Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)
|
|
- Håvard Larssen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utvalgsarbeid i norske arter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Parken ved UMB gir mye erfaring Planteskolen UMB brukes til forsøk og demonstrasjon
2 Praktisk tilnærming - Samarbeide med planteskolenæringen - Videreføre og selektere i eldre plantesamlinger ved UMB - Samle inn nytt materiale fra natur og kulturlandskap - Undersøke materiale som er samlet av andre institusjoner (eks. Arboretet på Milde, E- plant Norge) - Viktig å vise fram nytt plantemateriale til studenter og brukere - Nåværende arbeid støttes av Norsk Genressurssenter Planting av stiklingsformert vier i naturområde Krav om stegent materiale Krav om betydelig variasjon Ingen bevisst seleksjon ved oppformering
3 Utfordringer - Markedet er «lite» og etterspørselen vanskelig å forutsi - Etterspørselen etter norsk plantemateriale forventes å øke pga lovverk og økt bevissthet - Juridiske forhold knyttet til utplanting og spredning av ikke stedegent materiale av norske arter er ikke avklart (forskrifter mangler) - Grundig testing av ulike kloner og/eller frøkilder på flere steder er svært ressurskrevende - Begrenset hvor mange kloner og frøkilder næringen kan/vil produsere av - Finansieringsmulighetene for utvikling av nytt materiale er begrenset Arter representert i forsøksfelt eller under oppformering (NB svært ulike antall) Acer platanoides Alnus glutinosa Betula pendula Juniperus communis Picea abies Pinus sylvestris Prunus avium Quercus robur Quercus petraea Salix lanata Salix pentandra Salix sp. Sorbus meinichii Sorbus aucuparia Sorbus hybrida Sorbus subpinnata Sorbus subsimilis Sorbus norvegica Sorbus rupicola Taxus baccata Tilia cordata
4 Eldre felt med søtkirsebær Ingen trær er foreløpig valgt ut Høstfarge kan være et viktig kriterium Rester av gammelt forsøksfelt med einer med store skader etter vinteren 2000/2001. Langvarig testing er ønskelig. Nytt utvalg aktuelt etter vinteren 2012/2013 (nederst).
5 Frøformert spisslønn viser stor variasjon i form, herdighet og høstfarger. Poding kan være aktuelt. Hengebjørk har stor variasjon i vokseform, sykdomsresistens og klimatilpasning. Vegetativ formering (vevsformering eller poding) kan være aktuelt.
6 Forsøk med ulike frøkilder av hengebjørk på Ås Antall med stammeskader 2008 Frøkilde Bogstad: 7 trær av 22 Frøkilde Stange: 8 trær av 22 Frøkilde Asarum (Blekinge): 10 av 20 Eksempler på hengebjørk med noe ulik greinstruktur
7 Genressursreservat Podinger av bjørk Norsk småbladlind: Kongen av Listeid reservatet Stiklingsformert plante. Toleranse mot lindebladveps kan bli seleksjonskriterium
8 Felt med avkom av mange arter og frøkilder av asal og fagerrogn. Bare noen få har akseptabel prydverdi her ved UMB. Frøformering kan gi stor variasjon, men ikke alltid. Eksempel på ekstrem variasjon i avkom fra et tre av fagerrogn. Testing av frøkilder er nødvendig.
9 Apomiksis - Forutsigbart produkt ved frøformering Fagerrogn som ikke viser variasjon innen frøkilder sterk indikasjon på apomiktisk frøsetting (vanlig hos asal). Svært viktig å vite for produsent og brukere Variasjon i rotingsevne Kan være stor selv i Salix. Produksjonsegenskaper må vektlegges. Foto: Jeanette Brun
10 Gran med røde skudd (venstre) oppformert av Alstadhaug skogplanteskole. Rekke med avkom ved av tettvokst grantre (Norsk inst. for skog og landskap, under). Utvalgte typer ved UMB (høyre). Oppformering i Tromøy Planteskole (Foto: Inge Fredriksen) Salix er en interessant slekt, men er plaget av sykdom og kan være «ugrasaktig» Viktig å velge «riktig» kjønn Ullvier under utprøving Hunnrakler kan være skjemmende eller gi økt prydverdi
11 Istervier har god prydverdi om vinteren (hunnplante) «Skjåkfuru» Normal furu fra Skjåk under, tettvokst furu valgt ut av A. Håbjørg, NLH, til høyre Oppformering av de beste i de gamle feltene (nederst, høyre)
12 Norsk barlind i Stubberud naturreservat. Jeg synes treet til høyre er flott. Gjør dere? Hva synes hageeieren? Hvordan ser den ut som ung? Vi prøver å formere den. NB. Barlind frø er giftige. Bør bare hanntrær velges ut? Tre med blått bar til venstre Utvalgsarbeid i ask en aktuell og nødvendig oppgave?
13 Form og farge lar seg ikke alltid flytte! Lav dvergbjørk og einer Imingfjell Bjørk med røde høstfarger, Haugastøl
Norske planteslag utvalgsarbeid og framtidsutsikter
Fagus vinterkonferanse 2017 Norske planteslag utvalgsarbeid og framtidsutsikter Per Anker Pedersen Institutt for landskapsarkitektur NMBU Foto: Per Anker Pedersen hvis ikke annet er oppgitt Norges miljø-
DetaljerLøvtrær Sort Norsk navn Størrelse Pris
ACER PLATANOIDES 'KORSA' E Spisslønn 6 8 SH 300-350 550 ACER PLATANOIDES 'KORSA' E Spisslønn 8 10 SH 350-400 750 ACER PLATANOIDES 'KORSA' E Spisslønn 10 12 SH 400-450 950 ACER RUBRUM Rødlønn 6 8 SH 200-250
DetaljerEX SITU-SAMLINGER AV NORSKE
Rapport fra Norsk genressurssenter, Skog og landskap 09/2015 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- EX SITU-SAMLINGER AV NORSKE
DetaljerVurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:
Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: nr Art Norsk navn Diameter, cm Høyde, m Vokseplass Vitalitet Mekanisk kvalitet Risiko Forslag til tiltak god/mid/dårlig 1 Betula ssp Bjørk 52 14 boligblokk
DetaljerCE Flensborg FP 625 P 204 1Å ,90
PRISLISTE 2018 REIERSØL PLANTESKOLE REIERSØLVEIEN 400 4820 FROLAND telefon : 37 03 84 00 planteskole@reiersol.no www.reiersol.no ------------------------------------------------------------ PRIS I KR EKS.
DetaljerCE Flensborg FP 625 P 204 1Å 15+ 3,20. SERBERGRAN PICEA OMORICA RyeNørskov F477 BP 2/ ,50 Ringsaker E PM60 2Å ,50
PRISLISTE 2017 REIERSØL PLANTESKOLE REIERSØLVEIEN 400 4820 FROLAND telefon : 37 03 84 00 planteskole@reiersol.no www.reiersol.no ------------------------------------------------------------ PRIS I KR EKS.
Detaljer«Tidsaspekter i planteskoleproduksjon» Torbjørn Mellbye
«Tidsaspekter i planteskoleproduksjon» Torbjørn Mellbye Sorbus commixta HALLASAN E ('Eplhal') Norsk planteskoleproduksjon Prosjektbasert Mye av produksjonen er en blanding av egenproduksjon,kontraktproduksjon
DetaljerArboretet 32 av artene:
Arboretet 32 av artene: EINER (Juniperus communis) * Verdens mest utbredte bartre. * Kan bli mer enn 1000 år gammel! * Vokser i Norge fra strandbeltet og opp til 1700 meters høyde i Jotunheimen. VANLIG
DetaljerFornebu anno 1998. Historiske data. Storøya på Fornebu, et vellykket pionerprosjekt. 92 Vedtak om flyplass på Gardermoen
Storøya på Fornebu, et vellykket pionerprosjekt Bærekraftig plantevalg blikk på klima og grøntanleggsrømlinger. Oslo 8.november 008 Storøya på Fornebu 936 Anleggsgartnermester Vidar Lundetræ Lundetræ Konsult
DetaljerSITKAGRAN PICEA SITCHENSIS Bæremoseskov FP256 BP 2/ ,60
PRISLISTE 2019 REIERSØL PLANTESKOLE REIERSØLVEIEN 400 4820 FROLAND telefon : 37 03 84 00 planteskole@reiersol.no www.reiersol.no ------------------------------------------------------------ PRIS I KR EKS.
DetaljerProsjekt: E18 Rugtvedt-Dørdal - Utvidelse av reservedøgnhvileplasser på Langrønningen i Bamble kommune. Statens vegvesen BAMBLE KOMMUNE.
TEKNISKE TEGNINGER Reguleringsplan E8 RugtvedtDørdal på Langrønningen i Bamble kommune BAMBLE KOMMUNE Tekniske data Dimensjoneringsklasse: Fartsgrense : Trafikkgrunnlag (ÅDT): Sveisnummer: 203/0425 Region
DetaljerTrær i Kulturlandskapet. Arne Sæbø
Trær i Kulturlandskapet Arne Sæbø Trærne i kulturlandskapet; Problem, utfordring eller mulighet? Globalisering Nasjonal politikk NO x og Klima Privatøkonomiske valg og prioriteringer Gjengroing i norske
DetaljerNorske utvalg og foredlinger av busker og trær
Norske utvalg og foredlinger av busker og trær 1. FORORD Prosjektet Kartlegging og beskriving av grøntanleggsplanter med nordisk opphav er finansiert av Landbruks- og matdepartementet og er en del av Nordisk
DetaljerE-plante. E-plante. for norsk klima. for norsk klima. Trær til grøntanlegg
TEMA E-plante E-plante for norsk klima for norsk klima Trær til grøntanlegg I denne brosjyren finner du en samlet oversikt over alle E-plante trær med tegninger som viser form, høyde, kronebredde og antatt
DetaljerBESTILL PLANTER I GOD TID! FOR VÅRPLANTING MÅ BESTILLINGER VÆRE GJORT INNEN 15. JANUAR
Reiersøl Planteskole AS Prisliste 2014 Reiersøl Planteskole AS Reiersølveien 400, 4820 Froland Telefon: 37 03 84 00 Telefaks: 37 03 81 80 E-post: planteskole@reiersol.no Internett: www.reiersol.no BESTILL
DetaljerPrisliste 2011. Du skal plante et tre. Du skal gjøre en gjerning som lever når du går i kne, en ting som skal vare og være til lykke og le.
Reiersøl Planteskole AS Prisliste 2011 Du skal plante et tre. Du skal gjøre en gjerning som lever når du går i kne, en ting som skal vare og være til lykke og le. Piet Hein Fjelledelgranplanter. Foto:
Detaljer156 Sætreskogen Oppegård E Langhus Ski E18 Heer Kråkstad Verpet
Oppegård Ü Sætreskogen Oppegård 130 156 Nesodden Ås kommune 15 2 156 E18 59 Langhus 79 32 81 31 14 156 154 152 56 157 Ski 56 156 15 Ski 35 82 15 4 Frogn 30 77 28 12 2 15 13 56 11 29 23 78 58 152 E6 76
DetaljerKartlegging og beskrivelse av grøntanleggsplanter med nordisk opphav
Kartlegging og beskrivelse av grøntanleggsplanter med nordisk opphav Norske utvalg og foredlinger av busker og trær Eva Vike TemaNord 2006:573 Kartlegging og beskrivelse av grøntanleggsplanter med nordisk
DetaljerBESTILL PLANTER I GOD TID! FOR VÅRPLANTING MÅ BESTILLINGER VÆRE GJORT INNEN 15. JANUAR
Reiersøl Planteskole AS Prisliste 2016 Reiersøl Planteskole AS Reiersølveien 400, 4820 Froland Telefon: 37 03 84 00 Telefaks: 37 03 81 80 E-post: planteskole@reiersol.no Internett: www.reiersol.no BESTILL
DetaljerGullverket 177 Finnbråtengrenda Styrigrenda Ingeborgrud 458 Kampå Brårud 179
Ü Nes kommune 181 Gullverket 177 Finnbråtengrenda 509 181 Eidsvoll Styrigrenda 481 502 7 17 503 505 0 48 483 482 Ingeborgrud 8 45 Kampå 17 9 8 9 Brårud 4 1 48 13 14 458 174 480 Vormsund 18 12 1115 2 Seterstøa
DetaljerBESTILL PLANTER I GOD TID! FOR VÅRPLANTING MÅ BESTILLINGER VÆRE GJORT INNEN 15. JANUAR
Reiersøl Planteskole AS Prisliste 2015 Reiersøl Planteskole AS Reiersølveien 400, 4820 Froland Telefon: 37 03 84 00 Telefaks: 37 03 81 80 E-post: planteskole@reiersol.no Internett: www.reiersol.no BESTILL
DetaljerUllensaker kommune. 228 Ullensaker kommune. Eidsvoll. Nannestad. Nes. Ullensaker 11. Gjerdrum. Sørum. Dal. 4Nordkisa. Sand. 3Kløfta. Ask.
526 507 177 504 502 Ullensaker kommune 501 E6 Dal 120 Eidsvoll 454 Nannestad 19 176 Ü 503 0 48 52 8 462 35 45 8 530 529 24 461 176 454 26 458 17 9 480 Brårud 462 13 4Nordkisa 461 27 179 46 0 18 Nes 6 Ullensaker
DetaljerVeisaltingens virkning på vegetasjonen
Veisaltingens virkning på vegetasjonen Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap Foto: Per Anker Pedersen eller Jeanette Brun, UMB Hva slags skader ser vi? Blad- og greinskader på trær
DetaljerKan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker
Kan vi ivareta genetisk variasjon samtidig som gevinsten øker Jørn Henrik Sønstebø, Mari Mette Tollefsrud, Arne Steffenrem, Øyvind M. Edvardsen, Ragnar Johnskås, Anne E. Nilsen, Tor Myking, Yousry El Kassaby
DetaljerInnsamling og prøvedyrking av gamle hageroser på Østlandet et utvalg sjeldne og ukjente roser. Eva Vike & Unni Dahl Grue Foto: J. Brun, E.
Innsamling og prøvedyrking av gamle hageroser på Østlandet et utvalg sjeldne og ukjente roser Eva Vike & Unni Dahl Grue Foto: J. Brun, E. Vike 2 Rosematerialet samlet ved UMB GAMLE HAGEROSER FRA ØSTLANDET
DetaljerHandlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge
Handlingsplan for bevaring og bruk av genetiske ressurser hos skogtrær i Norge 2007-2010 Vedtatt av Norsk genressurssenter 20. august 2007 Innledning Den første handlingsplanen ble utarbeidet av sekretariatet
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerSiggerud. 78 Ski kommune. Sætreskogen. Oppegård. Langhus. Ski E18. Kråkstad. Ski kommune
Oppegård Siggerud 130 E 131 36 155 3 Sætreskogen Oppegård 32 59 156 152 Langhus E18 Ski 31 15 7 35 1 15 6 9 Ski 6 30 8 15 2 152 5 58 29 126 32 30 Ås 56 10 28 E18 152 Kråkstad Ås 27 55 27 26 53 60 78 3
DetaljerUtregning av treets alder og høyde
Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest
Detaljer130 Aurskog-Høland kommune
Ullensaker 479 477 173 478 257 476 Nes Aulifeltet 253 Rånåsfoss 5 17 252 Blaker Sørum 171 251 Hogsetgrenda 171 237 170 6 23 235 8 170 Lierfoss 234 14Finstadbru 12 13 238 Aursmoen Aurskog 11 239 21 Bjørkelangen
DetaljerFOKUS på tre. Lauvtreegenskaper
Nr. 18 FOKUS på tre Lauvtreegenskaper FEBRUAR 2009 Lite utnyttet ressurs Åpner for kreativ bruk av tre Allsidige egenskaper Alm (Ulmus glabra) Ask (Fraxinus excelsior) Bjørk (Betula pendula og Betula pubescens)
DetaljerTilstandsvurdering av trær i. Gamlebyen Fredrikstad
Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk Tilstandsvurdering av trær i Gamlebyen Fredrikstad Utført av Christer Carr og Linda F. Sperre AB Trepleie AS Oktober -09 Tilstandsvurdering av trær ved Gamlebyen Fredrikstad
DetaljerSANDAKER BORETTSLAG ÅSNEGATA 2 8 EN VEGETASJONSRAPPORT MED KONSEPT FOR PARK
SANDAKER BORETTSLAG ÅSNEGATA 2 8 EN VEGETASJONSRAPPORT MED KONSEPT FOR PARK UTARBEIDET AV: TRIFOLIA AS LANDSKAPSARKITEKTER & ARKITEKTER Muri: 928 01 868 Til Sandaker borettslag Åsengata 2-8 onsdag, 21.
DetaljerTILTAKSBESKRIVELSE TRÆR Trondheim Kooperative Borettslag
TILTAKSBESKRIVELSE TRÆR Trondheim Kooperative Borettslag Trondheim 28.11.16 Stig Vikan ISA certified arborist NR-0027A Tree risk assessment qualified Robert Stellander Larsen ISA certified arborist NR-0036A
DetaljerDAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale
DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer
DetaljerMolekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær
Molekylære mekanismer for klimatilpasning hos skogstrær Jorunn E. Olsen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB Prosjektleder Jorunn E. Olsen PhD-student Anne
DetaljerØystein Johnsen Norsk institutt for skog og landskap
Hvilken risiko tar den enkelte skogeier ved å la pris styre valget av plantemateriale, og hvilke konsekvenser kan konkurransen få for norske skoger på sikt? Øystein Johnsen Norsk institutt for skog og
DetaljerUtfordringer for plantevalg og norsk planteproduksjon
Utfordringer for plantevalg og norsk planteproduksjon Grønn galla 27. november 2015 Renate Nyrud, daglig leder E plant Norge 2007 2015 prosessen Planteskoleproduksjon forutsetninger Konsekvensene for planteskolene
DetaljerRapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser 2007 2010
Rapport Gjennomføring av Norsk genressurssenter sin handlingsplan for bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser 2007 2010 Foto: Åsmund Asdal, Skog og landskap Foto: Per Harald Salvesen, UiB Foto:
DetaljerHva skjer med ask og alm?
Hva skjer med ask og alm? Eksempler på trusler fra fremmede arter Halvor Solheim Askeskuddsjuke Først sett i planteskole i mai 2008 Men skogstrær også sterkt berørt Askeskuddsjuke Chalara fraxinea i Norge
DetaljerAlleer: Asker kommune. 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal. Alléklasse: Asker kommune
Alleer: 1 Fv 167, Røykenveien, Heggedal 2 Fv. 204 Vollenveien, ved Vollen Montesorriskole 3 Fv. 165 Slemmestadveien, Vollen 4 Fv. 165 Slemmestadveien, Sjøvolden 5 Fv. 165 Slemmestadveien, Blakstad 6 Fv.
Detaljer«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?»
«Rett plante på rett plasshva er best, lokalt eller tilflyttet?» Kunnskapsgrunnlaget for anbefalinger av plantematerialer til norsk granskog Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi
DetaljerNannestad kommune. 176 Nannestad kommune. Hurdal. Eidsvoll. Nannestad. Ullensaker. Nittedal. Gjerdrum. Oslo. Maura. Sand. Teigebyen. Åsgrenda.
176 Nannestad kommune E6 Eidsvoll Ullensaker Nannestad Hurdal Oslo Nittedal Gjerdrum 461 527 526 527 427 507 528 528 402 176 180 402 552 430 460 454 529 530 429 527 462 178 Maura Sand 4 4 35 35 35 Teigebyen
DetaljerLyden av tre. Forfattere: Knut Wold og Magnar Eikerol. NTNU Gjøvik s Rapportserie ISSN: X(Elektronisk) ISBN: (Elektronisk)
Lyden av tre Forfattere: Knut Wold og Magnar Eikerol NTNU Gjøvik s Rapportserie ISSN: 1890-520X(Elektronisk) ISBN: 978-82-8340-064-9 (Elektronisk) 2016 Lyden av tre Knut Wold og Magnar Eikerol Seksjon
DetaljerNorske trær. Av Kristine Norebø Shaimaa Almadhi Jorunn M. Blindheim
Norske trær Av Kristine Norebø Shaimaa Almadhi Jorunn M. Blindheim 1.0 Innledning: 2 2.0 Teori 2 2.1. Skogen 3 2.1.1. Blåbærskog 3 3.0 Metodikk 4 3.1. Ekskursjon 4 3.2. Observasjon 5 4.0 Et skissert undervisningsopplegg
DetaljerÅrsrapport 2005 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog
Vol.9 Nr.126 25 Årsrapport 25 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Inger S. Fløistad, Planteforsk Plantevernet inger.floistad@planteforsk.no Sammendrag Prosjektet Etablering av lauvskog har
DetaljerVelkommen til ECONADA seminar & ekskursjon Flåm, sept. 2011
Velkommen til seminar & ekskursjon Flåm, 14-15.sept. 2011 ECOlogically sustainable implementation of the NAture Diversity Act (Naturmangfoldloven) for restoration of disturbed landscapes in Norway Økologisk
DetaljerÅrsrapport 2004 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog
Vol.8 Nr.128 24 Årsrapport 24 fra forskningsprosjektet Etablering av lauvskog Inger S. Fløistad, Planteforsk Plantevernet inger.floistad@planteforsk.no Sammendrag Prosjektet Etablering av lauvskog skal
DetaljerUtfordringer for grøntanleggssektoren
Svartelista - ikke bare svart/hvitt: Utfordringer for grøntanleggssektoren Per Anker Pedersen Institutt for plante- og miljøvitenskap 2 I Nordskogen ved UMB ble det funnet frøplanter av 24 fremmede lignoser
DetaljerFlytting av plantemateriale - gran
Flytting av plantemateriale - gran Tore Skrøppa Seniorforsker Temaer Årlig vekstrytme fenologi Genetisk variasjon Lokal tilpasning Hvorfor flytte plantematerialer? Lover og regler Tidligere erfaringer
DetaljerINNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...
Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD
DetaljerVekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS
Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord Idun Christie Graminor AS Graminor AS, en rask presentasjon Etablert 2002 Ansvar for all planteforedling i Norge Sortsrepresentasjon og Prebasisavl
DetaljerKONTRAKTSDYRKA PLANTER 2011 2016. Statens vegvesen Region øst
KONTRAKTSDYRKA PLANTER 2011 2016 Statens vegvesen Region øst Forfatter: Benedikte W. Oliver Avdeling: Ressursavdelingen Seksjon: Veg- og gateplanlegging, Oslo Foto: Jeanette Brun, Universitetet for Miljø-
DetaljerSpredning og effekter av fremmede bartrær
Spredning og effekter av fremmede bartrær Hanno Sandvik Senter for bevaringsbiologi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fremmede bartrær Vurderingsgrunnlag hvilke kilder fins for å vurdere fremmede
DetaljerFoto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken.
æ Foto: Hans Olav H. Egge. Norges lengste lindeallé på Hoel gård, på Nes på Hedmarken. 1 Innledning... 3 Genetiske ressurser... 3 Oppfølging av internasjonale forpliktelser... 3 Norsk genressurssenter
DetaljerBærekraftig foredling
Øyvind Meland Edvardsen, Seniorrådgiver Skogfrøverket Arne Steffenrem, Forsker Skogfrøverket / NIBIO Bærekraftig foredling -anvendelse av forskningsresultatene Klimatilpasning Vår visjon Norsk skogplanteforedling
DetaljerSchous i høyden. Eksisterende bevegelseslinjer Eksisterende stoppepunkter Nye bevegelseslinjer Nye stoppepunkter
Amanda S. Gjendem LAA215 Konstruksjonsdesign, våren 2018 Schous plass ligger sentralt plassert sør på Grünerløkka, mellom Toftes gate og Thorvald Meyers gate og med nærhet til Akerselva. Plassen ble opparbeidet
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen
DetaljerKlimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?
Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas
DetaljerBotanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488.
Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488. Av Mari Marstein, konservator, Gamle Hvam museum På forespørsel fra Mildrid Melkild, rådgiver, nyere
DetaljerCAMPUS ÅS: EN PRESENTASJON AV LØSNINGER I PROSJEKTET - PLANTEVALG OG PLANTEBRUK
CAMPUS ÅS: EN PRESENTASJON AV LØSNINGER I PROSJEKTET - PLANTEVALG OG PLANTEBRUK Gartner 2018 NGF FAGSEMINAR 24.10.18 Hege Gultvedt, landskapsarkitekt mnla, Statsbygg HVORFOR OG HVEM FØR HVA STORTINGSVEDTAK
DetaljerOppsummering av egenskaper for trær i Treforsøksparken UMB, høsten 2012.
Per Anker Pedersen og Jeanette Brun Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB Oppsummering av egenskaper for trær i Treforsøksparken UMB, høsten 0. Det gjøres oppmerksom på at vekst og utvikling av
DetaljerEidsvoll kommune. 140 Eidsvoll kommune529. Hurdal. Eidsvoll. Nannestad. Ullensaker. Prestegardshagan. Minnesund. Eidsvoll. Råholt. Maura.
Ü 33 3 33 E6 512 553 33 Morskogen 2 55 18 51 4 Hurdal 513 Prestegardshagan 554 12 1 511 177 Minnesund 181 552 Gullverket Eidsvoll 51 51 18 Finnbråtengrenda 2 Eidsvoll 8 12 59 181 58 6 5 Eidsvoll Verk 55
DetaljerStatus foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det?
Status foredling og frøforsyning: Hvor leveringsdyktige kan vi være på det beste plantematerialet? Hvor godt er det, og hvor bør vi bruke det? Arne Steffenrem Norsk institutt for bioøkonomi / Skogfrøverket
DetaljerFremavl som forebyggende tiltak mot planteskadegjørere
10 D. R. Blystad og T. Munthe / Grønn kunnskap 9 (2) Fremavl som forebyggende tiltak mot planteskadegjørere Dag-Ragnar Blystad, Tor Munthe / dag-ragnar.blystad@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag
DetaljerFet kommune. 148 Fet kommune. Sørum. Rælingen. Fet. Aurskog-Høland. Enebakk. Lillestrøm. Leirsund. Sørumsand Skedsmo. Varåa 1Fetsund. Flateby.
382 17 5 Leirsund 171 Sørumsand Skedsmo 120 171 Ü 17 2 251 Hogsetgrenda 258 278 381 Lillestrøm 171 Sørum 22 159 170 4 279 301 Norum Hovin 6 238 170 172 306 Vitåsen Varåa 1Fetsund 7 Nerdrum 120 2 12 10
DetaljerFrø- og planteforsyning i det grønne skiftet
Landbruks- og matdepartementet Frø- og planteforsyning i det grønne skiftet Ekspedisjonssjef Pål Vidar Sollie, Sem, Asker, 21. mars 2017 Foto: Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017) Verdier i vekst Skog-
DetaljerFrøplantasjer. FRØPLANTASJER - Copyright 2015 Skogplanteforedling.no
Frøplantasjer Introduksjon side. 1 De norske Skogfrøplantasjene side. 2 Bruksområder side. 3 Sanderud side. 4 Svenneby side. 5 Kaupanger side. 6 Jordtveitmonen side. 7 Kilen side. 8 e Bok: Frøplantasjene
DetaljerOPPGAVER - TRESLAG ALM ASK SVAR SVAR. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA - side 1 av 10
ALM Hva er kjerneved? Hvilke områder defineres som Sørlandet i Norge? Hva er den største utfordringen for trærne når det er tørkesommer? ASK Beskriv bladformen på ask. Finn et annet treslag som det vokser
DetaljerLørenskog kommune. Skedsmo. Oslo. Rælinge Lørenskog. 168 Lørenskog kommune. Strømmen. Skårer. Kurland. Visperud. Kjenn. Røykås. Stovner.
168 Lørenskog kommune Strømmen Skårer 355 352 301 385 378 353 380 304 356 381 303 352 353 354 376 352 L Oslo Rælinge Lørenskog Skedsmo Høybråten uset Stovner Karihaugen Røykås Kurland Kjenn Visperud 4
DetaljerINNMELDING AV IMPORT AV PLANTER I SKJEMATJENESTEN
BRUKERVEILEDNING FOR INNMELDING AV IMPORT AV PLANTER I SKJEMATJENESTEN PUBLISERT DESEMBER 2018 Innmelding av import av planter i skjematjenesten Denne brukerveilederen beskriver hvordan du bruker Mattilsynets
DetaljerForedling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem
Foredling, gran Foredlingsmøte, Hamar, 2. desember 2014 Ragnar Johnskås, Torstein Myhre, Jan Ole Skage og Arne Steffenrem Frøplantasjer Pluss-tre utvalg 1. generasjon 1950-1998 1985-2030 Nye og bedre plantasjer
DetaljerVilla Solheim i Lunner kommune
Registrering av historisk hageanlegg Villa Solheim i Lunner kommune Juni 2017 Arbeidet er gjennomført av: Landskapsarkitekt Inger Gjøby og landskapsarkitekt v. Feste Kapp Ingunn A Lønstad Tabell- oversikt
DetaljerBEGREP - TRESLAG ALM ASK. DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10
ALM lunt le barkebrød nødstid kjerneved ASK hamning formere væske elastisk astma DETTE MATERIELLET ER HENTET FRA www.skogveven.no - side 1 av 10 BARLIND klima innlandet giftig eksklusiv baret BJØRK brennverdi
DetaljerEU 512 Leaflet label - Front Page Cover. 202mm
Leaflet label - Front Page Cover Page 1 FORSIKTIGHETSREGLER Benytt vernehansker nitril, og heldekkende arbeidstøy ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding
DetaljerPlanteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga?
Landbruks- og matdepartementet Planteforedling, planteproduksjon og skogkultur. Hva sier skogmeldinga? Seniorrådgiver Terje Hoel, Vegårshei, 14. juni 2017 Foto: Biri Biri planteskole Meld. St. 6 (2016-2017)
DetaljerVedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Datamateriale. Tall for stående kubikkmasse i Norge.
Vedlegg 5 (estimat tabeller). Kilden er fremvist på høyre siden av tabellen. Tabell 1 Basis tabeller Datamateriale Tall for stående kubikkmasse i Norge SSB, 2015 Karbon i skog Karbon og CO2 i skognæringen
DetaljerForskrift om fremmede organismer
Forskrift om fremmede organismer ECONADA-sluttseminar 26.10.14 v/seksjonssjef Gunn M Paulsen Bakgrunn og hovedtrekk nml. kap. IV. Fremmede organismer Naturmangfoldloven vedtatt i 2009 Kap IV : Oppfølging
DetaljerTREVENNEN-14 TEMA: BARTRÆR ISSN 504-6028
TREVENNEN-14 TEMA: BARTRÆR ISSN 504-6028 VÅREN 2016 Trevennen nr. 14 våren 2016 Medlemsblad for Treets Venner Treets Venner c/o Det norske Hageselskap Postboks 53 Manglerud 0612 Oslo www.treets-venner.no
DetaljerKARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER. Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag
KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for analysen... 3 2 Metode... 3 2.1 Anvendte metoder og kilder:... 3 2.1.1 Kart over
DetaljerKartlegging av trerekker og alléer i Region midt
Region midt Veg- og transportavdelingen Trafikksikkerhet, miljø og forvaltningsseksjonen August 2017 Kartlegging av trerekker og alléer i Region midt Kontraktsområde 1501, 1503, 1504 STATENS VEGVESENS
DetaljerForedling. FOREDLING - Copyright 2016 Skogplanteforedling.no
Foredling Foredlingsstrategien side. 1 Foredlingsmål side. 2 Foredlingspopulasjoner side. 3 Foredlingspopulasjoner II side. 4 Nødvendig genetisk variasjon side. 5 Foredlingsgevinst side. 6 Tester side.
DetaljerSjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg
Sjukdomsorganismer på viltvoksende eik og på eik i grøntanlegg Figur 1: Visnesymptomer i krona på søyleeik (venstre og midten) og sommereik (høyre) i grøntanlegg i Oslo, juni 2013. Foto: V. Talgø Arter
DetaljerEksamen ADI2002 Drift og vedlikehald/drift og vedlikehold
Eksamen 01.06.2016 ADI2002 Drift og vedlikehald/drift og vedlikehold Programområde: Anleggsgartnar- og idrettsanleggsfag/ Anleggsgartner og idrettsanleggsfag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon
DetaljerElgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.
En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved
DetaljerKontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave?
Kontrollutvalget for frøforsyningen i skogbruket - hvem er vi og hva er vår oppgave? Mari Mette Tollefsrud, leder og sekretær i Kontrollutvalget for frøforsyningen til skogbruket, forsker på Skog og landskap
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerForvaltningsplan for Badeparken VEDLEGG 2 KARTLEGGING OG KONSEKVENSANALYSE AV NATURVERDIER MED FORHOLDSREGLER OG ANBEFALINGER
Forvaltningsplan for Badeparken VEDLEGG 2 KARTLEGGING OG KONSEKVENSANALYSE AV NATURVERDIER MED FORHOLDSREGLER OG ANBEFALINGER Revidert oktober 2018 SAMMENDRAG Som et vedlegg til høringsutkastet av Forvaltningsplanen
DetaljerNotat Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011.
Notat 1-2011 Ringbarkingsprosjektet i Sulesund NR, Sula kommune, Møre og Romsdal 2010/2011. Tore Chr Michaelsen& Tor Amund Røsberg Michaelsen Biometrika 2011 Michaelsen Biometrika Tore Chr Michaelsen Nedre
DetaljerE-planter og planteskolekvalitet
E-planter og planteskolekvalitet Fagforbundets Grøntfagligekonferanse Oslo 22.Mars 2012 Renate Nyrud 1 Hvem er E-plant? 2 Utviklingsselskap - samvirke av 13 norske planteskoler 3 ULIKE KULTURER 4 Nye planter
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerVelkommen! Gradsoppgave landskapsarkitektur. Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum
Gradsoppgave landskapsarkitektur Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum Biodiversity implemented in landscape architecture - a case study in Asker center
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Betydning for rekruttering av elg og skog? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et
DetaljerR A P P O R T Ressursavdelingen
R A P P O R T Ressursavdelingen Region øst Oslo kontorsted Veg- og gateplanlegging, Oslo Dato: November 2011 Om rapporten Tittel: Økologisk vurdering av planter i Bjørvika Oppdragsgiver: Bjørvikaprosjektet
DetaljerPlantebruk på vestlandet. Kva er spesifikt for vestlandet? Gimle Planteskule. Spesielle vestlandsplanter. Vokseplass for spesielle vekster
Plantebruk på vestlandet Gimle Planteskule Fagleg samling Fagus Bergen 23.oktober 2008 Harald Olav Aksnes Kva er spesifikt for vestlandet? - Mykje nedbør - Milde, men variable vintrar - Kjølige sommarar
DetaljerNr. 76/616 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSAVGJERD. av 9. november 2010
Nr. 76/616 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 17.12.2015 KOMMISJONSAVGJERD 2015/EØS/76/79 av 9. november 2010 om fritak for Bulgaria, Den tsjekkiske republikken, Danmark, Tyskland, Estland,
Detaljerog trerekker i Østfold fylke
og trerekker i Østfold fylke 1 2 Alleér i østfold Statens vegvesen, Region Øst / Vegdirektoratet 2009 3 4 Innhold Kommune Nr.Vegstrekning Veg Aremark 1 Fjell - Allingmo Rv. 106... 20 2 Fjell - Allingmo
DetaljerForedlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø. Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO
Foredlinga i Midt-Norge i Nordisk perspektiv tilgang til foredlet frø Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Kvatninga 26.3.2019 Tema Hva er formålet med «foredlinga i Midt- Norge»? Samarbeid:
DetaljerTing henger sammen takket være standarder - uten standarder hadde ikke vårt moderne samfunn fungert
Grønn galla 2017: NS 4400 Ny Norsk Standard for planteskolevarer Hanne G. Wells, Standard Norge Foto: Nicolas Tourrenc Ting henger sammen takket være standarder - uten standarder hadde ikke vårt moderne
DetaljerTrompettreet har funnet melodien i Bergen
Trompettreet har funnet melodien i Bergen Per M. Jørgensen og Per H. Salvesen Arboretet og Botanisk hage, Bergen Museum, DNS, Universitetet i Bergen, Mildeveien 240, N-5259 Hjellestad (post@sah.uib.no)
Detaljer