Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

Transkript

1 Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

2 Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen 2-3 genetisk distinkte bestander innenfor vassdraget Grønn = områder historisk bare med smålaks Svart = områder historisk med stor flersjøvinterlaks

3 Tradisjonelt fiske Blanding av tradisjonelt næringsfiske med garn og rekreasjonsfiske (stang) Bildet viser et tradisjonelt stengsel I tillegg drivgarn (til 15. juni), stågarn og kastenot

4 Stangfiske i hovedelva I hovedelva tas det meste av laksen fra båt Bare noen få områder egner seg til fiske fra land

5 Fiske i sideelver Omtrent bare stangfiske fra land i norske sideelver (Finland tillater enda garnfiske i noen av sine sideelver) De fleste sideelver er relativt utilgjengelige

6 Sjølaksefiske Laks fra Tanavassdraget bidrar også i fangstene i sjølaksefisket

7 Kysten av Finnmark Sjø Elv Indre Varangerfjord Sjø Elv Samvariasjon fangst elv-sjø Fangst i elv og sjø samvarierer i de ulike fjordregionene Tanafjorden Sjø Elv Porsangerfjorden Sjø Elv Sjøfangsten langs den ytre kysten av Finnmark samvarierer med fangsten i Tana 2 1 Fjordene i Vest-Finnmark Sjø Elv Finnmark fylke Sjø Elv

8 Vekt (tonn) Turister (stang) Lokale (stang) Lokale (garn) Fangststatistikk Norsk + finsk fangst, fordelt på lokale og tilreisende fiskere Stor variasjon, opp til 25 tonn i de beste årene (i tillegg er det estimert rundt tonn i sjølaksefisket) 5 Topper ca hvert 8-9 år : 63,5 tonn, laveste registrerte fangst (nest dårligst var 7 tonn i 24)

9 4 Finnmark Alta Stabburselva Kongsfjordelva Tana vs resten av Finnmark Tana har gjort det svakere enn de fleste andre vassdragene i Finnmark de siste årene Bedre utvikling både øst og vest for Tana

10 SF (turist) 22 % N (garn) 27 % Fordeling på redskap/gruppe 2-tallet Finland har tatt noe over 5 % av totalfangsten de siste årene SF (lokal stang) 13 % SF (garn) 16 % N (turist) 6 % N (lokal stang) 16 % 4-45 % tas på garn 25-3 % tas av lokale stangfiskere 25-3 % tas av tilreisende stangfiskere

11 Vekt (tonn) Norsk fangst Historiske tall fra Tana er relativt sett lave Men: Fundamentalt skifte i metode for utarbeidelse av statistikk på begynnelsen av 197- tallet Tidligere: Statistikk kun fra noen få fiskere i den helt nedre norske del

12 Brennpunkt: Myten om villaksen Tana står for opp mot 4 % av norsk laksefangst, ny statistikk på 7-tallet gir med andre ord stort utslag Vekt (tonn) Det pinlige Brennpunktprogrammet dreier seg altså ikke om myter, men om: 1) Bedre statistikk 2) Det nytter å gjøre noe med trusselfaktorer 3) Omfordeling av laksen som fanges 4) Lavere innsig

13 SW Ulike størrelsesgrupper Estimert antall laks SW SW Signifikant nedgang i antall storlaks fanget i Tana fra 1973 fram til i dag SW

14 Utbredelse av laks i dag Svart = områder som stadig har storlaks Grønn = områder med smålaks Lilla = områder som historisk har hatt storlaks, i dag stort sett bare smålaks Rød = områder som i dag er uten (eller med svært få) gytelaks

15

16 Øvre Tana 1 % Midtre Tana 27 % Overlever til gyting 1 % Nedre Tana 11 % Kyst 42 % Estimert beskatning Opp mot 9 % av laksen som hører til de øvre delene av Tana blir fanget før gyting Effektive beskatningsrater (andel laks som tas av mengden som passerer): Kyst: 42 % Nedre Tana: 2 % Midtre Tana: 57 % Øvre Tana: 3-4 %

17 Vekt (kg) Gytebestandsmål Karasjohka (øvre Tana) Langt unna å nå gytebestandsmålet i de øvre delene av Tana de siste årene

18 Tana (hovedelva) Gjennomgående bred og sakteflytende Store områder med bare sand Få gyteområder og lite egnet for ungfisk

19 Første gyteområde (Tana bru) Omtrent 4 km fra sjøen

20 Tana (hovedelva) Midtre del av hovedelva har ganske store areal med gunstige forhold for både gyting og ungfisk

21 Øvre Tana (Karasjohka/ Iesjohka) De øvre delene av Tana har store areal med gode gyteforhold og oppveksthabitat

22 JA! Utviklingen kan snus! Vassdraget har alle forutsetninger for å snu utviklingen Få trusselfaktorer i området (og nei, predasjon er ingen trussel i Tana!) Men: Vi må få på plass en forvaltningsprosess som regulerer fisket helhetlig fra den ytre kyst, inn fjorden og opp hovedelva