Spredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet

Transkript

1 Spredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet Prosjektleder Dr. Ole R. Vetaas, UNIFOB-Global, UiB, PB 7800, 5020 Bergen

2 Spredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet Forskningsteam: 1. Spredning og populasjons dynamikk på lokal og landkapskala PhD student Jan Håkon Vikane 2. Klima endring og potensiell regional utbredelse Professor M. Sykes Univ. Lund 3. Effekten på biodiversiteten: landskap og artsrikhet PhD student Jan Håkon Vikane (buskfuru) Forskning assistent (PhD-stud.) Heidi Saure (NLA) Mose ekspert dr. Christian Hassel (NTNU) Insekt ekspert dr. John Skartveit (NLA)

3 PARTNERE Brukere forvaltning;fylkesmennen miljø avd. i Rogaland, Hordaland, Sogn & Fjordane Internasjonale partnere: Prof. M. Sykes Univ. Lund, Prof. D. Richardson Univ. Stellenbosch, ZA Prof. Rejmanek Univ. California Davis, US

4 Framtidens kystlandskap, hva vil dominere lynghei, plantasjer, introdusert eller naturlig skog? Ole R. Vetaas UNIFOB-Global UiB

5 Plantasjer naturlig skog lynghei

6 Før 1950: kysten dominert av åpen lynghei også på bynærefjell

7 Tilvekst av naturlig skog Landbruksendring fra 1950 Mindre beite i utmakrken Tilveskt av skog Forventet suksesjon Kyst-furuskog med bjørk

8 Buskfuru / Bergfuru Pinus mugo coll. Fra Alpene, Pyrenene, sub-alpine sone

9

10

11 Picea Sitchensis, Sitka gran

12 Hvorfor oseanisk klima passer sitkagran Vest kyst art; liker milde vintre med mye regn Det er dette som er de nyeste klima prediksjonen for vestlandet (Bjerknes sentert)

13

14

15 Klima endring + landbruksendring = fare for spredning av Sitkagran

16 Kyst-furuskog

17 Tidsadspekt: år og meter høy

18 Effekten av Sitkagran plantasjer på artsrikhet (antall arter pr areal enhet) ORGANISME GRUPPER Karplanter planter Moser Biller Edderkopper

19 Metode for Hypotese testing Null HYPOTESE Ingen forskjell I karplante rikhet mellom furuskog og furuskog med sitkgran spredning / eller berg/busk-furuskog Ingen forskjell landskapsdiversitet (beta-diversitet) 10m Insekt felle, og mose rute 1 m x 1 m Under tett krone dekk 10m utenfor tett krone dekk 5 ruter i furuskog 5 i sitkagran/buskfuru på 9 lokaliteter i Hord

20 0.8 Ordinasjonsdiagram 90 plots med Sitka, Furu (pine) og Busk/bergfuru (mugo) Pine Mugo -0.8 Sitka Richness

21 Test av signifikante forskjeller for karplanter Gj.-snitt ant. arter i Sitka plots = 22.4 Gj. Snitt ant. Arter i Buskfuru = 18.5 Gj.-snitt ant. arter i Furuskog = 18.3 Signifikant: sitka> furuskog (all kontraster) Ikke signifikant sitka = furu (sitka kontraster) 22.4 = 19 Ikke signifikant busk/berg-furu = furuskog (18.5 (buskfuru kontraster) Ikke store forskjeller! 17)

22 Evaluering av forskjeller Landskaps diversitet Sitka: Total antall arter 82, beta diversitet = 1.7 Furuskog: 93 = 1.9 Buskfuru 69 = 2.1 Mer homogen artssammenstening i S itka påvirket landskap enn i furuskog, samt berg- og busk- furuskog

23 Test av signifikante forskjeller for vanlige moser (ikke lever moser & lavfrekvente arter ) (ikke fra Busk/berg furuskog) Gj.-snitt ant. arter i = 7.6 Gj. Snitt ant. arter i Sitka plots = 8.4 Gj.-snitt ant. arter i Furuskog = 6.8 Signifikant: moseri sitka-plots > furuskog

24 Test av signifikante forskjeller for vanlige moser (ikke lever moser & lavfrekvente arter) ikke fra Busk/berg furuskog Moser under sitka canopy versus åpent habitat Små rute 1 m2 ikke Signifikant: moser i sitka-krone åpent 7.1~ 6.2 biologisk ikke signifikant

25 Test av signifikante forskjeller for Biller ikke fra Busk/berg furuskog Gj.-snitt ant. arter totalt = 9.6 Gj. Snitt ant. arter i Sitka plots = 10.6 Gj.-snitt ant. arter i Furu plots = 8.7 Ikke Signifikant: biller sitka~ biller furuskog

26 Test av signifikante forskjeller for Biller ikke fra Busk/berg furuskog Biller under sitka canopy versus åpen habitat Små rute 1 m2 ikke Signifikant: sitka-krone moser åpent 6.8~ 5.8 ikke signifikant

27 Test av signifikante forskjeller for Edderkopper ikke fra Busk/berg furuskog Gj.-snitt ant. arter i = 12.6 Gj. Snitt ant. arter i Sitka plots = 13.4 Gj.-snitt ant. arter i Furu plots = 11.5 Ikke Signifikant: biller sitka~ biller furuskog

28 Test av signifikante forskjeller for Edderkopper ikke fra Busk/berg furuskog edderkopper under sitka canopy versus åpent habitat Små rute 1 m2 ikke Sign. Edderkopper i sitka plot åpent 8.8~ 7.4 ikke signifikant

29 Total evaluering fire ulike organisme grupper i to ulike habitater: sitka vs furuskog I to ulike mikrohabitater: under canopy vs åpent Marginale forskjeller, hvis forskjell Litt flere arter i sitkagran infiserte områder FORKLARING ARTSDIVERSITET HYPOTESEN GEOLOGI, BONITET, Ellenberg miljø indikatorer

30 TAKK FOR OPPMERSOMHETEN

31

32

33 Sitkagran som levegg og plantasjer Le-vegg for jordbruket gir liten fare for spredning (dansk bruk) Plantasjer i ubrukt utmark, er det største problemet.

34 Øyer med buskfuru vs gammel furuskog

35 To innførte bartrær Picea sitchensis Pinus mugo coll.

36 Sitka gran er typisk økosystem ingeniør som kan endre habitater i kraft av sin størrelse Sitka gran er skygge tolerant og kan bli 2-3 ganger så stor som bjørk og furu, og mer enn 600 år gammel.

37

38 3. Global endring Klima Endring Mer oseaniske klima MILDERE VINTRE MER VINTER NEDBØR FORLENGET VEKST SESONG Hvordan kystkogen respondere på dette er uvisst? Men sitkagran vil trives