Flytting av plantemateriale - gran
|
|
|
- Helge Ulriksen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker
2 Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer med flytting Flytting må baseres på kunnskap Dagens situasjon; sviktende frødekning i noen områder og klima i endring - hva slags materialer har vi?
3 Klimatilpasning fenologi er viktig
4 Genetisk variasjon på proveniensnivå - og innen bestand Det er stor genetisk variasjon mellom provenienser, bestand og avkom (familier) for vekstrytme Variasjonen i tidspunkt for skyting kan være 15 dager for provenienser og halvparten mellom familier i samme bestand Granplanter fra nord og fra høyereliggende bestand skyter tidligst og avslutter veksten først Granplanter fra de baltiske land og Hvite-Russland skyter seinest
5 Granplanter testet for herdighet mot høstfrost Fra Nord-Norge fra Sør-Norge Kontinuerlig variasjon i herdighet fra nord til sør
6 Tilpasning til temperatur og daglengde, men også samspill mellom genetikk og miljø Vekstrytmen til et plantemateriale påvirkes også av temperaturen under frøformeringa - epigenetikk (etter-effekter) Temperaturen sent på sommeren og om høsten kan påvirke utviklingen av herdighet og tid for vekststart neste år Hvor stor betydning har vekstrytme målt i ung alder for tilpasning til klima når trærne er i hogstklasse III eller IV?
7 Familier av gran med sein vekststart har mindre skade og bedre høydevekst 25 norske familier fra Stange frøplantasje etter 10 år på sju felt i Norge, Sverige og Finland Trær med skader (%) r = Høyde (cm) r = Mai Juni Start av skuddstrekning Mai Juni Start av skuddstrekning
8 Vekstrytmen påvirker andre egenskaper, her andel høstskudd (transformert) mot dag for vekststart
9 Tilpasning til lokale forhold Lokal proveniens er ikke nødvendigvis best tilpassa eller mest produktiv under dagens forhold Utgangsmaterialet kan være tilfeldig Pollen spres over store avstander Tilpasning til naturlig foryngelse er ikke det samme som tilpasning til et plantefelt Lokale forhold endrer seg over tid Endringer i klima
10 Hvorfor flytte plantematerialer? Få bedre tilpasning Få høyere produksjon Mangler lokale materialer - Frø/plantematerialer fra bestand - Frø/plantematerialer fra lokal frøplantasje Billigere planter i utlandet
11 Regelverk om flytting: Forskrift om skogfrø og skogplanter (1996) Best mulig tilpasning til lokalitetens klima Bruk materiale av lokal opprinnelse Flytting med varsomhet Gran kan flyttes maksimalt 200 km nordover eller sørover og 300 m opp eller ned, mindre i nord eller høyt over havet Skogfrøverket gir anbefalinger for bruksområder for frøplantasjefrø Forskriften skal revideres
12 Restriksjoner mot flytting av plantematerialer Nasjonale og internasjonale (CBD) strategier/ konvensjoner vil hindre introduksjon og spredning av fremmede arter, spesielt aggressive arter Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål Nasjonal strategi (2007) sier: Landbrukssektoren skal arbeide for å bruke nasjonalt frø og plantemateriale i skogbruk, småhagebruk og offentlige anlegg Strategien er konservativ i forhold til flytting av plantematerialer for å få bedre tilpasning til endra klima
13 Flytting kan gi gevinster Resultater med gran etter 16 år i forsøk i Skiptvedt Materiale Høyde 16 år cm Avgang 10 år % Skader 10 år % Stange norsk Stange øst-europeisk Baltisk, Hvite-Russisk
14 Negative resultater ved flytting Import av provenienser fra Sør-Tyskland og Østerrike Undersøkelse i Østfold: prosent trær som gir sagtømmer
15 Viktig for valg av materiale ved flytting - kunnskap om materiale og lokalitet Velg rett plantemateriale - er frost et problem på feltet? - bedøm risiko for frost Tilpasning av vekstrytme for å unngå mistilpasning - frost vår og forsommer - frost om høsten - stress i ustabilt vinterklima Unngå materialer med tidlig hvilebryting og dermed høy risiko for frostskader Materialer som er tilpasset variable vintertemperaturer vil være gunstige
16 Har vi muligheter til å gjøre et differensiert plantevalg basert på planteplassen? - Hvem velger og bestiller planter? - Har vi nok sorter og god nok kunnskap om sortene? Stabilitet, dvs. god tilpasning på ulike lokaliteter blir viktig Frøplantasjematerialer burde være mer tilpasningsdyktige; de er testet
17 Svensk modell for å bedømme risiko for frost Basert på døgnmiddel og minimumstemperaturer fra 357 stasjoner gjennom 30 år Bygger på lokalitetsfaktorer, skjøtselstiltak og egenskaper til ulike plantematerialer Program på internett som bedømmer frostrisiko og gir forslag til valg av plantemateriale og
18 Skogfrøverket har program på nettet for å velge materiale (
19 Dagens situasjon; mangel på frø fra viktige frøplantasjer Løsninger Begrunnet utvidelse av soner for frøplantasjefrø Bestandsfrø Bruk av svenske materialer - Bestandsfrø - Frøplantasjefrø Bruk av dansk frøplantasjefrø Bruk av ikke-nordiske provenienser
20 Konklusjoner Flytting av plantematerialer kan gi bedre tilpasning og høyere produksjon enn bruk av lokale materialer Flytting må baseres på kunnskap om materialer og plantelokalitet Viktig med plantematerialer som viser stabilitet overfor variable miljøforhold Mye kunnskap om egenskaper til ulike genetiske materialer i ung alder, men for lite om egenskaper i voksen alder Utfordring: å velge rett materiale for dagens forhold, som samtidig gir stabilitet for hele omløpstiden
21 Skyer av granpollen Foto: Ragnar Johnskås
22 Takk for meg! Vi sees ved Skog og landskap sin stand for spørsmål og diskusjon i kommende pause skogoglandskap.no
«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»
«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi
Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?
Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Mari Mette Tollefsrud, leder og sekretær i Kontrollutvalget for frøforsyningen til skogbruket, forsker på Skog og landskap
Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog
Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap
Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?
Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Arne Steffenrem Norsk institutt for bioøkonomi / Skogfrøverket
Nytt frø, nye egenskaper
Nytt frø, nye egenskaper Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap NordGen Skogs temadag, Gardermoen 22. mars 2011 Bakgrunn > 2006: Svært godt frøår og stor frøsanking over hele Østlandet og i Midt-Norge.
Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap
Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og
Frøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no
Frøplantasjer Introduksjon side. 1 De norske Skogfrøplantasjene side. 2 Bruksområder side. 3 Sanderud side. 4 Svenneby side. 5 Kaupanger side. 6 Jordtveitmonen side. 7 Kilen side. 8 e Bok: Frøplantasjene
Kleng. Frøavl NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN. Rapport 07/2015. Foredling. fra Skog og landskap
Rapport 07/2015 fra Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- NORSK PERSPEKTIV PÅ NORDISK SAMARBEID I SKOGFRØ- FORSYNINGEN
Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap
Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap St.meld. nr. 39; Klimautfordringene Regjeringen mener økt innsats i skogplanteforedlingen
Bærekraftig foredling
Øyvind Meland Edvardsen, Seniorrådgiver Skogfrøverket Arne Steffenrem, Forsker Skogfrøverket / NIBIO Bærekraftig foredling -anvendelse av forskningsresultatene Klimatilpasning Vår visjon Norsk skogplanteforedling
Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og HØRING AV FORSLAG TIL FORSKRIFT OM UTSETTING AV UTENLANDSKE TRESLAG
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201004063 : E: K02 : Arnt Mørkesdal Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Landbruks-, vilt og 26.08.2010 10/10 innlandsfiskenemnd HØRING
Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem
Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår
Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen
Skogplanteforedling og skogskjøtsel viktig kombinasjon for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem 12, Øyvind Meland Edvardsen 2, Harald Kvaalen 1 1) Skog og landskap 2) Skogfrøverket Kvatninga
Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne
Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold NordGen 21.03.17 Ellen A. Finne Skogbruksåret 2016 Areal: 45% grandominert / 50% løv/furu dominert Avvirket 420.000 m3 / (40% eksportert) 1,2 mill planter
Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø
Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen
Skogplanteforedling og skogskjøtsel
Skogplanteforedling og skogskjøtsel for klimavennlig verdiskaping i skogen Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap For KOLA VIKEN Kolbotn 20.10.2011 Skogen som klimaregulator > Mange offentlige
Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel.
Sluttrapport Glommen Skogs bidrag i prosjektet Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: Utbredelse, genetikk og skogskjøtsel. Utarbeidet av: Jo Petter Grindstad, Glommen Skog SA Dato: 13.12.2016
Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge
Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle
Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?
Landbruks- og matdepartementet Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Seniorrådgiver Terje Hoel, Vegårshei, 14. juni 2017 Foto: Biri Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017)
Strategi for skogplanteforedling
Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Strategiprosessen Grundig prosess med workshop og høring, men som har tatt tid! Svært positive tilbakemeldinger fra skognæring og skogforvaltning Skogbruket ønsker
Klimatilpasset gran i Midt Norge
Prosjektrapport Klimatilpasset gran i Midt Norge Prosjektperiode: 2012 2014. Prosjektnummer hos Skog og landskap: 116003 Administrativt ansvarlig: Dan Aamlid, Avdelingsdirektør, Skog og landskap Prosjektledelse:
Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje
R-2005-8.fm Page 1 Wednesday, January 4, 2006 4:11 PM Resultater fra forsøk med avkom fra Kaupanger granfrøplantasje Tore Skrøppa, Ketil Kohmann, Øystein Johnsen Norsk institutt for skogforskning 1432
Foredling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no
Foredling Foredlingsstrategien side. 1 Foredlingsmål side. 2 Foredlingspopulasjoner side. 3 Foredlingspopulasjoner II side. 4 Nødvendig genetisk variasjon side. 5 Foredlingsgevinst side. 6 Tester side.
Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel»
Sluttrapport for prosjektet «Toppskader og stammekvalitet i unge granbestand: utbredelse, genetikk og skogskjøtsel» Prosjektet har hatt varighet fra 1.1.2014 til 31.12.2016. Prosjektet har vært ledet av
Foredling av gran på Vestlandet. Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana
Foredling av gran på Vestlandet Jan-Ole Skage, Skog og landskap, RKV på Fana Bakgrunn > I skogbrukssammenheng er Vestlandet spesielt på mange måter. > Viktigst er nok det store produksjonspotensialet,
Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april Øyvind Meland Edvardsen. Skogfrøverket
Frøtilgang og bruk på Østlandet Honne 4. april 2017 - Øyvind Meland Edvardsen Skogfrøverket Millioner planter 120 Planteleveranser 1942-2016 100 80 Norsk frøplantasje 60 Importfrø Norsk bestandsfrø 2016
Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040
Artikkelsamling: Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 Innhold Genetisk variasjon i foryngelsesmaterialene og i foredlingspopulasjonen gjennom generasjoner... 2 Genetisk gevinst Det store foredlingsmålet!...
Kunde_INFO nr 3 Mars 2014
Kunde_INFO nr 3 Mars 2014 Informasjon om nye frøpartier med fjelledelgran I mars i år fikk vi inn to nye frøpartier med fjelledelgran. Ett parti fra Upper Fraser Valley i British Columbia i Canada og ett
Vinst ved foredling av skogstre. Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås
Vinst ved foredling av skogstre Harald H Kvaalen Skog og landskap, Ås Tema Foredling og frøplantasjar Auka vekst Betre kvalitet Auka karbonbinding Utvalg 20 25 % Evaluering Genetisk tynning Foredling Frøplantasjer/arkiver
Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?
Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas
Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?
Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper
Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima
Klimatilpasning i skogbruket for å utnytte et varmere klima Gunnhild Søgaard Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Klimasmart landbruk, konferanse i Vestfold 22. nov. 2016 Tema Forutsetninger Foryngelse
Norsk planteforedling i et endret klima
Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk
Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne
Prioriteringer og strategier for bærekraftig skogplanteforedling Vegårshei 14. juni 2017 - Øyvind Meland Edvardsen Marte Friberg Myre & Arne Steffenrem Frøverksdrift Skogplanteforedling Kontrolloppgaver
Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring
Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring Foto: Viken Skog Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling 1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeierorganisasjonenes råd om skogbehandling Skogbehandlingen
Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem
Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember 2014 Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem Frøplantasjer Pluss-tre utvalg 1. generasjon 1950-1998 1985-2030 Nye og bedre plantasjer
Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme
Høstskudd og toppskader i genetiske forsøk med gran; variasjon og sammenhenger med vekst og vekstrytme NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 23 2017 Tore Skrøppa og Arne Steffenrem Divisjon for skog og utmark/avdeling
Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017
Hva kan vi forvente av skogplanteforedlingen? Arne Steffenrem Skogfrøverket / NIBIO Skog og tre, Gardermoen 1. juni 2017 LangsikCg frøforsyning fra frøplantasjer Prognose for hele landet 60 50 Planter
Foredlingsstrategi i utvikling. Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket)
Foredlingsstrategi i utvikling Arne Steffenrem og Øyvind Meland Edvardsen (Skog og landskap og Skogfrøverket) Strategi(for(skogplanteforedling(2010(4(2040( Strategiprosess+i+2007/2009+ Foredlere'og'forskere'i'Skogfrøverket'og'
PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping
En informasjonsbrosjyre om skogplanting fra Skogplanter Midt-Norge AS, Megarden og Alstahaug Planteskole og ALLSKOG SA PLANT MER Skogplanting er klimavennlig verdiskaping HVORFOR PLANTE SKOG? Den raskeste
Utvikling og skader i plantefelt med granplanter fra Lyngdal frøplantasje og handelsprovenienser
Utvikling og skader i plantefelt med granplanter fra Lyngdal frøplantasje og handelsprovenienser Tore Skrøppa Norsk institutt for skogforskning Høgskoleveien 8 1432 Ås Ragnar Sand Orreveien 1 7820 Spillum
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!
Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S > Behövs förädling
Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring»
NORGES SKOGEIERFORBUND NORSKOG Til: Skogtiltaksfondet Oslo, 9.11.2015 Søknad om støtte til prosjektet «Skogbehandling for verdiproduksjon i et klima i endring» Norges Skogeierforbund (og Norskog) søker
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform
Dagens kunnskap og råd om bruk av lukket hogstform Kjersti Holt Hanssen Skog og tre 5. juni 2013 Forsker, Skog og landskap Oversikt Hvorfor lukket hogst, og hvordan? Selektiv hogst; forutsetninger og potensiale
Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap
Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen
Bør vi plante mer furu?
Bør vi plante mer furu? NordGen Skogs temadag: Foryngelse skogens fundament Comfort Hotel Runway, Gardermoen, 22. mars 2011 Torfinn Kringlebotn, Fylkesmannen i Hedmark Skog- og trestrategien Mål for Hedmark
GJØDSLING OG TETTERE PLANTING
11. NOVEMBER 2016 GJØDSLING OG TETTERE PLANTING NYE TILSKUDDSORDNINGER 20150319 KLIMATILTAK I SKOG Redusert avskoging (regnskogsatsing) Planting av skog på nye areal (påskoging) Vern av skog som klimatiltak
Markberedning -hjelper de unge plantene
Markberedning -hjelper de unge plantene Markberedning er i de fleste tilfeller avgjørende for en vellykket foryngelse, uansett om man planter eller satser på naturlig foryngelse. Markberedning i skogen
Høye trær på Vestlandet
Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere
Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven Biomangfoldlovutvalget la fram NOU 2004: 28 Forslag
Arv. ARV - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no
Arv Kapittel 1 - Genetisk variasjon side. 1 Genetisk variasjon - forutsetningen for seleksjon... side. 2 Gener i planteforedlingen side. 3 Genetisk variasjon i tilpasningsegenskaper side. 4 Genetisk variasjon
Trær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø
Trær i Kulturlandskapet Arne Sæbø Trærne i kulturlandskapet; Problem, utfordring eller mulighet? Globalisering Nasjonal politikk NO x og Klima Privatøkonomiske valg og prioriteringer Gjengroing i norske
Strategi for skogplanteforedling 2010-2040
Strategi for skogplanteforedling 2010-2040 Kaupanger frøplantasje i Sogn. Et viktig anlegg for forsyning av frø for høyereliggende skog. Foto: Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket Høringsfrist 25. september
Skogskjøtsel. SKOGSKJØTSEL - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no
Skogskjøtsel Planteforedling er en del av skogskjøtselen side. 1 Foredlingsgevinst i vekst betyr økning av boniteten side. 2 Virkeskvalitet side. 3 Virkeskvalitet i foredlingen side. 4 Foredlingsmålene
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014
Tilstand og utvikling i norsk skog 1994-2014 for noen utvalgte miljøegenskaper Aksel Granhus, Skog og Tre, 27.05.2014 Egenskaper som omtales i rapporten: Areal gammel skog Stående volum og diameterfordeling
Strategi for skogplanteforedling
Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling 2010-2040 En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket Innledning Skogfrøverkts styre nedsatte i 2006 en arbeidsgruppe med mandat å utrede og
Velkommen til ECONADA seminar & ekskursjon Flåm, sept. 2011
Velkommen til seminar & ekskursjon Flåm, 14-15.sept. 2011 ECOlogically sustainable implementation of the NAture Diversity Act (Naturmangfoldloven) for restoration of disturbed landscapes in Norway Økologisk
Vestskog og snutebiller. Skogsamling Rogaland
Vestskog og snutebiller Skogsamling Rogaland 27.02.2018 Agenda Vestskog sitt arbeid med skogkultur status Mål for vårt arbeid med skogkultur Snutebiller kva planlegg me av undersøkingar? Planting etter
Granbarkbillen Fra vondt til verre?
Granbarkbillen Fra vondt til verre? Karsten Sund, NHM Anders Hohle, Skog og landskap Seniorforsker Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skog og Tre Gardermoen, 20. juni, 2012 Granbarkbillen
Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge
Biomasseproduksjon i sitkagran i Norge Kjell Andreassen Seniorforsker, PhD Skog og landskap Bernt-Håvard Øyen, PhD Direktør Stiftelsen Bryggen, Bergen Hovedtema Skogreisning i kyststrøk i Norge Skogplanting
Forskrift om fremmede organismer
Forskrift om fremmede organismer ECONADA-sluttseminar 26.10.14 v/seksjonssjef Gunn M Paulsen Bakgrunn og hovedtrekk nml. kap. IV. Fremmede organismer Naturmangfoldloven vedtatt i 2009 Kap IV : Oppfølging
Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket
Skogfrøverkets Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 En bærekraftig frøforsyning for verdiskaping i skogbruket Revidert 2017 2 Forord Skogfrøverkts styre nedsatte i 2006 en arbeidsgruppe med mandat
Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana)
Effekter av endret klima på granbarkbillen (og grana) Paal Krokene Norsk institutt for skog og landskap Skoghelse-seminar Ås, 9. februar 2010 Insekter og klimaendringer Insekter reagerer raskt på et varmere
Kvalitet og kvalitetskrav for skogplanter i Norge (Prosjektperiode ) Sluttrapport
Kvalitet og kvalitetskrav for skogplanter i Norge (Prosjektperiode 2012-2013) Sluttrapport Sammendrag Retningslinjer om kvalitetskrav til skogplanter ble vedtatt i 1995, og er hjemlet i Forskrift om skogfrø
Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser
Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
KVALITET OG UTFORDRINGER
KVALITET OG UTFORDRINGER - ETABLERING AV SKOG FOR VERDISKAPING OG CO 2 -BINDING Kystskogkonferanse i Harstad 8. juni 2016 Inger Sundheim Fløistad Robuste planter Godt utført plantearbeid Tiltak mot snutebilleskader
Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling?
Seminar Lønnsomhet i skogbehandlingen Dagens kunnskap - dagens praksis 4. September 2003 Ungskogpleie; Lønnsom investering i superkvalitet eller innarbeidet rituell handling? Med utgangspunkt i omløpstid
Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?
Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,
Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen
Miljøvernavdelingen Bakgrunn for fagsamling Fylkesmannens virkemidler 2016 Tildeler økonomisk støtte til kommunene til tiltak utenfor verneområder til kartlegging, informasjon og bekjempelse Tildeler tilskudd
NSFP-temadagen; frø, foredling og fremskritt
Sammendrag av foredrag presentert på NSFP-temadagen; frø, foredling og fremskritt ved Hamar Sagbladfabrikk den 25. januar 2006 Foredrag: Frøavl og skogplanteforedling i Norge. Øyvind Meland Edvardsen,
Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater
WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?
Hvorfor plante enda tettere?
Hvorfor plante enda tettere? Gunnhild Søgaard (PhD), Avdelingsleder Skog og klima, NIBIO Vårsamling 2016 for skogbruket i Hedmark og Oppland Elverum 5. april 2016 Økt lønnsomhet Økt volumproduksjon Mer
Skogstell for verdiproduksjon
Skogstell for verdiproduksjon i eit klima i endring Foto: Viken Skog Skogeigarorganisasjonane sine råd om stell av skogen1 Foto: Inger Sundheim Fløistad Skogeigarorganisasjonane sine råd om stell av skogen
RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER "
( RETNINGSLINJER OM KVALITETSKRAV FOR SKOGPLANTER " Fastsatt av Landbruksdepartementet den Il. januar 1995 i medhold av *3 i "Forskrift om skogfrø og skogplanter". J. FORMÅL Retningslinjene skal bidra
Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk
Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk Glommen lanserer nå sin 0 0-visjon. Denne er et uttrykk for en ambisjon om at den nye skogen som etableres etter at den gamle skogen avvirkes, så raskt som
INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B)
INSTRUKS TIL SKJEMA FOR RESULTATKONTROLL FORYNGELSESFELT (SLF-912B) TIDSPUNKT FOR KONTROLL Skogeierne bør få rimelig tid til å utføre foryngelsen av hogstfeltene. Derfor gjennomføres resultatkontrollene
Skogbruk i endra klima,
Skogbruk i endra klima, potensial og politikk Adaptiv skogbehandling - dyd av nødvendighet? Bernt-Håvard Øyen, Spesialrådgiver, Skognæringa Kyst Hvor store endringer ligger det an til? Kilde: NASA (mai
Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold)
Eksamen i SKOG200 11. desember 2003 lærernes facit og kommentarer Del 1 (Lars Helge Frivold) 1a (Frøspredning) 50-60 meter (Børset I side 260). 30 meter fra kanten (Solbraa s. 70), dvs. 60 m fra den ene
Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst
Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?
Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste
Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.
Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter
Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Parken ved
BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE
RÆLINGEN KOMMUNE BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE INNLEDNING Dette dokumentet inneholder en beregning av skogen i Rælingen sin evne til å binde CO2. Beregningene er gjort av skogbrukssjef
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
Nord-norsk landbruk i et endret klima
Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland
Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen
Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus Tanavassdraget Nedslagsfelt ca 16 000 km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver
Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær
Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær Jorunn E. Olsen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB Prosjektleder Jorunn E. Olsen PhD-student Anne
