Notat Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011.

Transkript

1 Notat Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011. Tore Chr Michaelsen& Tor Amund Røsberg Michaelsen Biometrika 2011

2 Michaelsen Biometrika Tore Chr Michaelsen Nedre Hoffland Ålesund Dette notatet kan refereres til som følger: Michaelsen, T.C. og Røsberg, T.A Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011. Michaelsen Biometrika, Notat s. Forsidebildet: Skudd på ringbarket platanlønn beitet av hjortedyr i Sulesund naturreservat, Sula kommune, Møre og Romsdal. Foto: Tore Christian Michaelsen 2

3 Forord Dette er et kortfattet notat fra feltarbeid i Sulesund naturreservat vinteren 2010/2011. Som tidligere år ble aktiviteten også denne vinteren støttet av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Deltakere på prosjektet var Tore Chr Michaelsen, Tor Amund Røsberg og Wenke S. Michaelsen. En ferdig rapport vil foreligge om 2-3 år når vi forventer at trærne skal være betydelig svekket. Frem til dette vil vi lage årlige notater som dokumenterer endringene i reservatet. 3

4 Innledning Vinteren ble det ringbarket et betydelig antall trær i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal. Disse trærne har nå hatt en vekstsesong etter ringbarking. I tillegg til generell skjøtsel, har mye av formålet med aktiviteten i Sulesund NR vært å undersøke effekten av denne typen tiltak. Når trær ringbarkes, kuttes forbindelsen mellom rot og krone. Roten vil derfor ikke få næring fra bladene og slike behandlede trær vil derfor utgå etter få år. Trærne kan imidlertid iverksette mottiltak mot slike skader ved å sette skudd under barkestedet slik at roten likevel kan få næring fra fotosyntese. Disse nye skuddene møter imidlertid andre utfordringer enn blad i kronen på treet. For det første vil disse nye skuddene konkurrerer med en tett krone hvis det ringbarkede treet står i tett skog. Sollys som kommer til skogbunnen der disse skuddene finnes, vil ha et annet lysregime enn kronen. Videre kan slike skudd utsettes for beite. Dette kan være naturlig (feks hjortedyr) eller menneskeskapt (geitebeite, evt direkte mekanisk påvirkning). Alle deler av feltarbeid ble gjennomført som planlagt vinteren , men ett område med dominerende platanlønnskog står igjen (se kart) i nedre del av reservatet. I tillegg står det igjen noen trær som vil fungere som kontroll, samt flere mindre trær (for små til barking) og noen som ikke kan barkes uten større rissiko (i bergskråning). All ringbarking i 2010/2011 ble gjennomført ved hjelp av motorsag. Metoden er raskere og mindre energikrevende enn bruk av øks. Som tidligere ble trærne ringbarket ca com over bakken (se også deskriptiv statistikk). Platanlønn ble ringbarket over tre dager og det ble gjort en gjennomgang med oppmåling av ringbarkede trær, nye skudd osv. Et mindre antall platanlønn ble klippet ca 50 cm over bakken. Formålet med dette er å se hvilke effekt hjorten kan ha på skudd på trær som behandles på denne måten. Målet er å få støtte til å dokumentere mer eksakt hvilke positive effekter hjorten kan ha på platanlønn. Figur 1 nedenfor viser hvilke områder av reservatet som nå er behandlet. 4

5 Figur 1. Behandlede områder (rødt polygon), område med dominerende platanlønnskog som bør behandles (blått polygon) og ca angitt område med flere kontroller (blå sirkel). Effekt av ringbarking 2009/2010 Da prosjektet ble påbegynt i 2009, var noe av målet å studere effekt av ringbarking i områder uten beite fra husdyr og senere sammenligne vekst hos nye skudd under barkestedet med områder som har slikt beite (feks fra geit). Man kan forvente forskjeller mellom slike områder og beite fra husdyr (geit) vil kunne fremskynde prosessen med at platanlønn utgår. I noen områder, feks i kantsoner hvor skudd under barkestedet får utnytte godt sollys, kan dette være avgjørende (særlig hos mindre trær uten for stor rot som skal forsynes med energi fra bladene). Det kan derfor være ønskelig å kombinere ringbarking med beite der dette er mulig. Da Sulesund NR ble besøkt senhøsten 2010, viste det seg at flere av de nye skuddene under barkestedet allerede var beitet av hjort. Videre undersøkelser senvinteren 2011 viser klart at hjorten har beitet en vesentlig del av de nye skuddene under barkestedet (se egen seksjon med deskriptiv statistikk). Noen skudd kan ikke tilskrives hjort med sikkerhet og noen mindre skudd er trolig påvirket av smågnagere (det var meget høye tettheter av gnagere der i 2009/2010). Det vi også ser er at andre treslag som blant annet danner grunnlag for reservatet (svartor, ask og alm) ikke var utsatt for beite på stammene (feks bark gnag). Man kan ut fra dette forvente at hjorten har en positiv effekt for tiltaket med uttak av platanlønn i Sulesund NR. I lys av dette ønsker vi å se om vi kan øke intensiteten av beite på skudd ved hjelp av strategisk plasserte høyballer i reservatet (for sesongen 2011/2012). Utlegging vil kun 5

6 forekomme i områder uten alm (R-art) og kun dersom dette godkjennes av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Den mest aktuelle tiden er snørike perioder. Kan man vesentlig øke beitepresset på skudd av platanlønn (en forventet effekt), bør man gjennomføre egnede forsøk for å tiltrekke seg hjort til disse områdene. Bruk av hjort i stedet for geit vil ofte være gunstig ut fra økonomiske, men også rent praktiske hensyn. Man bør derfor gjennomføre en pilotstudie for å sjekke potensiale for hjortplatanlønn (se diskusjon). Sulesund NR vil være et gunstig område siden der allerede er flere hundrede behandlede trær man kan samle data fra og dette vil være kostnadsbesparende. Regenerering av barkestedet Det ble ikke påvist regenerering av bark slik at det ble sammenheng mellom rot og krone. På noen få trær merket vi kanten øverst og nederst i barkestedet, men regenerering var ikke målbar. Ingen av trærne som ble ringbarket fikk derfor utnytte produksjon av næringsstoff (fotosyntese) fra treets krone og roten vil derfor utelukkende kunne skaffe sukker fra blader på nye skudd under barkestedet. I tett skog, hvor de fleste av trærne forekommer, vil denne gevinsten være minimal. Mangel på energi fra fotosyntese vil slå ut i ulike stress symptomer (flere av disse vil være enkle å påvise i felt). I vekstsesongen 2010, må man altså forvente et vesentlig negativt energi budsjett. Energi og næringsstoffer ble gitt til krone og energi ble investert i nye skudd under barkestedet, men trolig svært beskjedent med energi kom tilbake til roten fra skudd under barkestedet. Stress-symptomer hos ringbarkede platanlønn Allerede sensommeren 2010 ble det observert ringbarkede platanlønn som fikk brune blad eller svake høstfarger lenge før forventet tid for dette (juli/august i stedet for august/september). Vi forventer vesentlig mer omfattende fargeendringer i løpet av sommeren Trær ringbarket under pilotprosjektet (Ellingsøy, Ålesund kommune, MR) fikk gule blad allerede andre sommer etter ringbarking (klorofyll er tatt ut). I tillegg ble bladene hos pilot trærne kastet tildligere enn kontroll trær som ikke ble behandlet. Det vil gjennomføres minst én feltbefaring om sommeren i 2011 for å se om denne forventede effekten vil forekomme. På noen trær fra pilotforsøket ser vi også uttørking, samt endring i skuddenes vekstretning ( angstskudd ) og disse er nå vesentlig svekket (etter minst tre år). Litt deskriptiv statistikk Variasjon behandling og datainnsamling Platanlønn som vi målte opp våren 2011 (N=60, et relativt lite sample av totalt ringbarkede trær) hadde omkrets fra 14 cm til 104 cm (median 45 cm). Avstand fra nedre del av barkestedet og til bakken varierte fra 30 cm til 90 cm (median 55 cm). Noe av variasjonen kan trolig tilskrives variasjon i høyde mellom de to personene som deltok i ringbarkingen (høydeforskjell mellom de som gjorde innsats er 20 cm), men det synes også som det er en viss korrelasjon mellom treets omkrets og ringbarkingshøyde på stammen (N=59, r s = , p<0.05), der særlig små trær under 30 cm generelt ble ringbarket noe lavere (se figur 2). Andre faktorer som trolig også spiller inn er ringbarkerens posisjon enten ovenfor eller nedenfor treet i starten på behandlingen og når i løpet av innsatsen 6

7 behandlingen ble gjennomført (det er tungt å løfte sagen etter noen timer i felt). Denne type variasjon vil kunne påvirke flere faktorer hos treet (men se data nedenfor). Figur 2. Treets omkrets og avstand fra nedre del av ringbarkingsområdet og til bakken Effekter av ringbarking Hoveddelen av trærne satte skudd (vi inkluderte ikke knopper/skudd < 1 cm lengde) under barkestedet (variasjon 0 skudd til 41 skudd, median 12 i dette samplet). Kun ett av 60 undersøkte trær hadde ikke forsøkt denne strategien i løpet av første sommer etter ringbarking. Det øverste skuddet kom på de fleste trærne like under ringbarkingsstedet (0 cm til 33 cm, median 3 cm), men med noe variasjon. Denne variasjonen kan trolig ikke tilskrives hvor høyt over bakken ringbarkingen ble gjennomført. Rundt halvparten (n=31) av de ringbarkede trærne satte skudd like ved bakken. Vi klarte ikke å påvise skudd et stykke unna roten på disse trærne, men i vesentlige deler er bakken dekket av skudd fra frø og det ville være vanskelig (eller umulig) å skille slike. Vi kunne heller ikke påvise med sikkerhet rotskudd der vi gjennomførte pilotforsøk ved årtusenskiftet eller i peroiden (Ellingsøy, Ålesund kommune). Flere skudd ble derimot påvist i overgangen mellom stamme og jord (se øverst i dette avsnittet). Det var en sammenheng mellom treets omkrets og antall nye skudd under barkestedet (N=59, rs=0.39, p<0.01, figur 3), men det er betydelig spreding i datamaterialet. Vi fant ingen 7

8 sammenheng mellom hvor høyt på stammen trærne ble ringbarket og antall nye skudd (se også metode). Videre var det en viss sammenheng mellom treets omkrets og tykkelse på det kraftigste nye skuddet (målt ca 5 mm ut fra stammen)(n=59, rs= , p<0.01) og videre en sammenheng mellom antall skudd og diameter på tykkeste skudd (N=59, rs= , p<0.01), men også disse dataene bør sees nærmere på. Rimeligvis får man kanskje vente at kraftige trær har mer tilgjengelig næring i roten til skuddsetting og dessuten hvor mye energi treet kan bruke pr skudd. Figur 3. Treets omkrets og antall nye skudd under ringbarkingssteder Beite/skader Hoveddelen av de undersøkte trærne som satte skudd (N=59) hadde fått beitet ett eller flere av disse av hjort (n= 57) og i gjennomsnitt var 61 % av skuddene beitet (eller skadet). Det var en klar sammenheng mellom antall tilgjengelige skudd på stammen og antall skudd som var påført skade (N=59, r s =0.7203, p<0.0001, figur 4) som man kan forvente dersom beite var helt tilfeldig, men det var også en sammenheng mellom trærnes omkrets og andel beitet (N=59, rs=0.3586, p<0.01) og disse dataene ville nok gi bedre og mer fornuftig informasjon gjennom statistisk modellering foran enkle tester som presentert i dette notatet. Datagrunnlaget (N=59) er dessuten noe beskjedent. 8

9 Figur 4. Antall skudd under barkestedet og antall skudd beitet fordelt på 59 platanlønn Diskusjon Tiltaket synes å ha et forløp som forventet. Det kan være at effekten blir bedre enn forventet som følge av hjortebeite (uventet faktor), dvs det er mulig at trær vil utgå raskere som følge av hjortens beitepress på skudd under barkestedet. Ettersom hjorten ikke har en påviselig negativ effekt på viktige naturverdier i dette reservatet (vi fant ikke beite på større alm og dels ask), bør man unngå å vesentlig reduserere forekomsten av hjort i dette området. Det bør gjennomføres tiltak for å se om man kan bruke hjortebeite strategisk innenfor vernegrensene, feks ved utlegging av høyballer i kritiske perioder om vinteren. Dette forslaget baserer seg også på direkte observasjoner (uten videre datainnsamling, se figur 5) som viser betydelig skade på unge platanlønn i reservatet. Denne typen beite så vi ikke da vi gjennomførte pilotforsøk flere steder ved årtusenskiftet og bør trolig sees i sammenheng med økningen i hjortestammen. Det ville være svært spennende å gjerde inne mindre deler av dette reservatet for å få bedre tallfestet effekten av hjortebeite. Slik dette forsøket er lagt opp vil det være mulig å gjennomføre. Dette vil imidlertid være mer økonomisk krevende og det vil ikke være mulig å gjennomføre dette uten vesentlig mer støtte enn det prosjektet har hatt til nå. Fordelen er at det allerede ligger ute nok behandlede trær til å få gode data (dersom prosjektet settes igang i 2011) og man vil ikke ha utlegg til behandling av nye trær. 9

10 Figur 5. Bildet viser beite på ung platanlønn i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal. Større områder med slike unge planter var beitet i dette reservatet. Foto: Tore Chr Michaelsen Figur 6. Ringbarkede platanlønn lengst vest i Sulesund NR. Det finnes studier som tilsier at platanlønn ikke skulle utgjøre en trussel mot det biologiske mangfoldet, men disse konklusjonene må være basert et heller magert datagrunnlag. På Sunnmøre finnes det nå flere slike reservater hvor platanlønn tar helt over og en større innsats er helt nødvendig. 10