Laksebestandene i Tanavassdraget Status. Kjell-Magne Johnsen

Transkript

1 Laksebestandene i Tanavassdraget Status Kjell-Magne Johnsen Tanavassdragets fiskeforvaltning Deanučázádaga guolástanhálddahus

2 Tanavassdraget Nedslagsfelt ca km 2 70 % Norge, 30 % Finland 50 elver All fiskeaktivitet i hovedelva beskatter laks fra flere bestander Laksens utbredelsesområde har blitt redusert med nesten ¼ del (300 km) God vannkvalitet, lite forurensning 2

3 Ohcejohka Deatnu (Hoveelva) Buolbmátjohka Anárjohka med sideelver Iešjohka med sideelver 3 Figur fra J. P Vähä Kárášjohka med sideelver

4 Forskning og overvåkning Merking av sjøørret med databrikker (telemetri) Ungfiskundersøkelser Telling av laks Dykkertelling (3-5 sideelver) Videoovervåkning (2 sideelver) Ekkolodd (Kárášjohka i 2010) Skjellprøveprosjektet 4

5 Skjellprøveprosjektet 5 Skjellprøveprosjektet: Verdifull datamateriale Yngel: hvor gammel yngelen var når den smoltifiserte Laksen: hvor mange år i sjøen, antall gytinger Næringsforholdene i havet Kondisjonsfaktor Kjønnsfordeling i elvene Spore forurensning Skille mellom oppdrettslaks og villaks Spore endringer i størrelsesklassene av laks Lage prognoser for innsig av laks Genetikk analyser: Kartlegge hvilket elv den fangede laksen tilhører Beskatningsrater (kyst, hovedelv og elv)

6 Overvåkningsgruppa for Tanavassdraget Overvåkningsgruppen: Morten Falkegård og Tor G. Heggberget (NINA) Jaakko Erkinaro og Eero Niemelä Kunnskaps- og statusansvar om laksebestandene i Tanavassdraget Identifisere manglende kunnskap, gi råd om relevant forskning og overvåkning Skal være en ressurs for forvaltningen 6

7 Total fangst (N&F) Kilde; VRL 7 Store svingninger (250 tonn til 60 tonn) Figuren gir et inntrykk av at det kun finnes én laksebestand Flere laksebestander representert i figuren Bestandene har ulik status Figuren sier ingenting om hvor mye laks det er i sideelvene (bestandsstatus)

8 Fangstfordeling norsk side 2011 Garnbruk: 61 % Stang: 39 % 8 Kilde; TF

9 Estimert antall laks SW Estimated number of salmon in the catch SW SW Størrelsesgrupper av laks Betydelig nedgang i antall storlaks fra 1973 til i dag Store hunnlakser er usedvanlig viktig for elva: Jo større laks jo flere egg Avkom fra storlaks har større overlevelse Mye storlaks i elva gir økt smoltproduksjon SW Kilde: Eero Niemelä, RKTL

10 Flergangsgytere er verdifulle i produksjon av laks Førstegangsgytere (1-5 SW) Alle flergangsgytere Kilde: Eero Niemelä, RKTL 10

11 Laksens livssyklus i sjø og elv Gyting Rognstadium Voksen Lakseyngel 11 Smolt

12 12 Laksens livssyklus: gyting

13 13 Laksens livssyklus: gyting

14 14 Laksens livssyklus: lakseeggene klekkes

15 15 Laksens livssyklus: plommesekkstadiet

16 16 Laksens livssyklus: yngelstadie

17 17 Laksens livssyklus: lakseyngelen smoltifiserer

18 18 Laksens livssyklus: smolten forlater elva

19 19 Laksens livssyklus: smolten forlater fjorden

20 20 Laksens livssyklus: sjøfasen

21 21 Laksens livssyklus: Til Tana igjen

22 22 Laksens livssyklus: Fjorden

23 23 Laksens livssyklus

24 24 Laksens livssyklus

25 25 Laksens livssyklus

26 26 Laksens livssyklus

27 27 Laksens livssyklus

28 28 Laksens livssyklus

29 Laksen gyter 29

30 Fordeling av lakseressurser All beskatning må skje på naturens premisser Beskatningen må tilpasses gytebestands størrelsen! Tanavassdraget har mange gytebestander 30

31 Gytebestanden og gytebestandsmålet Etter endt beskatning må vi ha tilstrekkelig nok hunnlaks i de ulike elvene til gyting Hver elv har sitt produksjonspotensiale Noen elver er produktive mens andre ikke er fult så produktiv Ingen laksebestander vokser til himmelen Alle elver har en øvre grense for hvor mye laks det er plass til 31

32 Gytebestandsmål (GBM) GBM: viktig verktøy som gir et pekepin på hvor mye laks vi bør ha i hver elv etter endt fangst (sikre maksimal bærekraftig avkastning) Målsetning: det skal være nok gytefisk igjen etter fiskesesongen slik at vassdragets produksjonspotensial blir utnyttet Bestanden skal holdes over en gitt grensestørrelse Å ha nok gytelaks i elva (oppnå GBM) er god buffer mot dårlige tider Sikre genetisk mangfold 32

33 Hvordan fastsette gytebestandsmålet? Gytebestandsmålet for de enkelte elvene fastsettes på bakgrunn av elvas beskaffenhet: Areal, steinsubstrat, vannføring, konkurranse, næring, skjulmuligheter for yngelen Gytebestanden (i kg hunnlaks) for hvert elv/vassdrag beregnes ut i fra telling av laks, fangst og skjellprøveanalyser Måloppnåelsen bestemmes ved å sammenligne gytebestanden opp mot gytebestandsmålet Samme metode brukes i alle andre vassdrag i Norge (og i utlandet) 33

34 Máskejohka Nederste sideelv i vassdragt Ca 20 km fra Tanamunningen 55 km med elv tilgjengelig for laks Dominert av små-, mellom- og storlaks 34

35 Gytebestand, kg hunnlaks Gytebestandsmål: Máskejohka GBM: kg hunnlaks Eneste sideelv i Tanavassdraget som er nærmest av å nå GBM Måloppnåelse i 2010: 64 % Kilde: VRL 35

36 Fangstfordeling i 2010: Máskejohkalaks Kyst 19 % 1283 kg Beregnet innsig: 6750kg Total beskatning 59 % Bærekraftig beskatning: 36 % Beskatningen må reduseres noe Hovedelv 11 % 743 kg Gytebestand 41 % 2768 kg Máskejohka 29 % 1958 kg 36 Kilde: Overvåkningsgruppa

37 Lákšjohka Ca 60 km fra Tanamunningen 40 km med elv tilgjengelig for laks Dominert av smålaks og noe mellomlaks 37

38 Antall Lákšjohka: telling av laks med video Antall laks Antall smolt ut Antall laks 2009: : : 336* 116 smålaks, 20 mellomlaks Antall smolt: 2009: : : 901 Potensiell smoltproduksjon: smolt Kilde: RKTL 38

39 Gytebestand, kg hunnlaks Gytebestandsmål: Lákšjohka GBM: kg hunnlaks Måloppnåelse siste to år: 20 % Kilde: VRL 39

40 Fangstfordeling i 2010: Lákšjohkalaks Kyst 14 % 325 kg Gytebestand 27 % 627 kg Beregnet innsig: 2324 kg Total beskatning i 73 % 3 av 10 laks overlevde til gyting Ingen høstingsverdig overskudd i Lákšjohka Den totale beskatningen må reduseres vesentlig Hovedelv 49 % 1139 kg Lákšjohka 10 % 232 kg 40 Kilde: Overvåkningsgruppa

41 Iešjohka Én av de store sideelvene til hovedelva Fra utløpet av Iešjohka til Tanamunningen: ca 240 km Ca 120 km med elv tilgjengelig for laks Storvokst laksebestand Dominert av flergangsgytende laks 41

42 Gytebestand, kg hunnlaks Gytebestandsmål: Iešjohka GBM: kg hunnlaks Måloppnåelse siste to år: 12 % Kilde: VRL 42

43 Fangstfordeling i 2010: Iešjohkalaks Beregnet innsig: kg Total beskatning: 88 % Kyst 19 % 2583 kg Gytebestand 12 % 1632 kg Iešjohka 12 % 1632 kg 1 av 10 laks overlevde til gyting Det høstingsverdige overskuddet ble fanget før fisken rakk frem til Iešjohka Beskatningen må reduseres svært mye Hovedelv 57 % 7750 kg 43 Kilde: Overvåkningsgruppa

44 Telling av laks i Kárášjohka (2010) Totalt 1700 laks forbi telleren 1440 smålaks, 660 mellom- og storlaks Av 660 større laks var det ca 430 hunnlaks 50 % ble fanget ganger flere hunnlaks for å utnytte potensialet 44

45 Gytebestandens størrelse i 2010 målt opp mot gytebestandsmålet 12 % 27 % 64 % Samlet beskatningsprosent i hovedelv av: Máskejohkalaks: 11 % Lakšjohkalaks: 49 % Iešjohkalaks: 57 % Fellesnevner for disse sideelvene: Jo lengre sideelven er fra Tanamunningen jo mindre laks i elva 45

46 Teorier og syndebukker ss Predatorarter og laks har levd side om side i tusenvis av år Predasjon spiller en nøkkelrolle i komplekse økosystemer Ingenting tyder på at det er mer predasjon i Tana sammenlignet med andre Finnmarkselver 46

47 Gytebestandens størrelse i 2010 målt opp mot gytebestandsmålet 27 % 64 % 12 % 47

48 Genetikkanalyser: hovedelvfangst i 2008 (flergangsgytere) 48 Kilde: Overvåkningsgruppa

49 Genetikkanalyser: laksebestander repr. i drivgarnfangster 2008 Stor andel av Kárášjohkaog Iešjohka laks i drivgarnfangstene 49 Kilde: Overvåkningsgruppa

50 Gevinsten av å ha nok hunnlaks i elv Eksempel: Kárášjohka % GBM Antall Sjøoverlevelse smolt Innsig (antall laks til kysten) Antall laks som kan fiskes Tålt total beskatning 100 % % % 80 % % % 60 % % % 40 % % % 20 % % % 10 % % % 50 Kilde: Overvåkningsgruppa

51 Oppsummering Den akkumulerte totale beskatningen av de ulike bestandene i vassdraget er for høy En klar trend: jo høyere oppe i vassdraget sideelven er lokalisert jo høyere er blir akkumulerte totale beskatningen Kronisk overbeskatning av svake laksebestander For mye stor hunnlaks blir fanget gjennom fisket Og, predasjon er ikke hovedproblemet 51

52 Pedagogisk utfordring Klare tegn på overbeskatning og negativ utvikling i bestandene: Meget vanskelig å formidle dette til fiskere Samtlige som fisker i nedre del av hovedelva får relativt bra med laks, hvorfor skal man da redusere fisket? 52

53 Hvorfor redusere fisket? For å snu langtidsnegative trender Øke bestandene til bærekraftige nivåer Unngå at flere bestander blir utryddet Gevinsten? Større mengder med laks kan fanges! 53

54 Hvem, hvor og når? Hvem: Alle må være med på å redusere fisket: drivgarn-, stågarn-, kastenot-, stengsel- og stangfiskere Hvor: Fisket i hovedelva må reduseres mye, tilsvarende i sideelvene. Når: I den perioden mest laks (og hunnlaks) vandrer opp Fra 20. mai til slutten av juli. 54 Mai Juni Juli August

55 Forvaltningens hovedmål I henhold til nasjonale lover, NASCOs føre-var tilnærming, og den lokale forskriften så er TF forpliktet til å: 1) Ta vare på bestandsstørrelsen 2) Ta vare på bestandsmangfoldet (laksebestandene) 3) Sikre at bestandene holdes over en gitt grense 4) Ta vare på den samiske kulturen Med andre ord: Forvaltningen skal sikre at det er tilstrekkelig gytefisk igjen i elvene etter fiskesesongen slik at man utnytter produksjonspotensialet i de enkelte elvene/vassdragene Laksen er bærebjelken for all fiskeaktivitet! 55