SKJØTSELSSTUDIE KJEMPESPRINGFRØ IMPATIENS GLANDULIFERA

Transkript

1 E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R A S SKJØTSELSSTUDIE KJEMPESPRINGFRØ IMPATIENS GLANDULIFERA TILTAK MOT FREMMEDE ARTER 1. N O V E M B E R

2 RAPPORT 2017:8 S K J Ø T S E L S S T U D I E K J E M P E S P R I N G F R Ø I M P A T I E N S G L A N D U L I F E RA Utførende institusjon: Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Prosjektansvarlig: Magnus Nygård Prosjektmedearbeidere: Kristin Hornset Oppdragsgiver: Miljødirektoratet Kontaktperson: Guro Sylling Referanse: Hornset, K. & Nygård, M Skjøtselsstudie kjempespringfrø Impatiens glandulifera Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS. Rapport Sammendrag: Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er en ettårig, storvokst art innført til Norge som prydplante. Den er på svartelista for 2012 og har risikovurderingen «svært høy risiko» (SE). Arten skygger ut stedegne arter, og spres særlig raskt langs vassdrag. Dokkadeltaet Våtmarkssenter har gjennom fire vekstsesonger prøvd ut en kostnadseffektiv og miljøvennlig bekjempelsesmetode med lystette presenninger på tre ulike kjempespringfrølokaliteter nær naturreservat i Oppland. Gjennom å dekke til vegetasjonen ønsket man å drepe både individ og frø, og på den måten bli kvitt den uønskede arten. Metoden ble utprøvd ved Jarenvatnet naturreservat i Gran kommune, Lågendeltaet naturreservat i Lillehammer kommune og Svennesvollene naturreservat på Biri i Gjøvik kommune. Lokalitetene har blitt kartlagt og fulgt opp hyppig gjennom fotodokumentasjon og besøk gjennom fire feltsesonger. På en lokalitet ble presenningen fjernet høsten 2015, på de to gjenværende lokalitetene ble presenning fjernet høsten ble det ikke registrert spirende kjempespringfrø på de tidligere tildekkede arealene. Foreløpig ser det dermed ut som om forsøket har lykkes. Oppfølging av lokalitetene og kartlegging av revegetering i årene som kommer må til for å kunne avdekke om kjempespringfrø er permanent fjernet fra forsøksfeltene. Emneord: Kjempespringfrø, Impatiens glandulifera, skjøtselsstudie, fremmed art 2

3 Innhold Innledning...4 Gjennomføring...4 Svennesvollene naturreservat, Biri, Gjøvik...5 Lågendeltaet, Lillehammer...8 Jarenvatnet, Gran kommune Videre anbefalinger

4 Innledning Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er en ettårig plante som opprinnelig kommer fra vestlige Himalaya. Arten ble innført i Norge som prydplante og ble registrert for første gang i Arten er insektpollinert og har stort spredningspotensiale ved at frøene «skytes» ut av en kapsel. Frøene skytes opp mot 7 meter vekk fra morplanten, men spres også via vann og jordflytting. Frøene danner ikke frøbank, og overlever i maksimalt 2 år. Der kjempespringfrø etablerer seg dannes det tette bestander og skygger ut stedegen vegetasjon, inkludert undervegetasjon. At også undervegetasjonen skygges ut medfører erosjonsfare når kjempespringfrø visner og dør på høsten, og jorda blottlegges. Bekjempelse av kjempespringfrø foregår tradisjonelt sett ved luking, slått eller sprøyting. Bruk av sprøytemidler er ikke ønsket benyttet i tilknytning til vassdrag eller private hageanlegg. Ved store forekomster er både slått og luking kostnadskrevende, og må gjøres flere ganger i sesongen. Effekten av metodene er til nå lite kjent, og det er et klart behov for å videreutvikle og finne nye metoder som gir mer effektiv bekjempelse og bedre resultater. Forekomster av kjempespringfrø er påvist i Jarenvatnet naturreservat i Gran kommune, Lågendeltaet naturreservat i Lillehammer kommune og nær Svennesvollene naturreservat på Biri i Gjøvik kommune. Det er i tillegg lokalisert alvorlige spredningskilder i reservatenes nærområder. Noen av spredningskildene ligger langs bekker som går inn i naturreservatene, samt i tilknytning til hager i nabolaget. Flere av forekomstene i hagene er massive (spesielt i Lågendeltaet), og er både kostnadskrevende og utfordrende å bekjempe. Forekomstene av kjempespringfrø inne i selve reservatene har så langt vært nokså små, og alle planter har til nå blitt fjernet ved hjelp av manuell luking. Slik luking har foregått de siste 6-7 årene. En del av verneformålet i disse verneområdene er å ta vare verdifulle naturtyper. Forekomst av kjempespringfrø er ikke forenlig med dette, ettersom arten har stort spredningspotensial og utgjør en stor trussel i reservatene. DNV har gjennomført skjøtselsforsøk gjennom tildekking med presenning på de tre nevnte lokalitetene for bekjempelse av kjempespringfrø. Studien er basert på at individene under presenningen skal dø, og at de ikke skal kunne reprodusere seg uten lys. Ettersom frøene ikke overlever lengre enn to år vil man med denne metoden også ta livet av eventuell foryngelse. De tre områdene har blitt kartlagt og vi har fulgt effekten av tiltaket hyppig gjennom fotodokumentasjon og besøk gjennom alle fire vekstsesongene. Denne rapporten presenterer resultater og erfaringer fra vårt skjøtselsforsøk på kjempespringfrø fra sommeren 2014 til og med høsten Gjennomføring På hvert av de tre lokalitetene med kjempespringfrø ble det valgt ut et forsøksfelt som ble gjerdet inn. Tidlig i vekstsesongen 2014 ble det lagt en vanlig lystett presenning (kjøpt på felleskjøpet) over forsøksfeltene. Presenningen ble brettet dobbelt og sikret godt. Det ble også satt opp informasjon om skjøtselsstudien, og henvist til hvor man kan få mer informasjon om forsøket. 4

5 Ved Jarenvatnet og Lågendeltaet har presenningen blitt liggende i tre vekstsesonger, altså fram til høsten På forsøkslokaliteten på Biri ble presenningen fjernet etter to år, altså i Dette ble gjort for å teste om to vekstsesonger er tilstrekkelig for å drepe foryngelse av kjempespringfrø, eller om presenningene må ligge i tre år for å lykkes. Videre følger en gjennomgang av resultatene fra de tre ulike forsøkslokalitetene, med bildedokumentasjon. Avslutningsvis sammenstilles resultatene, og det gis anbefalinger for videre bekjempelse av kjempespringfrø. Resultater fra de ulike forsøkslokalitetene Svennesvollene naturreservat, Biri, Gjøvik Koordinater: WGS '43.5"N 10 36'34.6"E Figur 1: Kart over Biri. Svennesvollene naturreservat (grønt), og lokalitet for skjøtselsstudie (rød sirkel). 5

6 Figur 2: Forsøkslokaliteten på Biri 4. august 2016 (foto: Kristin Hornset). Lokaliteten ligger i industrivegen 35, Biri, på eiendommen til Moelven Mjøsbruket AS. Her finnes kjempespringfrø i kantsonen mellom et skogområde og en opparbeidet plen. Vest for lokaliteten går elva Vismunda, som renner ut i Mjøsa ved Svennesvollene naturreservat. Svennesvollene naturreservat er et våtmarksområde med særegen planteflora. Reservatet er også en viktig trekklokalitet for fugl. Trusselbilde Fare for spredning ut i elva Vismunda og videre til Svennesvollene naturreservat. Resultat På forsøksfeltet på Biri ble presenningen fjernet etter to vekstsesonger, altså har det ikke vært presenning på denne lokaliteten i Hensikten med dette var å kartlegge om det er tilstrekkelig å dekke til et område med kjempespringfrø i to vekstsesonger. Det kan se ut som om vegetasjonen rekoloniserer forsøksfeltene relativt raskt etter at presenningen fjernes (figur 2). På Biri ser det ut til at det er tistel som har kolonisert forsøksfeltet, og det ble ikke observert kjempespringfrø på området som tidligere var tildekt. I nærområdet finnes det store forekomster av kjempespringfrø (figur 3), og det er derfor sannsynlig at kjempespringfrø vil kunne reetablere seg i forsøksfeltet på sikt. 6

7 Figur 3: Bilde tatt i nærheten av forsøkslokaliteten på Biri 4. august 2016 (foto: Kristin Hornset) Status 2017 Det ble det ikke registrert kjempespringfrø på arealet som var tildekket fra 2014 til Arealet er nå dominert av bringebær, tistel og noe geitrams. Tildekking i to år anses som vellykket. Pr ble det ikke registrert kjempespringfrø på selve forsøksfeltet. Det er nå foretatt større gravearbeider like ved forsøksfeltet. Det er nærliggende å tro at dette vil fungere som en ytterligere spredningskanal for kjempespringfrø nedover langs Vismunda. Gravearbeidet er foretatt like ved forsøksfeltet, og det er trolig at kjempespringfrø vil etablerere seg igjen i forsøksfeltet raskere enn forventet. 7

8 Figur 4: Forsøkslokaliteten på Biri. Foto tatt Lågendeltaet, Lillehammer Koordinater: WGS '50.9"N 10 23'20.5"E Figur 5: Kart over Lågendeltaet naturreservat (grønt), og lokalitet for skjøtselsstudie (rød sirkel). 8

9 Lokaliteten ligger i Anton Dalsegs veg 2, Fåberg i Lillehammer kommune. Kjempespringfrø har her tatt helt over i nedre deler av hagen til grunneier. Området rundt er hovedsakelig jordbruksareal. Trusselbilde Stor forekomst av kjempespringfrø, sprer seg langs jordet nord- og sørover. Ligger i kort avstand til Lågendeltaet naturreservat. Resultat Presenningen på denne lokaliteten har ligget i tre vekstsesonger og ble fjernet høsten Under befaring til Lågendeltaet sommeren 2016 ble det bekreftet at all vegetasjon under presenningen var død (figur 6 og 7). Figur 6: Forsøkslokaliteten bredt ned med presenning den 12. juli 2016 (foto: Kristin Hornset). 9

10 Figur 7: Presenningen ble tatt av for å bekrefte at all vegetasjon under er død (foto: Kristin Hornset). Status 2017 Etter at presenning ble fjernet høsten 2016 har området blitt raskt revegetert. Det er prer ikke registrert kjempespringfrø på selve forsøksfeltet. Tildekkingen anses som vellykket. 10

11 Figur 8: Foto Lågendeltaet ett år etter fjerneing av presenning. Foto tatt

12 Jarenvatnet, Gran kommune Koordinater: WGS '58.3"N 10 33'35.7"E Figur 9: Kart over Jarenvatnet naturreservat (grønt), og lokalitet for skjøtselsstudie (rød sirkel). Lokalitet ligger langs fylkesvei 36, Ringdalslinna. Kjempespringfrø vokser spredt på et beite, cirka 100 m fra Jarenvatnet naturreservat. Trusselbilde Det er en liten bekk nord for lokaliteten langs fylkesveien med potensiell spredningsfare til området rundt Jarenvatnet. Resultat Presenningen på denne lokaliteten har ligget i tre vekstsesonger og ble fjernet høsten Under befaring til Jarenvatnet sommeren 2016 ble det bekreftet at all vegetasjon under presenningen var død (figur 10). 12

13 Figur 10: Under presenningen var alt dødt. Foto tatt september 2016 (foto: Magnus Barmoen). 13

14 Status 2017 Etter at presenning ble fjernet høsten 2016 har området ikke blitt revegetert i nevneverdig grad, trolig er dette på grunn av at området er skyggefylt. Det er pr ikke registrert kjempespringfrø på selve forsøksfeltet. Tildekkingen anses som vellykket. Ytterligere oppfølging av lokaliteten er å anbefale for å se hvilke planter som kommer tilbake til forsøksfeltene etter endt forsøk. I årene som kommer bør lokalitetene derfor følges opp, og revegeteringen av forsøksfeltene bør kartlegges. Figur 11: Under presenningen var nesten alt dødt. Foto tatt

15 Oppsummering og konklusjon Forsøket anses som vellykket da det ikke er registrert nye individer av kjempespringfrø på noen av de tre forsøkslokalitetene. Basert på forsøksfeltet på Biri, der presenningen ble fjernet i 2015, kan vi konkludere med at forsøket har vært vellykket også etter kun to år med tildekking. I områder med store mengder kjempespringfrø er det sannsynlig at svartelistearten igjen vil kunne innta forsøksfeltene når presenningene fjernes. Skal man bli kvitt en hel forekomst av kjempespringfrø vil man sannsynligvis måtte dekke til alle plantene i området, for å unngå reetablering. I små, nyetablerte forekomster som dekker et beskjedent areal vil dette være gjennomførbart, og metoden vil i slike tilfeller være effektiv. Ved store forekomster av kjempespringfrø vil man måtte dekke til større områder, noe som vil være mer utfordrende. Gjennom en oppfølging av lokalitetene vil man kunne få oversikt over revegeteringen, og dermed også avgjøre hvor nyttig metoden er i større forekomster av kjempespringfrø. Avslutningsvis kan vi konkludere med at metoden viser seg å være kostnadseffektiv og miljøvennlig. Ingen spirende individer av kjempespringfrø er observert etter tildekking av presenning, noe som bekrefter at en vanlig presenning lagt dobbelt er tilstrekkelig for at vegetasjonen under ikke får nok lys. Oppfølging og kartlegging av revegetering i kommende år vil være nødvendig for å se endelig resultat av skjøtselsforsøket. Videre anbefalinger Gjennom de siste feltsesongene har Dokkadeltaet Våtmarkssenter observert mange forekomster av kjempespringfrø i Oppland i forbindelse med ulike kartleggingsprosjekter ute i felt. Sammenlikner man disse observasjonene med observasjoner registrert i databasen Artskart ser det ut til at omfanget av spredningen er langt større enn først antatt. Dette understreker viktigheten av gode bekjempelsesmetoder. At utbredelsen til kjempespringfrø er større enn antatt betyr at det også er behov for kartlegging for å avdekke omfanget av spredningen, og også hvor fort arten sprer seg. At mange av de observerte forekomstene er i forbindelse med hager, hageavfall og veier betyr at spredning i mange tilfeller skjer ved menneskers hjelp. Det er derfor svært viktig å nå ut til folk med informasjon om at dette er en uønsket art. På den måten kan man begrense menneskelig spredning og forhåpentligvis øke bekjempelsen av kjempespringfrø. Ettersom kjempespringfrø er ettårig, rotsystemet er grunt og frøene overlever kun i to år er bekjempelse fullt mulig. Metoden som er presentert i denne rapporten er å anbefale, gjerne i kombinasjon med tradisjonelle bekjempelsesmetoder som luking eller slått. For å få bukt med svartelistearter ønsker man bekjempelsesmetoder som er effektive, billige, lite arbeidskrevende og miljøvennlige. Som en del av vårt arbeide med viktige naturtyper, truede arter og verneområder håper vi i Våtmarkssenteret å bidra til videre utvikling av bekjempelsesmetoder og kartlegging av svartelistearter i årene som kommer. 15

16 Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV) ble etablert som et aksjeselskap i 2008 og eies av kommunene Nordre Land og Søndre Land. DNV tilbyr en rekke miljøfaglige tjenester og har opparbeidet betydelig kompetanse innenfor naturrestaurering, skjøtsel og naturtypekartlegging. Selskapet jobber for at naturmangfoldet ivaretas og brukes på en bærekraftig måte, og formidler dette gjennom nyskapende naturveiledning. Du finner oss ved Dokkadeltaet naturreservat. Våtmarkssenteret har rullerende utstillinger og er åpent for besøkende i sommermånedene. Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS PB 135, 2882 DOKKA Tel: post@dokkadeltaet.no 16