Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Transkript

1 Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving, felleforskning Plantevernplan IPM i tunnelbær (Berrysys-prosjektet) Drosophila suzukii larveproblem som sprer seg Vil samtidig takke alle dyrkere som stiller opp som g y pp feltverter for forsøk! Mange av dere er i salen i dag. 1

2 Hva skal til for å ta knekken på jordbærsnutebille? Flere tiltak enn bare vårsprøyting er nødvendig I Norge overvintrer jordbærsnutebille bill i stor grad i planteradene (i og under plantene). Årets nye biller er aktive i godt vær fra sensommeren og utover Bør finne fram til gode tiltak etter høsting: - Plantevernmidler? - Fellefangst? - Biologisk kontroll? - Skremme dem bort? - Pløye dem ned (dersom feltet skal avsluttes) - Flere ideer? - Hvorfor ikke så stort problem i bringebær? 2012: Forsøk med vårsprøyting i jordbær -Fastac (pyretroid), Calypso (neonikotinoid), Plenum (pymetrozin) og tankblandinger av disse (Plenum+Calypso ikke testet). -Plenum: Nytt preparat som virker mot resistente glansbiller i oljevekster. Godkjent i Danmark og Sverige (raps, veksthus), men avslått i Norge sommeren Bifarlig. - To sprøytinger: Ved begynnende angrep og en uke senere (begynnende blomstring). 100 l/daa og normal konsentrasjon. All tidligere middelprøving har vært med en sprøyting. - To forsøksfelt, ett i Valldal og et i Trøndelag. - Registrering av avbitte knopper tre ganger - Eldre felt: Mange knopper (ca 100 per plante) - Skaderegistreringene på de to neste sider er vist både som antall og % avbitte knopper Referanse: Bioforsk Rapport nr 176 (2012), ligger på Mattilsynets sider. Side

3 Forsøk utført av Aksel Døving Finansiering: LMD (utviklingsprøving) og NLR DAT=dager etter sprøyting nr 1 eller 2 Plenum hadde statistisk påvisbar effekt i reg. nr 2 Tendens til effekt av Plenum og Fastac i alle tre opptellinger. Calypso null effekt i dette feltet. Forsøk utført av Idun Bratberg Finansiering: LMD (utviklingsprøving) og NLR % ikke opptelt DAT=dager etter sprøyting (nr 1 eller 2) Til tross for 40% overdosering i 1. sprøyting: Ikke statistisk påvisbar effekt av å sprøyte. Men tendenser til effekt av Calypso og Plenum. Fastac null effekt i dette feltet. 3

4 Konklusjoner fra 2012-forsøkene To sprøytinger kan halvere skaden. Plenum så ut til å virke begge steder. Calypso virket definitivt ikke i Valldal, og Fastac ikke i Skogn. Kan skyldes flere forhold, men kan være forskjell på billenes følsomhet fra sted til sted NB: Plenum blir altså ikke godkjent med det første Tankblandinger mot jb.snutebille har ingenting for seg Blir ikke bedre virkning enn det beste preparatet i blandingen. Kan til nød betraktes som helgardering, gitt første punkt Bedre strategi: Sprøyte flere ganger. Sjekk effekt, sett igjen usprøytet rute! Tenk smittepress ved anlegging og avslutning av felt. 2011: Forsøk med høstsprøyting (jordbær) -Fastac (pyretroid som brukes før blomstring om våren) -Calypso (neonikotinoid, nattsprøyting tillatt i blomstring) -Biscaya ( skarpere formulering av tiakloprid/ Calypso) -Perfekthion 500SC (eneste fosformiddel igjen i Norge) Stor væskemengde (150 l/daa) og normal kons. Sprøyting 23 august Biller per plante 8-14 dager etter sprøyting AB B B Usprøytet Fastac Calypso Biscaya Perfekthion Forsøket ble utført hos Hedemarksbær DA av Jørn Haslestad og Gudrun W. Bakkerud. Finansiering: LMD (utviklingsprøving) og NLR A AB Bør ha utprøving i større skala, og skadereg. året etter 4

5 Fellefangst: Økoprosjektet Softpest multitrap Fem land samarbeider om å lage kombifeller for flere skadedyr: I jordbær: Jordbærsnutebille og engteger I bringebær: Jordbærsnutebille og bringebærbille Fellene har både feromoner og planteparfymer Ledes fra Bioforsk økologisk (Atle Wibe) Også av interesse for andre enn økodyrkere -Negativprognoser -Fangst utenfor sesongen som del av samlet innsats mot jordbærsnutebille (luktdispensere varer i flere mnd.) -Får mer kunnskap om biologi og forekomst BERRYSYS: Helhetlig bekjempelse av spinnmidd Samarbeid med Brasil. Nettsider under utarbeidelse: Blant annet klima-registreringer fra flerårig forsøk i og utenfor tunnel hos S. Myhrene. Våren 2013: Bioforsk og NLR lager plantevernplan for tunnelbær med minst mulig bruk av plantevernmidler 5

6 Drosophila suzukii Spotted wing Drosophila Foto: E Fløistad Sørøst-asiatisk flue (2-3 mm lang). Legger egg i alt av myk frukt og bær rett før høsting: Kirsebær, bringebær, jordbær, bjørnebær og blåbær, men også mange andre verter. Kan også klare seg på nedfallsfrukt. Har siden 2008/2009 spredd seg raskt i Nord-Amerika og Europa og forårsaket store tap. Nordligste funn er i Nederland, Tyskland og England (og Canada). Den raske spredningen skyldes handel med infisert frukt som ser frisk ut når den kjøles ned rett etter egglegging. En god nettside å starte: horticulture.oregonstate.edu /group/spotted-wing-drosophila Sakset fra Extension Service, Oregon State University: Recognize fruit damage from Spotted Wing Drosophila 6