KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV SIBIRBJØRNEKJEKS (HERACLEUM SIBIRICUM) I NORDRE LAND KOMMUNE, 2017

Transkript

1 E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV SIBIRBJØRNEKJEKS (HERACLEUM SIBIRICUM) I NORDRE LAND KOMMUNE, 2017 TILTAK MOT FREMMEDE ARTER

2 RAPPORT 2017:15 K A R T L E G G I N G O G B E K J E M P E L S E A V S I B I R B J Ø R N E K J E K S I N O R D R E L A N D Utførende institusjon: Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Prosjektansvarlig: Stine Wiger Elvigen og Kristine Heistad Prosjektmedarbeider: Magnus Nygård Oppdragsgiver: Miljødirektoratet Kontaktperson: Guro Sylling Referanse: Elvigen, S. W. & Heistad, K Kartlegging og bekjempelse av sibirbjørnekjeks (Heracleum sibiricum) i Nordre Land Rapport nr. 2017:15 Sammendrag: I 2017 har Dokkadeltaet Våtmarkssenter kartlagt sibirbjørnekjeks (Heracleum sphondylium sibiricum) langs småveier i Dælibygda og omkringliggende områder. Kartleggingen var opprinnelig ment å være av kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzium), men grunnet en forveksling ble den overført til sibirbjørnekjeks. Det ble registrert anslagsvis 150 nye individer av sibirbjørnekjeks, og det ble drevet bekjempelse av sibirbjørnekjeks på sju lokaliteter. Sibirbjørnekjeksen ser ut å ha økende utbredelse langs veikanter og er en mulig trussel for blant annet slåttemarksarter som har veikant som viktig alternativt habitat. Vi anbefaler at utbredelsen av sibirbjørnekjeks i særlig artsrike habitater, der den ikke har vært å finne tidligere, overvåkes og at bekjempelse utføres ved behov. Emneord: Kjempebjørnekjeks, sibirbjørnekjeks, fremmede arter, svartelista arter, Nordre Land kommune 2

3 Innhold Innledning... 4 Kartlegging... 5 Bekjempelse... 7 Diskusjon og anbefalinger for videre arbeid... 8 Kilder Forsidefoto: Kristine Heistad,

4 Innledning Dokkadeltaet Våtmarkssenter arbeider med kartlegging, skjøtsel og naturrestaurering. De siste årene har vi vært aktive i bekjempelse av svartelistearter, særlig i tilknytning til viktige naturtyper, turede arter og verneområder. Denne rapporten oppsummerer vårt arbeid med sibirbjørnekjeks (Heracleum sphondylium sibiricum) i Nordre Land kommune sommeren Oppdraget var opprinnelig ment å være for kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzium) men grunnet en forveksling ble kartleggingen og bekjempelsen overført til sibirbjørnekjeks. Sibirbjørnekjeks er i likhet med kjempebjørnekjeks en flerårig art i bjørnekjeksslekta i skjermplantefamilien. Ulike kilder gir ulikt svar på om sibirbjørnekjeks er en egen art eller en underart av bjørnekjeks (Heracleum sphondylium) (Mosberg og Stenberg 2016, Lid og Lid 2005). Artsdatabanken definerer sibirbjørnekjeks som en underart av bjørnekjeks. I følge Lid og Lid (2005) er sibirbjørnekjeks trolig innført, men dette er ikke blitt endelig bekreftet og det foreligger ikke noen risikovurdering. Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge, den ble innført til Europa på 1800-tallet. Planten er vurdert til risikonivået «svært høy risiko» fordi den har høy spredningsevne og stort potensiale til å fortrenge stedegne arter i vårt klima. Sibirbjørnekjeks vokser gjerne i enger og trives på kulturmark som ikke lenger holdes i hevd (Fremstad og Elven, 2006), den er også vanlig å finne i veikanter og på skrotemark (Lid og Lid, 2005). Kjempebjørnekjeksen er gjerne å finne på samme type voksesteder som sibirbjørnekjeks. Forveksling mellom de to artene er vanlig (Anders Breili pers. med.) særlig i områder der kjempebjørnekjeks er mindre frekvent. Tatt i betraktning at dette er to svært nært beslektede arter fra en planteslekt hvor hybridisering forekommer, har kjempebjørnekjeks og sibirbjørnekjeks noen relativt tydelige morfologiske forskjeller. Blant annet er kjempebjørnekjeks betydelig større enn sibirbjørnekjeks når den er fullt utvokst. De to plantene kan også skilles på blomstene. På yngre stadier, før plantene blomstrer, er derimot ikke forskjellene like tydelige. For å hindre utvikling av frø og dermed minimere sjansene for spredning er det gjerne på dette stadiet man ønsker å drive bekjempelse. Dokkadeltaet Våtmarkssenter har i flere år kartlagt prioriterte/truede arter og utvalgte/truete naturtyper, deriblant slåttemarker og annen kulturmark. Mange arter som hører hjemme i slåttemark er konkurransesvake arter, som relativt lett kan skygges ut av kraftige høyvokste planter. På grunn av gjengroing har slåttemarka blitt sjeldnere og artene som hører hjemme her har fått veiskulder og skrotemark som stadig viktigere leveområder. Denne typen områder ser ut til å være særlig attraktive for arter som kjempebjørnekjeks og sibirbjørnekjeks. Disse har kraftige rosetter med tykke blader som lett kan skygge ut konkurransesvake arter. I tillegg kan sibirbjørnekjeks og kjempebjørnekjeks danne tette kolonier. Dælibygda er et svært viktig område med mye gammelt kulturlandskap. Her finnes mange lokaliteter med den verdifulle og utvalgte naturtypen slåttemark, samt flere 4

5 forekomster av den prioriterte arten dragehode Dracocephalum ruyschiana. Etter flere års arbeid i Dælibygda har vi registrert at sibirbjørnekjeksen sprer seg relativt raskt i området. Arten kan være en trussel mot både naturtypen slåttemark og arten dragehode. Ettersom vi ønsket full oversikt over sibirbjørnekjeksens utbredelse i Dælibygda, startet vi kartleggingen vår i dette området. Vi fokuserte kartleggingen til små og private veier der det ikke hadde vært kartlagt tidligere. Det har også blitt gjennomført bekjempelse på flere lokaliteter, blant annet på to lokaliteter for dragehode. Resultatet av arbeidet presenteres i denne rapporten. Avslutningsvis følger Dokkadeltaets anbefalinger for videre arbeid med sibirbjørnekjeks i regionen og forslag til tiltak for å hindre forveksling mellom sibirbjørnekjeks og kjempebjørnekjeks. Kartlegging Utgangspunktet for kartleggingen var å få fullstendig oversikt over utbredelsen til sibirbjørnekjeks i Dælibygda i Nordre Land kommune. Tidligere kartlegging har i hovedsak tatt for seg utbredelsen av sibirbjørnekjeks langs kommunale veier. Årets kartlegging hadde særlig fokus på private småveier. Relativt tidlig i kartleggingen så vi at utbredelsen av sibirbjørnekjeks i hovedsak var konsentrert til noe større veier og vi ble ferdig med kartlegging langs små/private veier i Dælibygda raskere enn forventet. Derfor valgte vi å utvide kartleggingsområdet (Figur 1 og 2) og å bruke mer resurser på bekjempelse enn planlagt. Vi registrerte anslagsvis 150 individer av sibirbjørnekjeks som ikke var registrert tidligere (Figur 3). Figur 1: Kartlagt område vest for Dokka i 2017 (Kartgrunnlag: Norgeskart.no) 5

6 Figur 2: Kartlagt område øst for Dokka i 2017 (Kartgrunnlag: Norgeskart.no) Figur 3: Kartfestede nye observasjoner av sibirbjørnekjeks i Nordre Land kommune i 2017, kartet er hentet fra artskart Vi har registrert to kjerneområder for sibirbjørnekjeks, et i Dælibygda og et ved Ulvshus bru. Sibirbjørnekjeksen ser ut til å spre seg ut fra disse områdene. Spredningen foregår tilsynelatende mest langs vei, men vi har også registrert en omfattende bestand i ei eng (relativt artsrik beitemark) i Dælibygda. Sibirbjørnekjeksen har trolig kommet til Dælibygda via masseforflytning og sprer seg ut derifra. Hovedforekomsten i Dælibygda ligger langs vei og relativt høyt i terrenget, hovedforekomsten ved Ulvshus bru ligger tett inntil riksvei 33 og like ved en større bekk. Begge hovedforekomstene har dermed stort spredningspotensiale, både via vann, redskaper og kjøretøyer. 6

7 Bekjempelse De vanligste bekjempelsesmetodene for arter i bjørnekjeksslekta er rotkutting (Figur 4), slått og sprøyting. Av hensyn til miljø, og for mest mulig effektiv bekjempelse har Dokkadeltaet Våtmarkssenter valgt å bekjempe sibirbjørnekjeks ved hjelp av rotkutting. Dette gjennomføres ved at man kutter røttene med en spiss spade omtrent 10 cm under bakken. Viktigst er det å rotkutte individer som blomstrer i inneværende år. Å rotkutte yngre individer bidrar til å minke antallet individer som blomstrer i 2-4 år frem i tid. Rotkuttede planter som ikke har satt blomst kan etterlates på stedet, så sant rota ikke er i direkte kontakt med jord eller rennende vann (Neby, 2014). Alle individer som blomstrer, har utviklet frø eller er avblomstret samles sammen i søppelsekker som lukkes og leveres i restavfallet på miljøstasjon for brenning. På den måten hindrer man videre spredning. Siden sibirbjørnekjeks er en flerårig plante og frøene til arter i denne planteslekten kan overleve lenge i frøbank, må bekjempelsen opprettholdes over flere år, trolig så lenge som 10 år om man ønsker å bekjempe forekomsten helt (Neby, 2014). Figur 4: Rotkutting av sibirbjørnekjeks (Foto: Magnus Nygård, 2016) Bekjempelse ble gjennomført på sju lokaliteter (Figur 5 og 6). To av disse var i umiddelbar nærhet til dragehodelokaliteter (områder ved Sogn), tre ble vurdert som viktige å bekjempe på grunn av potensiale til å spre seg inn i dragehodelokaliteter (Brattrudsveien, Enger og Sogn. En lokalitet ble valgt på grunn av særlig høy spredningsfare og høy tetthet av sibirbjørnekjeks (Ulvshus bru). Den siste lokaliteten ble valgt fordi den hadde spredt seg et stykke fra kildepopulasjonen og ble sett på som viktig for å begrense fremtidig spredning (langs Esbjuglinna). 7

8 Figur 5: Området der det ble drevet bekjempelse av sibirbjørnekjeks øst for Dokka i 2017 Figur 6: Områder der det ble drevet bekjempelse av sibirbjørnekjeks i og ved Dælibygda i 2017 Alle individer av sibirbjørnekjeks ble rotkuttet og blomsterstanden ble samlet i sekker og levert til destruering. Lokalitetene ble fulgt opp gjennom sommeren for å fange opp etternølere og individer som ble oversett ved første bekjempelse. Diskusjon og anbefalinger for videre arbeid Sibirbjørnekjeks er ikke kjent for å ha en like aggressiv spredning som kjempebjørnekjeks, men arten har økt kraftig i utbredelse enkelte steder i Norge. Bele m.fl. (2008) viser til Fosen i Trøndelag, der både sibirbjørnekjeks og kystbjørnekjeks har spredt seg ved tettsteder og langs flere veistrekninger. Enkelte steder danner de svært tette bestander. Artene ser også ut til å spre seg inn i eng og beitemark. Dokkadeltaet Våtmarkssenter sine ansatte har merket seg lignende tendenser både i og utenfor 8

9 Nordre Land kommune. Ved Enger og Dælibygda, spres arten langs hovedveien, og videre inn i eng og åkerkanter. Typisk er at arten står i tette bestander ved hovedveiene, mens det langs sideveiene er flere enkeltstående individer. Vi har observert at sibirbjørnekjeksen finnes hyppigere langs veier med kantslått enn langs veier uten. Både kjempebjørnekjeks og sibirbjørnekjeks produserer mange og svært spiredyktige frø. Det er derfor nærliggende å anta at kantslåtten kan bidra til å spre disse artene langs veinettet. En alternativ hypotese er at veier med kantslått som regel har større trafikk enn veier uten kantslått og at spredningspotensialet øker med trafikken. Hvis sibirbjørnekjeks, fremmede arter og andre problemarter arter spres via utstyr brukt til kantslått er potensialet stort for at arten kan spres over lange avstander. Det er også en fare for at arter kan spres via vei inn i truede naturtyper som er særlig sårbare for denne typen påvirkning. For å hindre spredning anbefaler vi at kantslått gjennomføres tidlig i områder der bestander av svartelistearter med stort spredningspotensiale er påvist. Vi anbefaler også at kantslåtten gjentas i slike områder med en slik hyppighet at problemarter ikke får mulighet til å spre seg. Når utbredelsen til rødlistearter og svartelistearter overlapper må det gjøres en vurdering om det er viktigere å begrense svartelisteartens utbredelse eller fremme rødlisteartens reproduksjon og spredning. Områdene hvor Dokkadeltaet Våtmarkssenter har utført kartlegging og bekjempelse av sibirbjørnekjeks har hovedsakelig vært områder med mye kalkrik eng og områder nær dragehodelokaliteter. Det finnes lite litteratur som omhandler sibirbjørnekjeks og artens påvirkning på omgivelsene. Den er ikke ansett som en fremmed art, men det er likevel mulig at den kan ha negative konsekvenser på lokalt nivå. Dragehode trives i grunnlendt, veldrenert og kalkrikt jordsmonn (Artsdatabanken, 2011), mens sibirbjørnekjeks foretrekker et nokså fuktig og relativt næringsrikt jordsmonn. Likevel har vi observert de to artene innen få meter fra hverandre og anser det som svært sannsynlig at sibirbjørnekjeksen kan ha negativ påvirkning på dragehodepopulasjonene om den ikke bekjempes. Det ansees derfor som hensiktsmessig å fortsette bekjempelsesarbeidet ved disse lokalitetene for å sikre vekstvilkårene for dragehode. Som vi har erfart kan forveksling mellom kjempebjørnekjeks og sibirbjørnekjeks være et problem. I følge Anders Breili, saksbehandler i avdeling for plan og miljø i Lillehammer kommune, er forveksling mellom disse to artene forholdsvis vanlig. Forveksling kan særlig være et problem om man kommer så langt som til bekjempelse av planten. At det brukes ressurser på å bekjempe feil art er svært uheldig. Både fordi disse midlene bør brukes til bekjempelse av faktiske svartelistearter og fordi omdømmet til denne typen prosjekter svekkes når det kommer frem at det er gjort feil. 9

10 Forveksling mellom sibirbjørnekjeks og kjempebjørnekjeks forekommer særlig i områder der kjempebjørnekjeks er mindre vanlig. Kjempebjørnekjeksen er betydelig større enn sibirbjørnekjeksen, men sammenlignet med stedegen vegetasjon kan sibirbjørnekjeksen fremstå som en kjempe. Vi i Dokkadeltaet Våtmarkssenter anbefaler at det settes fokus på forvekslingsproblematikken, i forbindelse med utlysning av anbud og tildeling av midler til kartlegging og/eller bekjempelse av kjempebjørnekjeks og andre arter i bjørnekjeksfamilien. Vi anbefaler også at et faktaark, som fokuserer på gode feltkjennetegn og hvordan man best kan skille de ulike artene i denne familien, utarbeides og distribueres. Kilder Artsdatabanken, Artsdatabankens faktaark Dragehode (Dracosephalum ruyschiana). ISSN nr. 181 utgitt 2011, side 1 Bele, B., Rosef, L., Sjursen, H. & Nilsen, L.S Bjørnekjeks problematiske arter i kulturlandskapet Naturen Nr Fremstad, E. & Elven, R De store bjørnekjeksartene Heracleum i Norge. NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser : Mossberg, B. & Stenberg, L Gyldendals store nordiske flora. Revidert og utvidet utgave. Gyldendal Norsk Forlag, ISBN Neby, E Handlingsplan mot fremmede arter i Hedmark. Fylkesmannen i Hedmark. Rapport nr. 6/2014 Lid, J. & Lid, D. T. (2005). Norsk flora. 7. Utg. Redaktør: Reidar Elven. Utg. Oslo: Samlaget 10

11 Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV) ble etablert som et aksjeselskap i 2008 og eies av kommunene Nordre Land og Søndre Land. DNV tilbyr en rekke miljøfaglige tjenester og har opparbeidet betydelig kompetanse innenfor naturrestaurering, skjøtsel og naturtypekartlegging. Selskapet jobber for at naturmangfoldet ivaretas og brukes på en bærekraftig måte, og formidler dette gjennom nyskapende naturveiledning. Du finner oss ved Dokkadeltaet naturreservat. Våtmarkssenteret har rullerende utstillinger og er åpent for besøkende i sommermånedene. Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS PB 135, 2882 DOKKA Tel: post@dokkadeltaet.no 11