Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter
|
|
|
- Anne Birkeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Møte i Oslo kommune, Friluftsetaten, Miljø- og planavdelingen 11. mars 2008
2 Disposisjon I) Rapport: Erfaringer med bekjempelse av fremmede planter i Oslo 2007 II) Kjempebjørnekjeks: Forsøk ved Bioforsk Plantehelse Tiltak v/ Friluftsetaten Bioforsk Plantehelse: Forslag til justeringer Kort om biologi Kort om forsøksresultater Tiltak v/ Friluftsetaten og forslag til justeringer
3 Kjempespringfrø Impatiens glandulifera (1)
4 Kjempespringfrø Impatiens glandulifera (2) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Vinterettårige Oppgitte arter ifølge rapport Kjempespringfrø (ingen av de oppgitte artene) Tiltak i Oslo kommune ifølge rapport Rotkutting, luking, slått. Gode erfaringer med tiltakene. Foreslår reduksjon i innsatsen Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Kjempebjørnekjeks Rotkutting i mai/juni. Slått hver 2-3 uke. Rotkutting bedre enn slått. Glyfosat midten/slutten av mai bra. Flerårig stedbundet med rotstokk Tromsøpalme Som kjempebjørnekjeks? Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Syrin Rotkutting, slått. Sjeldnere ettervekst etter rotkutting enn etter slått. Vanskelig plante. Kanadagullris: Manuelle metoder hindrer ikke ny vekst året etter. Parkslirekne: Flamming, sein sprøyting, luking blandete erfaringer Luking, slått, relativt sein sprøyting. Gode erfaringer med oppgraving
5 Kjempespringfrø Impatiens glandulifera (3) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Arter (eksempel) Kjempespringfrø Bioforsk Plantehelse: forslag til justering av tiltakene Fortsett med tiltakene! Vinterettårige (ingen av de oppgitte artene) Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Ved små forekomster: Rotkutting i begynnelsen av mai, fjerning av restene. Ved større forekomster: Glyfosat på ca. 20 cm planter i begynnelsen av mai Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot kjempebjørnekjeks Skånsom påstryking / punktsprøyting med glyfosat på unge planter Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot russekål Fortsett med tiltakene! Merk at planten er meget giftig! Syrin Fortsett med tiltakene!
6 Russekål Bunias orientalis (1)
7 Russekål Bunias orientalis (2) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Vinterettårige Oppgitte arter ifølge rapport Kjempespringfrø (ingen av de oppgitte artene) Tiltak i Oslo kommune ifølge rapport Rotkutting, luking, slått. Gode erfaringer med tiltakene. Foreslår reduksjon i innsatsen Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Kjempebjørnekjeks Rotkutting i mai/juni. Slått hver 2-3 uke. Rotkutting bedre enn slått. Glyfosat midten/slutten av mai bra. Flerårig stedbundet med rotstokk Tromsøpalme Som kjempebjørnekjeks? Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Syrin Rotkutting, slått. Sjeldnere ettervekst etter rotkutting enn etter slått. Vanskelig plante. Kanadagullris: Manuelle metoder hindrer ikke ny vekst året etter. Parkslirekne: Flamming, sein sprøyting, luking blandete erfaringer Luking, slått, relativt sein sprøyting. Gode erfaringer med oppgraving
8 Russekål Bunias orientalis (3)
9 Russekål Bunias orientalis (4)
10 Russekål Bunias orientalis (3) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Arter (eksempel) Kjempespringfrø Bioforsk Plantehelse: forslag til justering av tiltakene Fortsett med tiltakene! Vinterettårige (ingen av de oppgitte artene) Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Ved små forekomster: Rotkutting i begynnelsen av mai, fjerning av restene. Ved større forekomster: Glyfosat på ca. 20 cm planter i begynnelsen av mai Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot kjempebjørnekjeks Skånsom påstryking / punktsprøyting med glyfosat på unge planter Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot russekål Fortsett med tiltakene! Merk at planten er meget giftig! Syrin Fortsett med tiltakene!
11 Parkslirekne Fallopia japonica (1a)
12 Kanadagullris Solidago canadensis (1b)
13 Kanadagullris Solidago canadensis (2) Russesvalerot Vincetoxicum rossicum Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Vinterettårige Oppgitte arter ifølge rapport Kjempespringfrø (ingen av de oppgitte artene) Tiltak i Oslo kommune ifølge rapport Rotkutting, luking, slått. Gode erfaringer med tiltakene. Foreslår reduksjon i innsatsen Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Kjempebjørnekjeks Rotkutting i mai/juni. Slått hver 2-3 uke. Rotkutting bedre enn slått. Glyfosat midten/slutten av mai bra. Flerårig stedbundet med rotstokk Tromsøpalme Som kjempebjørnekjeks? Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Syrin Rotkutting, slått. Sjeldnere ettervekst etter rotkutting enn etter slått. Vanskelig plante. Kanadagullris: Manuelle metoder hindrer ikke ny vekst året etter. Parkslirekne: Flamming, sein sprøyting, luking blandete erfaringer Luking, slått, relativt sein sprøyting. Gode erfaringer med oppgraving
14 Kanadagullris Solidago canadensis (3) Russesvalerot Vincetoxicum rossicum Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Arter (eksempel) Kjempespringfrø Bioforsk Plantehelse: forslag til justering av tiltakene Fortsett med tiltakene! Vinterettårige (ingen av de oppgitte artene) Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Ved små forekomster: Rotkutting i begynnelsen av mai, fjerning av restene. Ved større forekomster: Glyfosat på ca. 20 cm planter i begynnelsen av mai Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot kjempebjørnekjeks Skånsom påstryking / punktsprøyting med glyfosat på unge planter Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot russekål Fortsett med tiltakene! Merk at planten er meget giftig! Syrin Fortsett med tiltakene!
15 Russesvalerot Vincetoxicum rossicum (1a)
16 Syrin Syringa vulgaris (1b)
17 Russesvalerot Vincetoxicum rossicum (2) Syrin Syringa vulgaris Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Vinterettårige Oppgitte arter ifølge rapport Kjempespringfrø (ingen av de oppgitte artene) Tiltak i Oslo kommune ifølge rapport Rotkutting, luking, slått. Gode erfaringer med tiltakene. Foreslår reduksjon i innsatsen Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Kjempebjørnekjeks Rotkutting i mai/juni. Slått hver 2-3 uke. Rotkutting bedre enn slått. Glyfosat midten/slutten av mai bra. Flerårig stedbundet med rotstokk Tromsøpalme Som kjempebjørnekjeks? Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Syrin Rotkutting, slått. Sjeldnere ettervekst etter rotkutting enn etter slått. Vanskelig plante. Kanadagullris: Manuelle metoder hindrer ikke ny vekst året etter. Parkslirekne: Flamming, sein sprøyting, luking blandete erfaringer Luking, slått, relativt sein sprøyting. Gode erfaringer med oppgraving
18 Russesvalerot Vincetoxicum rossicum (3) Syrin Syringa vulgaris Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Arter (eksempel) Kjempespringfrø Bioforsk Plantehelse: forslag til justering av tiltakene Fortsett med tiltakene! Vinterettårige (ingen av de oppgitte artene) Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Ved små forekomster: Rotkutting i begynnelsen av mai, fjerning av restene. Ved større forekomster: Glyfosat på ca. 20 cm planter i begynnelsen av mai Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot kjempebjørnekjeks Skånsom påstryking / punktsprøyting med glyfosat på unge planter Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot russekål Fortsett med tiltakene! Merk at planten er giftig! Syrin Fortsett med tiltakene!
19 Foto: Inger S. Fløistad Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum (1)
20 Kjempebjørnekjeks: Forsøk ved Bioforsk Plantehelse: Biologi utvikling 1. året (2) Foto: Helge Sjursen
21 Kjempebjørnekjeks: Forsøk ved Bioforsk Plantehelse: Biologi utvikling 2. og senere år (3) Foto: Helge Sjursen
22 Kjempebjørnekjeks: Forsøk med ulike ugrasmidler og mekanisk bekjemping (4) Ledd Virksomt stoff (v.s.) Handelsnavn g v.s./dekar Preparat/dekar 1 Usprøytet fluroksypyr Starane ml 3 tifensulfuron Harmony 75 WSB + DP klebemiddel 1,88 2,5 g 4 tifensulfuron + tribenuronmetyl Harmony Plus 50 T + DP klebemiddel 1,5 3 g (0,4 tablett; 1 tabl. = 7,5 g) 5 glyfosat Roundup Eco ml 6 Mekanisk bekjemping - - -
23 Kjempebjørnekjeks: Forsøk med ulike ugrasmidler og mekanisk bekjemping - resultater (5) Ledd 2: Starane, etter 52 dager Ledd 3: Harmony, etter 89 dager Ledd 5: Roundup, etter 59 dager Skjermkutting Beiting 1 uke etter beiting
24 Kjempebjørnekjeks: Forsøk med ulike ugrasmidler og mekanisk bekjemping - konklusjon (6) Roundup var det mest effektive ugrasmidlet. Behandling i begynnelsen av mai når plantene er cm. Bør gjentas når det kommer frøplanter utpå sommeren. Oppnår rask utarming av planten. Ulempen er at også andre plantearter utraderes NB! Foreløpig eneste godkjente middel utenom landbruket. Starane gav dårlig effekt. Noen planter dannet til og med blomsterskjermer Harmony og Hamony Plus reduserte plantene kraftig, men de døde ikke helt. Eventuelle småskjermer må avkuttes eller sprøytes. Grasvekst bevares Rotkutting er effektiv, men en bør påse at ikke rotbiter vokser til igjen Stengel- eller skjemkutting gir bare en langsom effekt Beiting med dyr er effektiv, men må pågå over år for å få varig effekt
25 Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum (7) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Vinterettårige Oppgitte arter ifølge rapport Kjempespringfrø (ingen av de oppgitte artene) Tiltak i Oslo kommune ifølge rapport Rotkutting, luking, slått. Gode erfaringer med tiltakene. Foreslår reduksjon i innsatsen Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Kjempebjørnekjeks Rotkutting i mai/juni. Slått hver 2-3 uke. Rotkutting bedre enn slått. Glyfosat midten/slutten av mai bra. Flerårig stedbundet med rotstokk Tromsøpalme Som kjempebjørnekjeks? Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Syrin Rotkutting, slått. Sjeldnere ettervekst etter rotkutting enn etter slått. Vanskelig plante. Kanadagullris: Manuelle metoder hindrer ikke ny vekst året etter. Parkslirekne: Flamming, sein sprøyting, luking blandete erfaringer Luking, slått, relativt sein sprøyting. Gode erfaringer med oppgraving
26 Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum (8) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Arter (eksempel) Kjempespringfrø Bioforsk Plantehelse: forslag til justering av tiltakene Fortsett med tiltakene! Vinterettårige (ingen av de oppgitte artene) Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Ved små forekomster: Rotkutting i begynnelsen av mai, fjerning av restene. Ved større forekomster: Glyfosat på ca. 20 cm planter i begynnelsen av mai Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot kjempebjørnekjeks Skånsom påstryking / punktsprøyting med glyfosat på unge planter Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot russekål Fortsett med tiltakene! Merk at planten er meget giftig! Syrin Fortsett med tiltakene!
27 Foto: Odd-Arild Finnes Tromsøpalme Heracleum persicum/ tromsoensis (1)
28 Tromsøpalme Heracleum persicum/tromsoensis (2) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Vinterettårige Oppgitte arter ifølge rapport Kjempespringfrø (ingen av de oppgitte artene) Tiltak i Oslo kommune ifølge rapport Rotkutting, luking, slått. Gode erfaringer med tiltakene. Foreslår reduksjon i innsatsen Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Kjempebjørnekjeks Rotkutting i mai/juni. Slått hver 2-3 uke. Rotkutting bedre enn slått. Glyfosat midten/slutten av mai bra. Flerårig stedbundet med rotstokk Tromsøpalme Som kjempebjørnekjeks? Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Syrin Rotkutting, slått. Sjeldnere ettervekst etter rotkutting enn etter slått. Vanskelig plante. Kanadagullris: Manuelle metoder hindrer ikke ny vekst året etter. Parkslirekne: Flamming, sein sprøyting, luking blandete erfaringer Luking, slått, relativt sein sprøyting. Gode erfaringer med oppgraving
29 Tromsøpalme Heracleum persicum/ tromsoensis (3) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Arter (eksempel) Kjempespringfrø Bioforsk Plantehelse: forslag til justering av tiltakene Fortsett med tiltakene! Vinterettårige (ingen av de oppgitte artene) Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Ved små forekomster: Rotkutting i begynnelsen av mai, fjerning av restene. Ved større forekomster: Glyfosat på ca. 20 cm planter i begynnelsen av mai Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot kjempebjørnekjeks Skånsom påstryking / punktsprøyting med glyfosat på unge planter Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot russekål Fortsett med tiltakene! Merk at planten er meget giftig! Syrin Fortsett med tiltakene!
30 Nytt informasjonsmateriell fra Bioforsk Plantehelse Kjbjkj i Plantevernleksikonet: Korsmos ugrashage ugrasinformasjon til allmennheten: Kjbjkj i Bioforsk TEMA info til allmennheten (på nett) Kjbjkj i Bioforsk FOKUS kort om forsøkene Kjbjkj i Bioforsk RAPPORT ønsker å finne erstatninger for glyfosat Ønsker å komme med forskningsbasert informasjon til det trengs finansiering av forsøkene/forskningen, og deretter formidling av resultater
ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie
ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1 Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens
Hvem skal ut?? Berøringsområder. Noen plantearter! Hva bør regionene gjøre NÅ? Praktisk bekjempelse av problemarter. Vegvesenet skal: Tore Felin
Hvem skal ut?? Praktisk bekjempelse av Tore Felin April 2008 Noen plantearter! Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Parkslirekne (Fallopia japonica) Burot ( Artimisia
Fremmede arter (ID=800)
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som
Fremmede arter (ID=800)
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 1.99-689 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som
Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.
Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?
Fremmede arter (ID=800)
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.07-755 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2016-10-27 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som
Bekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 166 2007 Bekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei relatert til prosjektet E16 Wøyen-Bjørum Helge Sjursen og Inger Sundheim Fløistad Bioforsk Plantehelse www.bioforsk.no Sett
Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme
Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)
Bekjempelse av verstingene
Bekjempelse av verstingene Erfaringer med park- og hybridslirekne og kjempespringfrø, og nye Fagsamling om fremmede arter 11. November 2015 Benedikte Oliver - PhD stipendiat 2 Prosjekt: Effektive og miljøvennlige
(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper
Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark
Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke
Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Arter som bekjempes Kjempebjørnekjeks Kanadagullris Russekål Junisøtmispel
Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen
Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt
Slik lykkes du Nr. 5-2012
Hageplanter på avveie Noen planter har vandret ut av hager og parker og er på god vei til å bli et stort problem i enkelte områder. Som hageeier kan du gjøre en del tiltak om dine hageyndlinger har kommet
Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017
Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2017 Innledning Vestby kommune har i 2017 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden
BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS
BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Øyvind Bredesen, Ivar Holtan og Tore Felin Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum er i rask spredning og representerer et miljøproblem
Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016
Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2016 Innledning Vestby kommune har i 2016 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden
Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen
Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,
Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping
Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Anleggsgartnardagane 10. februar 2016 Benedikte W. Oliver Phd student NMBU og NIBIO Bilder: Inger S. Fløistad, Erling Fløistad og Benedikte
Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes
Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping
Tiltak basert på biologisk kunnskap Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer FAGUS vinterkonferanse 16. februar 2016 Utnytte plantenes sterke sider i bekjempelsen Frøspredning Røtter og jordstengler
Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr
Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid
Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune
Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Ivar Holtan og Terje Blindheim Siste Sjanse notat 2004-7 Innledning Oslo kommune har de
Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Skedsmo
Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Skedsmo 2017-2020 FORORD Gjennom hele vår historie har vi mennesker flyttet dyre- og plantearter til nye områder ofte for nytteformål, slik som husdyr
Artsobservasjoner. hvordan rapportere fremmede arter. Kurs hos FMOA, Nils Valland
Artsobservasjoner hvordan rapportere fremmede arter Kurs hos FMOA, 31.10.2013 Nils Valland Rolle Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold Karminspinner (Tyria jacobaeae) EN Foto: Karsten
BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL
Fremmede skadelige arter BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Målsetting Utryddelse av forekomster av artene fra opparbeidede anlegg. Forekomster i grøntanlegg bekjempes slik at muligheter for spredning
Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet
FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren
FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Erfaringer fra grøntanleggssektoren 9. juni 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder, FAGUS - Faglig utviklingssenter
Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter
Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter hagerømlinger hagerømlinger Hagerømlinger fra prydplanter til svartelistearter Hvorfor en informasjonsbrosjyre om fremmede skadelige prydplanter? Import
Forsking og erfaringer med bruk av varmtvann for å bekjempe fremmede planter
Forsking og erfaringer med bruk av varmtvann for å bekjempe fremmede planter Fagsamling fremmede arter 25. oktober 2018 Benedikte W. Oliver Phd student NMBU / NIBIO Grøntfaglig rådgiver i Statens vegvesen
Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen
Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Hvilke steder på Nakholmen bør prioriteres bekjempelse av fremmede planter? 1. Innenfor områder som er kartlagt som biologisk verdifulle (se markeringer på
Klimatilpasning i praksis:
Oslo kommune Friluftsetaten Klimatilpasning i praksis: Blågrønn planlegging som virkemiddel. Eksempler fra Oslo Avdelingssjef Signe Nyhuus, Miljø- og planavdelingen, Friluftsetaten 1 Oslo kommune Friluftsetaten
BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad
BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad Parkslirekne, Fallopia japonica, er en storvokst flerårig staude som blir opptil 2 meter høy. Bladene er ca 10 cm lange, brede og med tverr basis.
Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
Kartlegging av fremmede arter i Larvik kommune. Erfaringer med bruk av Ipad i registrering og veien videre.
Kartlegging av fremmede arter i Larvik kommune. Erfaringer med bruk av Ipad i registrering og veien videre. v/ Guro Hessner, avdelingsleder Park og friområder. Fylkesmannen i Vestfold - Kompetansesamling
Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune
Vestby kommune Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017-2020 Vestby kommune - februar 2017 Cathrine S. Torjussen Bakgrunn I global skala er spredning av fremmede arter betraktet
Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.
Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor
Rapport bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2018
Rapport bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2018 Cathrine S. Torjussen Innledning Vestby kommune har også i 2018 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden av arbeidet har vært lagt
BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ
BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette
f y l k es m a n n en i oslo og akershus Norwegian ood F SafetyAuthority Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter
f y l k es m a n n en i oslo og akershus Norwegian ood F SafetyAuthority Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter hagerømlinger hagerømlinger Hagerømlinger fra prydplanter til svartelistearter
HVALER KOMMUNE. Strategi mot fremmede arter i Hvaler kommune
HVALER KOMMUNE Strategi mot fremmede arter i Hvaler kommune Juni 2014 Forord Flere Østfold-kommuner har de siste årene drevet aktiv bekjempelse av fremmede arter. Hvaler kommune har vært skånet for store
Hva gjør vi med fremmede arter
Hva gjør vi med fremmede arter Seminar om byggeavfall og miljøgifter Scandic Hell Hotel 15. november 2018 FMTL v/hilde Ely-Aastrup Innsats mot fremmede arter Hva gjør vi hos FM utenfor verneområder? Leder
GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen
GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger
(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk
Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå
Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter
Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til
Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.
Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets
VEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER. Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA
VEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA 1 INNHOLD 1. BAKGRUNN OG FORANKRING... 5 1.1. HENSIKT MED VEILEDEREN... 5 1.2. GENERELT OM FREMMEDE SKADELIGE
Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær
Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,
Anbefalte tiltak mot. fremmede prydplanter. som gjør skade i norsk natur
Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Direktoratet for naturforvaltning anbefaler stans i dyrking,
D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I
Statens vegvesen Region midt D2-I00-1 D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I 2015-12-01 D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I Del Navn Beskrivelse Referanse (ikke uttømmende) D2-ID14-8121 Kortvarig arbeid i eller utenfor
Ugraskontroll i økologisk korndyrking:
Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugrasartene og deres biologi Gamle og nye metoder for bekjemping Gvarv, Telemark 9. mars 21 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. (foto: Terje Wold) Ugras
KARTLEGGING AV SLIREKNEARTER I OPPLAND 2017
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING AV SLIREKNEARTER I OPPLAND 2017 TILTAK MOT FREMMEDE ARTER 1 5 N O V E M B E R. 2 0 1 7 RAPPORT
Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune
Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune Oppdragsgiver: Stjørdal kommune 1. Forord På oppdrag for Stjørdal kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede arter langs E6 og E14.
PILOTPROSJEKT MOT «BØLLEPLANTER»
PILOTPROSJEKT MOT «BØLLEPLANTER» Et samarbeid mellom Naturvernforbundet i Eiker Buskerud Botaniske Forening og Nedre Eiker kommune Hva er «Bølleplanter»? Bruker artsdatabankens fremmedartsliste Fremmede
Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller
Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?
252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no
Ugras og bruk av ugrasmidler
Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding
Ugras når agronomien svikter
Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:
Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke
Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke Russesvalerot Vincetoxicum rossicum er i spredning på øyene og i kystsonen i Indre Oslofjord. Arten er i Norge observert kun på kalkrik grunn rundt Indre
Kampanje mot fremmede skadelige arter!
Kampanje mot fremmede skadelige arter! Fremmede skadelige arter en informasjon til hageeiere i Nord-Trøndelag Enkelte arter hører ikke naturlig hjemme i norsk natur og anses i dag for å gjøre stor skade,
Praktisk skjøtsel av innmarksbeite
Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av
Fremmede skadelige arter
Fremmede skadelige arter en informasjon til hageeiere i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen Kampanje mot fremmede skadelige arter! Brosjyren du nå holder i hånda
Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter
Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter hagerømlinger hagerømlinger Hagerømlinger fra prydplanter til svartelistearter Hvorfor en informasjonsbrosjyre om fremmede skadelige prydplanter? Import
Ugrasforsøk Bioforsk Plantehelse Seksjon plantebiologi og ugras Høgskoleveien Ås
Ugrasforsøk 2014 Bioforsk Plantehelse Seksjon plantebiologi og ugras Høgskoleveien 7 1430 Ås Grønnsaker, frukt og bærplaner er ikke med i dette tilbudet. Det er løpende kontakt med hagebruksringene om
Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon
Statens vegvesen Region midt D2-I - 1 Skjøtselskontrakt Verdal 2012-2015 D2 Beskrivende del D2-I Drifts-/ vedlikeholdsinstrukser 2011-11-01 D2-I 00 Innholdsliste Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen
Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune
Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer
Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, parkslirekne og kjempeslirekne i Bærum kommune
Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, parkslirekne og kjempeslirekne i Bærum kommune Ivar Holtan, Terje Blindheim og Hilde Friis Siste Sjanse notat 2005-6
Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid
Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter
KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE F 1 0. O K T O B E R. 2 0 1 7 RAPPORT 2017:2
FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR BIOLOGISK MANGFOLD BOMMEN, MARKER KOMMUNE
FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR BIOLOGISK MANGFOLD BOMMEN, MARKER KOMMUNE Dato: 16.10.2018 Forfattet av: Lisbet Baklid Innhold 1. Innledning... 1 2. Tiltaksplan... 1 2.1 Tiltak... 2 2.1.1 Spesielle områder...
Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune
Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige
Faun rapport Oppdragsgiver: Norges Geotekniske Institutt (NGI)
Faun rapport 026-2017 Oppdragsgiver: Norges Geotekniske Institutt (NGI) Sårbarhetsanalyse for Oslo havn - vurdering av risikoen for spredning av fremmede arter Kristine Ø. Våge, Helge Kiland og Ole Roer
Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet
Kartlegging av fremmedarter Vestre Billingstad, Asker kommune
Kartlegging av fremmedarter Vestre Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2018-71 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for VB Infra AS kartlagt forekomster av høyt risikovurderte fremmedarter
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
Kålrotprosjektet. Kari Aarekol - prosjektleiar
Kålrotprosjektet Kari Aarekol - prosjektleiar 1 Prosjektgruppa Jan Netland, Bioforsk Plantehelse, Seksjon ugras Øyvinf Overskeid, Adigo Johannes Wiig, kålrotdyrkar Sverre Huseby, kålrotprodusent Kari Aarekol,
Hagerømlinger. fra pryd til problem
Hagerømlinger fra pryd til problem Hagerømlinger hva er problemet? Vi har lange tradisjoner for å importere prydplanter til hager og parker. I de fleste tilfeller er plantene til ubetinget glede, men når
D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I
Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:
Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes. Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag
Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag Fagområder Jord- og plantekultur: - grovfôr, korn, potet, hagebruk Økologisk drift Miljø- og kulturlandskapstiltak
Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og hundekjeks. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.
Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. 1 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor
del 2 SKJØTSELSPLAN Forvaltningsplan og Skjøtselsplan for Hovedøya Natur- og kulturmiljø av nasjonal verdi Oslo kommune Byantikvaren
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo kommune Friluftsetaten Oslo kommune Byantikvaren Forvaltningsplan og Skjøtselsplan for Hovedøya Natur- og kulturmiljø av nasjonal verdi del 2 SKJØTSELSPLAN Del 1 -
Framande artar. Solveig Kalvø Roald Klima- og miljøvernavdelinga
Framande artar Solveig Kalvø Roald Klima- og miljøvernavdelinga Bakgrunn Framande artar er rekna som eit av dei store trugsmåla mot det biologiske mangfaldet på verdsbasis. Bekjemping av framande artar
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label
MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem. Til feltbruklse. Gyldig fra 12.03.2015og massehåndtering FUTURA MILJØ
MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem Til feltbruklse Gyldig fra 12.03.2015og massehåndtering FUTURA MILJØ 2 INNHOLD Informasjon til bruker... 5 Om du finner noen av plantene på Forsvarets
Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen
Miljøvernavdelingen Bakgrunn for fagsamling Fylkesmannens virkemidler 2016 Tildeler økonomisk støtte til kommunene til tiltak utenfor verneområder til kartlegging, informasjon og bekjempelse Tildeler tilskudd
Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon
Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva
Kartlegging og overvåking av fremmede arter
Kartlegging og overvåking av fremmede arter DNs fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Sandvika 8. juni 2011 Rune Halvorsen NHM, UiO Hvorfor kartlegge og overvåke fremmede arter? Spredning av fremmede,
Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø
Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Sluttrapport - skjøtselsstudie Ansvarlig for prosjektet: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV AS) Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Gjennomføring...
Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger
Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante
Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn
Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør
Master- and Bachelor Thesis Topics 2014-2015 Weed Science/ Pesticide-chemistry UGRAS / Herbologi Forslag til: Master-/bachelor-oppgaver 2014-2015
Master- and Bachelor Thesis Topics 2014-2015 Weed Science/ Pesticide-chemistry UGRAS / Herbologi Forslag til: Master-/bachelor-oppgaver 2014-2015 Ås 20. november 2014 Lars Olav Brandsæter 1 1 Ugrasutvikling
D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I
Statens vegvesen Region midt 1604 Skogrydding sør 2014-2018 D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon
Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer
Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)
Utfasing av Reglone. - Alternative metoder for vekstavslutning. Camilla Bye, NLR Innlandet.
Utfasing av Reglone - Alternative metoder for vekstavslutning Camilla Bye, NLR Innlandet www.nlrinnlandet.no Hva skjer i EU? Stadig strengere reglement knyttet til kjemi For EU og Norge er følgende beslutning
Bekjempelse av parkslirekne
Bekjempelse av parkslirekne Forutsetninger for bekjempelse Når en begynner med bekjempelsesarbeid bør arbeidet utføres jevnlig og kontrollert til bestanden er bekjempet. Om arbeidet stopper opp vil planten
Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier
Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter
Forskrift om fremmede organismer
Anne Kjersti Narmo og Linn Helmich Pedersen Fagsamling på Fetsund i regi av FMOA Snart et helhetlig regelverk på plass! Naturmangfoldloven kom i 2009, men kapittel IV om fremmede organismer har ikke trådt
Voss, 27. januar 2011 Ugras i eng: Høymole
Voss, 27. januar 2011 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs.
TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013
TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er
Kampanje mot fremmede skadelige arter!
Kampanje mot fremmede skadelige arter! Brosjyren du nå holder i hånda er resultat av et samarbeid mellom Direktoratet for naturforvaltning (www.dirnat.no), Mattilsynet (www.mattilsynet.no), Hageselskapet