Figur 1. Forslaget til planendring med bryggeløsning inntegnet. UTM-koordinater i kart angir ruter på 20x20m.

Transkript

1 Vedlegg 3 til foreslått detaljregulering småbåthavn ved Filtvet: Virkninger på naturmangfold Her vurderes virkninger av planendringsforslaget i Figur 1 på naturmangfoldet i influensområdet. Figur 1. Forslaget til planendring med bryggeløsning inntegnet. UTM-koordinater i kart angir ruter på 20x20m. Statusbeskrivelse Av naturtypeverdier som er registrert så ligger disse under vann i nærområdene til foreslått planendring, disse er også angitt som hensynssone naturmiljø i kommuneplanens arealdel. Som vist i Figur 2 er det registrert to arealer. Arealet med Id BN , har navnet Filtvedt Fyr- Kobbskjærodden i Miljødirektoratets naturbase. Denne er karakterisert som naturtype bløtbunnsområde i strandsonen med utformingen strandflater av mudderblandet sand. Den er registrert som lokalt viktig (C) i naturbasen. Den er videre beskrevet som et langstrakt område ved stein og vegetasjon øverst i fjæra med bløtbunn utover mot Oslofjorden. Naturtype-Id BN , Ekra øst. Denne er registrert som naturtype ålegrassamfunn med utforming vanlig ålegrass. Den er registrert som viktig i naturbasen, og er beskrevet som middels stor ålegraseng med tett vegetasjon av Zostera marina i den nordlige delen. Den ligger beskyttet med dybder 0-4 m, og med verdi som nedjusteres til C dersom det ikke er noe gyteområde i nærheten. Det er ikke registreringer av sjeldne eller sårbare fuglearter med hekking i nærområdet til planendringsforslaget, derimot er det gjort observasjoner av en rekke fuglearter på Filtvet opp 1

2 gjennom årene, og mange av disse ligger registrert ved Miljødirektoratets naturbase og i Artsdatabanken. Dette er naturlig gitt stedets sentrale lokalisering med utsyn mot Oslofjorden, der en rekke fuglearter passerer området naturlig på trekk og næringssøk. Figur 2. Naturtypelokaliteter på Filtvet. Kartet er et utsnitt fra naturbasen til Miljødirektoratet. Planområdet ble undersøkt ved befaring og undervannsfilming utført For ålegrasenga angitt på fyrets ytterside og mot sør (Id BN ), viste filming at område i hovedsak er mer enn 5 m dypt og relativt strømutsatt. Det var klar strømpåvirkning i bløtbunnens utforming og lite / ingen forekomst av ålegress ble observert. Derimot registrerte vi spredt forekomst av ålegress på grunnere vann (ned til 2 m) i et areal om lag 50 m lenger mot sørvest. For det rike bløtbunnsområde mellom Filtvet fyr og Filtvet brygge (Id BN ), viste filming at dette kan karakteriseres som et bløtbunnsområde med relativt grove sedimenter og med økende strømpåvirkning ut fra land og sørover mot Filtvet brygge. Stedvis var det også små rygger med hardbunn. Denne type bunnforhold er relativt typiske for denne delen av Oslofjorden. På grunnere områder (ned til 2 m dyp) inn mot land og spesielt i bukta som skjermes noe av Filtvet fyr og moloen der, ble det registrert spredt forekomst av ålegress. Vi registrerte følgende arter ved kamerasøk: 2

3 Bløtdyr: - stor strandsnegl - vanlig strandsnegl - nettsnegl - kongsnegl Krepsdyr: - Strandkrabbe - Eremittkreps Flerbørstemark: - Trekantmark - Posthornmark - Fjærmark - Neris sp. Pigghuder: - Korstroll -Hvitflekkslangestjerne - Piggsjøstjerne Mosdyr: -Mosdyr Nesledyr: - Hydroider sp. - Sagtanghydroide Tunikater: -Tarmsjøpung Fisk: - Sandkutling - Strandkutling - Bergnebb - Svartkutling - Torsk - Rødspette Alger: Vanlig ålegress Kalkalger Sagtang Blæretang Div. rødalger Sukkertare Det ble ikke registrerte rødlistede arter ved befaringen, men her må tas forbehold om at undersøkelsesmetoden vi gjorde bruk av (kamerasøk) ikke er egnet til å fange opp de mest sjeldne artene som forekommer. For å finne disse kreves ofte grundigere innsamling, f.eks. ved gjennomsøk av bløtbunnsedimenter. Det vurderes basert på undervannsfilming at naturtypen av ålegraseng med Id BN er upresist angitt i kart. I stedet for et areal øst for fyret og på relativt dypt vann (3-10 m) slik det er angitt i naturbase, fant vi grunnlag for å angi et areal med denne naturtypen lenger mot sør og inn mot land. Forekomsten her var imidlertid spredt, det var altså ikke et rikt område med naturtype 3

4 ålegraseng på denne lokaliteten, dette arealet ligger også utenfor influensområdet av småbåthavnen. Vi har fått dokumentert at det ikke er rike forekomster av ålegras innenfor influensområdet av planendringsforslaget som gir et grunnlag for angivelse av noen naturtypelokalitet etter DN-håndbok 19 (Direktoratet for Naturforvaltning, 2007). Vi dokumenterte ikke arter som tyder på spesielt rikt biologisk mangfold for øvrig, og det er ikke fremkommet noe grunnlag for å gi høyere enn C-verdi for eksisterende registrerte naturtypelokalitet med Id BN , dvs. bløtbunnsområde som ligger på vestsiden av planendringsforslaget. Virkninger av småbåthavn på biologisk mangfold Ved undervannsundersøkelsene registrerte vi at moringene til den flytebryggen som ligger ut fra moloen i dag ligger oppå bløtbunnen (eks. Figur 3), de har altså ikke sunket ned i sedimentene i løpet av de årene de har ligget her. Det samme gjelder moringene til fortøyningsbøyene som ligger der i dag. Som typisk er når det anlegges ekstra faste strukturer i et område som preges av bløtbunn kommer en rekke hardbunnsarter inn og fester seg til strukturene. Dette gjelder f.eks blåskjell, ulike arter av rur, brun- og rødalger samt en rekke mindre fisk, krepsdyr o.a. som finner habitat mellom fremvoksende skjell, rur og alger. Av denne grunn vil det biologiske mangfoldet øke lokalt som følge av nye bryggestrukturer, eller rundt en kunstig anlagt molo. Vi ser eksempler på dette i Figur 4. Figur 3. Moring av betong som ligger på sjøbunnen ved dagens brygge. 4

5 Figur 4. Bildet viser hvordan en rekke hardbunnsarter finner tilhold på strukturer i et bryggeanlegg. Bildet er tatt ved eksisterende flytebrygge på Villa Malla For bløtbunnsområdene innenfor bryggeanlegget kan det ikke bli annet enn en minimal endring av strømforholdene som følge av to flytebrygger ut fra moloen, men en viss reduksjon i bølgepåvirkning grunnet flytebryggenes dempende virkning er sannsynlig. Dette kan resultere i at en del arter med krav til mindre bølgepåvirkning kommer inn på bekostning av arter som er tilpasset større påvirkning. I realiteten blir denne virkningen liten ved et tiltak som omfatter to flytebrygger i serie, slik det er aktuelt innenfor foreslått planendring. Hadde det vært snakk om en utvidelse av moloen ville derimot denne virkningen vært vesentlig fordi det hadde blitt en absolutt barriere for strøm og bølger. Det kan forventes at dagens spredte forekomst av ålegress på grunnere vann mot land innenfor molo og flytebrygge kan få noe bedre grunnlag for spredning inn i mer strøm- og bølgeutsatt areal ved utvidelse av havnen. Men denne virkningen vil antakelig være meget liten. Menneskelig aktivitet knyttet til en småbåthavn kan påvirke arter som er utsatt for menneskelig forstyrrelse. Enkelte fuglearter kan være spesielt utsatt under hekking. Ved Filtvet er det ikke registrert hekking av spesielt sårbare arter. Det er også et område der menneskelig aktivitet allerede er på et høyt nivå grunnet Villa Malla restaurant, veier, bebyggelse og lokal båttrafikk. Virkninger på forstyrrelsesutsatte arter grunnet en utvidet gjestehavn vil derfor være ubetydelige. Oppsummert vurderes den vesentligste virkningen på det biologiske mangfoldet som følge av en planendring å være økt forekomst av hardbunnsarter grunnet flere strukturer som plasseres i vannmiljøet over bløtbunnen. Selve bløtbunnen blir lite direkte påvirket fordi strukturer på bunnen dekker et lite areal når det anlegges flytebrygger og moringsbøyer. I sammenheng med anlegging av flytebrygger og moringsbøyer innenfor foreslått planendring vil alle tiltak være reversible fordi moringsbøyer kan løftes vekk fra bunnen og hele bryggeanlegget kan tas 5

6 bort om dette skulle være ønskelig i fremtiden. Endring av naturmiljøet er primært knyttet til sjøbunnen rundt moringene, selve strukturene i vannmassen og den bølgedempende effekten av bryggene. Siden dette er en gjestehavn vil ikke miljøforurensning knyttet til båter være et problem. Båteiere er også pålagt å håndtere søppel og septik på en slik måte at det ikke skal skje lokale utslipp i gjestehavnen. I sum vurderes konsekvensen på det biologiske mangfoldet til å være ubetydelig. Kilder Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av marine naturtyper. 51 s. 6