Hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit? Morten Falkegård

Transkript

1 Hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit? Morten Falkegård

2 Gytebestand Sjølaksefiske Elvefiske Forvaltning er fordeling. Hvert år er det en viss mengde laks tilgjengelig for fiske. En andel må overleve til gyting (gir grunnlag for fremtidig produksjon), resten fordeles til fiske i ulike områder. Kunnskapssiden vurderer hvorvidt fordelingen er bærekraftig, mens nasjonal og lokal forvaltning gjør forvaltningsbeslutninger.

3 Gytebestand Sjølaksefiske Elvefiske Overordnet prinsipp: Fisket skal reguleres slik at man kun fisker på et overskudd. Så mange laks skal overleve at man når gytebestandsmålet i elva. Dersom det fiskes mer laks enn dette, så har det foregått overbeskatning.

4 Lakseforvaltningen har utviklet seg Landene som er med i NASCO har forpliktet seg til en lakseforvaltning som skal Være fleksibel og kunnskapsbasert Basert på føre var-tilnærming Styres etter forvaltningsmål Nødvendig med et tydelig skille mellom kunnskap og forvaltning Resultatet i Norge er vitenskapsrådet for laks og for Tana en egen forskergruppe, som begge håndterer kunnskap og gir råd for laksefisket uavhengig av særskilte vassdragsinteresser

5 Forsknings- og overvåkingsgruppa for Tana Definert i avtalen Fire faste forskere, to fra Norge og to fra Finland: Morten Falkegård (NINA) Anders Foldvik (NINA) Jaakko Erkinaro (Luke) Panu Orell (Luke) Mandat: Årlig vurdere status for laksebestandene Evaluere fisket og forvaltningen basert på retningslinjer fra NASCO Integrere relevant lokal kunnskap i evalueringene Identifisere manglende kunnskap om bestander Samle informasjon fra og gi informasjon lokalt

6 Hva skal forskergruppen gjøre og ikke gjøre? Vi skal: Vurdere hvor mye laks det er i forskjellige deler av Tana opp mot hvor mye det burde være Vurdere hvor mye det fiskes av laks fra ulike bestander opp mot hvor stort overskudd av laks det er tilgjengelig Vurdere hva slags menneskeskapte påvirkninger som påvirker laksen i Tana Predasjon fremheves stadig som et viktig eksempel på lokal kunnskap som blir oversett av forskergruppen Dette er imidlertid ikke en menneskeskapt påvirkning Høy eller lav predasjon påvirker heller ikke vurderingen som gjøres rundt om fisket er for omfattende eller ikke eller om det er for lite gytelaks Vi skal ikke bestemme forvaltningstiltak

7 Laksen er 1-5 år langt ute i havet på næringsvandring. Dette er en lang vandring der laksen blir utsatt for mange påvirkningsfaktorer underveis. Og på gytevandring tilbake til hjemelva sin blir den utsatt for fiske over store områder. Alt dette gjør lakseforvaltningen krevende.

8

9 Laksen har en fantastisk evne til å finne veien tilbake til sin egen fødeelv. Over tid har det i hver elv blitt valgt ut en egen laks som klarer seg bedre i elva sin enn andre laks gjør. Disse forskjellene er gjenspeilet i laksens genetikk, som da også blir forskjellig fra elv til elv. Disse genetiske forskjellene kan vi bruke til å kartlegge hvor laksen som fanges langs kysten og i selve Tanaelva hører hjemme.

10

11 Outer Nordland Inner Nordland Outer Troms Inner Troms Outer, west Altafjord Porsanger Outer, middle Outer, east Tanafjord Varanger

12 Antall laks Munning-Tana bru 2. Tana bru-nuorgam 3. Nuorgam-Levajok 4. Levajok-Inari/Karas Iesjohka Uke

13 35% 3% 25% 2% 15% 1% 5% % Iesjohka+Karasjohka Anarjohka+Gossjohka Tanaelva Uke-for-uke fangst av hunnlaks fra 1) Iesjohka/Karasjohka, 2) Anarjohka/Gossjohka og 3) Tanaelva. Hunnlaksen fra Iesjohka/Karasjohka kommer svært tidlig på sommeren mens hunnlaksen som hører hjemme i Tanelva, Anarjohka og Gossjohka kommer betydelig senere.

14 Smolt production Eksempel på beregning fra Maskejohka Spawning target (number of eggs) Number of eggs spawned

15 Elv Opprinnelig mål (egg) Revidert mål (egg) Vekt hunnlaks (kg) m/fast fekunditet Vekt hunnlaks (kg) m/bestand-spesifikk fekunditet Tana (hovedelva) Máskejohka Luovtejohka Buolbmátjohka/Pulmankijoki Lákšjohka Veahčajohka/Vetsijoki Ohcejohka/Utsjoki Goahppelašjohka/Kuoppilasjoki Borsejohka - Leavvajohka Nuvvosjohka/Nuvvusjoki - Báišjohka Njiljohka/Nilijoki Váljohka Áhkojohka/Akujoki Nedre Kárášjohka Øvre Kárášjohka Geaimmejohka Bávttajohka Iešjohka Anárjohka/Inarijoki Gáregasjohka/Karigasjoki Iškorasjohka Goššjohka Skiehččanjohka/Kietsimäjoki Tana (totalt)

16

17

18

19

20 Prosent av innsiget i Tana Nord-Norge Utvikling i mengde laks som har kommet inn til kysten og som hører hjemme i enten Tana eller Nord-Norge ellers i årene Tidsserien viser en markert nedgang for Tana mens Nord- Norge ellers har vært stabilt. Tallene for andre Finnmarkselver er klart stigende i samme periode. (Det kommer mer laks til en elv som Vestre Jakobselv utenfor Vadsø enn det gjør til Karasjohka og Iesjohka til sammen nå )

21 Tana ikke lenger den største lakseelva. Torneelva (innerst i Bottenvika) hadde i 214 og 216 en oppgang på rundt 1 laks med snittvekt ca 8 kg. Det er rundt 4 ganger så mye laks som vi tror kommer til Tana nå. (Og dette i en elv som sannsynligvis har et mye større predasjonsproblem enn Tana.)

22 Gytebestand (kg hunnlaks) Tana - total mengde gytelaks

23 Gytebestand (kg hunnlaks) Gytebestand (kg hunnlaks) Váljohka 12 Kárášjohka

24 Gytebestand (kg hunnlaks) Gytebestand (kg hunnlaks) Maskejohka Vetsijoki

25 Gytebestand (kg hunnlaks) Sannsynlighet for nok gytelaks Hva med usikkerhet? Baisjohka 1% 9% 8% 8 7% 6% 6 5% 4% 4 3% 2 2% 1% %

26 Fangstfordeling av laks fra Karasjohka Kyst; 16% Gytebestand; 22% Sideelv; 18% Hovedelv; 45%

27 Lakselv a 23 % Gytebe stand 44 % Kongsfj ordelv a 36 % Gytebe stand 54 % Kyst 33 % Kyst 1 % Tanael va 45 % Iešjohk a 17 % Gytebe stand 22 % Kyst 16 %

28 Forbedring i måloppnåelse Eksempel fra Iesjohka 12 1 Gammel regulering 1. Munning-Tana bru 12 1 Ny regulering 8 2. Tana bru-nuorgam Nuorgam-Levajok 4. Levajok-Inari/Karas 6 4 Iesjohka Fangst Gammel fangst Ny fangst Tanaelv Iesjohka Redusert fiske totalt 1% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % 1% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% Redusert fiske Tanaelva % 1% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Måloppnåelse Gammel regulering Ny regulering 1% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% %

29 Måloppnåelse 12% 1% 8% 6% 4% 2% Ny regulering Resultat av gyting 7-8 år tidligere Gjenoppbygging Det må gjøres en avveining mellom hvor lang tid vi skal bruke på gjenoppbygging og hvor mye vi kan redusere fisket Hvor fort gjenoppbyggingen går avhenger av hvor mye fisket blir redusert % År

30 Måloppnåelse 12% 1% 8% 6% 4% 2% % Hvor vi er i dag Hvor vi ønsker å være Trinnstørrelse i gjenoppbyggingsbanen År Gjenoppbygging Statusvurderingen forteller oss hvor vi er, gytebestandsmålet forteller oss hvor vi ønsker å være Trinnstørrelsen i gjenoppbyggingen definerer hvor mye fisket må reduseres for å få til ønsket gjenoppbygging

31 Sannsynlighet for nok gytelaks Bestandsgjenoppbygging 1% 8% Ny regulering 5 % reduksjon 3 % reduksjon 6% 4% 2 % reduksjon 2% % År

32 Utvikling i nabovassdrag

33 Antall laks som kan fiskes % 8% 6% 4% 2% 1% Prosent måloppnåelse Effekt av bedre måloppnåelse (et forenklet eksempel fra Karasjohka). I dag har Karasjohka et innsig på rundt 5 laks. Når elva når gytebestandsmålet sitt vil det (med dagens sjøoverlevelse) være rundt 4 laks å fiske på.

34 Hvordan har mål- og kunnskapsbasert forvaltning fungert ellers? Målbasert forvaltning med tett kobling mellom lokale forvaltere, forskning og nasjonal forvaltning har vært svært gunstig i andre Finnmarkselver Lokalt integreres naturvitenskapelig forskning og overvåkning med egen lokal kunnskap til en lokal forvaltning som fungerer Bestandene av laks øker, fiskeriene blir bedre og bedre, man har tillit til vitenskapelig kunnskap og lokale kompetansenivå øker. Alle vinner kanskje kan vi gå den veien i Tana også?

35