Er Kongsbergregionen virkelig innovativ?
|
|
- Monica Claussen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Er Kongsbergregionen virkelig innovativ? Regionrådet for Kongsbergregionen Notodden, 4. August 2011 Knut Vareide
2 Hvorfor er innovasjon interessant for regional utvikling?
3 Regional vekst Konkurranseutsatt Arbeidsplasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet Lokale Innovasjon
4 For å si noe om forholdet mellom innovasjon og regional utvikling, må vi først svare på to fundamentale spørmål: Kan vi måle regional innovasjon? Påvirker regional innovasjon utviklingen i regionene?
5 Community Innovation Survey: Undersøkelser i 30 europeiske land Mer enn 6000 foretak i Norge, nesten bedrifter, over 0,5 mill arbeidsplasser i andre bransjer 44 % Ikke omfattet, men i samme bransjer 26 % Omfattet av CIS 30 % Bedriftene som er omfattet av CIS omfatter 30 prosent av all sysselsetting i næringslivet i Norge, og over halvparten av sysselsettingen i de aktuelle bransjene.
6 Men innovasjon kan også komme fra andre kilder F&U kan føre til innovasjon Innovasjon Forskning: Gjøre penger til kunnskap Innovasjon: Gjør kunnskap til penger
7 Hvordan måler vi regional innovasjon? I spørreskjemaet spør de om: Har føretaket i perioden introdusert produkt (varer eller tenester) på marknaden som er nye eller vesentleg forbetra for føretaket? Ja, varer Ja, tenester Har føretaket i perioden introdusert produkt på marknaden som ikkje berre er nye eller forbetra for føretaket, men også for føretaket sin marknad?
8 Hovedgruppe Indikator Kortnavn Vekt foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede varer i perioden foretaket introduserte produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede tjenester har produktinnovasjoner som også er nye for foretakets marked Produkt 2 Tjeneste 2 Nytt for markedet 4 Produktinnovasjon Prosessinnovasjon Markedsinnovasjon foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Prosess metoder for produksjon 2 foretaket har introdusert nye eller vesentlig forbedrede Distribusjon metoder for lagring, levering eller distribusjon 1 foretaket har introdusert nye eller vesentlig Støttefunk støttefunksjoner 1 vesentlige endringer i design (utseende/utformig) av en Design vare eller tjeneste 2 nye media eller nye måter for promotering av produktet Media 1 nye måter for produktplassering eller salgskanaler Kanal 0,5 nye metoder for prising Prising 0,5
9 Flere måter å måle på innenfor de ti indikatorene: 1. Andel bedrifter? 2. Andel av sysselsetting? 3. Enbedriftsforetak? 4. Flerbedriftsforetak?
10 40 indikatorer for innovasjon: Kongsberg/Numedal: Høy innovasjon i de små bedriftene. Særlig innenfor produktog prosessinnovasjon. Frekvenser enbedriftsforetak Frekvenser flerbedriftsforetak Sysselsettingsandel enbedriftsforetak Sysselsettingsandel flerbedriftsforetak Totalt 1 Produkt 74,2 55,7 94,9 72,5 85,0 2 Tjeneste 77,1 37,2 100,0 59,7 96,9 3 Nytt for markedet 68,3 53,9 87,8 60,3 78,9 4 Prosess 42,6 55,5 73,7 73,5 64,6 5 Distribusjon 51,9 35,9 27,1 63,3 50,1 6 Støttefunksjon 79,7 26,9 37,9 3,9 58,1 7 Design 39,1 24,5 35,9 54,0 36,4 8 Media 21,7 45,3 8,8 24,3 23,0 9 Kanal 53,3 18,6 23,2 0,0 34,7 10 Prising 78,6 21,4 53,6 0,0 63,5
11 Innovasjonsprofil Øst-Telemark Kongsberg/Numedal Størrelse Vare Tjeneste Tallene viser fylkets rangering fra 1= beste fylke til 19=dårligste fylke Prising Nytt for markedet 71 Markedskanaler 81 Metode Nye media Distrib. Design Støttefunk.
12 Oslo 190,3 88,6 100,0 Rangering av fylkene: Akershus Nord-Trøndelag 185,8 188,2 80,4 60,1 86,2 100,0 Møre og Romsdal 187,9 78,3 76,9 Oslo nummer 1 Akershus nr 2 Hordaland Oppland Buskerud Aust-Agder Østfold 184,6 159,6 196,1 200,0 153,1 66,4 76,9 100,0 68,1 73,6 37,0 52,8 52,7 59,1 86,2 Rogaland 173,3 69,8 42,8 Men lite som skiller fylkene fra 1 til 14 Sør-Trøndelag Vestfold Troms Telemark 128,0 172,1 101,9 145,6 81,3 73,4 28,8 77,0 90,0 72,6 71,3 46,6 Hedmark 121,5 27,9 Det er store forskjeller på regionene innad i fylkene Nordland Vest-Agder Sogn og Fjordane Finnmark 61,7 54,9 86,4 51,4 61,1 Produkt Prosess Marked Samlet innovasjonsfrekvens for fylkene.
13 Produkt Prosess Marked Størrelse De mest innovative regionene i landet: Akershus Vest Søre Sunnmøre Østlandet og Vestlandet dominerer. Bjørnefjorden Gjøvikregionen Osterfjorden Storfjord Kongsbergreg Oslo Halden Bergen Indre Østfold Regioner med høyest innovasjonsfrekvens.
14 Produkt Prosess Marked Størrelse De minst innovative regionene i landet: Midtre Namdal Vest-Telemark Nord-Norge dominerer. HALD Nord-Troms Sør-Helgeland HAFS Ytre Helgeland Øst-Finnmark Lofoten Midt-Finnmark Regioner med lavest innovasjonsfrekvens.
15 Kongsberg/Numedal Produkt Kongsberg/Numedal høyest innovasjonsfrekvens av regionene i BTV. Midt-Buskerud Tønsbergregionen Drammensregionen Grenland Prosess Marked Størrelse Øst-Telemark har litt under middels innovasjonsfrekvens, men skårer bra for produktinnovasjon. Midt-Telemark Øst-Telemark Ringerike/Hole Sandefjord/Larvik Hallingdal Vest-Telemark Rangering for de tre hovedtypene innovasjon for regionene I BTV
16 Innovasjonsfrekvens
17 Innovative bransjer: Nytt for markedet Produksjon av datamaskiner og Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi Produksjon av kjemikalier og Maskinindustri Produksjon av klær Forlagsvirksomhet Produksjon av elektrisk utstyr Informasjonstjenester Annen faglig, vitenskapelig og Produksjon av farmasøytiske Nytt produkt eller tjeneste 15,0 45,0 44,4 43,9 41,4 10,0 40,0 27,2 57,7 22,9 52,5 50,6 32,0 44,0 17,5 26,2 25,9 24,1 31,6 61,1 Metode Distribusjon Støttefunk Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi Produksjon av kjemikalier og Forlagsvirksomhet Informasjonstjenester Telekommunikasjon Metallindustri 17,4 18,2 14,0 12,3 29,5 35,1 19,6 15,8 24,6 27,2 9,8 8,8 Produksjon av farmasøytiske 20,0 10,0 Produksjon av 23,2 datamaskiner og 10,5 Annen 13,8 forretningsmessig 17,2 Produksjon av gummiog plastprodukter 28,1 4,7 Design Markedskanaler Produksjon av drikkevarer Produksjon av kjemikalier og Forlagsvirksomhet Produksjon av klær Produksjon av lær og lærvarer Informasjonstjenester 50,0 24,431,115,617,8 26,023,1 21,317,8 32,0 28,024,04,0 25,0 37,5 25,0 26,217,1 17,124,4 Tjenester tilknyttet 26,822,9 17,0 informasjonsteknol Produksjon av 27,320,8 15,6 18,2 datamaskiner og Annen industriproduksjon Nye media Prising 30,020,010,0 27,018,9 13,510,8 Annen faglig, 26,219,0 11,9 11,9 vitenskapelig og Andel innovative foretak, produktutvikling Andel innovative foretak, prosessutvikling Andel innovative foretak, markedsinnovasjon
18 Internasjonalisering Hovedmarked: Lokalt Nasjonalt Utenfor Norge Internasjonale bedrifter: hovedmarked utenfor Norge.
19 Andel av bedrifter Andel av syss Agderfylkene mest internasjonale. Hedmark og Trøndelag minst internasjonale. Telemark nummer 7, Buskerud nummer 9. Aust-Agder Vest-Agder Møre og Romsdal Nordland Finnmark Hordaland Telemark Troms Buskerud Vestfold Akershus Sogn og Fjordane Østfold Rogaland Oslo Oppland Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Hedmark 6,7 9,8 24,2 22, Andel av bedriftene i innovasjonsundersøkelsen som har hovedmarkedet utenfor Norge, samt andel av privat sysselsetting i bedrifter med hovedmarked utenfor Norge.
20 Andel av bedrifter Andel av sysselsetting Internasjonale næringsliv finner vi langs kysten. Hitra/Frøya Ytre Helgeland 40,0 50,0 49,5 62,2 Bjørnefjorden Søre Sunnmøre 46,2 48,2 39,2 35,5 Nordhordland 34,4 43,1 Storfjord Ryfylke Kystgruppen 27,3 34,6 31,4 35,0 27,5 43,6 Halden Vesterålen 25,7 26,3 32,9 40, Andel av bedriftene i innovasjonsundersøkelsen som har hovedmarkedet utenfor Norge, samt andel av privat sysselsetting i bedrifter med hovedmarked utenfor Norge. Til venstre er regionens rangering blant de 83 regionene i landet.
21 Indre Strøk på Østlandet er minst internasjonalt. Fjellregionen Lillehammerregionen Nord-Gudbrandsdal 0,6 0,4 0,3 4,0 5,3 5,0 Midt-Gudbrandsdal 2,1 5,3 Midt-Finnmark 0,0 0,0 Voss 0,0 0,0 Setesdal 0,0 0,0 Andel av bedrifter Midt-Telemark Valdres 0,0 0,0 0,0 0,0 Andel av sysselsetting Hadeland 0,0 0, Andel av bedriftene i innovasjons-undersøkelsen som har hovedmarkedet utenfor Norge, samt andel av privat sysselsetting i bedrifter med hovedmarked utenfor Norge. Til venstre er regionens rangering blant de 83 regionene i landet.
22 Kongsberg/Numedal 26,0 31,2 Kongsberg/Numedal og Øst- Telemark mest internasjonalt av regionene i BTV. Øst-Telemark Grenland Tønsbergregionen Midt-Buskerud Drammensregionen Sandefjord/Larvik 28,0 24,9 21,7 22,6 20,3 14,5 19,0 14,0 16,2 16,8 15,9 17,2 Ringerike/Hole Hallingdal Vest-Telemark Midt-Telemark 12,2 12,1 9,7 5,3 6,1 0,0 0,0 23,4 Andel av bedrifter Andel av sysselsetting Andel av bedriftene i innovasjonsundersøkelsen i regionene i BTV som har hovedmarkedet utenfor Norge, samt andel av privat sysselsetting i bedrifter med hovedmarked utenfor Norge. Til venstre er regionens rangering blant de 83 regionene i landet.
23 Internasjonalt næringsliv Målt etter andelen bedrifter/andelen sysselsetting i bedrifter med hovedmarkedet utenfor Norge.
24 45,0 Lokal Nasjonal Internasjonal Bedrifter med et internasjonalt marked har langt hyppigere innovasjon enn bedrifter med lokalt marked. Bedriftenes størrelse betyr ikke så mye når vi samtidig ser på markedsinnretningen. 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 38,7 35,5 35,9 33,3 27,8 28,0 27,6 25,3 10,7 11,8 12,2 11,1 > < 10 Anall sysselsatte Prosentvis andel med produktutvikling i bedrifter med forskjellig størrelse og markedsinnretning.
25 Innovasjonsklima
26 Andelen av bedrifter som har innovasjon blir påvirket av: 1. Bransje. Noen bransjer har svært høy andel innovasjon (IKT) mens andre har svært liten andel (transport og bygg) 2. Bedriftens størrelse 3. Markedsorientering (lokal, nasjonal, eksport) Innovasjonsklima: Høy andel innoative bedrifter når det er korrigert for bransje og størrelse
27 Bra innovasjonsklima i Telemark! Møre og Romsdal Troms Telemark Hordaland 2,1 0,1 1,7 1,5 Nord-Trøndelag 3,3 Korrigert for bransjeog størrelsesstruktur er det faktisk mye innovasjon. Aust-Agder Hedmark Oppland Rogaland Buskerud Østfold Sør-Trøndelag Oslo 1,8 2,1 0,4 0,9 0,9-0,3-0,3 Produkt Akershus -0,4 Prosess Middels i Buskerud. Vestfold Nordland -0,3-1,1 Marked Vest-Agder -1,3 Finnmark -3,1 Sogn og Fjordane -1, Innovasjonsklima for fylkene. Vektede standardiserte koeffisienter for de tre hovedgruppene innovasjonsindikatorer.
28 Kongsberg/Numedal og Øst- Telemark har bare litt bedre innovasjonsklima enn middels. Midt-Buskerud Grenland Hallingdal Øst-Telemark Produkt Prosess Marked Den høye innovasjonsfrekvensen i Kongsberg/Numedal kommer dermed av at det er mange bedrifter i bransjer hvor det er vanlig med innovasjon. Kongsberg/Numedal Tønsbergregionen Ringerike/Hole Drammensregionen Vest-Telemark Sandefjord/Larvik Midt-Telemark Rangering for innovasjonsklima for de tre hovedtypene innovasjon for regionene i BTV. Samlet rangering blant landets 83 regioner vist til venstre.
29 Innovasjonsklima Stor spredning over landet. Litt svakt i Oslofjorregionen?
30 Kan vi måle regional innovasjon? Påvirker regional innovasjon utviklingen i regionene? Kan regional innovasjon stimuleres?
31 Påvirker regional innovasjon utviklingen i regionene? Hvilke regionale utviklingstrekk påvirkes av innovasjon? Vekst i arbeidsplasser? I noen bransjer? Lønnsomhet? Nyetableringer? NæringsNM? Attraktivitet?
32 Kan regional innovasjon stimuleres? Nettverk, klynger og regionale innovasjonssystem: 1. Høy andel av bedrifter som samarbeider med andre bedrifter lokalt viser klyngesamarbeid 2. Andel bedrifter som samarbeider med internasjonale kontakter viser hvor internasjonalt næringslivet er 3. Samarbeid med universitet og FoU-institusjoner 4. Varierte samarbeidspartnere lokalt, som andre bedrifter, kompetanseinstitusjoner og offentlig indikator på velfungerende regionalt innovasjonssystem
33 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide
Innovasjon i hovedstadsregionen
Innovasjon i hovedstadsregionen Regionalt innovasjonsprogram for Osloregionen, Presentasjon i møte i partnerskapet 14. juni 2011 Knut Vareide Hvorfor er innovasjon interessant for regional utvikling? Regional
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 12 1 Endring folketall Folketall 1,8 1,6 1,4 8 6 4 2 1,2 1,,8,6,4,2 211 23 1999 1995 1991 1987 1983
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge, promille Årlig vekst i prosent Folketall Årlig vekst i prosent 18 000 17 500 17 000 16 500 16 000 15 500 15 000 14 500 14 000 13 500 13 000 Endring folketall Folketall
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk -1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 30000 31000 32000 33000 34000 35000 36000 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 Årlig vekst Folketall 98 100 102 104 106 108 110
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003
DetaljerVest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012. Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar
Vest-Telemarktinget Møte 2. februar 2012 Sakliste 01/2012 Opprop 02/2012 Godkjenning av innkalling og sakliste 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar 04/2012 Næringsutvikling,
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 290 000 270 000 250 000 Årlig vekst Folketall 1,6 1,4 1,2 1,0 230 000 0,8 210 000 190 000 170 000 150 000 2011 2007 2003
DetaljerGjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?
Gjøvikregionen Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen? Først noen hovedtrekk i utviklingen: Befolkning og arbeidsplasser 71 000 70 000 69 000 68 000 67
Detaljer978-82-336-0016-7 60 000 Offentlig Privat 50 000 40 000 30 000 35 810 35 301 35 085 34 891 34 187 34 575 34 875 36 121 36 067 35 326 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 34 057 20 000 10 000 17 247 17
DetaljerKnut Vareide. Telemarksforsking
Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerHøgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole?
Høgskoler Hva betyr det for et sted å ha en høgskole? Porsgrunn 29. august 2014 Knut Vareide 08.01.2015 1 Høgskoler har ansatte og studenter det gir en umiddelbar påvirkning på steder. Først en liten oversikt
DetaljerAttraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor
Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden
DetaljerEr Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?
Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerSentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet
Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerAkershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
Akershus Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen
DetaljerAttraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted
Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerKan regionale ulikheter i innovasjon og FoU forklare ulik økonomisk vekst mellom regionene? Knut Vareide, Telemarksforskning, Bø
Kan regionale ulikheter i innovasjon og FoU forklare ulik økonomisk vekst mellom regionene? Knut Vareide, Telemarksforskning, Bø Hva driver Telemarksforsking med? Kunnskap om regional utvikling: Næringsutvikling
DetaljerNæringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016
Næringsindikatorene for Buskerud Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Mål Delmål Vertskapsattraktivitet Økt verdiskapning og produktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap
Detaljerutviklingstrekk. Telemarksforsking
Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerWaterhole Kongsberg 6. mai 2011
Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 30000 25000 Årlig vekst Folketall 3,0 2,5 2,0 20000 15000 1,5 1,0 10000 0,5 0,0 5000 0 2010 2007 2004 2001 1998 1995 1992 1989 1986 1983
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474
DetaljerAttraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide
Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Buskerud? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?
DetaljerOm næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden
Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden For samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen 19 november, Notodden Knut Vareide Telemarksforsking 1 NæringsNM Kongsbergregionen har framgang i NæringsNM,
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret
DetaljerHvordan går det egentlig med. Telemarksforsking
Hvordan går det egentlig med Telemark? 28.05.2010 Knut Vareude telemarksforsking.no 1 Befolkning Næringsutvikling Attraktivitet telemarksforsking.no 28 05 2010 2 1,6 190 000 1,4 1,2 Årlig vekst i % Befolkning
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerAttraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien
Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte
DetaljerAttraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?
Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9
DetaljerBosted Bedrift Besøk
Bosted Bedrift Besøk NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRA.KTIVITET. HAUGESUNDREGIONEN. TF-notat Tittel: TF-notat nr: Forfatter( c): Dato: Gradering: Antall sider: Framsidefoto: ISBN: ISSN: Pris: Næringsutvikling,
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerOm tabellene. Periode:
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerMottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall
DetaljerTF-notat nr. 15/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 33 720 33 100 33 379 32 480 31 860 31 240 30 620 30 000 2000K1 30
DetaljerNHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013
NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013 NHOs NæringsNM Måler næringsutvikling i kommuner, regioner og fylker i Norge Har blitt gjennomført de ni
DetaljerHva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013
Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerNÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRAKTIVITET I NORDLAND
NÆRINGSUTVIKLING, INNOVASJON OG ATTRAKTIVITET I NORDLAND Mini-seminar i Bodø 23. november Knut Vareide Plan for dagen: Del 1: Virkelighetsbilde: Hvordan gjør Nordland det? Ren deskriptiv statistikk Kjenner
DetaljerBenchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009. Telemarksforsking
Benchmarking og innovasjonsforskning Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar 2009 telemarksforsking.no 1 Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Vestfold Buskerud Akershus Østfold Oppland Nord-Trøndelag
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerSør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80
DetaljerPorsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august
Porsgrunn Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer Porsgrunn kommune 30. august Fødselsbalansen Regional vekst Flytting Arbeids-plasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet
DetaljerRegionale utviklingstrekk på Østlandet
Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 315 4 364 4 321 4
DetaljerHvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide
Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1
DetaljerSkaper innovasjon vekst? En analyse med bruk av data fra innovasjons- og FoU-statistikken KNUT VAREIDE OG HANNA STORM
Skaper innovasjon vekst? En analyse med bruk av data fra innovasjons- og FoU-statistikken KNUT VAREIDE OG HANNA STORM TF-notat nr. 19/2008 TF-notat Tittel: Skaper innovasjon vekst? En analyse med bruk
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 173 4 159 4 165 4 020 3
DetaljerNordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.
1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel
DetaljerStatus for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerHL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00
Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet
Næringsutvikling og attraktivitet Hvordan er status og utvikling i Oppland og regionene der? Hva skaper bostedsattraktivitet? Hvordan henger ting sammen? telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406
KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerGrenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking
Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region Knut Vareide Telemarksforsking 1: Befolkningsutviklingen Befolkning, absolutte tall: Befolkning, Relativt: 2,5 2,0 Årlig vekstrate Befolkning
DetaljerForskning i omstillingsarbeid. Oslo, 22. okt Knut Vareide
Forskning i omstillingsarbeid Oslo, 22. okt. 2014 Knut Vareide Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Telemark
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 41/2011 Tittel: TF-notat nr: 41/2011 Forfatter(e): Dato: 11.11.2011 Gradering: Antall
DetaljerNæringsanalyse Hallingdal
Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Fylkesanalyser: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag
DetaljerRegional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015
Regional analyse for Buskerud Lampeland 25. november 2015 Først om utviklingen i Buskerud 11.02.2016 2 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 230 000 1999K4 236 859 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4
DetaljerNæringsindikatorer for Buskerud. Indikatorrapport KNUT VAREIDE & SVENJA D. RONCOSSEK TF-rapport nr. 394
Næringsindikatorer for Buskerud Indikatorrapport 2016 KNUT VAREIDE & SVENJA D. RONCOSSEK TF-rapport nr. 394 Tittel: Næringsindikatorer for Buskerud Undertittel: Indikatorrapport 2016 TF-rapport nr: 394
DetaljerRegional planstrategi for Nordland
Regional planstrategi for Nordland Kunnskapsgrunnlaget Britt Kjensli, Regional plankonferanse Bodø 29.04.2011 02.05.2011 1 KUNNSKAPSGRUNNLAGET Grunnlagsdokumentet til regional planstrategi Kunnskap som
DetaljerAttraktivitetsbarometeret
Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale
DetaljerNæringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Porsgrunn
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Porsgrunn KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 39/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Porsgrunn.
DetaljerIndikatorrapport Buskerud
Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet
DetaljerKompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv
Trude Røsdal 15-11-11 Kompetanseutviklingen i Nordnorsk næringsliv Basert på materiale fra Indikatorrapporten 2011 FoU-statistikk med tall fra 2009 Indikatorrapporten 2011 Norges forskningsråd utgiver
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301
DetaljerAttraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen
Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring
DetaljerHva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en
Hva er en attraktiv region? Hvordan samarbeide for å bli en En region kan være attraktiv for: Bosted Befolkning Arbeidsplasser Steder har ulike forutsetninger for vekst Vekst = Strukturelle forhold + Attraktivitet
DetaljerTabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011
Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden I arbeidsrettede tiltak 58 643 60 466 62 052 61 228 61 703 57 622 48 045 53 062 56 429 57 694 Ikke i arbeidsrettede tiltak
DetaljerEstimert innsamlet beløp husvis pr
Estimert innsamlet beløp husvis pr.26.4.212 Antall Estimerte Innsamlede Estimert Antall faste innsamlings- gaver totalt innsamlede Fylker medlemmer givere beløp FG så langt i år beløp 1 Østfold 18 71 19
DetaljerRegional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune
Regional analyse Sogn og Fjordane. Åpent informasjonsmøte 5 januar 2015 Sogn og Fjordane fylkeskommune Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerKva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?
Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter
DetaljerBosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Øst-Telemark
Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Øst-Telemark KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 45/2011 TF-notat Tittel: TF-notat nr: 45/2011 Forfattere: Dato: 11.11.2011
Detaljer