Rådgivende Biologer AS

Transkript

1 Rådgivende Biologer AS NOTAT Tilstandsovervåkning av ålegraseng i Eltarvågen ved lokaliteten Rennaren i Rennesøy kommune 2018 Av: Joar Tverberg Til: Grieg Seafood Rogaland AS ved Liv Marit Årseth Dato: 12. september 2018 Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Grieg Seafood Rogaland AS utført tredje år av tilstandsovervåkning for ålegrasenger i Eltarvågen, sørvest for lokaliteten Rennaren (lokalitetsnummer 17357) i Rennesøy kommune. I lokalitetens utslippstillatelse per 16. juni 2016 er det spesifisert at det skal utføres tilstandsovervåkning av ålegrasenger i Eltarvågen etter veileder 02:2013 (revidert 2015) i august 2016 og deretter hver august måned fram til og med Det er utført to tidligere undersøkelser, i 2016 (Tverberg & Eilertsen 2017) og i 2017 (Tverberg 2017), mens denne undersøkelsen ble utført 31. august 2018 av Joar Tverberg, Rådgivende Biologer AS. Figur 1. Lokaliteten Rennaren og de registrerte Ålegrasengene i Eltarvågen, samt gyteområde for fisk. Edvard Griegs vei 3 Tel: Bergen post@radgivende-biologer.no

2 Kunnskapsgrunnlag NIVA registrerte i 2012 to ålegrasenger i Eltarvågen sørvest for lokaliteten Rennaren (figur 1). Engene er registrert som svært viktige (A-verdi) med nøyaktighet på m i Naturbase ( Den største av ålegrasengene, Laksavika (ID: BN ), er registrert med et totalareal på 33 da, der engen har tett høyvokst ålegras og overlapper med et viktig gyteområde for torsk. Austbøneset (ID: BN ) er registrert med et totalareal på 15 daa, med middels tett og middels høyt ålegras, og engen overlapper med et viktig gyteområde for torsk. Verdisettingen er basert på kriterier i DN-håndbok 19. Tilstandsovervåkningen i 2016 og 2017 korrelerte generelt godt med NIVAs registrering fra 2012, med tilsvarende avgrensning. Den mindre engen ved Austbøneset ble vurdert å ha tett vekst, mot middels tett i I tillegg ble begroing vurdert tilt klasse 2-3 (± 15 %), noe som ikke ble vurdert i Metode Tilstandsovervåkning av ålegraseng i Eltarvågen ble utført 31. august 2018 ved bruk av dropkamera fra båt og vha. fridykking. Engenes ytterpunkter ble registrert ved hjelp av GPS, som punkter i dypere deler av engene og som sporlogg langs grunne deler av engene. Arealer av engen ble beregnet utfra avgrensing gjort med GPS. Veksthøyde ble målt vha. dybdesensor i dropkamera. Målinger av dyp gjort i felt er korrigert for tidevann ved tidspunkt for registrering, og oppgitt i forhold til sjøkartnull. I veileder 02:2013 er det, basert på vanndirektivmetoder i Europa, foreslått en nasjonal metodikk for bruk av ålegras til klassifisering av økologisk tilstand. Per dags dato finnes det ingen metoder for klassifisering av ålegrasenger som er kalibrert til norske vannforekomster. Følgende fem parametere er utviklet for overvåkning av ålegras: Nedre voksegrense: En måler nederste voksedyp for ålegraseng, dvs. hvor ålegras dekker mer enn 10 % av bunn, i tillegg til nederste voksedyp for enkeltplanter. Tetthet: Dekningsgraden til ålegras kategoriseres innen fire klasser, der 1 = "enkeltfunn, 2 = spredt forekomst, 3 = flekkvis tett og 4 = tett eng. Høyde på eng: Høyden på planter måles midt i ålegrasengen, hvor engen er tettest. Artssammensetning: Andelen begroingsalger kategoriseres innen fire klasser, der 1 = enkeltfunn/få begroingsalger, 2 = spredt forekomst (< 15 % begroingsalger), 3 = vanlig forekomst (> 15 % begroingsalger) og 4 = dominerende forekomst (> 50 % begroingsalger). Utbredelse: Arealet til ålegrasengen. Per dags dato foreligger det ikke tilstrekkelig kunnskap til å fastsette grenseverdier til klassifisering av økologisk tilstand til ålegras, men forslag til grenseverdier (tabell 1) basert på ekspertvurderinger er gitt i veileder 02:2013 som et foreløpig verktøy. Tabell 1. Forslag til tilstandsklasser og grenseverdier for forekomst av ålegras, bedømt som 5- dekningsgrad eller forekomstklasser etter veileder 02:2013 revidert Naturtilstand, svært god God Moderat Dårlig Lite trådformede alger, friskt grønt gress Begroingsalger har dekningsklasse 0-1 < 15 % trådformede alger Dekningsklasse 2: spredt forekomst av begroingsalger > 15 % trådformede alger Dekningsklasse 3: Vanlig forekomst av begroingsalger > 50 % trådformede alger Dekningsklasse 4: Dominerende forekomst av dekningsalger Rådgivende Biologer AS 2 Notat

3 Resultat Laksavika Oversiktsbilde og bilder av ålegrasengen i Laksavika i 2018 er presentert i figur 2. I 2018 ble arealet på ålegrasengen i Laksavika estimert til ca 29 daa, mot 31 daa i 2016 og 33 daa i 2017 (tabell 2). I 2018 ble det registrert en innsnevring av engen i sørsørøst, som ikke ble registrert de foregående år (figur 5), samtidig var det noe redusert utstrekning mot dypområdet i nord, og noe økt utstrekning mot dypområdet i sørvest. Endringene i utstrekning på engen er små, og er trolig som følge av naturlig variasjon (Christie mfl. 2011). Det kunne være noe ulikheter i feltregistreringer mellom de ulike årene. Nedre voksegrense for engen ble i 2018 registrert på om lag samme dyp som tidligere år, med 7,0 ± 0,3 m dyp. Det ble ikke registrert enkeltindivid dypere enn engen i 2018, som ble gjort i foregående år. Plantene var om lag like høye som tidligere år, med 1,2 m, med blomsterstander på inntil 2 m. Engen framstår som tidligere med tett forekomst, med flekkvis tett forekomst ut mot yttergrensene, spesielt i sørøst. Begroing var generelt spredt (< 15 % dekning). Ålegrasengen ved Laksavika vurderes å ha god økologisk tilstand. Figur 2. Oppe: Oversiktsbilde av Laksavika sett fra Fladholmen. Nede: Sentral del (t.v.) og ytterkant i øst (t.h.) av ålegrasengen. Austbøneset Oversiktsbilde og detaljbilder fra Austbøneset for 2018 er presentert i figur 3. Arealet for ålegrasengen ved Austbøneset ble i 2018 estimert til ca 13 daa, tilsvarende som i 2016 (tabell 2). Engens størrelse ser dermed ut til å være nokså stabil. Engen er generelt tett, men tynner ut mot kantene, spesielt i vest. I vestnordvest er det noen enkeltplanter på grunnere vann enn engen ellers, og det er potensial for at engen utvider seg noe i denne retningen. Nedre voksedyp er begrenset av det dypeste området i viken, som er på ca 5,8 m. Plantene ble registrert som høyere i 2018 enn i foregående år, med et gjennomsnitt på 1,3 m på 8 målinger i tette deler av engen. Høydemålingene varierte mellom 1,1 og 1,5 m. Blomsterstander var inntil 3 m høye. Det var spredt begroing (< 15 %). Ålegrasengen ved Austbøneset vurderes å ha god økologisk tilstand. Rådgivende Biologer AS 3 Notat

4 Figur 3. Oppe: Oversiktsbilde av Austbøneset sett fra Fladholmen. Nede: Sørlig sentral del av ålegraseng (t.v.) og dypere sentral del (t.h.). Mellom Laksavika og Austbøneset I ble det registrert et lite område med ålegras mellom Laksavika og Austbøneset. I 2018 ble det registrert en flekk med ålegras vest for dette området (figur 5). Trolig er dette området en naturlig del av ålegrasengen i Laksavika, ettersom ytterdelene av engen generelt er mer oppstykket. Det er også større variasjon i tetthet og utbredelse i de ytre delene av engen over tid. Andre registreringer Forekomster av østers (Ostrea edulis) med rødlistekategori NT (nær truet, Henriksen & Hilmo 2015) ble registrert i grunne deler av hele indre del av Laksavika (figur 4). Det ble registrert flere store individ. I 2017 ble det registrert stillehavsøsters (Crassostrea gigas) med fremmedartskategori SE (svært høy risiko, Jelmert mfl. 2018), denne ble ikke registrert i De to individene funnet i 2017 ble fjernet, men en anser det som sannsynlig at det kan finnes flere individ i Laksavika, selv om det ikke ble gjort observasjoner av arten under undersøkelsen i Stillehavsøsters kan konkurrere med østers. Langs østsiden av Austbøneset ble det registrert den svartelistede brunalgen japansk drivtang (Sargassum muticum, SE, Husa mfl. 2018). Japansk drivtang kan ha negativ effekt for sukkertareskog, som er registrert som naturtype utenfor Eltarvågen. Figur 4. Østers (NT) i Laksavika (t.v.) og japansk drivtang (SE) på hardbunn ved Austbøneset (t.h.). Rådgivende Biologer AS 4 Notat

5 Figur 5. Avgrensning av ålegrasengene i Eltarvågen i 2016 (grønn), 2017 (oransje) og 2018 (rød). Tabell 2. Oversikt over registrerte parametere for ålegrasengene i Eltarvågen Nedre voksegrense for enkeltindivid er oppgitt i parentes. År Nedre voksegrense Tetthet Høyde Begroing Areal Økologisk tilstand Laksavika ,1 (7,3) ± 0,2 m 4 (tett) 1,0 m 2-3 (± 15 %) 33 daa God ,1 (7,7) ± 0,3 m 4 (tett) 1,2 m 2 (< 15 %) 31 daa God ,0 (7,0) ± 0,3 m 4 (tett) 1,2 m 2 (< 15 %) 29 daa God Austbøneset ,8 ± 0,2 m 4 (tett) 1,0 m 2-3 (± 15 %) 13 daa God ,8 ± 0,2 m 4 (tett) 1,2 m 3 (> 15 %) 12 daa God ,8 ± 0,2 m 4 (tett) 1,3 m 2 (< 15 %) 13 daa God Rådgivende Biologer AS 5 Notat

6 Konklusjon Ålegrasengene i Eltarvågen har i 2018 økologisk tilstand, tilsvarende som i 2016 og Ålegrasengene virker ikke spesielt utsatt for eutrofieringseffekter fra oppdrettsvirksomheten ved Rennaren, med relativt lite begroing av trådformede alger. Endringene i utbredelse ser foreløpig ut til å skyldes naturlig variasjon. Referanser: Christie H, F. Moy & E. Rinde Faggrunnlag for ålegras (Zostera marina) i Norge, 33 sider. Direktoratet for naturforvaltning DN-håndbok revidert Kartlegging av marint biologisk mangfold. 52 sider. Direktoratgruppa Vanndirektivet Veileder 02:2013 revidert Klassifisering av miljøtilstand i vann. 229 sider. Henriksen, S. & O. Hilmo (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken. Husa, V., S. Fredriksen & K. Sjøtun Sargassum muticum, vurdering av økologisk risiko. Artsdatabanken. Jelmert, A., B. Gulliksen, E. Oug, J. Sundet & T. Falkenhaug Crassostrea gigas, vurdering av økologisk risiko. Artsdatabanken. Tverberg, J. & M. Eilertsen Tilstandsovervåkning av ålegraseng i Eltarvågen ved lokaliteten Rennaren i Rennesøy kommune. Rådgivende Biologer AS, Notat, 5 sider. Tverberg, J Tilstandsovervåkning av ålegraseng i Eltarvågen ved lokaliteten Rennaren i Rennesøy kommune Rådgivende Biologer AS, Notat, 6 sider. Rådgivende Biologer AS 6 Notat