Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat

Transkript

1 Norsk Natur Informasjon-NNI Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat i Stordal kommune NNI-Rapport nr 173 Ålesund, august 2007

2 NNI- Rapport nr. 173 Ålesund, august 2007 Tittel: Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat i Stordal kommune Forfattere: Tore Christian Michaelsen Prosjektansvarlig: Arnold Håland, daglig leder NNI Sammendrag Denne rapporten tar for seg beiteskader på skog i naturreservatet Nesplassen i Stordal kommune. En stor andel av asketrærne hadde beiteskader (64%), men relativt få trær (10 %) var så langt helt ringbarket. Situasjonen for alm synes også i dette reservatet å være alvorlig, med manglende foryngelse i områder hvor hjorten har tilgang (alle områder uten grov steinur). Det ble ikke påvist beiteskader på platanlønn. Denne arten invaderer naturreservatet og unge lønnetrær dominerer bunnsjiktet i enkelte områder. Kombinasjonen av seleksjon mot ask og alm fra hjort, samt invasjon av platanlønn, må tas alvorlig. Denne rapporten refereres til som: Michaelsen, T.C Beiteskader av hjort i vernet skog: Nesplassen naturreservat i Stordal kommune. NNI rapport nr s + vedlegg. Økonomisk støtte til prosjektet: Fylkesmannen i Møre og Romsdal Norsk Natur Informasjon - NNI Vågsgaten 6, 5161 Laksevåg Tlf Fax E-post: info@nni.no Besøk oss på nettet: ISSN Foto forside: Ung beitet alm. Ved siden av et større tre som ikke er påvirket av hjort enda. Foto: Tore Christian Michaelsen 2

3 Forord Beiteskader fra hjort på edelløvskog er omtalt i flere rapporter / skjøtselsplaner, men kvantitative data på skadeomfanget mangler i mange områder. I denne rapporten gir vi en oversikt over typen beiteskader og omfanget av disse fra Nesplassen naturreservat. Vi ser også nærmere på hvilke aldersklasser av ask (og dels andre treslag) som er påvirket av beite. Dette er viktig for å kunne si noe om skogens fremtid i det aktuelle området. Resultatene er også interessante med hensyn på hjortens preferanse for næringsemner. Resultatene i rapporten er enkelt presentert og skal være leselig for alle med en viss kunnskap om natur. Mer avanserte forklaringsmodeller er ikke tatt med i rapporten. Vi håper resultatene vi fremlegger vil kunne være anvendelige for skjøtselen av hjort og naturreservatet i Stordal. Denne rapporten ble til med økonomisk støtte fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Uten denne støtten ville det ikke vært mulig å gjøre gode undersøkelser av skader på trærne i naturreservatet. Tore Christian Michaelsen 3

4 Innhold 1. Innledning Materiale og metoder Studieområdet Resultater Diskusjon Referanser Vedlegg: I 4

5 1. Innledning Hjortestammen økte betraktelig i Norge i siste halvdel av 1900-tallet (Langvatn 1990). Flere steder ansees nå bestanden for å være svært høy. Dette vil naturligvis påvirke hjortens naturmiljø, bl.a. ved økt beite på prefererte næringsemner. I svært mange omtaler av edelløvskogsreservater (se skjøtselsplaner) i Møre og Romsdal omtales beiteskader fra hjort. Dette gjelder også Nesplassen naturreservat (se kommunal kartlegging i Jordal m.fl. 2005). Dessverre foreligger det bare få kvantifiseringer av skadeomfanget (men se Michaelsen og Grimstad 2007a,b). Uten tilstrekkelig datamateriale og påfølgende analyser, er det vanskelig for rette myndigheter å ta avgjørelser om hvordan man skal håndtere problemet. Vi ønsket med denne studien å se på følgende forhold: 1) Hvilke treslag er utsatt for beite i studieområdet? 2) Hvilke typer beiteskade forekommer? 3) Hvor utbredt er skadene? 4) Er omfanget av skade lik på aldersgrupper/størrelser (omkrets)? 5) Hva betyr evt. disse skadene for skogen / hvilke scenarier er sannsynlige? Ut fra svarene på disse spørsmålene vil vi gi en vurdering av skogens tilstand i reservatet og videre gi råd om hvorvidt tiltak for å redusere beitetrykket er nødvendig. All vekt ble lagt på ask i denne studien, men alle almetrær som ble funnet under turen i reservatet ble undersøkt. I tillegg ble det gjort registreringer av platanlønn i reservatet. Denne introduserte arten er oppført på norsk svarteliste og er en art man ønsker å bekjempe. 5

6 2. Materiale og metoder Ett transekt innenfor det valgte området av reservatet ble gjennomgått i august 2007 (se UTM i vedleggene). Transektet (tilnærmet rett linje) med en bredde på 5 m til hver side av linjen ble gjennomført for å få et brukbart materiale av ask til analyse i denne rapporten. Alle almetrær innenfor 5 meter til hver side av linjen ble målt opp (omkrets) og skader beskrevet. UTM-referanse for start og stopp for transektet finnes i vedlegg til denne rapporten (se vedl. I). Det er dermed mulig å gjenta forsøket og lage nye modeller for utviklingen i skogen. Analyser ble gjort i statistikkprogrammet R (R Development Core Team 2005). Noe av statistikken er ren prosentregning/grafisk fremstilling, men en generalized linear model (glm) ble gjort for å teste beiteskade på stamme (binær responsvariabel, 0 = ingen skade, 1 = skade påvist) og trærnes størrelse (omkrets) som prediktorvariabel. Den statistiske modelleringen er neppe av stor interesse for den gjennomsnittlige leser og er ikke lagt ved denne rapporten. Histogram of y antall trær størrelse i cm Figur 1. Histogram som viser antall asketrær (y-aksen) fordelt på omkrets (x-aksen) i transektene i reservatet. Figuren inkluderer både levende og døde trær. 6

7 3. Studieområdet Nesplassen naturreservat ligger i Stordal kommune, Møre og Romsdal (UTM ca 32VLQ950189) og er edelløvskogsreservat (se omtaler av artsfunn og skogsammensetning i Jordal m.fl. 2005). Deler av området er dominert av ask, men det finnes også noe alm (som for øvrig er rødlistet; Kålås 2006). Platanlønn invaderer reservatet. Figur 2. Reservatet Nesplassen i Stordal kommune (flyfoto med områdeavgrensning er hentet fra GISLink). 7

8 4. Resultater Beiteskader på rot ble funnet hos alm, men ikke de to andre undersøkte artene (ask og platanlønn). Beiteskader på stammen ble funnet hos både ask og alm. Hos platanlønn ble det ikke påvist beiteskader. Av de 84 undersøkte asketrærne i transektet, var 54 trær påvirket av hjort (64% med påvist skade). Åtte trær (10 %) var helt ringbarket. Kun ni almetrær ble undersøkt. De største trærne ( cm i omkrets) var uten beiteskader på stammen. De minste trærne (n = 3, 8 14 cm i omkrets) var helt ringbarket. Det ble altså ikke påvist foryngelse av alm i områder hvor hjorten har tilgang (alle andre steder enn i grov steinur). Det ble ikke påvist noen sammenheng mellom asketrærnes størrelse (omkrets) og sannsynlighet for beiteskader fra hjort (testet med en GLM-modell). På grunn av lite datagrunnlag, ble det ikke gjort statistiske analyser på alm. Det ble heller ikke gjort analyser på platanlønn, da denne ikke var utsatt for beite. Fordelingen av asketrær med og uten skade er vist i figurene 3 og 4. 8

9 Histogram of y antall trær størrelse i cm Figur 3. Histogram som viser antall asketrær (y-aksen) med påvist beiteskade fordelt på omkrets (x-aksen) i transektene i reservatet (kun trær med omkrets > 10 cm omkrets er tatt med). Figuren inkluderer både levende og døde trær. Merk at det blant disse kun var åtte trær som var helt ringbarket. Histogram of y antall trær størrelse i cm Figur 4. Histogram som viser antall asketrær (y-aksen) uten påvist skade fordelt på omkrets (x-aksen) i transektene i reservatet (kun trær med omkrets > 10 cm omkrets er tatt med). Figuren inkluderer både levende og døde trær. 9

10 5. Diskusjon Alm synes generelt å være mer utsatt for ringbarking enn ask, men det foreligger ikke gode nok data på dette enda. Det finnes en god del beite på ask, men det er usikkert hvor negativ effekt dette vil ha på skogen over tid. Hvis utviklingen av beiteskader på ask ligner det som er funnet hos alm, kan situasjonen bli alvorlig (mange av de samme trærne beites over tid til de er helt ringbarket). De to artene kan synes å bli beitet noe ulikt (mindre avrevet bark hos ask og ulikt beitemønster på størrelser mellom de to treslagene) og det er derfor ikke mulig å gi en godt begrunnet konklusjon ut fra dagens kunnskap. For alm synes situasjonen å være alvorlig. Treslaget har en allerede beskjeden forekomst i reservatet og kan relativt raskt gå ut dersom beitet øker på gammel skog. Flere tiltak er aktuelle, deriblant reduksjon av hjortestammen. Innegjerding av enkelte frøtrær kan være aktuelt som en midlertidig løsning inntil man løser problemet med hjort (om dette er gjennomførbart ut fra økonomiske hensyn vil ikke bli diskutert her). Platanlønn invaderer skogen (noen steder utgjør platanlønn hoveddelen av tilveksten i bunnsjiktet). Dette er en alvorlig trussel mot reservatet. Det vil være av mindre verdi å redusere hjortebeitet hvis man ikke samtidig fjerner platanlønn fra området. Platanlønn kan godt tenkes å bli et dominerende treslag i noen områder slik som er tilfelle enkelte andre steder i fylket. Kombinasjonen av invasjon av platanlønn og beite fra hjort kan over tid bli svært negativt for naturlig forekommende treslag i reservatet. Skifte av treslag i reservatet, fra ask (og alm) til platanlønn, vil også være negativt for flere dyrearter, deriblant hjort. Beite fra hjort på ask er naturlig, men bestandene av hjort er nå unaturlig høye (regulert ved jaktuttak). Ask synes å være et preferert næringsemne for hjort, mens platanlønn ikke anvendes. Redusert forekomst av foretrukne næringsemner vinterstid vil være negativt for hjortens overlevelse, f.eks. i strenge snøvintre! 10

11 6. Referanser Jordal, J.B., Busengdal, S.E. og Holtan, D Kartlegging av naturtypar i Stordal kommune. Rapport J.B. Jordal nr s. Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Artsdatabanken, 416 s. Michaelsen, T.C. og Grimstad, K.J. 2007a. Beiteskader av hjort i vernet skog: Muldalslia naturreservat NNI-rapport s + vedl. Michaelsen, T.C. & Grimstad, K.J. 2007b. Beiteskader av hjort i planlagt vernet skog: Haukåvatnet NNI rapport nr s + vedlegg. Langvatn, R Hjorten. S i: Semb-Johansson, A. (red.). Norges dyr. Pattedyrene 2. J.W. Cappelens forlag as, Oslo. R development core team R. - R Developent Core Team, Vienna. Manual. 11

12 Vedlegg I: Beiteskader på de undersøkte treslagene på Nesplassen i Stordal kommune, MR. Kolonnen "Beitet i cm" viser hvor mye av barken fra treets omkrets som er borte. Art Levende/Død Omkrets Beitet cm Ask L 6 0 Ask L 6 0 Ask L 8 0 Ask L 9 0 Ask L 10 0 Ask L 10 0 Ask L 11 4 Ask D 12 0 Ask L 12 0 Ask L 12 0 Ask L 13 4 Ask L 13 0 Ask L 13 0 Ask L 13 3 Ask L 13 5 Ask L 14 3 Ask L 14 5 Ask L 14 0 Ask L Ask L 15 0 Ask L 17 4 Ask D Ask L Ask L 18 7 Ask L 18 0 Ask L 18 3 Ask L 18 0 Ask L 19 5 Ask L 19 3 Ask L 19 0 Ask L 20 9 Ask L 23 6 Ask L Ask L 24 0 Ask L 24 8 Ask L Ask L Ask D Ask L Ask L Ask L 26 0 Ask L 27 0 Ask L Ask D Ask L 29 3 Ask L 31 0 Ask L 31 1 Ask L Ask L Ask L 33 6 Ask L Ask L 34 6

13 Ask L 36 7 Ask L Ask L 37 5 Ask L 38 0 Ask L Ask L 42 2 Ask L 43 3 Ask L 49 0 Ask L 49 0 Ask L 51 0 Ask L Ask L Ask L 53 6 Ask L 55 8 Ask L 56 0 Ask L Ask L 60 0 Ask L Ask L 63 8 Ask L Ask L Ask L Ask L Ask L 71 0 Ask L Ask L Ask L Ask L 90 6 Ask L 92 0 Ask L 97 0 Ask L Ask L Alm L 8 8 Alm L 9 9 Alm L Alm L 66 6 Alm L Alm L Alm L 98 0 Alm L Alm L Platanlønn L 11 0 Platanlønn L 11 0 Platanlønn L 16 0 Platanlønn L 19 0 Platanlønn L 20 0 Platanlønn L 22 0 Platanlønn L 60 0