Kartlegging og bekjempelse av stillehavsøsters på Huk og i Vervenbukta 2018, Oslo kommune

Transkript

1 Kartlegging og bekjempelse av stillehavsøsters på Huk og i Vervenbukta 2018, Oslo kommune Kjell Magne Olsen og Terje Blindheim BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Oslo kommune, bymiljøetaten avgrenset og bekjempet stillehavsøsters på Huk og i Vervenbukta i Oslo kommune. Det ble totalt avgrenset 47 områder hvor artens tetthet ble vurdert fra ikke til stede, spredte forekomster, middels tett til tett. Tette bestand ble ikke gitt til noen av de 47 områdene. BioFokus-notat Tittel Kartlegging og bekjempelse av stillehavsøsters på Huk og i Vervenbukta 2018, Oslo kommune Forfattere Olsen, K.M. og Blindheim, T. Nøkkelord Stillehavsøsters Vervenbukta Huk Fremmedart Oslo Dato 15. oktober 2018 Antall sider 12 sider Refereres som Olsen, K.M. og Blindheim, T Kartlegging og bekjempelse av stillehavsøsters på Huk og i Vervenbukta 2018, Oslo kommune. BioFokusnotat Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Oslo kommune, Bymiljøetaten Omslag Stillehavsøsters vurdert av Kjell Magne Olsen ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) har de senere årene for alvor begynt å etablere seg i strandområder i Indre Oslofjord. Figur 1 viser utbredelsen av stillehavsøsters i 2009 og i dag. Alle funn i Oslo er gjort fra 2015 og frem til i dag. Forekomsten av denne fremmede arten er derfor et helt nytt bekjentskap for de som skal forvalte naturområdene langs kysten. Arten er vurdert å ha svært høy risiko på Artsdatabankens fremmedart-liste fordi den både har et ekstremt spredningspotensial og stor kapasitet til å fortrenge stedegne arter der den etablerer seg. I lys av dette ønsket kommunen å igangsette et pilotprosjekt for å få oversikt over forekomsten i to avgrensede områder og vurdere tidsbruk for å bekjempe evt. forekomster. Ytterligere informasjon om artens biologi og forvaltningsregime Figur 1. Kartene viser registrerte funn av stillehavsøsters. Kartet til venstre viser funn frem til og med 2009, mens kartet til høyre viser dagens utbredelse. Data fra Artskart. kan leses om i den nasjonale handlingsplanen for stillehavsøsters (Miljødirektoratet 2016). Det er gjennomført bekjempelsesforsøk av arten innenfor Hvaler nasjonalpark (Haaverstad 2016). Metode Kartleggingsområdene ble valgt ut av Bymiljøetaten. 1,2 km strandlinje rundt Hukodden på Bygdøy og 400 meter strandlinje i Vervenbukta, begge områder BioFokus notat , side 3

4 har svært mange badegjester. De små holmene utenfor Huk er ikke oppsøkt da det kreves båt til oppdraget. Oppgaven har vært å kartlegge forekomst, samt å bekjempe de individene som finnes ved å knuse skallet. Under feltarbeid ble ArcGis collector brukt for å avtegne populasjonene direkte i felt. Dette var med på å sikre en god avgrensning av lokaliteten selv om det er vanskelig å gjøre dette helt nøyaktig for svært smale polygoner. Avgrensningene vurderes å være gode parallelt med land, mens de i retningen fra land og ut over sjøen er mer unøyaktige da man her ikke har de samme mulighetene til å sikte mot faste punkter slik man har mot land. Avgrensning av polygonen ble knyttet til landformasjoner og objekter som rimelig greit kunne gjenkjennes på flyfoto. For hvert funn ble det nedtegnet følgende egenskaper: Art (kun stillehavsøsters i dette prosjektet) Tetthet (tett 1, middels tett 2, spredt 3 og ikke forekommende) Lokalitetsnavn (Huk eller Vervenbukta) Løpenummer Naturtype (Marin strandlinje brukt for alle) Prioritet 4 (lav, middels, høy). Kommentar (tekstfelt med utdypende kommentar, f. eks. om bekjempelse) Dato for observasjonen Observatør Areal Feltarbeid med telling og knusing av østers ble gjennomført i to omganger. Først 4. og 5. september og deretter 1. oktober for å gå over områder hvor det var vanskelig å få knust alle skallene ved første befaring. Det ble i liten/ingen grad gjort justeringer på antall/tetthet etter siste befaring. Inndelingen av arealer hvor antall/tetthet er vurdert ble forsøkt gjort på en systematisk måte. Ny inndeling ble laget når det var noen meter til neste område med østers. Inndelingen er også noe farget av at kartlegger hadde rimelig sikre holdepunkter for å kunne avmerke ganske smale belter med arten. Selve kategoriseringen av tettheter er semi-objektiv da det ikke er noen direkte sammenheng mellom antall talte dyr og arealet av polygonen de er knyttet til. Yttergrensene mellom tetthetskategorier bør derfor oppfattes som glidende. Da det er første gang BioFokus utfører denne typen arbeid og vi ikke hadde noen detaljert instruks for arbeidet har inndelingen av tettheter helt klart blitt farget noe av den variasjonen som finnes innenfor de undersøkte områdene. Dersom områder med langt tettere bestander av dyr hadde blitt inkludert ville tetthetsvurderingene trolig vært annerledes. 1 Med tett menes nesten heldekkende partier slik de kan opptre særlig på bløtbunn uten forstyrrelser. Ikke funnet i dette prosjektet. Mer enn 5 dyr per kvadratmeter i snitt. 2 Med middels tett er det en del ansamlinger innenfor avgrensningen eller jevnt med dyr over hele arealet, 0,1 5 dyr per m 2 i snitt. 3 Med spredt er det kun snakke om spredte individer, 0-0,1 per m 2 i snitt. 4 Prioritet gjelder vurdering av behov for tiltak. Ikke vurdert i dette prosjektet. BioFokus notat , side 4

5 Det ble ikke brukt vannkikkert eller båt i undersøkelsen. Vannkikkert virker noe upraktisk til formålet når man både skal telle dyrene å få oversikt over dem. Det ble erfart at det er viktig med stille og klart vann, samt at man har vadebukser så man kan gå forholdsvis dypt. En lang stang med påsveiset spiss ble brukt for å knuse skallet til muslingen. Det ble ikke notert Bildet viser redskapen som ble brukt for å knuse skallet til stillehavsøstersen. Resultater Det ble totalt kartlagt 36 arealenheter på Huk og 11 i Vervenbukta hvor tettheten av stillehavsøsters ble vurdert. Figur 2 og 3 viser beliggenheten av hvert avtegnet polygon, mens Tabell 1 inneholder utdypende kommentarer om bestanden. Figur 4 oppsummerer antallet av de ulike tetthetskategoriene for hver lokalitet. Kategorien «tett forekomst» ble ikke brukt ved årets vurdering da det er kjent at det finnes områder med langt større tettheter av denne muslingarten mange andre steder. I objekt 41 i Vervenbukta er det angitt middels-tett forekomst da det her var ganske tett med unge muslinger. Tettheten middels-tett er brukt til tross for at tettheten er under 5 per m 2 som er BioFokus notat , side 5

6 grensen mellom middels og tett bestand. Dette for å fremheve at dette var det området hvor det ble funnet klart mest dyr. Ca. 90 % av muslingene ble funnet på grunnere vann enn cm. Bunnforholdenes beskaffenhet med tanke på topografisk variasjon og forekomst av steiner er i sterk grad med på å påvirke telling av dyr og hvor mange man klarer å knuse skallene til. Dyrenes størrelse er også en viktig parameter og det er helt opplagt at små dyr er vanskeligere å lokalisere og knuse enn utvokste dyr. Det blir gradvis vanskeligere å lokalisere dyr jo dypere de sitter. Det er imidlertid svært få dyr under 1 meters dybde. Det er ikke angitt med kategorier hvor mange voksne og unge dyr som finnes i hvert avgrenset område, men for noen områder er dette bemerket i kommentarfeltet i Tabell 1. Det ble brukt ca. 25 timer på feltarbeid og dette fordelte seg på kartavgrensninger, dokumentering av bestander og knusing av skall. Det er rimelig å tro at selve bekjempelsen har tatt mellom 8 og 12 timer. Små populasjoner med store dyr og lett kartlagte bunnforhold har trolig gitt en bekjempelsesgrad nær 100 %, mens det i områder med vanskelige terrengforhold, flere mindre dyr og dyr på dypere vann har ført til en lavere bekjempelsesgrad. Inndelingen på tetthetsklasser var mer og mindre objektiv. Vi hadde en formening om hvor tette bestandene faktisk kan bli med 100 % dekke i partier og vi forventet å finne områder uten østers. Mellom her ble tetthetsklassene spredt og middels tett brukt i en glidende overgang mellom disse ytterpunktene. Når vi deler antall funn som er rapportert (noe ekstrapolert der usikkerhet er angitt i kommentaren) på arealet av området, ser vi at tettheten er 0,04 dyr per m 2 for spredte forekomster, 0,2 dyr for middels tett og 0,9 per m 2 for det ene områder der middels-tett er brukt om tetthet. Et forsøk på en kvantitativ inndeling av tetthetsklasser basert på funn i denne undersøkelsen er gitt i fotnotene på side 4. BioFokus notat , side 6

7 Figur 2. Kartet viser 36 områder på Huk hvor tettheten til stillehavsøsters er vurdert. Nummer på kartfigurene referer til ytterligere data gitt i tabell 1 nedenfor. Stillehavsøsters før knusing. BioFokus notat , side 7

8 Figur 3. Kartet viser 11 områder i Vervenbukta hvor tettheten til stillehavsøsters er vurdert. Tabell 1. Oversikt over data som er lagret for hver enkelt polygon vist i Figur 2 og 3. ID henviser til nummer på disse to kartene. Tetthet er angitt som en relativ størrelse i forhold til hvordan bestandene som ble funnet så ut, se metodekap. Kommentarfeltet er stort sett uredigerte feltnotater. Tetthet Lokalitet ID Naturtype Kommentar Dato Areal kvm Spredt Huk, Bygdøy 1 Marin strandlinje Spredt Huk, Bygdøy 2 Marin strandlinje 2, mange døde Middels Huk, Bygdøy 3 Marin strandlinje Spredt Huk, Bygdøy 4 Marin strandlinje Ingen funn Huk, Bygdøy 5 Marin strandlinje Middels Huk, Bygdøy 6 Marin strandlinje Ingen funn Huk, Bygdøy 7 Marin strandlinje Spredt Huk, Bygdøy 8 Marin strandlinje Middels Huk, Bygdøy 9 Marin strandlinje 35 + en god del døde BioFokus notat , side 8

9 Tetthet Lokalitet ID Naturtype Kommentar Dato Areal kvm Spredt Huk, Bygdøy 10 Marin strandlinje Spredt Huk, Bygdøy 11 Marin strandlinje Spredt Huk, Bygdøy 12 Marin strandlinje Ingen funn Huk, Bygdøy 13 Marin strandlinje Spredt Huk, Bygdøy 14 Marin strandlinje 6, drept. Herfra og til nr. 36 er alle drept Spredt Huk, Bygdøy 15 Marin strandlinje Spredt Huk, Bygdøy 16 Marin strandlinje Middels Huk, Bygdøy 17 Marin strandlinje 17, samt sikkert en del på dypere vann Spredt Huk, Bygdøy 18 Marin strandlinje 10 drept, noen flere på dypere vann Spredt Huk, Bygdøy 19 Marin strandlinje Ingen funn Huk, Bygdøy 20 Marin strandlinje Middels Huk, Bygdøy 21 Marin strandlinje Ingen funn Huk, Bygdøy 22 Marin strandlinje Ingen funn Huk, Bygdøy 23 Marin strandlinje Spredt Huk, Bygdøy 24 Marin strandlinje Spredt Huk, Bygdøy 25 Marin strandlinje Spredt Huk, Bygdøy 26 Marin strandlinje Spredt Huk, Bygdøy 27 Marin strandlinje Middels Huk, Bygdøy 28 Marin strandlinje 16, hvorav flere ganske små Ingen funn Huk, Bygdøy 29 Marin strandlinje Spredt Huk, Bygdøy 30 Marin strandlinje Spredt Huk, Bygdøy 31 Marin strandlinje Spredt Huk, Bygdøy 32 Marin strandlinje 10, inklusive flere helt små, sikkert mange flere i dette området Spredt Huk, Bygdøy 33 Marin strandlinje 9, sikkert flere mellom steinene Spredt Huk, Bygdøy 34 Marin strandlinje 2, ingen på selve stranden Spredt Huk, Bygdøy 35 Marin strandlinje 10, på selve steinbryggen Ingen funn Huk, Bygdøy 36 Marin strandlinje Spredt Vervenbukta 37 Marin strandlinje 1 levende og 4 døde Spredt Vervenbukta 38 Marin strandlinje 1 løstliggende Spredt Vervenbukta 39 Marin strandlinje 1 løstliggende, fotografert Ingen funn Vervenbukta 40 Marin strandlinje 0, men noen døde på steiner inne på stranden BioFokus notat , side 9

10 Tetthet Lokalitet ID Naturtype Kommentar Dato Areal kvm Middels Tett Vervenbukta 41 Marin strandlinje Noen titalls, sannsynligvis over 100, på steiner ute i sanden, ingen levende på berget. Mange små, fra rundt 1,5 cm i dette området. Fotografert. Spredt Vervenbukta 42 Marin strandlinje Minimum 4 levende på meget bratt berg, sannsynligvis også en del på steiner på nokså dypt vann utenfor Ingen funn Vervenbukta 43 Marin strandlinje 0, men en håndfull døde på berget Ingen funn Vervenbukta 44 Marin strandlinje Ingen funn Vervenbukta 45 Marin strandlinje 0, men i hvert fall noen døde på steiner et stykke ute, og her kan være noen levende på dypere vann Ingen funn Vervenbukta 46 Marin strandlinje Spredt Vervenbukta 47 Marin strandlinje Ca. 50. Ganske små individer på små til knyttenevestore steiner på halvdypt vann BioFokus notat , side 10

11 Huk, Bygdøy 10 Vervenbukta 5 0 Ingen funn Spredt Middels Figur 4. Viser antall polygoner på hver lokalitet med fordelt på tetthet av stillehavsøsters. Diskusjon Årets kartlegging viser at det er godt mulig å både få god oversikt over bestander av stillehavsøsters og/eller bekjempe dyr ved å knuse dem på en rimelig effektiv måte som ikke krever svært mye ressurser. Dette er imidlertid en pilotundersøkelse og det er første gang BioFokus utfører denne typen oppdrag og feilmarginer i både telling og grad av bekjempelse må påregnes. I de to områdene som ble undersøkt var det både bløtbunn- og hardbunnsområder. Begge områder er sterkt besøkt av badegjester gjennom hele sommeren og til dels langt ut på høsten. Dette gir trolig så mye forstyrrelser at dyrene i liten grad klarer å etablere seg her. De aller fleste dyr som ble talt og bekjempet har vært festet til fast fjell eller steiner. En tidsbruk på bekjempelse ved knusing på mellom 8 og 12 timer gir en snittfart på ca. 160 meter per time. Dette overensstemmer bra med tempoet i pilotprosjektet på Hvaler som brukte samme metode på hardbunn (Haaverstad 2016). Prosjektet viser at stillehavsøsters kan bekjempes ganske effektivt ved knusing i områder som har lav til middels tetthet av dyr og disse ikke sitter for dypt på vanskelig tilgjengelige steder. Dette prosjektet har vært et pilotprosjekt og bør evalueres før ytterligere lignende prosjekter gjennomføres slik at en mer konsistent metode for telling og bekjempelse kan utarbeides. Her bør det i stor grad skjeles til andre lignende prosjekter andre steder langs Oslofjorden. BioFokus notat , side 11

12 Litteratur Haaverstad, H. B Pilotprosjekt mot stillehavsøsters, delrapport Preproject on Pacific oyster Rapport M , s Miljødirektoratet Handlingsplan mot stillehavsøsters -Crassostrea gigas. National action plan against pacific oyster -Crassostrea gigas. Rapport M , s df BioFokus notat , side 12

13 ISSN ISBN BioFokus notat , side 13 BioFokus-notat