KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE
|
|
- Klara Stene
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE F 1 0. O K T O B E R
2 RAPPORT 2017:2 K A R T L E G G I N G O G B E K J E M P E L S E A V Utførende institusjon: Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Prosjektansvarlig: Kristine Heistad Prosjektmedarbeider: Magnus Nygård Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland Kontaktperson: Victoria Marie Kristiansen Referanse: Heistad, K Kartlegging og bekjempelse av kjempespringfrø Ringebu kommune Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Rapport 2017:2 Sammendrag: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS utførte i 2017 kartlegging og bekjempelse av kjempespringfrø rundt Fåvang naturreservat i Ringebu kommune på oppdrag fra Ringebu kommune. Arbeidet ble gjort som en oppfølging av tidligere tiltak utført i samme område. Rapporten gir en oversikt over hvilke tiltak som har blitt utført i 2017, med anbefalinger for videre arbeid. Hovedfokus var bekjempelse av allerede kjente lokaliteter, samt supperede kartlegging av sidebekker og elver ved grensen til reservatet. Metoden som ble benyttet var luking, og ved større forekomster der det ikke var hensiktsmessig å luke, blir det anbefalt mer omfattende tiltak som sprøyting og tildekking. EMNEORD: Kjempespringfrø, Ringebu, Bekjempelse, Impatiens glandulifera, 2
3 Innhold Del I Fakta om kjempespringfrø og bekjempelsesmetoder... 4 Innledning... 4 Fakta om kjempespringfrø... 4 Metode... 5 Luking... 5 Sprøyting... 7 Sprøyting med kokende vanndamp... 7 Del II Kartfesting og beskrivelse av lokaliteter... 8 Fåvang sentrum... 8 Sør for Fåvang sentrum Oppsummering og konklusjon Kilder
4 Del I Fakta om kjempespringfrø og bekjempelsesmetoder Innledning Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) ble innført til Europa på 1830-tallet. Over tid har den forvillet seg og spredt seg i vegskråninger, langs bekker, på beitemark og i skogsområder. Evnen til å spre seg hurtig, samt utkonkurrere stedegne arter, har gjort at arten har blitt svartelistet. Landbrukskontoret i Midt-Gudbrandsdalen (MGL) besluttet i 2010 å igangsette et prosjekt for å forsøke å begrense spredningen, fjerne lokaliteter og hindre spredning i naturreservatene. Det ble funnet kjempespringfrø, både i Sør-Fron og Ringebu, men problemet er mest omfattende i Fåvang og sørover til Øyer. En del kartleggingsarbeid ble gjort høsten I har forekomster i begge kommuner blitt fulgt opp, samt at nye forekomster er kartlagt. De siste fire årene har Ringebu kommune hatt fokus på bekjempelse av kjempespringfrø, med gode resultater. Få kommuner har jobbet så tett med kjempespringfrø over flere år. Erfaringene som er samlet, vil være nyttige for andre kommuner som jobber med bekjempelsesarbeid. Fakta om kjempespringfrø Kjempespringfrø stammer fra Himalaya, der den vokser på meters høyde. Den ble innført til Europa som prydplante. I Norge ble den første gang dokumentert en «forvillet» forekomst på 1930-tallet. I dag finnes den på Østlandet og nordover langs kysten til Tromsø. Kjempespringfrø er lett å kjenne igjen; den har hul stengel, som er lett å knekke, lite rotsystem og rosa blomst. Fra midten av juli utvikles frøkapsler. Modne frøkapsler eksploderer ved berøring. Frøene er brun-svarte. En plante kan produsere så mye som 4000 frø under gode forhold og kaste dem 6-8 meter. De siste årene har hatt fuktige somre, noe som har skapt svært gode vekstvilkår for arten og bidratt til at spredningen har gått mye raskere enn tidligere. Frø som ikke utsettes for frost, spirer som oftest etter ca. 4 uker. Kjempespringfrø er vanskelig å finne før i slutten av juni, da blomstringen starter i begynnelsen/midten av juli, avhengig av voksested og værforhold. Kjempespringfrø tilpasser seg omgivelsene på en utrolig måte. Det vanligste er 1-2 meter høye planter som vokser tett og støtter seg på hverandre eller annen vegetasjon. Enkeltplanter som har god tilgang på lys og vann, utvikler seg til en liten busk med forgrenet stengel og mange blomster. I tørrere områder med lite tilgang på lys, er planten tynn og uten forgreninger, ofte liggende langs bakken med bare et par blomster. Sent i sesongen er det vanlig å se planter som bare er cm høye, men som likevel har utviklet 1-2 blomster. Kjempespringfrø tåler mye. Knekkes toppen av, kommer det raskt 3-4 nye toppskudd. Blir den lukt opp, men blir liggende hel på 4
5 bakken, utvikler den nye rotskudd. Legges en plante oppå en stein, lever den i ukesvis, dersom det er fuktig vær (Høitomt, 2013). Selv om kjempespringfrø sprer seg lett og har gode vekstforhold i Norge og Europa, er det likevel mulig å utrydde den. Grunnen til dette er: Selve planten er ettårig og det bare er frøene som overvintrer. Forskning viser at frøene bare overlever én vinter. Metode Luking Luking er en tidkrevende metode som ideelt sett må gjentas hver 3-4 uke, fordi det stadig spirer nye planter. Finansieringen ga i år ikke rom for å følge opp lokalitetene og gjenta lukingen. Det ble derfor kun utført én luking ved lokaliteter med få individer eller små tette lokaliteter. Det var viktig å få med hele planten, for å forhindre dannelse av nye skudd lenger ned på stengelen. Lukingen ble utført relativt tidlig på sesongen (5. og 6. juli), før blomstring, derfor kunne planteavfallet bli liggende på bakken. Det var imidlertid viktig at roten ikke ble liggende i direkte kontakt med jord, for å forhindre dannelse av nye rotskudd. 5
6 Figur 1: Luking av kjempespringfrø i Fåvang (Foto: Magnus Nygård, 2017). 6
7 Figur 2: Etter luking er det er viktig at roten ikke kommer i direkte kontakt med jord (Foto: Kristine Heistad, 2017). Sprøyting Det ble ikke utført sprøyting i 2017, men ved enkelte lokaliteter er dette å anbefale, da de ble for omfattende å luke. Det er behov for å sprøyte én til to ganger pr. sesong. Områdene må gås over noen uker etter sprøyting. Det er viktig at det ikke sprøytes i vann, noe som kan være en utfordring der kjempespringfrø vokser tett langs bekker. Aktuelle sprøytemidler vil være Roundup, Tomahawk, Spitfire eller Starane. Roundup er et systemisk middel. Det innebærer at det tas opp av planten gjennom blader og røtter og deretter fordeler seg til alle deler av planten. Roundup kan bare brukes tidlig i blomstringen, fordi det tar flere uker før det er en synlig effekt. Tomahawk/Spitfire/Starane er kontaktmidler som virker raskt og som derfor kan brukes senere i blomstringen. Virkningen synes etter bare noen timer. Disse sprøytemidlene tar ikke grasarter, dermed blir ikke området brunsvidd etter behandling. Sprøyting med kokende vanndamp Dette er en relativt ny bekjempelsesmetode som har vist seg å ha god effekt. Dette er et miljøvennlig alternativ til kjemisk sprøyting, og kan benyttes nært vann og vassdrag. 7
8 Del II Kartfesting og beskrivelse av lokaliteter Kartene viser områder i Ringebu kommune som ble kartlagt i Røde polygoner viser områder med kjempespringfrø som ble helt eller delvis bekjempet med luking. - Lilla polygoner viser lokaliteter som var for store til å lukes. Her anbefales andre tiltak - Blå polygoner viser områder som ble kartlagt for kjempespringfrø uten funn. Fåvang sentrum Figur 3: Lokaliteter med kjempespringfrø i Fåvang sentrum 5.-6.juli 2017 (Kartarbeid: Kristine Heistad, kartgrunnlag: norgeskart.no, 2017). Lokalitet 1 er en avfallsplass, hvor det nå bygges en flomvoll. Her er det stedvis svært store bestander av kjempespringfrø. Her gjennomfører Ringebu kommune tiltak i samarbeid med entreprenør. Det ble ikke gjennomført bekjempelse på lokaliteten. 8
9 Figur 4: Lokalitet 1 - ved avfallsplassen er det en stor forekomst av kjempespringfrø (Foto: Kristine Heistad, 2017). Figur 5: Lokalitet 1 Avfallsplassen (Foto: Kristine Heistad, 2017). 9
10 Lokalitet 2 er en relativt stor forekomst langs en tursti. Her vokser plantene tett ved elva Tromsa, og spredningsfaren anses derfor som svært stor. Det ble luket i området, men det var såpass mange individer at det var stor sannsynlighet for at det sto igjen individer. Befaring senere på året kunne bekrefte dette. Denne lokaliteten ligger for nær elva til å kunne sprøytes, så luking eller slått er de beste alternativene for bekjempelse. Det anbefales at denne lokaliteten prioriteres. Figur 6: Lokalitet 2 - Her vokser det kjempespringfrø langs elvebredden til elva Tromsa (Foto: Kristine Heistad, 2017). Lokalitet 3 er et område mellom en bygning og Brekkomsvegen. Dette var en stor forekomst, som ikke ble luket. Her er sprøyting et alternativ. 10
11 Figur 7: Lokalitet 3 -Stor forekomst av kjempespringfrø (Foto: Magnus Nygård, 2017). 11
12 Lokalitet 4 strekker seg fra bygningen og langs stien mot fossen. Dette er også en stor lokalitet med betydelig spredningsfare, da den ligger tett ved Tromsa. Her ble alle synlige individer luket, men befaring i august viste at det likevel var kommet opp mange nye individer. Her er det risikabelt med sprøyting. Våtmarkssenteret planlegger i 2017 og teste bekjempelse med kokende vanndamp, lokalitet 4 er godt egnet for dette da den er tett ved vei. Et annet alternativ er tildekking av arealet langs stien, kombinert med et infoskilt om hva som foregår. Figur 8: Lokalitet 4 - Mange individer langs stien ned mot fossen i Tromsa (Foto: Kristine Heistad, 2017). 12
13 Figur 9: Lokalitet 4 - Det vokste kjempespringfrø langs elvebredden. Her er det stor fare for spredning (Foto: Kristine Heistad, 2017). 13
14 Sør for Fåvang sentrum Figur 10: Kartlagte lokaliteter sør for Fåvang sentrum juli 2017 (Kartarbeid: Kristine Heistad, kartgrunnlag: norgeskart.no, 2017). Lokalitet 5 er en åkerkant ned mot reservatgrensen. Her ble det kartlagt, uten funn av kjempespringfrø. Lokalitet 6 var en lokalitet hvor det har blitt observert kjempespringfrø i Dette området ble kartlagt i 2017 uten funn. Her har tidligere bekjempelsesarbeidet hatt effekt. Lokalitet 7 er en lokalitet rundt et skur. Her ble det registrert kjempespringfrø i 2013, og det ble også registrert mange individer under årets kartlegging. Hele lokaliteten ble luket og alle synlige individer ble fjernet. 14
15 Figur 11: Lokalitet 7 - Rundt skuret vokste det flere titalls individer med kjempespringfrø (Foto: Kristine Heistad, 2017). Lokalitet 8 er en form for skrotemark mellom E6 og Tromsnesvegen. Her var det to tettstående lokaliteter, som ble luket for alle synlige individer. Figur 12: Lokalitet 8 - Mellom E6 og Tromsnesvegen var det to små lokaliteter med kjempebjørnekjeks (Foto: Kristine Heistad, 2017). 15
16 9 Figur 13: Lokalitet langs Tromsnesvegen (Kartarbeid: Kristine Heistad, kartgrunnlag: Norgeskart.no). Lokalitet 9 består av flere enkeltindivider langs veien. Disse ble alle luket, men det er sannsynlig at det står igjen individer andre steder langs Tromsnesvegen, som har blitt oversett (planten var ikke i blomst i tidspunktet feltarbeidet ble utført). Figur 14: Lokalitet 9 - Noen enkeltindivider ble registrert langs Tromsnesvegen (Foto: Kristine Heistad, 2017). 16
17 Oppsummering og konklusjon Kjempespringfrø har etablert store bestander på østsiden av naturreservatet. Inne i selve reservatet ser det foreløpig ikke ut til å være noen store forekomster (kun funnet på to adskilte lokaliteter; begge med få individer. Disse er luket årlig). Det er et mål å holde kjempespringfrø utenfor reservatet, men for å oppnå dette må bestanden følges opp tett. Det anbefales på det sterkeste at Ringebu kommune iverksetter tiltak på avfallsplassen ved den nye flomvollen (lokalitet 1). Ringebu kommune har opplyst om at hageavfallsplassen vil bli asfaltert, og alt som er gjort rundt flomvollen, inkludert arealene på og rundt hageavfallsplassen, vil bli fulgt opp av anleggsfolk med sprøytesertifikat, med fokus på kjempespringfrø. Dette gir mulighet for å få bukt med en stor forekomst, noe som vil ha mye å si for den videre spredningen av arten. Ut over dette anbefales det at lokalitetene nærmest elva prioriteres høyt, da disse har svært stort spredningspotensiale. Her vil luking eller sprøyting med kokende vanndamp være den anbefalte bekjempelsesmetoden. 17
18 Kilder Høitomt, G. (2015) Fremmede arter. Gjennomførte tiltak i og ved 9 verneområder i Oppland 2015 Kistefos Skogtjenester. Rapport nr Høitomt, G. (2013) Bekjempelse av kjempespringfrø 18
19 Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV) ble etablert som et aksjeselskap i 2008 og eies av kommunene Nordre Land og Søndre Land. DNV tilbyr en rekke miljøfaglige tjenester og har opparbeidet betydelig kompetanse innenfor naturrestaurering, skjøtsel og naturtypekartlegging. Selskapet jobber for at naturmangfoldet ivaretas og brukes på en bærekraftig måte, og formidler dette gjennom nyskapende naturveiledning. Ved Dokkadeltaet naturreservat ligger Våtmarkssenteret, med rullerende utstillinger og åpent for besøkende i sommermånedene. Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS PB 135, 2882 DOKKA Tel: post@dokkadelta.com 19
SKJØTSELSSTUDIE KJEMPESPRINGFRØ IMPATIENS GLANDULIFERA
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R A S SKJØTSELSSTUDIE KJEMPESPRINGFRØ IMPATIENS GLANDULIFERA TILTAK MOT FREMMEDE ARTER 1. N O V E M B E R 2 0
DetaljerTiltak mot fremmede arter kjempespringfrø
Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Sluttrapport - skjøtselsstudie Ansvarlig for prosjektet: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV AS) Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Gjennomføring...
DetaljerBEKJEMPELE AV HAGELUPIN (LUPINUS POLYHYLLUS) I DOKKA-ETNA SAMLØPET 2018
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R BEKJEMPELE AV HAGELUPIN (LUPINUS POLYHYLLUS) I DOKKA-ETNA SAMLØPET 2018 TILTAK MOT FREMMEDE ARTER O K T O B
DetaljerSKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R SKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER 0 1. N O V E M B E R 2017 RAPPORT 2017:11
DetaljerKARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV SIBIRBJØRNEKJEKS (HERACLEUM SIBIRICUM) I NORDRE LAND KOMMUNE, 2017
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV SIBIRBJØRNEKJEKS (HERACLEUM SIBIRICUM) I NORDRE LAND KOMMUNE, 2017 TILTAK MOT
DetaljerSKJØTSELSFORSØK MOT HAGELUPIN, LUPINUS POLYPHYLLUS
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R AS SKJØTSELSFORSØK MOT HAGELUPIN, LUPINUS POLYPHYLLUS TILTAK MOT FREMMEDE ARTER 2016-2017 30. N O V E M B E
DetaljerDRAGEHODELOKALITETER MED BEHOV FOR SKJØTSEL 2018
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R DRAGEHODELOKALITETER MED BEHOV FOR SKJØTSEL 2018 TILTAK FOR TRUA ARTER 01.O K T O B E R. 2 0 1 8 RAPPORT 2018:3
DetaljerSKJØTSELSFORSØK MOT HAGELUPIN, LUPINUS POLYPHYLLUS
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R A S SKJØTSELSFORSØK MOT HAGELUPIN, LUPINUS POLYPHYLLUS TILTAK MOT FREMMEDE ARTER 2016-2018 15. N O V E M B
DetaljerNYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R NYRNES HØSTINGSSKOG/LAUVENG LOM KOMMUNE, OPPLAND FYLKE 2 0. N O V E M B E R. 2 0 1 8 RAPPORT 2018:14 Utførende
DetaljerKARTLEGGING AV SLIREKNEARTER I OPPLAND 2017
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING AV SLIREKNEARTER I OPPLAND 2017 TILTAK MOT FREMMEDE ARTER 1 5 N O V E M B E R. 2 0 1 7 RAPPORT
DetaljerKartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune
Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune Oppdragsgiver: Stjørdal kommune 1. Forord På oppdrag for Stjørdal kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede arter langs E6 og E14.
DetaljerBEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ
BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette
DetaljerMYRRESTAURERING I SALTSTUTLIA NATURRESERVAT
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R MYRRESTAURERING I SALTSTUTLIA NATURRESERVAT H Ø S T E N 2 018 RAPPORT 2018 Utførende institusjon: Dokkadeltaet
DetaljerRapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017
Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2017 Innledning Vestby kommune har i 2017 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden
DetaljerBekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme
Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)
DetaljerKARTLEGGING AV RYNKEROSE ROSA RUGOSA I OPPLAND FYLKE 2017
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING AV RYNKEROSE ROSA RUGOSA I OPPLAND FYLKE 2017 TILTAK MOT FREMMEDE ARTER 1 5. N O V E M B E R. 2
DetaljerMYRRESTAURERING PÅ TRETJERNMYRA NATURRESERVAT
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R MYRRESTAURERING PÅ TRETJERNMYRA NATURRESERVAT H Ø S T E N 2 017 RAPPORT M Y R R E S T2017 A U R E R I N G PÅ
DetaljerBEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL
Fremmede skadelige arter BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Målsetting Utryddelse av forekomster av artene fra opparbeidede anlegg. Forekomster i grøntanlegg bekjempes slik at muligheter for spredning
DetaljerRapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016
Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2016 Innledning Vestby kommune har i 2016 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden
DetaljerBekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes
DetaljerKartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune
Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune 1. Forord På oppdrag for Meråker kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt og
DetaljerBekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen
Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt
DetaljerISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie
ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1 Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens
DetaljerKjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerBekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke
Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Arter som bekjempes Kjempebjørnekjeks Kanadagullris Russekål Junisøtmispel
DetaljerBekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller
DetaljerKartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune
Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede
DetaljerVedlegg 7. Saksnr
Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst
DetaljerBekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen
Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,
DetaljerBekjempelse av verstingene
Bekjempelse av verstingene Erfaringer med park- og hybridslirekne og kjempespringfrø, og nye Fagsamling om fremmede arter 11. November 2015 Benedikte Oliver - PhD stipendiat 2 Prosjekt: Effektive og miljøvennlige
DetaljerKARTLEGGING AV ELVESANDJEGER CICINDELA MARITIMA, I ETNAVASSDRAGET
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R A S KARTLEGGING AV ELVESANDJEGER CICINDELA MARITIMA, I ETNAVASSDRAGET PRIORITERT ART 2016/2017 0 1. N O V E
DetaljerHandlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune
Vestby kommune Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017-2020 Vestby kommune - februar 2017 Cathrine S. Torjussen Bakgrunn I global skala er spredning av fremmede arter betraktet
DetaljerSystematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune
Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Ivar Holtan og Terje Blindheim Siste Sjanse notat 2004-7 Innledning Oslo kommune har de
DetaljerHagelupin stor og flott, men ødelegger mye
1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor
DetaljerBEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad
BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad Parkslirekne, Fallopia japonica, er en storvokst flerårig staude som blir opptil 2 meter høy. Bladene er ca 10 cm lange, brede og med tverr basis.
DetaljerKARTLEGGING AV TRUEDE INSEKTER I ETNAVASSDRAGET 2018
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING AV TRUEDE INSEKTER I ETNAVASSDRAGET 2018 TILTAK FOR TRUA ARTER 01.N O V E M B E R. 2 0 1 8 RAPPORT
DetaljerBekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke
Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke Russesvalerot Vincetoxicum rossicum er i spredning på øyene og i kystsonen i Indre Oslofjord. Arten er i Norge observert kun på kalkrik grunn rundt Indre
DetaljerBekjempelse av fremmede planter på Nakholmen
Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Hvilke steder på Nakholmen bør prioriteres bekjempelse av fremmede planter? 1. Innenfor områder som er kartlagt som biologisk verdifulle (se markeringer på
DetaljerErfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund. Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune
Erfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune Rekordholder på biodiversitet : Farsund kommune troner støtt på toppen av kommuneligaen
DetaljerKartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune
Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige
DetaljerVIGGA VED HOVSTJERN/SKOTTERUDPUTTEN VURDERING AV RESTAURERINGSTILTAK
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R AS VIGGA VED HOVSTJERN/SKOTTERUDPUTTEN VURDERING AV RESTAURERINGSTILTAK N O V E M B E R. 2017 RAPPORT 2017:17
DetaljerHva gjør vi med fremmede arter
Hva gjør vi med fremmede arter Seminar om byggeavfall og miljøgifter Scandic Hell Hotel 15. november 2018 FMTL v/hilde Ely-Aastrup Innsats mot fremmede arter Hva gjør vi hos FM utenfor verneområder? Leder
DetaljerHvem skal ut?? Berøringsområder. Noen plantearter! Hva bør regionene gjøre NÅ? Praktisk bekjempelse av problemarter. Vegvesenet skal: Tore Felin
Hvem skal ut?? Praktisk bekjempelse av Tore Felin April 2008 Noen plantearter! Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Parkslirekne (Fallopia japonica) Burot ( Artimisia
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter
Omlegging av FV 167, Hamrevegen R A P P O R Registrering av rødlistede og svartelistede arter T Rådgivende Biologer AS 2534 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering
DetaljerBEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS
BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Øyvind Bredesen, Ivar Holtan og Tore Felin Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum er i rask spredning og representerer et miljøproblem
DetaljerForsking og erfaringer med bruk av varmtvann for å bekjempe fremmede planter
Forsking og erfaringer med bruk av varmtvann for å bekjempe fremmede planter Fagsamling fremmede arter 25. oktober 2018 Benedikte W. Oliver Phd student NMBU / NIBIO Grøntfaglig rådgiver i Statens vegvesen
DetaljerDRAGEHODELOKALITETER MED BEHOV FOR SKJØTSEL 2017
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R DRAGEHODELOKALITETER MED BEHOV FOR SKJØTSEL 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER 0 1. N O V E M B E R. 2 0 1 7 RAPPORT
DetaljerUtredning omkring bekjempelse av fremmede arter
Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Møte i Oslo kommune, Friluftsetaten, Miljø- og planavdelingen 11. mars 2008 Disposisjon I) Rapport: Erfaringer med
DetaljerKristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.
Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?
DetaljerRøds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1
Røds Bruk ballastområde Utvalgte skjøtselstiltak WKN notat 2008:1 Dato: 24.08.2008 Notat 2008:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver: Fredrikstad
DetaljerHandlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet
DetaljerDobbel og enkel Guyot.
Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger
DetaljerStatens vegvesen. Fremmede arter E6 Kvam Grøtan GSV kartlegging, risikovurdering og tiltaksbeskrivelse
Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Marte Dalen Johansen / 48265825> Vår dato: 25.10.2018 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Bernt Arne Helberg Marte Dalen Johansen Guri Pedersen Skei Fremmede
DetaljerKartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune Oppdragsgiver: Meråker kommune
Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune 1. Forord På oppdrag for Meråker kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt og
DetaljerKartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune
Kartlegging av antatt utgått Honningblomlokalitet i Nordherad i Vågå kommune Lars Erik Høitomt og John Gunnar Brynjulvsrud BioFokus-notat 2017-33 d Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Oppland
DetaljerFremmede arter i driftskontraktsområdene Indre Sunnfjord, Indre Sogn, Voss og Høgsfjord R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1956
Fremmede arter i driftskontraktsområdene Indre Sunnfjord, Indre Sogn, Voss og Høgsfjord R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1956 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fremmede arter i driftskontraktsområdene
DetaljerNorsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes
Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene
DetaljerRynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning
Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Rynkerose Rosa rugosa Tilhører rosefamilien. Den finnes på strender, veikanter og brakkmark. Denne
DetaljerPILOTPROSJEKT MOT «BØLLEPLANTER»
PILOTPROSJEKT MOT «BØLLEPLANTER» Et samarbeid mellom Naturvernforbundet i Eiker Buskerud Botaniske Forening og Nedre Eiker kommune Hva er «Bølleplanter»? Bruker artsdatabankens fremmedartsliste Fremmede
DetaljerDragehode i Buskerud. Foredrag Kongsberg. Av: Frode Løset, Sweco
Dragehode i Buskerud Foredrag 05.11.2014 Kongsberg Av: Frode Løset, Sweco Dragehode i Buskerud Oppdrag 2013 Sjekke tidligere registreringer Trusselbilde og skjøtsel Legg inn i Artsobservasjoner Naturtype
DetaljerTiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping
Tiltak basert på biologisk kunnskap Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer FAGUS vinterkonferanse 16. februar 2016 Utnytte plantenes sterke sider i bekjempelsen Frøspredning Røtter og jordstengler
DetaljerKartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011
Rapport 2012-01 Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011 Nordnorske ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2012-01 Antall sider: 24 Tittel : Forfatter(e) : Oppdragsgiver
DetaljerMed blikk for levende liv
Kongsberg kommune, Seksjon plan-bygg-landbruk v/margrete Vaskinn Kirkegata 1, 3616 Kongsberg Oslo, 8. oktober 2018 Angående befaring av Edvardsløkka i Kongsberg BioFokus fikk den 19. september 2018 i oppdrag
DetaljerFremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?
Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerPROSJEKTLEDER Frode Løset. OPPRETTET AV Frode Løset
KUNDE / PROSJEKT Tyrifjord VGS v. Øyvind Leknes PROSJEKTNUMMER 10206092 PROSJEKTLEDER Frode Løset OPPRETTET AV Frode Løset DATO REV. DATO Kartlegging av lodnefiol ved Tyrifjord Videregående skole Bakgrunn
DetaljerUtvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn
Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør
DetaljerBekjempelse av parkslirekne
Bekjempelse av parkslirekne Forutsetninger for bekjempelse Når en begynner med bekjempelsesarbeid bør arbeidet utføres jevnlig og kontrollert til bestanden er bekjempet. Om arbeidet stopper opp vil planten
DetaljerRapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.
Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten
DetaljerHønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland
Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Bergsrud, øst *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3016 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerRapport bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2018
Rapport bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2018 Cathrine S. Torjussen Innledning Vestby kommune har også i 2018 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden av arbeidet har vært lagt
DetaljerLørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK
Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall
DetaljerHåndbok fra ordenskomiteen
Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern
DetaljerTiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes. Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag
Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag Fagområder Jord- og plantekultur: - grovfôr, korn, potet, hagebruk Økologisk drift Miljø- og kulturlandskapstiltak
DetaljerAnbefalte tiltak mot. fremmede prydplanter. som gjør skade i norsk natur
Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Direktoratet for naturforvaltning anbefaler stans i dyrking,
DetaljerFremmede arter (ID=800)
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Jordet nordre *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3004 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere
DetaljerNOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.
Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede
DetaljerDrifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon
Statens vegvesen Region midt D2-I - 1 Skjøtselskontrakt Verdal 2012-2015 D2 Beskrivende del D2-I Drifts-/ vedlikeholdsinstrukser 2011-11-01 D2-I 00 Innholdsliste Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen
DetaljerKartlegging av fremmede arter i Larvik kommune. Erfaringer med bruk av Ipad i registrering og veien videre.
Kartlegging av fremmede arter i Larvik kommune. Erfaringer med bruk av Ipad i registrering og veien videre. v/ Guro Hessner, avdelingsleder Park og friområder. Fylkesmannen i Vestfold - Kompetansesamling
DetaljerGeir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter
Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:
DetaljerBrunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak
Brunskogsnegl Arion vulgaris Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Brunskogsnegl er en innført og uønsket art som er vurdert med svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens
DetaljerHønsehirse, svart- og begersøtvier
Hønsehirse, svart- og begersøtvier Erkki-Einar Søberg Per Hammerstad www.nlrinnlandet.no Hønsehirse Echinochloa crus-galli Ettårig problemugras som spirer seint Stort problem i åpne kulturer Tropisk grasart
DetaljerElvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune
uten serienummer Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune Ulla P. Ledje www.ecofact.no Elvemusling i Frøylandsbekken, Time kommune uten serienummer www.ecofact.no Referanse til rapporten: Ledje, U.
DetaljerJohn Bjarne Jordal. Plan for buskrydding i kulturlandskapet ved Ryphusan, Oppdal kommune.
John Bjarne Jordal Plan for buskrydding i kulturlandskapet ved Ryphusan, Oppdal kommune. Rapport J.B. Jordal nr. 7-2017 Forsidebilde øverst: Stenbua ved Ryphusan er restaurert, og et kjent landemerke innenfor
DetaljerFAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren
FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Erfaringer fra grøntanleggssektoren 9. juni 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder, FAGUS - Faglig utviklingssenter
DetaljerKLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER
KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerNOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva
NOTAT Tiltak for elvemusling i Hitra kommune Bruelva Notat nr.: Dato 1 25.07.2011 Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Hitra kommune v/arne Aarnes Fylkesmannen i Sør- Trøndelag v/ Kari Tønset Guttvik Norges
DetaljerSlåttemark. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components
Slåttemark Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemark/ Side 1 / 6 Slåttemark Publisert 20.11.2015 av Miljødirektoratet Slåttemarkene er ugjødsla enger
DetaljerRegional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. Mulighetenes Oppland
Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag Samarbeidsprosjekt mellom: Fylkesmannen i Oppland Fylkeskommunen Kommunene i Gudbrandsdalen NVE SVV Jernbaneverket/Bane NOR Kartverket I prosjektgruppa
DetaljerSLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.
SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Hafton *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3005 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 27.6.2012 Eventuelle tidligere registreringer
DetaljerStorlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak.
Storlia naturreservat i Rana kommune Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Område 1 Gårds og bruksnummer Område 2 Eiendoms grense Reservatgrense Uttak av plantet gran i Storlia naturreservat.
DetaljerKartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011
Kartlegging av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad 5. juni 2010 og 1. juni 2011 Hallvard Holtung Oslo 4. februar 2012 Innledning Under kartleggingen av prikkrutevinge på Rauer 1. juni
DetaljerSkjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode
Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode Seminar om dragehode, NINA, Oslo 3. november 2016 Kristin Daugstad, Hanne Sickel, Knut Anders Hovstad Om prosjektet Prosjektår: 2014-2016 Sluttrapport
DetaljerErfaringer og utfordringer knyttet til håndtering av fremmede arter i store og små utbyggingsprosjekter
Erfaringer og utfordringer knyttet til håndtering av fremmede arter i store og små utbyggingsprosjekter Miljøringen 8. november 2017 Agnieszka Wyspianska, Multiconsult Agenda Bakgrunn, lovverk Saksgang
DetaljerKommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.
Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av
Detaljer