrelse: Avhengig av rutestørrelse x antall ledd Forsøksstart: Vårhøst 205 Antall behandlinger: Etter anbefalinger på etikettene (og vanlig praksis i gartneriene) Registreringer: Plantestørrelse måles før og 23x etter sprøyting (fram til aktuelt salgstidspkt). Eventuell fytotoks registreres ved forsøkslutt. Forsøksperiode: Tilpasses dyrkingsperioden og aktuelt tidspunkt for vekstregulering Antall forsøksfelt: 2 Godtgjørelse til NLRenheten per forsøksfelt*: Antall ruter Antall besøk Estimerte kostnader %sats for feltgodtgj. Feltgodtgjørelse kr * NLRs kostnader til kartlegging, forsøksanlegging, sprøyting, registrering, etc. belastes NLRs prosjekt Godtgjørelse til Bioforsk: Kostnader ved Bioforsk til forsøksplanlegging, oppmåling og sending av preparater, databehandling, rapportering, etc. belastes internt prosjekt (utviklingsprøving LMD). Merknader: Plantene dyrkes etter vanlig praksis mht gjødsling, vanning, etc., men behandling med andre vekstregulerende midler i forsøket er ikke tillatt. Prydplantene fra forsøksleddene kan omsettes etter forsøksavslutning. Det utbetales erstatning for evt. salgstap p.g.a. manglende/ feil vekstregulering (etter avtale).

12 Andre forsøk med nytteorganismer mot planteskadegjørere Det er planlagt videreføring av forsøk med nebbteger (Anthocoris nemorum og A. nemoralis) mot pæresuger i pære. Nebbtegen A. nemoralis blir allerede brukt kommersielt i Europa og er effektive mot pæresuger. I Norske frukthager er A. nemorum og A. nemoralis vanlige og derfor ønsker vi å teste ut hvilken effekt masseutslipp vil ha på skadedyr som bladlus og sugere. Finansieringskildene er handlingsplanprosjekt på nytteorganismer (LMD) og Regionalt Forskingsfond Vest. Forsøket utføres ved Bioforsk Ullensvang, og er under planlegging (kontaktperson: Bjørn Arild Hatteland). Se ellers tilbud fra seksjon soppsykdommer angående utprøving av Bacillus subtilis (Serenade) mot plantesykdommer i salat (kontaktperson: Ragnhild Nærstad). For øvrig er det flere aktuelle nytteorganismer (preparater) som skal vurderes ved litteratursøk, og ved diskusjoner med relevante importører og samarbeidspartnere (kontaktperson: Anette Sundbye). 2