Beiteskader av hjort i vernet skog: Muldalslia naturreservat

Transkript

1 Norsk Natur Informasjon-NNI Beiteskader av hjort i vernet skog: Muldalslia naturreservat NNI-Rapport nr 162 Ålesund, mai 2007

2 NNI- Rapport nr. 162 Ålesund, mai 2007 Tittel: Beiteskader av hjort i vernet skog: Muldalslia naturreservat Forfattere: Tore Christian Michaelsen & Karl Johan Grimstad Prosjektansvarlig: Arnold Håland, daglig leder NNI Sammendrag Denne rapporten tar for seg beiteskader av hjort, med fokus på alm, i naturreservatet Muldalslia i Norddal kommune, Møre og Romsdal. Beiteskadene vi påviste i 2007 var omfattende (70.2 %) av almetrærne hadde en eller annen form for skade på rot og/eller stamme. Særlig unge trær var utsatt for alvorlige beiteskader på stammen. En vesentlig del av disse var allerede ringbarket og var / vil være døde innen 1-4 år. Vi forventer fortsatt beiteskader på alm dersom det ikke iverksettes tiltak. Denne rapporten refereres til som: Michaelsen, T.C. & Grimstad, K.J Beiteskader av hjort i vernet skog: Muldalslia naturreservat. NNI rapport nr s + vedlegg. Økonomisk støtte til prosjektet: Norddal kommune Norsk Natur Informasjon - NNI Vågsgaten 6, 5161 Laksevåg Tlf Fax E-post: info@nni.no Besøk oss på nettet: ISSN Foto forside: Karl Joh. Grimstad ved beiteskadet alm. Foto: Tore Christian Michaelsen 2

3 Forord Beiteskader fra hjort på edelløvskog er omtalt i flere rapporter / skjøtselsplaner, men kvantitative data på skadeomfanget mangler. I denne rapporten gir vi en oversikt over typen beiteskader og omfanget av disse. Vi ser også nærmere på hvilke aldersklasser av alm som er påvirket av beite. Dette er viktig for å kunne si noe om skogens fremtid i det aktuelle området. Resultatene er også interessante mhp hjortens preferanse for næringsemner. Resultatene i rapporten er enkelt presentert og skal være leselig for alle med en viss kunnskap om natur. Mer avanserte forklaringsmodeller er kun med som vedlegg (statistiske modeller), men er omtalt på en lett forstålig måte i teksten. Vi håper resultatene vi fremlegger vil kunne være anvendelige for skjøtselen av hjort og naturreservatet Muldalslia. Denne rapporten ble til med økonomisk støtte fra Norddal kommune, Møre og Romsdal. Uten denne støtten ville det ikke vært mulig å gjøre gode undersøkelser av skader på trærne i naturreservatet Muldalslia. Tore Christian Michaelsen & Karl Johan Grimstad 3

4 Innhold 1. Innledning Materiale og metoder Studieområdet Resultater Diskusjon Referanser Vedlegg I - IV 4

5 1. Innledning Hjortestammen økte betraktelig i Norge i siste halvdel av 1900-tallet (Langvatn 1990). Flere steder ansees nå bestanden for å være svært høy. Dette vil naturligvis påvirke hjortens naturmiljø, bl.a. ved økt beite på prefererte næringsemner. I Tafjord viser tellinger rekord for 2007 (31 dyr). Tellinger fra tidligere år (tilbake til 1999) viser < 20 dyr i det samme området (data fra Norddal kommune, v/inge Lilleås). Variasjonen i tellingene er imidlertid stor og må derfor tolkes med en viss forsiktighet. I svært mange omtaler av edelløvskogsreservater (se skjøtselsplaner) i Møre og Romsdal omtales beiteskader fra hjort. Dette gjelder også Muldalslia naturreservat. Dessverre finnes det ikke kvantifiseringer av skadeomfanget. Uten tilstrekkelig datamateriale og påfølgende analyser, er det vanskelig for de rette myndigheter å ta avgjørelser om hvordan man skal håndtere problemet. Alm er nå rødlistet (Kålås m.fl. 2006) og problemet hjort/alm bør derfor belyses nærmere. Vi ønsket med denne studien å se på følgende forhold: 1) Hvilke treslag er utsatt for beite i studieområdet? 2) Hvilke typer beiteskade forekommer? 3) Hvor utbredt er skadene? 4) Er omfanget av skade lik på aldersgrupper/størrelser (omkrets)? 5) Hva betyr evt. disse skadene for skogen i Muldalslia? 6) Hvilke scenarier er sannsynlige for skogen videre i reservatet? Ut fra svarene på disse spørsmålene vil vi gi en vurdering av skogens tilstand i reservatet og videre gi råd om hvorvidt tiltak for å redusere beitetrykket er nødvendig. All vekt ble lagt på alm og gråor i denne studien (naturtype er gråor-alm, se Holtan og Grimstad 2000). 5

6 2. Materiale og metoder Vi la ut to ruter (hver av disse et kvadrat på 10 x 10 m) og gikk tre transekter for å samle inn data på beiteskade i studieområdet. Valget av disse var randomisert innenfor det valgte området i sentrale deler av reservatet (se UTM i vedleggene). Rutene ble lagt ut først og fremst for å se hvilke treslag (med vekt på alm/or) som var påvirket av beite (vedl. I). Transektene (tilnærmet rette linjer) med en bredde på 5 m til hver side av linjen ble gjennomført for å få et brukbart materiale av alm til å analysere i denne rapporten. Alle almetrær innenfor 5 meter til hver side av linjen ble målt opp (omkrets) og evt skader beskrevet. UTM-referanse for start og stopp for hvert transekt finnes i vedlegg til denne rapporten (se vedl. II). Det er dermed mulig å gjenta forsøket og lage nye modeller for utviklingen i skogen. Analyser ble gjort i statistikkprogrammet R (R Development Core Team 2005). Noe av statistikken er ren prosentregning/grafisk fremstilling, men en generalized linear model (glm) ble gjort for å teste beiteskade på stamme (binær responsvariabel, 0 = ingen skade, 1 = skade påvist) og trærnes størrelse (omkrets) som prediktorvariabel. Den statistiske modelleringen er neppe av stor interesse for den gjennomsnittlige leser, men programmeringen og resultater fra glm-modellen finnes som vedlegg til denne rapporten. Figur 1. Histogram som viser antall almetrær (y-aksen) fordelt på omkrets (x-aksen) i transektene i Muldalslia. Figuren inkluderer både levende og døde trær. 6

7 3. Studieområdet Området som ble undersøkt er Muldalslia i Norddal kommune, Møre og Romsdal. Muldalslia er naturreservat (614 dekar). Formålet med vern er å ta vare på svært artsrik varmekjær løvskogsli med det naturlige plante- og dyrelivet (se foreskrift FOR , nr. 827). Naturtype er gråor-almeskog (se bl.a. Holtan og Grimstad 2000). Flere forfattere beskriver naturverdier i området (disse er oppsummert i forvaltningsplanen for reservatet; se Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2005). Beiteskade på alm nevnes som en mulig trussel mot verdiene i området (ref. Fjellstad og Gaarder) i forvaltningsplanen (Fylkesmannen i Møre og Romsdal 2005). Beiteskader synes å være omfattende i 2006 (Michaelsen og Grimstad obs.) i reservatet. Disse inntrykket var bakgrunnen for at det ble søkt om midler til nærmere undersøkelser i Figur 2. Reservatet Muldalslia og Sørdalsvika i Norddal kommune, Møre og Romsdal. Naturtype er gråor-almeskog. 7

8 4. Resultater Omfattende beiteskader ble påvist i Muldalslia naturreservat. Hele 70.2 % (n = 87) av almetrærne (N = 124) i transektene hadde en eller annen form for beiteskade fra hjort. Rekruttering av unge almetrær (< 10 cm omkrets) var borte. To hovedtyper av skade ble påvist; 1) beiteskader på røtter som ligger synlig over bakken og 2) beiteskader på stammen. Skader på andre treslag, rogn, selje og hegg var ubetydelige sammenlignet med alm og ble ikke fulgt opp med videre analyser. Skader på gråor og bjørk ble ikke påvist i rutene (vedl. I) eller transektene (vedl. II) som vi gjennomgikk. Osp ble ikke registrert i våre ruter/transekter. Beiteskade på rot Beiteskade på rot hos alm ble påvist på 92 % (33 av 36) av trærne som hadde én eller flere røtter synlig over bakkenivå. Alle trær som hadde to (n = 14) eller tre (n = 4) røtter synlig over bakken hadde beiteskade (på en eller flere røtter). Beiteskader på stammen Beiteskade på stammen ble funnet på 58.9 % (n = 73) av de undersøkte almetrærne (N = 124) i transektene. Til sammen 38.7 % (n = 48) av almetrærne i transektene var helt ringbarket av hjort. Av de helt ringbarkede almetrærne (n = 48) var 41.7 % (n = 20) allerede døde. Skader og størrelse på almetrær Skadeomfanget er ulikt fordelt på størrelse/aldersgrupper av alm. Det er i hovedsak større trær som har synlige røtter og naturlig nok potensial for skader på rot (75 % av trærne med én eller flere synlige røtter var over 42 cm i omkrets). Også skadeomfanget på stammen er ulikt fordelt på størrelse. Et kort utsnitt av datamaterialet viser at mindre trær (< 40 cm omkrets) har beiteskade på stammen i 49 av 55 tilfeller (89 %), mens hos større trær (> 90 cm i omkrets) har bare 4 av 23 trær skade på stammen (17 %). Vi testet forholdet mellom av beiteskade på stammen (binær responsvariabel: 0 = ingen skade, 1 = skade påvist) og størrelse (omkrets i cm som prediktor) på trærne (se vedlegg III i denne rapporten). Sannsynligheten for å finne beiteskadet stamme hos alm synker med størrelsen på trærne (se figur 3 - se vedlegg III for analyse resultater). 8

9 Figur 3. Observert (sirkel) og predikert (linje) beiteskade på stammen hos alm i reservatet. Verdiene 0 og 1 på y-aksen betyr henholdsvis ingen skade (0) og skade påvist (1). X-aksen er omkrets i centimeter. En sirkel er ett av de 124 almetrærne som ble undersøkt i april Linjen viser predikert skade ved de ulike verdier på x-aksen (omkrets). Linjen er beregnet fra en logistisk modell (se vedlegg III). Modellen er gjort på datamaterialet som er vedlagt (II) denne rapporten (linjetransekter, Muldalslia i april 2007). 9

10 5. Diskusjon Dette er så langt vi kan finne i tilgjengelig litteratur, den første kvantifiseringen av beiteskader i naturreservater i Møre og Romsdal. Andelen almetrær med skade var høyere enn det vi antok før vi startet registreringene i april Vi ønsket å besvare følgende spørsmål (se innledningen) nedenfor angitt med svar: 1) Hvilke treslag er utsatt for beite i studieområdet (Muldalslia)? Ut fra våre undersøkelser, er det beiteskade på alm, selje, hegg og rogn. Bare hos alm er en vesentlig del av skogen beitet (hos de andre treslagene mer unntaksvis). Det ble ikke påvist beiteskader på gråor. Ingen av transektene passerte ospeholt. Dette treslaget er derfor ikke med i våre data. Vi vet at det finnes omfattende beiteskader på osp utenfor reservatet (Skjegghammaren SE for reservatet). 2) Hvilke typer beiteskader forekommer på alm? Almetrær er beitet både oppover stammen og på røttene. I flere tilfeller er trærne helt ringbarket og vil være døde innen få år (flere er allerede sterkt svekket eller døde). 3) Hvor utbredt er skadene (på alm)? Hoveddelen av almetrærne har skade på rot og/eller stamme (ca. 70 %). Dette er høyere andel enn forventet da vi startet undersøkelsen i Muldalslia. 4) Er omfanget av skade lik på aldersgrupper/størrelser (omkrets)? Analyser av tallmaterialet viser at sannsynligheten for å finne alm med beiteskader på stammen synker med økt omkrets (prediktorlinjen i figur 3). Skade på rot forekommer stort sett på større trær (det er hovedsakelig disse som har røtter synlig på bakken). 5) Hva betyr disse skadene for skogen i Muldalslia? Allerede nå har beite fra hjort ført til at de minste aldersklassene har gått ut (< 10 cm omkrets). Flere trær som er ringbarket vil dø ut i løpet av de kommende 1 4 årene (avhengig av når den siste barken ble borte). Dette vil ytterligere endre sammensetningen av skogen. Særlig vil det være vesentlig færre trær i størrelser mindre enn 60 cm (omkrets), se figur

11 Ant trær i transektene Omkrets (cm) Figur 4-5. Fordelingen av levende alm på størrelse (omkrets) pr. april 2007 (øverst) og fordelingen når de ringbarkede trærne forsvinner (innen ca 1-4 år, nederst). Dette er skade som allerede har skjedd i reservatet og vil ikke kunne reverseres. Merk den betydelige reduksjonen i trær mindre enn ca 60 cm omkrets. Videre beite i skogen vil endre bildet ytterligere. 11

12 6) Hvilke scenarier er sannsynlige for skogen i reservatet? Dette er det vanskeligste spørsmålet å besvare. Det finnes ingen lengre kvantitative tidsserier på beiteskade fra dette eller andre reservater i MR. Man kan derfor vanskelig lage modeller som kan si noe om forventet utvikling i edelløvskogen. Følgende forhold kan vi likevel si noe om på generelt grunnlag: Det er lite sannsynlig at beite fra hjort vil opphøre om bestanden av hjort reduseres lite eller holdes stabil. Alm er attraktivt næringsemne for hjort om vinteren. Vi forventer at de gjenværende trær med liten omkrets (< 60 cm) vil beites ned først (se figur 3 og 4-5) og at hoveddelen av denne gruppen vil gå ut (de med mindre enn 40 cm omkrets er allerede snart borte, se figur 4-5). Det interessante spørsmålet blir da om hjorten vil øke trykket på større alm eller om de vil skifte til å beite på andre treslag. Vi vet at alm opp til 133 cm (omkrets) kan ringbarkes av hjort (sev edl. II). Beite på store trær er derfor ikke urimelig å forvente. Flere trær opp mot 100 cm omkrets har allerede påvist skader på stamme (20 30 % av almetrærne i denne størrelsesgruppen, se også prediktorlinjen i figur 3). Det ville være interessant å følge utviklingen i skogen med fortsatt høy bestand av hjort, men dette er neppe ønskelig ut fra forvaltningsmessige hensyn. Man kan forvente at problemet med beiteskade minker dersom en større del av hjortestammen tas ut, men dette forutsetter da at avskytingen reduserer antall dyr som velger Muldalslia som oppholdssted om vinteren. Dersom det gjennomføres avskyting for å redusere stammen av hjort, bør det også følges opp med registreringer av skade på alm, samt hjortens bruk av området for å undersøke effekten av dette tiltaket. Vår konklusjon er som følger: Det finnes alvorlige beiteskader på alm i reservatet Muldalslia i Norddal kommune. Mindre trær er allerede nedbeitet. Det er sannsynlig at en vesentlig del av yngre aldersklasser av alm vil utgå i dersom ikke beitetrykket reduseres (vi kan ikke si noe om hvor mye hjort som bør tas ut for å redusere beitetrykket tilstrekkelig). En reduksjon i hjortestammen vil kun ha effekt dersom dyr som bruker reservatet blir tatt ut. Dersom dyr fortsetter å beite på alm i reservatet, bør også tiltak utover avskyting vurderes. Denne rapporten bør være et sterkt signal til Fylkesmannen om å iverksette undersøkelser i reservat der det foreligger opplysninger om beiteskader på alm. Omfanget kan 12

13 være alvorlig også andre steder i fylket. Vi vil understreke behovet for statistisk modellering ved slike undersøkelser. Dette vil hjelpe oss til å forstå problemet utover rent deskriptive metoder. Gjentar man undersøkelsene etter en periode (for eksempel etter 3-4 år) vil man kunne sammenligne modeller over tid. Det er også av interesse å forstå hjortens preferanser for næringsemner (som vist i figur 3). Forståelse av preferanser og påvirkning av næringsemner er nødvendig for å finne en helhetlig forvaltning av hjortestammen og naturgrunnlaget. 13

14 6. Referanser Fylkesmannen i Møre og Romsdal Forvaltningsplan for Muldalslia naturreservat i Norddal kommune i Møre og Romsdal. Møre og Romsdal fylke, Areal og miljøvern avd. 21 s. Holtan, D. og Grimstad, K.J Kartlegging av biologisk mangfald i Norddal - biologiske undersøkingar i Rapport til Norddal kommune. 96 s. Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red.) Norsk Rødliste Artsdatabanken, 416 s. Langvatn, R Hjorten. S i: Semb-Johansson, A. (red.). Norges dyr. Pattedyrene 2. J.W. Cappelens forlag as, Oslo. R development core team R. - R Developent Core Team, Vienna. Manual. 14

15 Vedlegg I. Beiteskader på stamme og rot i to 10 x 10 m ruter i reservatet i Muldalslia. Skader forekommer kun på alm Stamme Rot Rute Art Lev/Død Omkr cm Beitet cm Beitede røtter Antall røtter UTM SE hjørne Dato Reg 1 Gråor L VMQ TCM 1 Alm L VMQ TCM 1 Gråor L VMQ TCM 1 Gråor L VMQ TCM 1 Rogn L VMQ TCM 1 Alm L VMQ TCM 1 Alm L VMQ TCM 1 Gråor L VMQ TCM 1 Rogn L VMQ TCM 1 Gråor L VMQ TCM 1 Hegg L VMQ TCM 1 Hegg L VMQ TCM 1 Hegg L VMQ TCM 1 Gråor L VMQ TCM 2 Alm L VMQ TCM 2 Alm L VMQ TCM 2 Alm L VMQ TCM 2 Rogn L VMQ TCM 2 Gråor L VMQ TCM 2 Gråor L VMQ TCM 2 Gråor L VMQ TCM 2 Hegg L VMQ TCM 2 Hegg L VMQ TCM 2 Rogn L VMQ TCM 2 Rogn L VMQ TCM 2 Rogn L VMQ TCM 2 Rogn L VMQ TCM 2 Rogn L VMQ TCM 2 Hegg L VMQ TCM 2 Alm L VMQ TCM 2 Rogn L VMQ TCM

16 Vedlegg II. Beiteskader på stamme og rot hos alm i de tre transektene i Muldalslia naturreservat. Stamme Rot Linje Art Lev/Død Omkrets cm Beitet cm Prosent beitet Beitede røtter Synlige røtter UTM start UTM stopp Dato Reg 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm D VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm D VMQ VMQ TCM 1 Alm D VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm D VMQ VMQ TCM 1 Alm D VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM

17 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm D VMQ VMQ TCM 1 Alm D VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm D VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm D VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm D VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm D VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 1 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM

18 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm D VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm D VMQ VMQ TCM 2 Alm D VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 2 Alm L VMQ VMQ TCM 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm D VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG

19 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm D VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm D VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm D VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm D VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm D VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm D VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG 3 Alm L VMQ VMQ TCM,KJG

20 Text1 1 / 2 Vedlegg III. GLM-modell i R for beiteskader (respons) og omkrets i cm (prediktor) hos alm i Muldalslia naturreservat, Norddal kommune. Data (N = 124) kommer fra transekter i området i april 2007 (se annet vedlegg med alle data). Modellen har binær responsvariabel (beiteskade påvist vs beiteskade ikke påvist på stammen). ## Import av data > beite<-read.table("clipboard",header=t) > attach(beite) > names(beite) [1] "skade" "omkrets" ##MODELL 1 > model1 <- glm(skade~omkrets,binomial) > summary(model1) Call: glm(formula = skade ~ omkrets, family = binomial) Deviance Residuals: Min 1Q Median 3Q Max Coefficients: Estimate Std. Error z value Pr(> z ) (Intercept) e-08 *** omkrets e-06 *** --- Signif. codes: 0 '***' '**' 0.01 '*' 0.05 '.' 0.1 ' ' 1 (Dispersion parameter for binomial family taken to be 1) Null deviance: on 123 degrees of freedom Residual deviance: on 122 degrees of freedom AIC: Number of Fisher Scoring iterations: 5 ##MODELL 2 > model2 <- glm(skade~omkrets + I(omkrets^2), binomial) > summary(model2) Call: glm(formula = skade ~ omkrets + I(omkrets^2), family = binomial) Deviance Residuals: Min 1Q Median 3Q Max Coefficients: Estimate Std. Error z value Pr(> z ) (Intercept) 3.481e e e-07 *** omkrets e e e-05 *** I(omkrets^2) 2.489e e ** --- Signif. codes: 0 '***' '**' 0.01 '*' 0.05 '.' 0.1 ' ' 1 (Dispersion parameter for binomial family taken to be 1) Null deviance: on 123 degrees of freedom Residual deviance: on 121 degrees of freedom AIC: Number of Fisher Scoring iterations: 4 May 04, 2007 Crimson Editor

21 Text1 2 / 2 ##TEST AV MODELL 1 VS 2 > anova(model1,model2,test="chi") Analysis of Deviance Table Model 1: skade ~ omkrets Model 2: skade ~ omkrets + I(omkrets^2) Resid. Df Resid. Dev Df Deviance P(> Chi ) > ##Få obs med høy x gir imidlertid lite forklarende fig med ^2 term. ##Sannsynlighet øker v/større x - her mangler skade på trær ##Figur lages derfor på modell 1 > omkretsvals<-seq(10,210,.1) > plot(omkrets,skade,xlab="omkrets i cm",ylab="sannsynlighet for skade") > lines(omkretsvals,predict(model1,list(omkrets=omkretsvals),type="response")) ##Se figur 3 May 04, 2007 Crimson Editor

22 Vedlegg IV. Fotos fra Muldalslia, Norddal kommune, Møre og Romsdal, våren Alvorlige skader: I enkelte områder var alle almetrær ringbarket (lyse stammer), som vist på bildet ovenfor. Dette området falt utenfor våre transekter. Alle disse trærne vil være døde om få år og skaden er irreversibel.

23 Suksesjon: Dette treet har blitt beitet over flere år (eldre skader til venstre og nyere skader til høyre). Slik beite over tid ble påvist på mange av trærne. Mange almetrær som hadde påvist beiteskader på stammen i 2007 vil trolig beites videre til de er helt ringbarket.

24 Skade på rot: Flere av de mellomstore og store almetrærne hadde røtter som lå synlige langs bakken. De fleste av disse trærne hadde påvist skade. I noen tilfeller hadde hjorten også flerret opp barken langs stammen (som vist på dette bildet).

25 Ingen regenerering: Nye skudd fra nedre del av stammen på ringbarkede trær blir beitet ned av hjort. Dette treet har blitt beitet på stammen over flere år. Nye skudd beites ned.