Et tre mellom barken og veden. Eggende matmuligheter

Transkript

1 «Å gjera halve Sør-Noreg om til eit ulvereservat er ein utruleg dårleg idé.» Kommentar side 3 Hilde Lysengen Havro Returadresse: Mediaconnect. Postboks 265 Økern, 0510 OSLO A-AVIS Flere leser DISTRIKTENES NÆRINGSAVIS Nr. 27 Fredag 1. februar Nationen +8,2% MAT 4 5 Vil dyrke mest mulig norsk mat Landbruksministeren (KrF) sier mest muglig av maten vi spiser må dyrkes i Norge. Et verdispørsmål, sier Bollestad. SAMFERDSEL 8 9 Posten kommer i større grad frem Mer post leveres innenfor tidsfristen på to dager etter at A- og B-post ble slått sammen. Et tre mellom barken og veden Sitkagran har blitt et hatobjekt for enkelte i miljøbevegelsen, mens kystskogbruket mener treslaget kan få en viktig rolle i verdiskapningen og i klimakampen. Side Foto: Siri Juell Rasmussen Eggende matmuligheter Kjendiskokk Even Ramsvik synes du skal lære deg kunsten å koke egg i helgen. Side 12 13

2 14 HELGA NATIONEN FREDAG 1. FEBRUAR 2019 Dokument Skogbruk Slår et slag for den «demoniserte» sitkagrana Skog i vest: Utsikta gjennom sitka i Stendadalen i Fana utenfor Bergen.

3 FREDAG 1. FEBRUAR 2019 NATIONEN HELGA 15 > Treslaget sitkagran har blitt et hatobjekt for enkelte i miljøbevegelsen. Kystskogbruket mener sitkagran kan få en viktig rolle i verdiskapningen og i klimakampen, og gir det kallenavnet «supertreet». Bergen Oslo Stavanger Fana, Bergen. Du får ta med at sitka er et «supertre» i tittelen, sier bonde, skogeier og KrF-politiker Olaf Gjedrem. Den tidligere ordføreren og stortingspolitikeren fra Bjerkreim i Rogaland har tatt turen opp til Bergen for å slå av en prat om sitka, som han mener er stjerna langs kysten. Gjedrem er i tillegg nestleder i Kystskogbruket, og de vil gjøre en jobb for å fjerne det de mener er et ufortjent dårlig rykte for treslaget sitkagran. Vi hevder at sitkagran er kystens supertre, verken mer eller mindre. Skal vi få noe ut av de skrinne arealene, så er det sitkaen som gir muligheter. Dette er det vi trenger, og det er vår tur nå. Innlandet har fått sin skogutvikling, og hele kysten trenger økt verdiskapning, Sitka er treet som tåler kystklima best, med salt fra havet og sterk vind, sier Gjedrem. Alle foto: Siri Juell Rasmussen Større enn vanlig gran Opp noen til dels bratte bakker i skogen som tilhører Stend Jordbruksskole i Fana viser Gjedrem sammen med fagansvarlig i Kystskogbruket Helge Kårstad og tidligere skogforsker Bernt-Håvard Øyen, som blant annet har vært tilknyttet Nibio, fram forskningsfeltet hvor sitkaskogen står tett og høyt. Her ser du ei sitkagran, sier Øyen og viser fram et grovt tre som strekker seg høyt mot himmelen i det bratte terrenget. I dimensjon blir sitkaen om lag dobbelt så stor som vanlig gran, forteller han. Treet er uten barnåler før langt opp i treet. Oi, hva slags tre er det? Det er en Kjempetuja, sier Øyen når han vender blikket mot et annet tre i skogen av mange ulike trær. Han forteller at det har vært planta opp mot 27 ulike treslag i dette forsøksfeltet, hvor det meste er fra Nord-Amerika og Japan, men også flere andre steder i verden er representert her. De første måletallene her er fra Hvert tre har et nummer, og slik har vi kunnet følge utvikling for hvert enkelt tre, så vi har fått gode tall på vekstutvikling, sier Øyen. Og det er et tre som har utmerket seg med spesielt gode resultater: Sitkagrana. For den enkelte eier, og for verdiskapinga, så er det snakk om en helt annen divisjon av muligheter i sitka sammenlignet med naturskogen. Den gjennomsnittlige totalproduksjonen her er fordoblet ved bruk av sitka i forhold til van-

4 16 HELGA NATIONEN FREDAG 1. FEBRUAR 2019 > Dokument Skogbruk Potensial: Olaf Gjerdrem, nestleder i Kystskogbruket og Bernt-Håvard Øyen, skogforsker, mener sitka har stort potensial langs kysten.,, Viktig: Sitka er viktig for kystskogbruket, mener flere skogeierne i vest. lig gran. Hvis man sammenligner med bjørk eller furu er det 7 8. ganger mer, sier Øyen. Binder karbon Gjerdrem driver med en sammensatt produksjon hjemme i Bjerkreim med både melkeproduksjon, sauer og frukt. I tillegg er han en stolt skogeier av om lag 30 dekar med sitka. Han sier det ikke er bare er kvaliteten og evnen sitka har til å vokse langs kysten som gjør den verdifull. Skadevirkningen er minimale i forhold til nytten av det. Vi har dekar sitka nå, og vi kan mangedoble det og nå Norges forpliktelser i forbindelse med Parisavtalen. På binding av klimagassen karbon, er sitka om lag dobbelt så bra som vanlig gran. Med løvtrær kan man ikke sammenligne. Dette vil ikke miljøbevegelsen snakke om. Landbruket trenger Hardfør kystskog og skog for å være karbon- og klimapositiv, sier Gjedrem. Historisk sus Det var en annen tid da det ble eksperimentert med hvilke tresorter som ville fungere best, og sitka ble hentet inn fra Nord-Amerika. Da man startet dette var Norges et av Europas fattigste land. Det var lite vedressurser, det var mangel på sagtømmer. Det var behovet for trevirke som drev oss Sitka er treet som tåler kystklima best. Olaf Gjedrem, skogeier og KrF-politiker Kontroversiell: Sitkagran er svartelistet i Norge, blant annet på grunn av høy spredningsfare. til å satse på dette. På tallet så man at vanlig gran fungerte godt i indre og midtre strøk av Norge, men i de ytre strøkene hvor det var vind og salt fra havet, så var det veksthemninger på vanlig gran, derfor ble det i større grad satset på buskfuru og sitkagran, sier Øyen. Totalt sett i Nordvest-Europa er det plantet nesten 12,5 millioner dekar sitka, hvorav dekar i Norge. Norge er en liten sitkanasjon. Men i de ytre strøkene har det vært viktig å ha et dyrkningstreslag som fungerer, sier han videre. Men etter at tilskuddet for planting av skog ble fjernet på starten av 2000-tallet ble nyplantingen av sitka nærmest helt stoppet. Miljømotstand Sitka har sine forkjempere, men de har også sine skeptikere. Skeptikere som har fått sitka til å bli kalt ting som «versting» og «pøbelgran». En av grunnene er sitkaens evne til å spre seg. Dette mener den tidligere skogforskeren Øyen er mulig å håndtere. Vi har gjort en del undersøkelser på det. Det er slik at sitka lokalt har evnen til å spre seg i omgivelsene slik som de fleste treslag. Men spredningen er moderat, den går ikke spesielt fort. Det er en art vi forvalter i form av å plante, ungskogpleie, tynne og hogge, så vi kan planlegge og regulere hvis vi vil, sier Øyen. Kystskogbruket mener derfor det er mulig å samarbeide, og gi opplæring til den enkelte skogeier slik at man unngår uønsket spredning. Øyen mener det handler om å gi et ufortjent dystert bilde av sitkagran. Det å demonisere et treslag fordi man får det inn på områder man ikke ønsker det, eller hvor det er andre interesser, er et stort sprang. Det er noe av bakteppet for den diskusjonen som går nå. Miljøbevegelsen ønsker å demonisere dette treslaget fordi de ikke liker det, mens de fleste skogbrukerne mener dette er et bra treslag som gir ei god bunnlinje økonomisk sett, sier han. Sitkaen er tett i toppen og gir lite lys inn i skogbunnen, hva tenker dere om biomangfoldet på bakkenivå i en sitkagranskog?

5 FREDAG 1. FEBRUAR 2019 NATIONEN HELGA 17 Samarbeid: Helge Kårstad i Kystskogbruket mener man må få til et bedre samarbeid og mer kunnskap om forvaltningen av sitka.,, Ser skogen og bare trær: Bernt-Håvard Øyen (til venstre), tidligere skogforsker og skogeier og nestleder Kystskogbruket Olaf Gjerdrem. Når disse bestandene ble etablert er også mer stormsterk og tilveksten er var ikke fokuset biomangfold, men å også mer utholdende enn i gran. skape verdier. Det å drive et intensivt Finnes det andre treslag som vil skogbruk, gjør at det vil være noen være like verdifull med tanke på verdiskapning av skogbruket langs den nor- svarte arealer i bunn her, men det gjør at vi kan tillatte oss å frede alternativet ske kysten? på utsiden, sier Øyen. Best i vest Seniorforsker ved Nibio, Kjell Andreassen, gir støtte i at sitka er et unikt treslag for Kyst-Norge, også når det kommer til en klimasammenheng. Sitkagran binder mer karbon. Den har en tilvekst som er 33 til 43 prosent høyere enn i gran. Med cirka 90 prosent egenvekt hos sitka versus vanlig gran, binder sitkagran cirka 30 til 40 prosent mer karbon enn vanlig gran. Dette er produksjonstall i sitkabestand sammenlignet med granbestand i kystnære strøk, sier Andreassen. Hva er grunnen til at sitkagran vokser bedre og større enn vanlig gran langs kysten? Den tåler saltholdig luft bedre. Den Utbredt I Nordvest-Europa er det plantet nesten 12,5 millioner dekar sitka. Bernt-Håvard Øyen, tidligere skogforsker Sitkagran Fakta Sitkagran (Picea sitchensis) er et treslag fra Nord-Amerika som er en forholdsvis nær slektning av vanlig gran (Picea abies). I sine hjemtrakter kan sitkagrana bli et meget stort tre. Trær over 90 meter er beskrevet. Barken er rødbrun og skjellete. Nålene er gjerne mer blågrønne enn hos vanlig gran. Sitkagran kan bli meter høyt. Dette gjør sitkagran til det tredje høyeste bartreet i verden. Sitkagrana kan bli over 700 år gammel. Sitkagrana er hjemmehørende i det vestlige Nord-Amerika. Den har en utpreget kystutbredelse langs Stillehavskysten av Nord-Amerika, på vestsiden av fjellkjedene. Den finnes fra det nordligste California til Seward i Alaska, og er vanligst under 900 m høyde. Dette området er klimatisk karakterisert ved å ha svært høy nedbør, milde og fuktige vintre, en lang frostfri sesong og liten variasjon i temperatur gjennom året. Enkelttrær skal være plantet i Norge rundt 1870, mens de første plantinger ble etablert på 1890-tallet. I skogreisinga langs vestkysten fra var sitkagran det desidert viktigste fremmede treslaget som ble benyttet. «Sitkagran Picea sitchensis kategoriseres til svært høy risiko som følge av at sitkagran viser tydelig spredning inn i kystlynghei som er en truet naturtype», står det i Artsdatabanken. Sitkagran er svartelistet. KILDE: ARTSDATABANKEN OG MILJØSTATUS Fakta Utbredelse av sitkagran Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Trøndelag Nordland Troms Andre fylker Totalt dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar KILDE: KYSTSKOGBRUKET Nei. Andre treslag enn sitkagran har lavere tilvekst og lavere verdiproduksjon. Store forventninger Gjedrem har vært ordfører i Bjerkreim, en kommune som i nord grenser til Gjesdal kommune. I den kommunen har hans partikollega, og nå ansvarlig for skog- og jordbrukspolitikken i hele Norge, Olaug Bollestad vært ordfører. Jeg har store forventninger til at Olaug ser dette. Hun er ei klok dame, men jeg er klar over at Venstre ved forrige regjeringsutvidelse fikk inn denne skepsisen i regjeringserklæring. Jeg håper hun er voksen nok til å stå opp og se at de faglige argumentene for dette totalt utrangerer de betenkelighetene som miljøbevegelsen forsøker å stable på beina, sier Gjedrem og legger til: Sitka er en naturlig del av vår vekst og vår velstand framover. Lars Bilit Hagen lars.hagen@nationen.no Naturvernforbundet: Vil ha totalforbud Fagsjef i Naturvernforbundet, Arnodd Håpnes, mener sitkagrana er en trussel mot naturmangfoldet, og ønsker et totalforbud mot treslaget. En del fremmede arter kan utgjøre en direkte trussel mot naturtyper eller andre arter. Sitka er en slik art. Derfor vil Naturvernforbundet ha totalforbud i bruk av sitkagran i Norge. Og vi vil styrke arbeidet med å fjerne sitka. Det må først skje i sårbare naturtyper, kystlynghei og naturreservater. Og det må samtidig og over lengre tid fjernes fra de etablerte plantasjene. Det sier Arnodd Håpnes, som er fagleder for naturmangfold i Naturvernforbundet. Kystskogbruket mener miljøbevegelsen har «demonisert» sitkagrana, og ikke ser fordelene ved treslaget, blant annet når det kommer til klima. Skogeierne på kysten har blant annet vist til at sitkagran binder opp mer karbon enn vanlig gran. Håpnes mener det ikke er godt nok. Kystskogbruket benytter her klimaargumentet feil, som et vikarierende argument for egen næringspolitikk. Det er vel kjent at mange forskere, både norske og internasjonalt, er kritiske til å plante mer gran i åpen mark eller som erstatning for løvskog som et klimaargument. Blant annet på grunn av albedoeffekten, der granplantasjer vil bidra til økt oppvarming, sier Håpnes. Dessuten vil aldri Naturvernforbundet akseptere å ødelegge natur eller innføre fremmede skadelige arter for å bidra i klimasammenheng. Klimautfordringen må tas med andre metoder som ikke ødelegger naturen, legger han til. Håpnes legger til grunn Artsdatabanken liste over fremmedarter, hvor sitkagran er oppført under risikokategorien «svært høy risiko». Sitka skårer høyt både på spredning (invasjonspotensial) og på økologisk risiko (effekt). Vi kan sammenligne sitkagran med andre fremmede invasjons- og påvirkningsarter som stillehavsøsters, lupiner og brunsnegler, mener Håpnes. Sitkagran har stor frøproduksjon og sprer seg lett ut fra plantasjene. De forviller og etablerer seg i kystlynghei, som er en utvalgt naturtype. De forviller og etablerer seg inn i myrområder og fra plantefeltene inn i løvskogsområder og naturreservater til stor skade for naturen, legger han til. Naturvernforbundet er også bekymret for lutzgran, som er en krysning mellom nordamerikansk hvitgran og sitkagran. Det er omtrent dekar lutzgran plantet i Norge, mot ti ganger så mye sitka. Lars Bilit Hagen lars.hagen@nationen.no Trussel: Fagsjef for naturmangfold i Naturvernforbundet mener både sitka og lutz er en trussel mot økologien i Norge. Foto: Vidar Sandnes