SKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER

Transkript

1 E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R SKJØTSEL AV DRAGEHODELOKALITETER I OPPLAND 2017 TILTAK FOR TRUA ARTER 0 1. N O V E M B E R 2017

2 RAPPORT 2017:11 S K J Ø T S E L A V T R E D R A G E H O D E L O K A L I T E T E R I O P P L A N D Utførende institusjon: Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Prosjektansvarlig: Kristine Heistad Prosjektmedarbeider: Magnus Nygård, Trond Øigarden, Tonje Berland og Geir Høitomt Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oppland Kontaktperson: Victoria Marie Kristiansen Referanse: Heistad, K Dragehode med behov for skjøtsel 2017 Dokkadeltaet Våtmarkssenter. Rapport Sammendrag: Dokkadeltaet Våtmarksenter (DV) arbeider med kartlegging, skjøtsel og naturrestaurering. En av våre viktigste arbeidsoppgaver er å sikre forekomster av truede arter i Oppland fylke. Basert på en kartlegging utført i 2016 ble det valgt ut tre lokaliteter med dragehode (Dracocephalum ruyschiana) med spesielt behov for skjøtsel. Dragehode er kategorisert som sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter 2015, og regnes som prioritert art jamfør naturmangfoldloven av Utvalget ble gjort ut i fra hvor presserende behovet er på en lokalitet, potensial for bedring for dragehode på en lokalitet eller tilgjengelighet og opplevelsesverdi. Denne rapporten oppsummerer årets arbeid på disse lokalitetene. Emneord: Dragehode, skjøtsel, Oppland 2

3 INNHOLD Innledning og bakgrunn... 4 Områdebeskrivelse og metode... 5 Houm (øst for), vegkant... 5 Gjennomførte tiltak i Rebne SV... 6 Gjennomførte tiltak i Veien videre... 8 Kilder... 8 Forsidefoto: Magnus Nygård,

4 INNLEDNING OG BAKGRUNN I feltsesongen 2016 gjennomførte Dokkadeltaet Våtmarkssenter en stor kartlegging av lokaliteter med potensial for funn av dragehodeglansbille (Meligethes norvegicus) i flere kommuner i Oppland. Det ble ikke gjort funn av billen, men i forbindelse med kartleggingen erfarte vi at flere av de undersøkte lokalitetene har et stort behov for skjøtselstiltak. De fleste av lokalitetene ble hentet ut fra Naturbase, og for noen av dem foreligger det notat enten i Naturbase, rapporter eller annet sted som forteller litt om lokaliteten, men de færreste har skjøtselsplan eller konkrete mål for å bevare lokalitetene. En del av dragehodeforekomstene finnes i allerede skjøttet slåttemark, og flere i veikanter som blir holdt i hevd ved kantslått, men det er også et større antall som enten er uten hevd eller hvor skjøtsel er mangelfull eller opphørt. Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er kategorisert som sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter 2015, og regnes som prioritert art jamfør naturmangfoldloven av Arten er flerårig med greinete røtter som danner mange overflateskudd hvert år. Arten tilhører leppeblomstfamilien og har en karakteristisk og vakker blomst. Dragehode blomstrer i juni, og blomstrer i omtrent tre uker. Arten vokser på berg, i ur og på åpen, veldrenert jord med mye kalk. Arten er lyskrevende, og på rik grunn avhenger den av beite eller slått for ikke å bli utkonkurrert. Andre trusselfaktorer for dragehode er oppdyrking, gjødsling, sprøyting, nedbygging, utskygging og fremmede arter. På grunn av bestandsnedgang i forbindelse med færre leveområder er dragehode oppført på rødlista, og også som norsk ansvarsart på bakgrunn av Bernkonvensjonen. Der er generelt dårlig kunnskap om hva som fører til tap av dragehodeforekomster i Oppland. Dette skyldes blant annet at gamle funn er dårlig stedfestet (Larsen, m. fl. 2013). For å sikre livskraftige populasjoner av dragehode i fremtiden er det viktig at gamle beitemarker og kantsoner, samt utkanter av berg og rasmark får fornyet hevd. Det bør ryddes lauvoppslag og rosekratt, og ryddingen bør følges opp med slått, beite eller brenning om våren. Disse oppfølgingstiltakene er viktige, da kapping stimulerer dannelse av rotskudd og stubbeskudd på grunn av rydningsgjødslingseffekten, der nedbryting av smårøtter og plantemateriale fører til økt næringstilførsel, noe som blant annet bedrer forholdene for bringebær (Rubus idaeus), som er en stor trussel for dragehode (Larsen, m. fl. 2013). DV har på bakgrunn av fjorårets kartlegging valgt ut tre lokaliteter med spesielt behov for skjøtsel; Houm, Rebne SV og nedenfor Balberg gård. Utvalget ble gjort ut i fra hvor pressende behovet er på en lokalitet, potensial for bedring for dragehode på en lokalitet eller tilgjengelighet og opplevelsesverdi. Alle tiltakene som ble utført i 2017 var avhengig av grunneiers samtykke. Derfor ble ikke lokaliteten nedenfor Balberg gård med i denne omgang. 4

5 OMRÅDEBESKRIVELSE OG METODE Houm (øst for), vegkant Kommune: Gausdal Her ble det i 2012 registrert en ganske stor bestand (nær 20 individer med ca. 300 skudd) i en bratt skråning. Arten vokser inntil ca. 2m fra vegen. Ovenfor lokaliteten er det skog (Stabbetorp, 2012). Hovedtrusselen er gjengroing og utskyggingsproblematikk. Relativt gjengrodd/høyt feltsjikt. I overkant fare for gjengroing av skog. Kantslått holder nedre del av arealet lysåpent, men tett forekomst av lupiner i dette partiet av lokaliteten utgjør en sterk trussel mot dragehode. Gjennomførte tiltak i 2017 Den ble lokaliteten ryddet. Lauvoppslag og kratt ble fjernet, blant annet ved hjelp av ljå. Alt avfall ble fraktet bort fra lokaliteten for å forhindre gjødslingseffekt. Tiltaket ble noe dyrere å gjennomføre, da Houm ligger langs fylkesveg, og det var behov for trafikkdirigering. Figur 1: Rydding av dragehodelokalitet på Houm, Gausdal (Foto: Tonje Berland, 2017) 5

6 Figur 2: Rydding av dragehodelokalitet på Houm, Gausdal (Foto: Tonje Berland, 2017) Rebne SV Kommune: Vestre Slidre Naturbase id: BN I søknaden står Kvenene oppgitt som aktuell lokalitet for skjøtsel. Dette er feil navn. Den lokaliteten med størst behov for skjøtsel er Rebne SV, og det er denne som har blitt ryddet de siste to årene. Rebne SV er en lignende lokalitet som Houm, Gausdal med flere blomstrende individer. Her er det gjengroing og utskyggingsproblematikk. Relativt gjengrodd/høyt feltsjikt og mye nyperosekratt som skygger. Også småtrær/løvoppslag bør ryddes. Lett tilgjengelig og fin lokalitet for informasjon rundt arten. Aktuelle tiltak er rydding. Gjennomførte tiltak i 2017 Lokaliteten ble ryddet den Det ble fjernet rosekratt, bringebær, lauvoppslag og småtrær. Alt avfall ble fjernet fra lokaliteten og kjørt til avfallsplass. 6

7 Figur 3: Rydding av dragehodelokalitet ved Rebne SV, Vestre Slidre (Foto: Kristine Heistad, 2017) Figur 4: Rydding av dragehodelokalitet ved Rebne SV, Vestre Slidre (Foto: Kristine Heistad, 2017) 7

8 Figur 3: Alt kvistavfall ble fraktet bort fra lokaliteten (Foto: Kristine Heistad, 2017) VEIEN VIDERE Skjøtselen på de utvalgte lokalitetene bør videreføres for å opprettholde gode vekstvilkår for dragehode. Fortsatt slått, rydding, avsviing og noe bekjempelse av svartelistearter anbefales i årene fremover. Det er også aktuelt å utarbeide enkle skjøtselsplaner for noen av lokaliteter der grunneier eller andre på sikt kan ta seg av skjøtselen. KILDER Larsen, B.H., Enzenberger, T., Høitomt, G., Ullring, U Kartlegging av dragehode i Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang kommuner i Miljøfagelig Utredning Rapport ISBN: Stabbetorp, O. E Kartlegging av dragehode (Dracocephalum ruyschiana) langs riks- og fylkesveger. Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland fylker. NINA Rapport s. 8

9 Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV) ble etablert som et aksjeselskap i 2008 og eies av kommunene Nordre Land og Søndre Land. DNV tilbyr en rekke miljøfaglige tjenester og har opparbeidet betydelig kompetanse innenfor naturrestaurering, skjøtsel og naturtypekartlegging. Selskapet jobber for at naturmangfoldet ivaretas og brukes på en bærekraftig måte, og formidler dette gjennom nyskapende naturveiledning. Du finner oss ved Dokkadeltaet naturreservat. Våtmarkssenteret har rullerende utstillinger og er åpent for besøkende i sommermånedene. Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS PB 135, 2882 DOKKA Tel: post@dokkadeltaet.no 9