Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark

Transkript

1 NINA Minirapport 535 Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark Morten Falkegård

2 Falkegård, M Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark. - NINA Minirapport 535, 11 s. Tromsø, januar 2015 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Morten Falkegård (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Miljødirektoratet KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Stig Johansson NØKKELORD Finnmark, fiskeforvaltning, sjølaksefiske, laks, Salmo salar NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og deleller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjons-database, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon:

3 Innhold 1 Innledning Nåværende regioninndeling Forslag til revidert regioninndeling Fangstsammensetning fordelt på uke i reviderte regioner Ytre kyst av Øst-Finnmark Ytre kyst av Midt-Finnmark Ytre kyst av Vest-Finnmark Referanser Innledning Forvaltningen av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen i Norge er i dag basert på regioner definert av Jensen mfl. (2006). Hovedformålet med regioninndelingen var å redusere fisket på blandede bestander. Inndelingen var basert på en gjennomgang av gamle merkeforsøk ( ), både merkinger av utvandrende smolt og merkinger av voksen laks på vei tilbake til sine hjemelver. Merkeforsøkene viser tydelig at laks på gytevandring kan komme til kysten langt unna hjemelva sin slik at laksen blir utsatt for beskatning i sjølaksefisket både nært og langt unna sine respektive hjemelver. Merkeforsøkene viser videre at sjølaksefisket langs den ytre kyst beskatter laks fra et stort område, mens fisket i fjordstrøkene i større utstrekning beskatter laks fra lokale bestander. I prosjektet Kolarctic salmon (Kolarctic ENPI CBC project KO197) ble det i samlet inn rundt skjellprøver av villaks fra sjølaksefiskere nord i Nordland, Troms og Finnmark. Disse prøvene ble genetisk bestandsidentifisert og dette materialet gir nå en unik mulighet til å vurdere og revidere regioninndelingen i Finnmark slik den fungerer under dagens bestandssituasjon. 2 Nåværende regioninndeling I den nåværende regioninndelingen (Jensen mfl. 2006) er Finnmark delt inn i fire indre regioner og én ytre region. Den ytre kystregionen i Finnmark ble definert som hele den ytre kystlinjen i tillegg til hele Laksefjorden og deler av fjorden. Laksefjorden ble inkludert i den ytre kystregionen ettersom denne fjorden kun har én lakseelv av betydning (Storelva). Med bakgrunn i at sjølaksefisket i har betydelig høyere fangst enn elvefisket rundt fjorden, ble det antatt at det beskattes mye laks som ikke hører til området og de ytre delene av fjorden (Vardø, Vadsø og den ytre delen av ) ble derfor inkludert i den ytre kystregionen av Finnmark. De fire indre regionene ble definert som: 1) Indre, bestående av indre og Nesseby kommune 2), bestående av indre del av Berlevåg og Gamvik kommuner samt Tana kommune 3) fjorden, bestående av kommune 4) Fjordene i Vest-Finnmark, bestående av Kvalsund og Alta kommune 3

4 En gjennomgang av fangstsammensetningen og fangstdiversiteten i disse regionene viser at det er et klart skille mellom indre og ytre region (Tabell 1). Lokale bestander dominerer sjølaksefangsten i, fjorden og fjordene i Vest-Finnmark (78-86 %). Bestandsdiversiteten er lav (23-58 bestander). I kontrast til dette så er det bare 14 % av fangsten langs den ytre kyst av Finnmark som tilhører lokale bestander. Bestandsdiversiteten er høy (138 bestander). Det er imidlertid et tydelig unntak: Indre. I denne regionen er andelen lokal laks også svært lav med 22 %. Bestandsdiversiteten er betydelig høyere enn i de andre fjordregionene med 85 registrerte laksebestander i fangsten. En stor del av årsaken til dette mønsteret i indre kommer av den relativt høye fangsten av russisk laks i dette området. Laks av russisk opprinnelse utgjør 54 % av fangsten i prøvematerialet fra indre. Tabell 1. Sammensetning og diversitet i fangst av laks fra mai til slutten av august i regionene angitt i de nåværende sjølaksefiskeregionene i Finnmark. Tallene er basert på fangst gjennom hele prøvefiskeperioden til sjølaksefiskerne som deltok i «Kolarctic salmon»-prosjektet (Kolarctic ENPI CBC , KO197). Kolonnen som omtaler «andel laks fra regioner innenfor» har betydning kun for de ytre kystregionene, og angir andelen laks fanget i disse regionene som hører hjemme i fjordregionene på innsiden av kystregionen. Ytre kyst av Finnmark fra lokale bestander fra regioner innenfor Andel russisk laks fra Tana fra Troms og Nordland Antall bestander i fangsten 14 % 53 % 26 % 16 % 7 % 138 Indre 22 % 54 % 9 % 2 % % 2 % 84 % 1 % % 1 % 5 % 2 % 23 Fjordene i Vest- Finnmark 86 % 2 % 3 % 4 % 34 3 Forslag til revidert regioninndeling Til grunn for revideringen gjelder fremdeles hovedmålsetningen fra forrige revisjon, om at regioninndelingen skal bidra til å redusere fisket på blandete bestander. I tillegg foregår det nå en reguleringsprosess med sikte på å redusere beskatning av russisk laks i det norske sjølaksefisket. Denne reguleringsprosessen er fokusert til, ettersom resultatene fra Kolarcticprosjektet viser at russisk laks som fanges innenfor dagens ordinære fisketid i hovedsak fanges i denne kommunen. Det er derfor naturlig å skille ut som en egen region. Resultatene fra Tabell 1 viser at det er liten grunn til å endre på det grunnleggende systemet med indre og ytre regioner. Tre av fjordregionene i nåværende regioninndeling, fjorden og Fjordene i Vest-Finnmark har en fangstsammensetning som passer til definisjonen for indre regioner (høy grad av lokal fangst, lav bestandsdiversitet), mens når det kommer til Indre så er det åpenbart et omfattende fiske på blandete bestander. Med som egen region, faller noe av grunnlaget for fjordregionen Indre bort. Hvis vi ser på fangsten innenfor fjorden så er det tydelige forskjeller mellom nord- og sørsiden av fjorden og mindre forskjeller i fangstsammensetningen mellom kommunene på nordsiden av fjorden. I denne revideringen foreslås derfor å slå sammen Nesseby, Vadsø og Vardø kommune (sørvest for Kibergsneset) til en -region. Det er lite grunn til å gjøre noe med regionene og. Fangstsammensetningen innenfor disse regionene varierer kun i liten grad, og det anbefales å beholde regionene slik de i dag er definert. Når det kommer til fjordene i Vest-Finnmark viser en undersøkelse av fangstsammensetning at det er tydelig skille mellom sjølaksefangsten i Alta og Kvalsund kommune. Fangstsammensetning i Kvalsund kommune er i praksis lik den vi finner på utsiden i kommunene Hammerfest og Måsøy 4

5 med lav andel lokal fangst, mens fangsten i er svært sentrert rundt laks hjemmehørende i fjorden. Det anbefales derfor å skille Kvalsund og Alta, og definere Alta kommune som en Altafjord-region. Innenfor den ytre kyst av Finnmark så finnes det også klare geografiske skillelinjer i fangstsammensetning. I øst kommunene Gamvik, Berlevåg, Båtsfjord og Vardø (nord for Kibergsneset) så utgjør laks fra en stor del av fangsten. Midt i fylket kommunene Nordkapp og Lebesby finner vi den høyeste andelen av laks som hører hjemme i fjorden. Fangstsammensetningen i dette området er også spesiell ettersom betydelige andeler av fangsten består av laks som er på tur både øst- og vestover. I vest kommunene Loppa, Hasvik, Hammerfest og Måsøy så utgjør laks fra fjordene i Vest-Finnmark størstedelen av fangsten. Dette gir grunnlag for en tredeling av den ytre kystregionen i Finnmark. Samlet blir da forslaget til revidert regioninndeling i Finnmark med følgende ytre regioner: 1) Ytre kyst av Øst-Finnmark, bestående av kommunene Gamvik (utenfor Stauranberga), Berlevåg (utenfor Tanahorn), Båtsfjord og Vardø (nord for Kibergsneset) 2) Ytre kyst av Midt-Finnmark, bestående av kommunene Nordkapp og Lebesby 3) Ytre kyst av Vest-Finnmark, bestående av kommunene Loppa, Hasvik, Kvalsund, Hammerfest og Måsøy Indre regioner: 1), bestående av hele kommune 2), bestående av Nesseby, Vadsø og Vardø kommune (sørvest for Kibergsneset) 3), bestående av indre del av Berlevåg og Gamvik kommuner samt Tana kommune 4) fjorden, bestående av kommune 5), bestående av Alta kommune Overordnet fangstsammensetning i de ulike foreslåtte regionene er vist i Tabell 2 og Tabell 3. Den første tabellen gir tall basert på månedene mai til august, mens den andre tabellen gir tall basert kun på dagens ordinære fisketid. Det er kun små forskjeller mellom tabellene. Fra tabellene ser vi at tre av fjordregionene, og tett følger definisjonen på indre regioner med høy grad av lokale bestander i fangsten. Dette gjelder til dels også. skiller seg ut med svært lav lokal fangst og høy andel russisk laks. Den ytre delen av Øst-Finnmark skiller seg klart fra resten av den ytre kysten, mens det er små skiller mellom den ytre delen av Vest-Finnmark og Midt-Finnmark. De to sistnevnte regionene skiller seg primært på andel laks fra. 5

6 Tabell 2. Sammensetning og diversitet i fangst av laks fra mai til slutten av august i regionene angitt i forslaget til reviderte sjølaksefiskeregionene i Finnmark. Tallene er basert på fangstene gjennom hele prøvefiskeperioden til sjølaksefiskerne som deltok i «Kolarctic salmon»-prosjektet (Kolarctic ENPI CBC , KO197). Kolonnen som omtaler «andel laks fra regioner innenfor» har betydning kun for de ytre kystregionene, og angir andelen laks fanget i disse regionene som hører hjemme i fjordregionene på innsiden av kystregionen. Ytre kyst av Øst- Finnmark Ytre kyst av Midt-Finnmark Ytre kyst av Vest-Finnmark fra lokale bestander fra regioner innenfor Andel russisk laks fra Tana fra Troms og Nordland Antall bestander i fangsten 23 % 59 % 8 % 51 % 3 % 45 8 % 20 % 9 % 16 % 11 % % 28 % 12 % 13 % 10 % % 69 % 9 % 1 % % 21 % 17 % 3 % % 2 % 84 % 1 % % 1 % 5 % 2 % % 2 % 3 % 4 % 34 Tabell 3. Sammensetning og diversitet i fangst av laks innenfor ordinær fisketid i regionene angitt i forslaget til reviderte sjølaksefiskeregionene i Finnmark. Tallene er basert på fangstene innenfor ordinær fisketid til sjølaksefiskerne som deltok i «Kolarctic salmon»-prosjektet (Kolarctic ENPI CBC , KO197). Kolonnen som omtaler «andel laks fra regioner innenfor» har betydning kun for de ytre kystregionene, og angir andelen laks fanget i disse regionene som hører hjemme i fjordregionene på innsiden av kystregionen. Ytre kyst av Øst- Finnmark Ytre kyst av Midt-Finnmark Ytre kyst av Vest-Finnmark fra lokale bestander fra regioner innenfor Andel russisk laks fra Tana fra Troms og Nordland Antall bestander i fangsten 24 % 57 % 8 % 49 % 3 % 43 7 % 17 % 8 % 16 % 13 % % 32 % 7 % 13 % 10 % 95 6 % 65 % 10 % 2 % % 17 % 16 % 4 % % 2 % 82 % 1 % % 1 % 6 % 3 % % 2 % 4 % 4 % 33 6

7 4 Fangstsammensetning fordelt på uke i forslaget til reviderte regioner De ulike fangstvurderingene nedenfor er basert på data fra sjølaksefiskerne som deltok i «Kolarctic salmon »-prosjektet (Kolarctic ENPI CBC KO197, Disse fiskerne hadde utvidet fisketid i 2011 og 2012 og leverte skjellprøver av all laks som ble fanget. Ved hjelp av genetiske bestandsidentifisering er det mulig å angi hjemelv til hver enkelt laks, og på den måten etablere et bilde av hva slags laks som fangstes i ulike områder til ulike tider. 4.1 Ytre kyst av Øst-Finnmark Det er laks fra (inntil 3.83 laks pr dag pr redskap i uke 26) og lokale bestander (Kongsfjordelva og Syltefjordelva; inntil 3.4 laks pr dag pr redskap i uke 26) som i hovedsak dominerer sjølaksefangsten på den ytre kysten av Øst-Finnmark (Figur 1). Ellers fanges det laks fra nordsiden av fjorden (inntil 1 laks pr dag pr redskap i uke 28) og laks av russisk opprinnelse (inntil 0.75 laks pr dag pr redskap i uke 26) Figur 1. Regionvis fangstsammensetning av laks fanget av sjølaksefiskerne som deltok i «Kolarcticsalmon »-prosjektet langs den ytre kysten av Øst-Finnmark. 4.2 Ytre kyst av Midt-Finnmark De høyeste fangstverdiene på den ytre kysten av Midt-Finnmark finner vi for laks hjemmehørende i fjorden (inntil 2.34 laks pr dag pr redskap i uke 31; Figur 2). Ellers bærer fangsten i regionen preg av å beskatte laks som skal både vestover (helt til Troms og Nordland) og østover (blant annet Tana og ). 7

8 Figur 2. Regionvis fangstsammensetning av laks fanget av sjølaksefiskerne som deltok i «Kolarcticsalmon »-prosjektet langs den ytre kysten av Midt-Finnmark. 4.3 Ytre kyst av Vest-Finnmark Tidlig på sommeren (uke 21-22) så vil fangsten av laks langs den ytre kysten av Vest-Finnmark være dominert av laks som har russisk opprinnelse (inntil 2.71 laks pr dag pr redskap i uke 22; Figur 3). Fra og med uke 24 begynner laks fra Tana (inntil 1.26 laks pr dag pr redskap i uke 24) og lokale bestander (i hovedsak Repparfjord; inntil 1.38 laks pr dag pr redskap i uke 27) å være betydningsfulle deler av fangsten. Fra uke 26 kommer laks hjemmehørende i Alta inn for fullt i laksefangsten på den ytre kysten av Vest-Finnmark (inntil 2.17 laks pr dag pr redsak i uke 27). I likhet med fangsten i Midt-Finnmark (Figur 2) så omfatter også fangsten langs den ytre kysten av Vest-Finnmark laks på tur både vest- (Troms og Nordland) og østover (blant annet Tana og ) Figur 3. Regionvis fangstsammensetning av laks fanget av sjølaksefiskerne som deltok i «Kolarcticsalmon »-prosjektet langs den ytre kysten av Vest-Finnmark. 8

9 4.4 Fangsten av laks i sjølaksefisket i er dominert av laks av russisk opprinnelse gjennom hele sommeren (inntil 9.86 laks pr dag pr redskap i uke 27; Figur 4). Ellers er det lokale bestander (inntil 0.86 laks pr dag pr redskap i uke 27), bestander fra nordsiden av (inntil 2.19 laks pr dag pr redskap) og Tana (inntil 1.19 laks pr dag pr redskap i uke 25) som er av betydning Figur 4. Regionvis fangstsammensetning av laks fanget av sjølaksefiskerne som deltok i «Kolarcticsalmon »-prosjektet i. 4.5 Sjølaksefangsten på nordsiden av fjorden er dominert av lokale bestander i perioden fra uke 25 og ut sommeren (inntil 4.74 laks pr dag pr redskap i uke 28; Figur 5). Ellers av betydning er laks av russisk opprinnelse (inntil 3.17 laks pr dag pr redskap i uke 28), Tana (inntil 3.13 laks pr dag pr redskap i uke 28) og laks fra ytre kyst av Øst-Finnmark (inntil 1.7 laks pr dag pr redskap i uke 28) Figur 5. Regionvis fangstsammensetning av laks fanget av sjølaksefiskerne som deltok i «Kolarcticsalmon »-prosjektet på nordsiden av fjorden. 9

10 4.6 Lokale bestander dominerer sjølaksefangsten i (inntil 5.56 laks pr dag pr redskap i uke 29; Figur 6) Figur 6. Regionvis fangstsammensetning av laks fanget av sjølaksefiskerne som deltok i «Kolarcticsalmon »-prosjektet i. 4.7 Lokale bestander dominerer sjølaksefangsten i fjorden (inntil 3.56 laks pr dag pr redskap i uke 28; Figur 7) Figur 7. Regionvis fangstsammensetning av laks fanget av sjølaksefiskerne som deltok i «Kolarcticsalmon »-prosjektet i. 10

11 4.8 Lokale bestander dominerer sjølaksefangsten i (inntil 9.56 laks pr dag pr redskap i uke 30; Figur 8) Figur 8. Regionvis fangstsammensetning av laks av sjølaksefiskerne som deltok i «Kolarctic-salmon »-prosjektet i. 5 Referanser Jensen, A.J., Fiske, P., Hansen, L.P., Holm, M. & Sægrov, H Evaluering av gjeldende regioninndeling for sjølaksefiske. Notat utarbeidet av Arbeidsgruppen for bestandsstatus for laks, 54 s. 11

12