Høye trær på Vestlandet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høye trær på Vestlandet"

Transkript

1 Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere trær med trehøyder på mer enn 45 meter. Det er i skogreisingsskogen i fjordstrøkene på Vestlandet man finner de høyeste trærne i landet. Spesielt i Sogn, Nordhordland, Bergen og i Ryfylke er det flere høye trær av både gran, kjempeedelgran og sitkagran. Det høyeste treet som noen gang er målt her i landet var 48 meter. Det var en vanlig norsk gran som sto i Herefoss i Aust-Agder. Den blåste ned på slutten av 1950-tallet. Landets høyeste trær vokser i Sogn Norges fire høyeste skogstrær vokser hos skogeier Christen Knagenhjelm i Kaupanger i Sogn og Fjordane. Trærne ble målt høsten 2010 i et plantefelt med kjempeedelgran anlagt i 1942 i Øygardslia oppe på Kaupangerskogen. På 68 år har den høyeste edelgranen rukket å vokse hele 47,2 meter. Det er ikke lenge før noen i dette plantefeltet når den magiske grensen på 50 meter, ettersom den årlige høydeveksten er på nærmere en meter. At trærne har blitt så høye kan forklares med valg av treslag, høy jordbonitet og et godt klima på Kaupanger. Trærne står i et området som ligger nedenfor flere eldre gårdsbruk. Jorden her har vært dyrket og gjødslet i hundrevis av år, og tilsig av næring til plantefeltet er derfor sannsynligvis meget god. Andre høye trær i vest På Vasshus i Suldal, Rogaland, ble det høsten 2010 målt hele 29 grantrær over 40 meter i et plantefelt fra Det høyeste treet var faktisk 45,5 m. På Bergsvik i Masfjorden ble det høsten 2008 funnet to høye grantrær på 46 m og 45,5 m som var omkring 135 år gamle. I Hestbergveien, Tippetue ved Fløyen i Bergen, ble det høsten 2008 målt en sitkagran på 46 m som var 113 år gammel. Denne sitkagranen hadde en brysthøydediameter på hele 140 cm tre år tidligere (våren 2006). I tabellen under er det listet opp de 10 høyeste levende (høsten 2010) skogstrærne over 45 meter, som Skog og landskap i Fana kjenner til på Vestlandet. Treslag som blir høye Av treslagene kjempeedelgran, sitkagran og gran finnes det på Vestlandet ganske mange trær som nå er over 40 meter høye. Det er mye som tyder på at det første norske treet som passerer 50 meters grensen vokser på Vestlandet. Sannsynligvis er det plantet fra et av disse treslagene: Kjempeedelgran (Abies grandis) kommer fra det vestlige Nord-Amerika, der den finnes fra Britisk Colombia i nord til California i sør. I Amerika blir den vanligvis meter høy, men kan bli helt opp til 100 meter. Kjempeedelgranen vokser både i kyst- og innlandsklima. Her i landet er de beste dyrkingsstedene på Vestlandet, Sørlandet og sørlige deler av Østlandet. Kjempeedelgran er et sjelden plantet treslag i Norge, men der den er brukt i fjordstrøkene vestafjells, oppviser den en formidabel høyde- og diametertilvekst. Sitkagran (Picea sitchensis) kommer fra vestkysten av Nord-Amerika. Der vokser den i et smalt belte fra det nordlige California til 61 nordlig bredde i Alaska. Sitkagranen er et typisk kysttre, den vokser sjelden mer enn 80 km frå kysten. I Amerika blir sitkagranen et 40 til 60 meter høyt tre vanligvis, men den kan bli opptil meter. Sitkagranen tåler godt vindslitt, til og med i salt havrøyk greier den seg. Den må ha høy luftfuktighet for å trives. Sitkagranen

2 trives derfor godt i hele kystområdet vårt, fra Agder i sør til Troms i nord. I ytre kyststrøk på god jord gir sitkagranen større produksjon enn noe annet treslag som har vært plantet. Vanlig gran (Picea abies) er utbredt i Nord-Europa, i fjelltrakter i Mellom-Europa og på Balkan. I Norge er den vanlig på Øst- og Sørlandet og fra Nordmøre til Nord-Rana. Som skog går vanlig gran til Saltfjellet, med noen få, spredte forekomster i Finnmark. I Sør-Norge vokser vanlig gran opp til 1350 m o.h. Vestlandet har ikke naturlig granskog, bortsett fra på Voss og noen små forekomster i indre fjordstrøk. Vanlig gran blir under gode forhold her i landet mellom 30 og 35 meter høy, men plantet gran på Vestlandet blir en god del høyere. Imidlertid tåler granen dårlig vindslit fra havet. Litt om gran- og edelgranslekten Granslekten (Picea), som omfatter omkring 40 arter, hører hjemme i kalde og tempererte strøk på den nordlige halvkule. Nesten halvparten av dem vokser i Kina, åtte vokser i Nord- Amerika og bare to arter vokser naturlig i Europa. På små bladputer sitter nålene enkeltvis. Nålene er grønne, firkantede, spisse og 1-2 cm lange på de fleste artene, men noen arter har flate nåler. Konglene er hengende og frøene modnes etter en sommer. Granartene er sambu og har flatrotsystem. Det betyr ar rota brer seg utover i det øvre jordlaget. Trærne har vanligvis gjennomgående vekst, det vil si en rett stamme med tydelige greinkranser. Til edelgranslekten (Abies) hører omkring 44 arter, alle er utbredt på den nordlige halvkule, de fleste i strøk med temperert klima. Slekten kjennes først og fremst på at konglene står opprette på greinene, og at når konglene er modne, faller skjell og frø av, mens kongleaksen står igjen på greinen. Nålene har ikke bladputer og sitter enkeltvis på skuddet. Nålene er flate og har to langsgående hvite spalteåpningsbånd på undersiden, hos noen arter også på oversiden. Barken er forholdsvis glatt i mange år. Edelgranen er skyggetålende, har pålerot, veden er løs og lett uten malme.

3 De ti høyeste skogstrærne på Vestlandet 1. Kjempeedelgran, Øygardslia, Sogn og Fjordane Høyde: 47,2 m (målt høsten 2010). Alder 72 år 2. Kjempeedelgran, Øygardslia, Sogn og Fjordane Høyde: 47,0 m (målt høsten 2010). Alder 72 år 3. Kjempeedelgran, Øygardslia, Sogn og Fjordane Høyde: 46,9 m (målt høsten 2010). Alder 72 år 4. Kjempeedelgran, Øygardslia, Sogn og Fjordane Høyde: 46,2 m (målt høsten 2010). Alder 72 år 5. Sitkagran, Tippetue, Bergen, Hordaland Høyde: 46,0 m (målt høsten 2008). Alder 113 år 6. Vanlig gran, Bergsvik, Masfjorden, Hordaland Høyde: 46,0 m (målt høsten 2008). Alder omkring 135 år 7. Vanlig gran, Bergsvik, Masfjorden, Hordaland Høyde: 45,5 m (målt høsten 2008). Alder omkring 135 år 8. Vanlig gran, Vasshus, Suldal, Rogaland Høyde: 45,5 m (målt høsten 2010). Alder omkring 137 år 9. Kjempeedelgran, Øygardslia, Sogn og Fjordane Høyde: 45,2 m (målt høsten 2010). Alder 72 år 10. Kjempeedelgran, Øygardslia, Sogn og Fjordane Høyde: 44,9 m (målt høsten 2010). Alder 72 år

4 Brei og høy sitkagran i Hestbergveien, Tippetue, Fløyen i Bergen, våren Skogmester Jørgen Frønsdal, Bergens Skog- og Træplantningsselskap, er målestokk. D=140 cm, H=45,5 m. Foto: Bernt-Håvard Øyen, Skog og landskap

5 Slank og høy kjempeedelgran i Øygardslia i Sogndal, avdelingsingeniør Åge Østgård, Norsk institutt for skog og landskap presenterer her treet. Foto: Jan-Ole Skage

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Kunde_INFO nr 3 Mars 2014

Kunde_INFO nr 3 Mars 2014 Kunde_INFO nr 3 Mars 2014 Informasjon om nye frøpartier med fjelledelgran I mars i år fikk vi inn to nye frøpartier med fjelledelgran. Ett parti fra Upper Fraser Valley i British Columbia i Canada og ett

Detaljer

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana

Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Da Helgeland Skogselskap ble stiftet i

Da Helgeland Skogselskap ble stiftet i 132 Sitkagran Årbok for Helgeland 2001 Ørnulf Kibsgaard ' Sitkagran Historien om et viktig fremtidstre på Helgelandskysten Den vegetasjonen vi har i dag på Helgeland er ung i jordhistorisk sammenheng.

Detaljer

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10

OPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA  - side 1 av 10 ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser

Detaljer

Arboretet 32 av artene:

Arboretet 32 av artene: Arboretet 32 av artene: EINER (Juniperus communis) * Verdens mest utbredte bartre. * Kan bli mer enn 1000 år gammel! * Vokser i Norge fra strandbeltet og opp til 1700 meters høyde i Jotunheimen. VANLIG

Detaljer

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak.

Storlia naturreservat i Rana kommune. Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Storlia naturreservat i Rana kommune Plantet gran, registrering og forslag til uttak. Område 1 Gårds og bruksnummer Område 2 Eiendoms grense Reservatgrense Uttak av plantet gran i Storlia naturreservat.

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Tilvekst og skogavvirkning

Tilvekst og skogavvirkning Tilvekst og skogavvirkning Aktiviteter under skogbrukets primærproduksjon Tilvekst og skogavvirkning I perioden 2008 2012 var årlig avvirkning på 11,1 millioner m 3, 46 prosent av nettotilveksten Foto:

Detaljer

Fremmede bartrær i norsk natur hvordan sprer de seg? Behov for kartlegging. Del I Innledning og granartene Picea. 188 Blyttia 71(3), 2013

Fremmede bartrær i norsk natur hvordan sprer de seg? Behov for kartlegging. Del I Innledning og granartene Picea. 188 Blyttia 71(3), 2013 Fremmede bartrær i norsk natur hvordan sprer de seg? Behov for kartlegging 1 Del I Innledning og granartene Picea Even Woldstad Hanssen SABIMA, PB 6784 St. Olavs Plass, NO-0130 Oslo even.w.hanssen@sabima.no

Detaljer

Skader på trær Frosttørke

Skader på trær Frosttørke Skader på trær 2013 Dette året var det mye skader. Kanskje ikke så mye på viktige treslag, men det er også viktig å følge med på hva som skjer med løvtrær og annen vegetasjon som hører skogen til. Nedenfor

Detaljer

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap

Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon. Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: K. H. Hanssen Grothøsting i slutthogst og tynning - effekter på foryngelse og skogproduksjon Sluttseminar 12. februar 2014 Kjersti Holt Hanssen Skog og landskap Oversikt

Detaljer

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no

Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no Frøplantasjer Introduksjon side. 1 De norske Skogfrøplantasjene side. 2 Bruksområder side. 3 Sanderud side. 4 Svenneby side. 5 Kaupanger side. 6 Jordtveitmonen side. 7 Kilen side. 8 e Bok: Frøplantasjene

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Alder og utviklingstrinn

Alder og utviklingstrinn Alder og utviklingstrinn Skogressurser og karbonkretsløp Alder og utviklingstrinn Skogen i Norge blir stadig eldre og andelen gammelskog øker. Begnadalen, Oppland. Skogens alder og utviklingstrinn er viktig

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Spredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet

Spredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet Spredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet Prosjektleder Dr. Ole R. Vetaas, UNIFOB-Global, UiB, PB 7800, 5020 Bergen Spredning av introduserte bartrær

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

LANGSIKTIGE FELTFORSØK

LANGSIKTIGE FELTFORSØK LANGSIKTIGE FELTFORSØK isjon 2014 Åfjord Feltnr: 0875 Beversmark --------------------------------------------------------------------------------------------- Prosjektleder: Kjell Andreassen Dataansvarlig:

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.

Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel. Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel. Utarbeidet av: Jo Petter Grindstad, Glommen Skog SA Dato: 13.12.2016

Detaljer

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge

Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Kjell Andreassen Seniorforsker, PhD Skog og landskap Bernt-Håvard Øyen, PhD Direktør Stiftelsen Bryggen, Bergen Hovedtema Skogreisning i kyststrøk i Norge Skogplanting

Detaljer

Granåsen Helhetsplan. Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN , REV

Granåsen Helhetsplan. Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN , REV 2017 Granåsen Helhetsplan Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen HARALD KRISTIAN JOHNSEN 15.8.2017, REV.1 12.4.2018 Vurdering av vindstabiliteten til skogområde i Granåsen, Kongsvegen

Detaljer

Hva vil Statens vegvesen vektlegge i en prøveordning?

Hva vil Statens vegvesen vektlegge i en prøveordning? Hva vil Statens vegvesen vektlegge i en prøveordning? Bernt Iversen, Statens vegvesen Vegdirektoratet 2. juni 2017 De siste årene er det gjennomført en ganske omfattende gjennomgang av vegnettet med sikte

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»

«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» «Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Flaggermusarter i Norge

Flaggermusarter i Norge Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø

Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø Trær i Kulturlandskapet Arne Sæbø Trærne i kulturlandskapet; Problem, utfordring eller mulighet? Globalisering Nasjonal politikk NO x og Klima Privatøkonomiske valg og prioriteringer Gjengroing i norske

Detaljer

Flytting av plantemateriale - gran

Flytting av plantemateriale - gran Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Er Kongsbergregionen virkelig innovativ?

Er Kongsbergregionen virkelig innovativ? Er Kongsbergregionen virkelig innovativ? Regionrådet for Kongsbergregionen Notodden, 4. August 2011 Knut Vareide Hvorfor er innovasjon interessant for regional utvikling? Regional vekst Konkurranseutsatt

Detaljer

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen Gjølsjø og Kåre Hobbelstad Oppdragsrapport fra Skog og landskap 09/2009 ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE Simen

Detaljer

Stadfestede tilfeller av infeksiøs lakseanemi (ILA)

Stadfestede tilfeller av infeksiøs lakseanemi (ILA) Stadfestede tilfeller av infeksiøs lakseanemi (ILA) 2003-2019 Tabellene nedenfor viser en oversikt over antall lokaliteter hvor det er påvist ILA. Kriterier for stadfesting av diagnosen er beskrevet i

Detaljer

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?

Detaljer

Kolumnetittel

Kolumnetittel 14.05.2019 Kolumnetittel FORSKNING FOR INNOVASJON OG BÆREKRAFT Slik gjør Norge det i Horisont 2020 Aggregerte tall januar 2014 mars 2019 EU-rådgiver og NCP samling 8. mai 2019 3 Norges deltakelse i tall

Detaljer

Blågrønn faktor Oslo/BGF-Oslo

Blågrønn faktor Oslo/BGF-Oslo Blågrønn faktor Oslo/BGF-Oslo NAL 16.10.2018 Hilde Olea Simonsen, Enhetsdirektør Ressurssenteret i Plan- og bygningsetaten Hensynene bak BGF-Oslo Samfunnssikkerhet og -økonomi Naturmangfold Godt byliv

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland

Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland Vestskog og snutebiller Skogsamling Rogaland 27.02.2018 Agenda Vestskog sitt arbeid med skogkultur status Mål for vårt arbeid med skogkultur Snutebiller kva planlegg me av undersøkingar? Planting etter

Detaljer

NATUROMRÅDER. tundra ørken steppe. regnskog

NATUROMRÅDER. tundra ørken steppe. regnskog NATUROMRÅDER tundra ørken steppe regnskog 1 Naturområder På planeten jorda er det mye liv både i lufta, på land og i havet. Disse stedene kaller vi biosfæren. Biosfæren deler vi opp i ulike biomer. Biomer

Detaljer

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Notat Til: Fra: Hans Asbjørn Sørlie Dato: 18.11.2014 Vår referanse: 14/25823 Kopi til: Tørkeskader på skog vinteren 2014 Innrapportert avgang i plantefelt vurdering av tilskuddsbehov

Detaljer

Et tre mellom barken og veden. Eggende matmuligheter

Et tre mellom barken og veden. Eggende matmuligheter «Å gjera halve Sør-Noreg om til eit ulvereservat er ein utruleg dårleg idé.» Kommentar side 3 Hilde Lysengen Havro Returadresse: Mediaconnect. Postboks 265 Økern, 0510 OSLO A-AVIS Flere leser DISTRIKTENES

Detaljer

Skogbruksplanlegging Seminar april Bestemmelse av virkekvalitet. Vegard Lien

Skogbruksplanlegging Seminar april Bestemmelse av virkekvalitet. Vegard Lien Skogbruksplanlegging Seminar 12-13. april 2011 Bestemmelse av virkekvalitet Vegard Lien Hva er virkeskvalitet? Treslag Dimensjon Diameter Avsmaling Defekter Kvist Posisjon Antall Størrelser Type Andre

Detaljer

HOTELLÅRET 2017 MARKEDSRAPPORT FRA NORSK HOTELLRÅDGIVNIG.

HOTELLÅRET 2017 MARKEDSRAPPORT FRA NORSK HOTELLRÅDGIVNIG. HOTELLÅRET 2017 MARKEDSRAPPORT FRA NORSK HOTELLRÅDGIVNIG. SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE Nå har hotelltallene fra SSB for 2017 kommet, og det er da mulig å komme med en fullstendig

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Skogressurser og karbonkretsløp

Skogressurser og karbonkretsløp På Vestlandet er det naturlig lauv- og furuskog. Tilplanting med gran gjør at det nå er like mye barskog som lauvskog. Fusa, Hordaland. Foto: John Y. Larsson, Til tross for store regionale forskjeller

Detaljer

Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken

Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nye overordnede mål for regional- og distriktspolitikken Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu. mai 01 Målene for regional- og distriktspolitikken Nye mål i Meld. St.

Detaljer

Angrep mot de utenlandske treslagene hva gjør Skognæringa Kyst SA. Bernt-Håvard Øyen PhD, Spesialrådgiver

Angrep mot de utenlandske treslagene hva gjør Skognæringa Kyst SA. Bernt-Håvard Øyen PhD, Spesialrådgiver Angrep mot de utenlandske treslagene hva gjør Skognæringa Kyst SA Bernt-Håvard Øyen PhD, Spesialrådgiver Innhold Litt om bakgrunnen for arbeidet Smakebit biodiversitetsundersøkelser Smakebit spredning

Detaljer

Saker etter barneloven. Innkomne saker (antall)

Saker etter barneloven. Innkomne saker (antall) Saker etter barneloven Innkomne saker (antall) Domstol 2008 2009 2010 2011 Alstahaug tingrett 17 12 23 16 Alta tingrett 10 17 17 11 Asker og Bærum tingrett 53 77 69 72 Aust-Agder tingrett 44 55 52 61 Aust-Telemark

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Aksjestatistikk Andre kvartal Andre kvartal 2017 Statistikk privatpersoner som eier aksjer. Andre kvartal 2017 Statistikk nordmenn og aksjer

Aksjestatistikk Andre kvartal Andre kvartal 2017 Statistikk privatpersoner som eier aksjer. Andre kvartal 2017 Statistikk nordmenn og aksjer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 Andre kvartal 2017 Statistikk nordmenn og aksjer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Arbeidsrettssaker. Innkomne saker (antall)

Arbeidsrettssaker. Innkomne saker (antall) Arbeidsrettssaker Innkomne saker (antall) Domstol 2007 2008 2009 2010 2011 Alstahaug tingrett 3 3 4 6 3 Alta tingrett 6 2 5 5 Asker og Bærum tingrett 40 36 68 32 40 Aust-Agder tingrett 6 5 10 16 14 Aust-Telemark

Detaljer

ORIENTERINGSSAK 3 Estimat: kr

ORIENTERINGSSAK 3 Estimat: kr ORIENTERINGSSAK 3 Foto: Ole Morten Ertzeid Opsahl- Tatt fra rasteplass øst for Barlønnvika i retning Ytre- og Indre Lindøy. Estimat: 447 575 kr RAPPORT REGISTRERING AV SITKAGRAN I OKSØY- RYVINGEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE

Detaljer

Håndbok fra ordenskomiteen

Håndbok fra ordenskomiteen Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen

Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen. Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Ny standard for utplantingstall konsekvenser for produksjonen Aksel Granhus Norsk institutt for skog og landskap Seksjon Landsskogtakseringen Bakgrunn > Færre utsatte planter per dekar enn tidligere gir

Detaljer

Last ned Treboka - Sigri Sandberg. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Treboka Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Treboka - Sigri Sandberg. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Treboka Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Treboka - Sigri Sandberg Last ned Forfatter: Sigri Sandberg ISBN: 9788205498556 Antall sider: 267 Format: PDF Filstørrelse: 24.45 Mb Bli med Norge rundt for å lære om våre vanligste treslag. Det

Detaljer

Fritids- og feriereiser høsten Befolkningsrepresentativ undersøkelse

Fritids- og feriereiser høsten Befolkningsrepresentativ undersøkelse Fritids- og feriereiser høsten 2018 Befolkningsrepresentativ undersøkelse 1 Først: Hva med sommeren som var? Bare 16 % som ikke ferierte i Norge, andelen høyest på Vestlandet 21 % og Sørkysten med 20 %.

Detaljer

Spredning og effekter av fremmede bartrær

Spredning og effekter av fremmede bartrær Spredning og effekter av fremmede bartrær Hanno Sandvik Senter for bevaringsbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fremmede bartrær Vurderingsgrunnlag hvilke kilder fins for å vurdere fremmede

Detaljer

H V O R B O R M E N N E S K E N E?

H V O R B O R M E N N E S K E N E? BOSETTING H V O R B O R M E N N E S K E N E? OPPGAVE Se på bilde/oversikten på side 156 hva kan du lese ut fra dette bildet/oversikten? Hva har vært viktig for folk når de skal bosette seg en plass? HVOR

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK

MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK Ressursoversikt fra Skog og landskap 01/2008 MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap Geir-Harald Strand og Rune Eriksen ISBN 978-82-311-0036-2 Omslagsfoto: Kulturlandskapsarbeiderne kommer,

Detaljer

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals

TEMA. SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer. Foto: Anders Hals TEMA SKOGBEHANDLING - Før stormen kommer Foto: Anders Hals 1 PROSJEKTET Skogskader og klima Skogbrand gjennomførte i 2013/2014 et større prosjekt om skadeforebygging og beredskap sammen med flere sentrale

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Fredagsmøte Vestfold 19.02.2016 Oppsummering: Bosetting og integrering av flyktninger og andre innvandrere må synliggjøres i fylkeskommunale

Detaljer

Naturområder Læringsmål: Eleven skal kjenne til ulike typer naturområder Eleven skal kunne forstå fokusord: biosfære, biomer, tundra, steppe,

Naturområder Læringsmål: Eleven skal kjenne til ulike typer naturområder Eleven skal kunne forstå fokusord: biosfære, biomer, tundra, steppe, Naturområder Læringsmål: Eleven skal kjenne til ulike typer naturområder Eleven skal kunne forstå fokusord: biosfære, biomer, tundra, steppe, savanne, regnskog, ørken 1 NATUROMRÅDER bilder tundra ørken

Detaljer

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: nr Art Norsk navn Diameter, cm Høyde, m Vokseplass Vitalitet Mekanisk kvalitet Risiko Forslag til tiltak god/mid/dårlig 1 Betula ssp Bjørk 52 14 boligblokk

Detaljer

Bygdatunet arena for læring

Bygdatunet arena for læring Bygdatunet arena for læring Mandag 30. april ble Horg Bygdatun og kulturstien læringsarena for 3. trinn ved Hovin skole. Vår i skogen var tema for dagen, og programmet var lagt i samarbeid mellom skolen

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING. Kåre Hobbelstad, Skog og landskap 1. INNLEDNING. Det er utført analyser for en region bestående av fylkene Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. På grunn av

Detaljer

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune

Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune RAPPORT Vurdering av eikeforekomst, Industriveien 11, Sandefjord kommune Prosjekt: Miljøutredning Industriveien 11 Sandefjord Prosjektnummer: 57282001 Dokumentnummer: 01 Rev.:00 Dato 26. januar 2018 Utarbeidet

Detaljer

MARKEDSRAPPORT FRA NHR FOR JANUAR 2018.

MARKEDSRAPPORT FRA NHR FOR JANUAR 2018. MARKEDSRAPPORT FRA NHR FOR JANUAR 2018. SEKSJON 2 SOM VISER TABELLER MED KOMMENTARER TIL ALLE FYLKENE NHR er nok det eneste konsulentselskap som presenterer og analyserer nøkkeltallene for alle fylkene.

Detaljer

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

Nye krav og retningslinjer til miljøkartlegging Auen Korbøl NVEs tilsyn- og beredskapsavdeling

Nye krav og retningslinjer til miljøkartlegging Auen Korbøl NVEs tilsyn- og beredskapsavdeling Nye krav og retningslinjer til miljøkartlegging Auen Korbøl NVEs tilsyn- og beredskapsavdeling Videre arbeid 2016 NVE ønsker å se på egne rutiner - fortløpende Oppdatering av veileder 3/09 før feltsesongen

Detaljer

Utsiktene for kyst-og fjordfiske av brisling i 2002

Utsiktene for kyst-og fjordfiske av brisling i 2002 Utsiktene for kyst-og fjordfiske av brisling i 2002 Av Else Torstensen Havforskningsinstituttet, Forskningsstasjonen Flødevigen Havforskningsinstituttet har siden 1968 foretatt kartlegging av brisling

Detaljer

INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN

INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN Det er en marginal nedgang i antall solgte rom i juli i forhold til juli 2016. Likevel er det mange rekorder å lese om i rapporten. Så langt i år er det en liten

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

Blomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet

Blomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Blomster i norsk natur Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Tekst og foto: Kristin Eikanger 2017 Revebjelle Høy plante med lang stengel og dyp rosa,

Detaljer

Sammendrag. Funn. Mer enn halvparten av befolkningen planlegger å reise på påskeferie, og hele 44% planlegger minst en overnatting.

Sammendrag. Funn. Mer enn halvparten av befolkningen planlegger å reise på påskeferie, og hele 44% planlegger minst en overnatting. Påskeplaner 2019 Sammendrag Funn Mer enn halvparten av befolkningen planlegger å reise på påskeferie, og hele 4 planlegger minst en overnatting. Nordmenn foretrekker også i år å feire i Norge. Halvparten

Detaljer

Kjuker. Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT

Kjuker. Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT Kjuker Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT Økologi: Vokser under eller opp på siden av grove lægere av spessielt på gran, men kan også vokse på furu. Skogen må være lite påvirket og lægerne ligger

Detaljer

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 6 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite

Detaljer

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016 Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning til Hurtigruteseminaret 23. 24. november 2016 Hva skal jeg snakke om? Hvordan er hovedtrekkene i utviklingen i Norge og fylkesvis? Økonomien i melkeproduksjonen

Detaljer