Rapport bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2018

Transkript

1 Rapport bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2018 Cathrine S. Torjussen

2 Innledning Vestby kommune har også i 2018 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden av arbeidet har vært lagt på bekjempele av kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og kjempespringfrø (Impatiens glandulifera). I tillegg har kommunen jobbet en del med ulike informasjonstiltak. Plan- og miljøutvalget i Vestby har vedtatt Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune Vestby kommune søkte om økonomisk støtte til arbeidet med fremmede arter i 2018 av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og ble tildelt kroner. Under arbeidet med bekjempelse av fremmede arter i 2018 har Vestby kommune hatt tre studenter fra NMBU engasjert på timesbasis. Disse studentene har gjennomført hoveddelen av bekjempelsesarbeidet. Kommunens plan- og miljøvernrådgiver har hatt det overordnede ansvaret for bekjempelsesarbeidet, og har deltatt på en del av arbeidet i felt. Kommunen har i år samarbeidet med Naturvernforbundet i Vestby om bekjempelse, og Soon Fridykkerklubb om kartlegging og informasjonstiltak. Samarbeid Kommunen har i år samarbeidet med Naturvernforbundet i Vestby om bekjempelse, og Soon Fridykkerklubb om kartlegging og informasjonstiltak. Naturvernforbundet har hatt ansvaret for tre lokaliteter med kjempespringfrø, hvor de har bekjempet tre ganger gjennom sesongen. Naturvernforbundet har hatt ansvar for de samme områdene som de har hatt ansvar for tidligere år. Ved den ene lokaliteten har det vært forekomster både langs bekk og ved sjøen. I år har det ikke vært funn av planter ved sjøen, noe som antas å være resultat av bekjempelsesarbeidet. Naturvernforbundet har fått økonomisk støtte til sitt arbeid fra Miljødirektoratet, og leverer egen rapport for sitt arbeid. Soon Fridykkerklubb har laget tre informasjonsvideoer om stillehavsøsters (Crassostrea gigas). De har i tillegg kartlagt forekomster av stillehavsøsters, og tatt bilder. Fridykkerklubben har fått 6000 kr i støtte fra kommunen for det arbeidet de har gjort. De tre informasjonsvideoene ligger tilgjengelig på youtube: Introduksjon til stillehavsøsters: Tilberedning av stillehavsøsters med Christer Berens (Son spa): Østersjegeren: Slik situasjonen er i dag har vi ikke noe varsel for stillehavsøsters som tilsvarer blåskjellvarselet. Mattilsynet fraråder å spise selvplukkede skjell. Dette kommer tydelig frem i videoen om tilberedning av stillehavsøsters. 2

3 Informasjonsarbeid Kommunen har sendt ut informasjonsbrev til alle velforeningene i Vestby, med informasjon om fremmede arter, hageavfall og brunskogsnegler. Brevet ble sendt ut I år har det vært et ekstra fokus på informasjon om stillehavsøsters og brunskogsnegl (Arion vulgaris). Kommunen har laget to informasjonsbrosjyrer en om hver av de to artene. Når det gjelder stillehavsøsters var kommunen også med når Blekkulf var i Son. Vi delte da ut informasjon om stillehavsøsters sammen med fridykkerklubben, og viste informasjonsvideoene. Når det gjelder brunskogsnegler har kommunen kjøpt inn 20 snegleplukkere som innbyggerne i Vestby kan låne og teste. Snegleplukkerne ble dessverre kjøpt inn midt på sommeren, slik at det kun er tre stykker som har lånt snegleplukkere i år. Disse snegleplukkerne har vi imidlertid stående, og kan låne ut i flere år fremover. I forbindelse med innkjøp av snegleplukkere ble det også laget et innslag om dette på Østlandssendingen. En av grunnene til at det var liten respons på utlån i 2018 er at det har vært en veldig tørr sommer, og problemet med brunskogsnegler har således vært ganske lite. Kommunen har fått en tilbakemelding på at pengene heller burde vært brukt på innkjøp og utdeling av Nemaslug. Kommunen har gjort en vurdering av dette, og konkludert med at kommunen ikke bør dele ut Nemaslug. Vurderingen ligger som vedlegg til denne rapporten. I løpet av sommeren var det også et oppslag i Moss avis med spesielt fokus på kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø, der Vestby kommune ba om at folk meldte ifra dersom de så noen av disse artene. 3

4 Bekjempelse og kartlegging All bekjempelse har blitt utført etter samtykke med grunneiere. Alle grunneiere ble kontaktet før områdene ble oppsøkt av kommunen, og det er forsøkt å informere grunneierne om hvordan bekjmepelsen har blitt utført, for å gi en bedre forutsetning for å foreta bekjempelse på egen eiendom senere. Rynkerose Tidligere år har vi hatt fokus på å bekjempe rynkerose i friområdene i kommunen. Sommeren kom veldig fort i år. På grunn av det, og på grunn av at vi ikke kan sprøyte i friområdene når de er i bruk, fikk vi ikke tatt noen nye forekomster med rynkerose i år, men vi planlegger å fortsette arbeidet i Kjempespringfrø og kjempebjørnekjeks De største forekomstene av kjempespringfrø og kjempebjørnekjeks er langs vassdraget Hogstvedtbekken-Fallentinbekken-Grønlundbekken og ned til Hølenselva, hele veien til utløpet i Son. Her er det sporadiske forekomster av kjempebjørnekjeks, og store forekomster av kjempespringfrø. Kommunen har i år, som tidligere år, begrenset bekjempelse av fremmede arter langs dette vassdraget fra kommunegrensen mot Ås kommune i nord, og ned til Brandstadveien ved Hølen. Strekningen ble bekjempet fire ganger i løpet av sesongen. Denne strekningen er på omtrent 11 kilometer. Strekningen har blitt bekjempet for tredje år, og vi begynner nå å se effekten av dette. Det har vært svært få planter å finne langs denne strekningen i Dette blir tydelig gjennom at vi ser færre planter, og eksemplifiseres ved at det på en del av strekningen, hvor vi tidligere har brukt åtte timer på omtrent 1 kilometer, har vi i år brukt en til to timer. Det antas at dette ikke er på grunn av den tørre sommeren, ettersom vi har sett svært tette forekomster andre steder. På slutten av sesongen i 2017 fikk vi tips om at det var funnet kjempespringfrø langs Loskabekken. Loskabekken strekker seg fra kommunegrensen mot Ås i nord, inn i Vestby kommune, og munner ut i Grønlundbekken. Loskabekken er grensebekk mot Hobøl. Ettersom denne bekken munner ut i det vassdraget vi tidligere har bekjempet har vi i 2018 startet bekjempelse også langs Loskabekken, i samarbeid med Ås og Hobøl kommuner. Ettersom det var svært store forekomster langs denne bekken ble deler av strekningen bekjempet 2 ganger, og deler av strekningen 3 ganger. Det ble bekjempet fra kommunegrensen i nord, ned til Tom, en strekning på omtrent 5 km. Det er dokumentert at det er kjempespringfrø langs bekken helt ned til Nummestad, men sannsynligvis er det forekomster helt ned til bekken munner ut i Grønlundbekken. Arbeidet langs Loskabekken må fortsettes neste år. Gjennom arbeidet i år fikk vi også dokumentert forekomster av kjempespringfrø langs Kjærstadbekken som går i grensen mellom Vestby og Ås, fra Teigen, forbi Kjærstad, og ut i Grønlundbekken ved Rogsti. Bare deler av bekken er befart i år. Den delen av bekken som går i grensen mellom Vestby og Ås har blitt bekjempet i samarbeid mellom de to kommunene. 4

5 Kjempespringfrø langs Fallentinbekken. Bildene er tatt på samme sted. Det øverste bildet er tatt 16. august Det nederste bildet er tatt 22. september Det antas at reduksjonen i kjempespringfrø ikke er på grunn av den tørre sommeren, ettersom vi har sett svært tette forekomster andre steder. 5

6 I samarbeid med Frogn kommune har Solbergbekken blitt kartlagt. Her ble det funnet noen forekomster av kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø, men ikke langs hele strekningen. I tillegg til bekjempelse langs nevnte vassdrag har kommunen prioritert å bekjempe enkeltlokaliteter av kjempespringfrø andre steder i kommunen. Bakgrunnen for denne prioriteringen har vært at det er ønskelig å få kontroll over disse forekomstene før de sprer seg til nye bekker og vassdrag. Disse enkeltlokalitetene omfatter: - Hauerveien (kjempespringfrø) ikke gjenfunnet Rønjul (kjempespringfrø) forekomst i nærheten av Hauerveien som ble oppdaget Bekjempet første gang Østre Lysedal (kjempespringfrø) ikke gjenfunnet Krokstrand (kjempespringfrø) svært få planter igjen Tørfest (kjempespringfrø) bekjempet Myraveien (kjempespringfrø) ikke gjenfunnet Brevikbukta (kjempespringfrø) bekjempet av Naturvernforbundet del av forekomsten ikke gjenfunnet Toppergrenda (kjempespringfrø) forekomst mange steder i hytteområdet. Noen av forekomstene ikke gjenfunnet. Bekjempet Hogstflate Toppergrenda ny hogstflate fra Bekjempet Gjølstad (kjempespringfrø) bekjempet av Naturvernforbundet store partier sprøytet av grunneier - Hulvikveien (kjempespringfrø) bekjempet Garderveien (kjempespringfrø) bekjempet første gang Laksa (kjempespringfrø) bekjempet første gang Brattbakkveien (kjempespringfrø) bekjempet første gang Tjernbakkveien (kjempespringfrø) bekjempet første gang Randem (kjempebjørnekjeks) ikke gjenfunnet Vestheimveien (kjempebjørnekjeks) ikke gjenfunnet Sletta (kjempebjørnekjeks) ikke gjenfunnet 2018 Alle funn og kontrollerte lokaliteter har blitt registrert i Artsobservasjoner. Se vedlagte tabell. 6

7 Kjempespringfrø på hogstflate. På hogstflatene blir plantene veldig store og kraftige, og produserer store mengder frø. Det har blitt lagt vekt på at bekjempelsen skulle være så skånsom som mulig. Den ble derfor utført mekanisk, og fagrapporter utarbeidet av FAGUS ble brukt som veiledningsmateriell. Mekanisk bekjempelse vil for kjempespringfrø si at de ble slått med ljå. For kjempebjørnekjeks ble røttene kuttet med spade. Der plantene hadde kommet i blomst ble blomster og frø klippet av plantene, samlet inn, og levert til forbrenning. Ved en stor forekomst av kjempebjørnekjeks på mellom 1 og 2 daa ble plantene ikke rotkuttet på grunn av svært hardt jordsmonn. Her ble blomsterstander fjernet, og grunneier sprøytet plantene. Kontakt med Bane NOR og Statens vegvesen Vestby kommune tok i 2016 kontakt med Bane NOR med forespørsel om de kunne bekjempe kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø på sine egne områder. Dette ble i 2016 utført ganske sent i sesongen, men i 2017 og 2018 hadde sprøytingen på deres områder stor effekt. Det var likevel noen planter, spesielt helt nederst mot bekken, som ble stående igjen. Vestby kommune har også vært i kontakt med Statens vegvesen de siste årene med forespørsel om de kunne bekjempe hagelupiner ved E6. Kommunen har fått varierende svar fra år til år. Etter hva kommunen kan se har det ikke blitt gjennomført kantslått før etter at hagelupinene har blitt avblomstret de siste årene. 7

8 På Bane NORs eiendom står det noen kjempespringfrø helt ned mot vannet. Dette er problematisk ettersom de skyter frø over til motsatt side, og ut i vannet. Dette gir en kontinuerlig tilførsel av frø til andre områder. Fordeling av økonomiske kostnader Aktivitet Antall timer Timekostnader i Sum NOK Administrasjon og bekjempelse v/fast 106,5 425 kr ,50 ansatte i kommunen Informasjonsarbeid kr 4 560,00 Bekjempelse og kartlegging 511,5 286 kr ,00 v/studenter Kjøring, inkludert passasjertillegg kr 3 228,20 Utstyr (hansker etc.) kr 1 000,00 Andre utgifter kr ,00 Samlet bruk av midler kr ,70 Rapportering Oversikt over funn rapportert i artsobservasjoner i 2018 ligger vedlagt rapporten. Noen av årets registreringsskjemaer ble ødelagt under feltarbeidet. Noen av årets rapporterte funn er derfor mangelfulle. Flere kommuner har nå tatt i bruk ArcGIS Online for registrering av funn av fremmede arter. Dette vil lette registeringsarbeidet, ettersom data da rapporteres digitalt i felt. For arbeidet i 2019 bør det vurderes å ta i bruk ArcGIS Online. 8

9 Videre arbeid Fremmede arter sprer seg på tvers av eiendomsgrenser, og det vil derfor være viktig at kommunen fortsatt har fokus på bekjempelse av disse. Dette bør skje både gjennom konkrete tiltak hvor det foretas bekjempelse, men også gjennom informasjon til grunneiere slik at disse på best mulig måte kan bidra. Bekjempelse av kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og rynkerose bør fortsette til neste år. Neste år bør det vurderes å legge inn noe større innsats på kartlegging av fremmede arter, samtidig som det bær være et stort fokus på bekjempelse. Ved bekjempelse bør det være et spesielt fokus på kjempespringfrø, slik det har vært frem til nå, ettersom vi begynner å se effekten av arbeidet. Samarbeid med skoler Vi vil prøve å få i gang et samarbeid med de skolene som ønsker dette til neste år. Kanadagullris (Solidago canadensis) og hagelupin (Lupinus polyphyllus) er arter som relativt lett kan bekjempes av elevene. Andre arter vil være vanskeligere for elevene å bekjempe, enten på grunn av at de ikke har forekomster ved skolens nærområde, at de bør bekjempes kjemisk, eller på grunn av at de er giftige. Elevene kan likevel være med på å kartlegge fremmede arter, slik at kommunen på en bedre måte kan planlegge og koordinere sitt arbeid. Konklusjon Det er svært positivt at vi nå begynner å se effekten av arbeidet med fremmede arter, hvor flere forekomster ikke har blitt gjenfunnet, eller har blitt sterkt redusert. Det er viktig at arbeidet fortsetter neste år. Samarbeidet med nabokommuner og organisasjoner har vært svært godt, og har gitt gode resultater. Det viser seg at mange nye forekomster av kjempespringfrø er på hogstflater. Vi kjenner ikke til bakgrunnen for dette, men det er mulig at årsaken er at hogstmaskinene har med seg frø når de kjører ut for hogst. Dette bør undersøkes nærmere, og det må vurderes å gå inn i dialog med de som gjennomfører hogst. 9