NINA Minirapport 317

Transkript

1 Tilleggsutreding til NINA Rapport 516 og kv Kraftledning Ofoten Balsfjord Konsekvensutredning for: Friluftsliv og fritidsboliger Turisme og reiseliv Torvald Tangeland

2 Tangeland, T. (2011). Tilleggsutreding til NINA Rapport 516 og kv Kraftledning Ofoten Balsfjord, Konsekvensutredning for: Friluftsliv og fritidsboliger og Turisme og reiseliv. Nytt trasealternativ ved Kvernmo i Gratangen kommune - NINA Minirapport s. Oslo, mars 2011 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Torvald Tangeland (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Statnett KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Grete Klavenes NØKKELORD Konsekvensutredning Friluftsliv Fritidsboliger Turisme Kraftlinje Nordland Troms Kvernmo KEY WORDS Impact Assessment Outdoor recreation Second homes Tourism Powerlines NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: Telefaks: NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: Telefaks: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: Telefaks:

3 Innhold FORORD RAMMENE FOR DENNE MINIRAPPORTEN METODE KONSEKVENSVURDERING Verdi Virkning Konsekvenser KONSEKVENSVURDERINGER NYTT TRASEALTERNATIV VED KVERNMO Konsekvensvurdering for friluftsliv Konsekvensvurdering for fritidsboliger Konsekvensvurdering for turisme Samlet vurdering anbefalt alternativ ved Kvernmo KVANDAL OG STORVATNET BLÅFJELL/HEIA OG INN TIL BALSFJORD AVSLUTTENDE KOMMENTARER REFERANSER

4 Forord Denne Minirapporten et er skrevet på oppdrag av Statnett i forbindelse med den planlagte nye 420 kv kraftledningen mellom Ofoten og Balsfjord. Formålet har vært å vurdere konsekvensene et nytt trasealternativ ved Kvernmo i Gartangen kommune med hensyn på reiselivsnæringen, friluftsinteressene og fritidsboligene i området. Notatet er et tillegg til NINA Rapport 516 og NINA Rapport 517. Prosjektet er gjennomført i løpet av fem arbeidsdager i februar og mars Underveis i prosjektet har vi hatt kontakt med oppdragsgiver. Grunnet knappe tidsrammer har det ikke vært anledning til å foreta noen ny befaring i området eller foretatt supplerende intervjuer med reiselivsnæringen, interesseorganisasjoner eller kommunen i utredningsområdet. Minirapporten baserer seg derfor i sin helhet på tidligere befaring i området, samt intervjuer som ble foretatt med lokale representanter for de tre ulike utredingstemaene i forbindelse med utarbeidelsen av NINA Rapport 516 og NINA Rapport 517 (Tangeland 2009a, 2009b). Vi takker Statnett v/grete Klavenes for et godt og konstruktivt samarbeid i hele prosjektperioden. Det understrekes at rapporten, med dens eventuelle feil og mangler, er oppdragstagers ansvar. Oslo, mars 2011 Torvald Tangeland Prosjektleder NINA Gaustadalleen Oslo E-post: torvald.tangeland@nina.no 4

5 1 Rammene for denne minirapporten På bakgrunn av høringsuttalelser og krav om tilleggsutredinger fra NVE ønsker Statnett en vurdering av et nytt trasealternativ ved Kvernmo i Gratangen kommune (Alt i kart 1). Statnett vurderer å føre den nye 420 kv ledningen innom Kvandal transformatorstasjon for å unngå krysning av eksisterende 420 kv ledning ved Storvatnet. Statnett ønsker derfor vurdert et traséalternativ på vestsiden av eksisterende 420 kv-ledning på strekningen mellom Kvandal og Storvatnet og mellom Blåfjell/Heia og Balsfjord transformatorstasjon. Kart 1. Trasealternativer ved Kvernmo 5

6 2 Metode For å lette lesningen av konsekvensvurderingen blir metodikken for konsekvensvurderingene kort presentert her. Dette er en forkortet utgave av metoden som er beskrevet i NINA rapport 516 og 517. Metodikken er basert på en standardisert og systematisk prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve. Metodikk er beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 (2006) og DN håndbok nr (om friluftsliv, kapitel 6.4). En viktig del av en konsekvensutredning er å fremstille 0-alternativet så detaljert som mulig. Dette innebærer å utrede hvilke muligheter og eventuelt begrensninger som allerede gjelder innenfor det foreslåtte utredningsområdet, i forhold til utredningstemaet, uavhengig av tiltaket. 0-alternativene er beskrevet i NINA rapport 516 og 517. Det er 0-alternativet som er referanseverdien i utredingen. 2.1 Konsekvensvurdering Konsekvensvurderingen består av tre trinn. Første trinn er å sette en verdi på et område i forhold til utredningstemaet. Neste trinn er å vurdere hvor mye tiltaket påvirker interessene knyttet til temaet. Det siste trinnet tar utgangspunkt i verdisettingen og virkningen av tiltaket på området og gir konsekvensgraden Verdi Det første trinnet i konsekvensvurderingen er å beskrive og vurdere temaets status og forutsetninger innenfor det planlagte utredningsområdet. Fastsettelsen av verdi er så langt som mulig basert på dagens bruk og behov uttrykt ved konkrete planer for fremtidig utvikling og sannsynligheten for å kunne realisere disse innenfor dagens forvaltningspraksis. Verdien fastsettes langs en skala som spenner fra liten verdi til svært stor verdi, tabell 1. Verdisettingen etter skalaen vist i Tabell 1 bygger på flere forhold. Hvor mye området er i bruk gjennom året, og til hvilke perioder av året det er i bruk? Hvilket omfang? Hvilke egenskaper et gitt område har til ulike formål? Hvilke behov aktørene har for å bruke nettopp dette området. Behovet vurderes ut i fra omfanget på aktivitetene og etterspørsel fra andre aktører i regionen/området. Videre vil tilgjengeligheten til området og den infrastrukturen som aktørene eventuelt har i utredningsområdet være av betydning. 6

7 Tabell 1. Skala for verdivurdering av områder for friluftsliv, fritidsboliger og turisme Verdi verdi verdi Stor verdi Svært stor verdi Tema Friluftsliv - Område som er lite brukt til friluftsliv - Områder som brukes av noen til friluftsliv - Området som er godt egnet til friluftsliv - Områder som brukes av mange til friluftsliv - Området som er særlig godt egnet til friluftsliv - Områder som er en del av sammenhengende områder for langturer over flere dager - Områder som brukes svært ofte/av svært mange - Områder som er en del av sammenhengende områder for langturer over flere dager - Områder som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og som i stor grad tilbyr stillhet og naturopplevelse Fritidsboliger - Det er ingen fritidsboliger eller eiendommer i området. - Områder med noen fritidsboliger - Området som er særlig godt egnet til å bygge flere fritidsboliger - Områder med flere fritidsboliger - Området som er særlig godt egnet for å bygge flere fritidsboliger - Områder med svært mange fritidsboliger - Område med et stort potensial for videre utbygging Turisme - Det er ingen reiselivsbedrifter i området - Det er ingen sverdigheter/ naturlige reisemål for turister - Det er noen få reiselivsbedrifter - Det er noen få sverdigheter/ naturlige reisemål for turister - Det er flere reiselivsbedrifter - Sverdigheter av nasjonal verdi/ naturlige reisemål for turister - Svært mange reiselivsbedrifter - Internasjonalt kjente reiselivsmål Virkning Neste trinn i prosessen består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige virkninger (effekter på bruken) hvis det vedtas et gitt alternativ. Tiltakets virkninger blir bl.a. vurdert ut fra omfang av eksisterende aktiviteter og sannsynligheten for at endringer i bruk eller bruksmuligheter for friluftslivs- og fritidsboliginteressene. For reiseliv og turisme er det omsetting som legges til grunn. Tiltakets samlede virkning blir vurdert langs en skala fra Svært stor til Svært stor positiv for både friluftsliv, fritidsboliger og turisme, tabell 2. 7

8 Tabell 2. Skala for vurdering av tiltakets virkning for både friluftsliv, fritidsboliger og turisme Virkninger Kriterier Svært stor Tiltaket legger alvorlige rammer og begrensninger på deltemaets utviklingsmuligheter i utredningsområdet. Stor virkning Tiltaket vil redusere mulighetene for vekst og utvikling for deltemaet i stor grad Middeles virkning av området, mens andre i mindre grad påvirkes t Skadevirkningene er merkbare og betydelige, men først og fremst for deler e Tiltaket vil ha mindre, oftest lokale og avgrensede skadevirkninger for temaet /ubetydelig Tiltaket har ingen/ubetydelige virkninger på dagens eller fremtidig aktivitet positiv Tiltaket bør ha små positive virkninger for dagens eller framtidig aktivitet i området positive Tiltaket bør ha middels positive virkninger for dagens eller framtidig aktivitet i området Store positive Tiltaket bør ha store positive virkninger for dagens eller framtidig aktivitet i området. Svært store positive Tiltaket bør ha svært store positive virkninger for dagens eller framtidig aktivitet i området Konsekvenser Det tredje og siste trinnet i konsekvensvurderingene består i å kombinere verdien av utredningsområdet for vern, med virkningen av tiltaket på aktiviteten for å få den samlede konsekvensen, tabell 3. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor konsekvens til svært stor positiv konsekvens, figur. 1. De ulike konsekvenskategoriene er illustrert ved å benytte symbolene +, 0 og -. Konsekvensene av tiltaket vil dermed fremgå direkte ved å sette områdets verdi og virkning av forskriftene inn i Tabell 3. Tabell 3. Klassifisering av konsekvenser. Verdi Virkning Svært stor Stor Svært stor Stor / /- 0 /ubetydelig positiv + + 0/+ 0 positiv /+ Stor Positiv Svært stor positiv

9 Figur 1. Forklaringsnøkkel til klassifisering av konsekvensene 3 Konsekvensvurderinger Nedenfor blir det nye trasealternativet ved Kvernmo i Gratangen kommune konsekvensutredet. Deretter blir et trasealternativ på vestsiden av eksisterende 420 kv-ledningen på strekningen mellom Kvandal og Storvatnet og mellom Blåfjell/Heia og Balsfjord transformatorstasjon konsekvensutredet. 3.1 Nytt trasealternativ ved Kvernmo Ved Kvernmo i Gratangen kommune er det fire alternative løsninger (Alt. 1.0, 1.1, 1.2 eller 1.5), se kart 1. For tre av alternativene (1.1, 1.2 og 1.5) kan gjennomføres på to måter; eksisterende 420 kv-ledning blir der hvor den er i dag eller flyttes til ny trase for både ny og gammel linje. Dermed har man syv alternative løsninger ved/i Kvernmo. Fire hovedalternativer for ny trasé i/ved Kvernmo er konsekvensutredet, se kart 1: Alt 1.0 Alt 1.1 Alt 1.2 Alt 1.5 Er det alternativet som ligner mest på dagens situasjon. Den eksisterende 420 kv-ledingen blir liggende der hvor den er i dag. Ny 420 kv-ledning bygges parallelt på vestsiden av eksisterende 420 kv-ledningen (i traséen til de to 132 kv-ledningen som rives). Den nye 420 kv-ledningen ligges i en krok rundt Kvernmo på vestsiden under Storhaugen og møter eksisterende 420 kv-ledning sørøst for Gratangen turiststasjon. Den nye 420 kv-ledningen ligges i en krok rundt Kvernmo på vestsiden og møter eksisterende 420 kv-ledning rett under toppen av Storhaugen Den nye 420 kv-ledningen legges i en krok rundt Kvernmo på østsiden og møter eksisterende 420 kv-ledning på nordsiden av toppen av Storhaugen I konsekvensvurderingene forutsettes det at de to 132 kv-ledningene på strekningen rives Konsekvensvurdering for friluftsliv Det er ingen større viktige friluftslivsområder i Gratangen kommune som blir berørt av tiltaket på den aktuelle strekningen. Likevel vil de fire alternativene ved Kvernmo kunne påvirke nærfriluftslivsinteressene noe ulikt. Alternativ 1.0 er det alternativet med det laveste konfliktnivå. Tra- 9

10 seen går gjennom et område som vurderes å ha liten verdi. Rivingen av de to 132 kvledningene samtidig med byggingen av en ny 420 kv-ledning på strekningen vil ha liten eller ingen betydning på dagens bruk av området. Virkingen blir derfor vurdert til ingen/ubetydelig. Konsekvensgraden for friluftsliv med alternativ 1.0 blir derfor satt til ubetydelig. Alt. 1.1 og 1.2 går gjennom nærfriluftsområdet til fritidsboligene ved Reiovatne, Hestvatnet og Bjørnarvatnet. Området rundt Snolke er også et nærfriluftsområde. Dersom alt. 1.1 eller 1.2 blir valgt og dagens 420 kv-ledning blir flyttet til ny trasé vil dette representere en forbedring av situasjonen for nærfriluftsinteressene i Kvernmo. Alt. 1.5 går gjennom et område med få inngrep fra før. Trasealternativet krysser flere stier som leder inn til et større sammenhengende utmarksområde som benyttes til friluftsliv øst for Kvernmo. Alternativ 1.1, 1.2 og 1.5 vil dersom ikke dagens 420 kv-ledning blir flyttet til ny trasé medføre en spredning av inngrep i området rundt Kvernmo og økt bruk av areal til nett. Alternativene som innebærer adskilte traseer har de største e konsekvensene for nærfriluftslivsinteressene ved Kvernmo. Områdene som blir berørt av de ulike alternativene vurderes middels verdi. I tabell 4 er de ulike alternativene konsekvensutredet og rangert for friluftslivsinteressene. Tabell 4. Konsekvensvurdering av alternativene ved Kvernmo for friluftsliv. Alt. 1.0 Alt. 1.1 Alt. 1.1 med flytting av dagens 420 kv-ledning til ny trasé Alt. 1.2 Alt. 1.2 med flytting av dagens 420 kv-ledning til ny trasé Alt. 1.5 Alt. 1.5 med flytting av dagens 420 kvledning til ny trasé Verdivurdering Virking positiv positiv Konsekvensgrad til liten positiv til liten positiv Rangering Det nye trasealternativet 1.5 representer altså ikke noen bedre løsning for friluftslivsinteressene ved Kvernmo enn de tidligere utredede alternativene. Valg av alternativ 1.5 endrer imidlertid ikke på konsekvensvurderingen av tiltaket som helhet for friluftslivstemaet som ble gjort i NINA rapport Konsekvensvurdering for fritidsboliger Konsekvensene av tiltaket på fritidsboliginteressene er delvis avhengig av hvilket av trasealternativene som blir valgt. For fritidsboliginteresser knyttet til Kvernmo vil alternativ 1.0 medføre en svak forbedring siden to 132 kv-ledningene er revet og en ny 420 kv-ledning er bygget der. Dermed blir de stående igjen med to 420 kv-ledninger. For Kvernmo representerer alternativene 1.1, 1.2 og 1.5 en forbedring sammenlignet med 0-alternativet, dersom den eksisterende 420 kv-ledningen blir flyttet til ny trase. Vurderingen av tiltaket er motsatt for fritidsboliginteressene knyttet til Reiovatne, Hestvatnet og Bjørnarvatnet. Alternativ 1.1 og 1.2 vil øke synligheten av ledningene fra hyttene og berøre et nærfriluftsområde knyttet til disse hyttene. Området som blir berørt av de fire hovdealternativene blir vurdert til å være middels verdi. Virking av alternativ 1.0 blir vurdert til å være ubetydelig siden det i liten grad avviker fra 0- alternativet. Alternativ 1.1 og 1.2 vil ha en positiv virking på fritidsboliginteresser knyttet til Kvernmo dersom eksisterende 420 kv-ledning blir flytte til ny trase. For fritidsboliginteressene knyttet til Reiovatne, Hestvatnet og Bjørnarvatnet vil alternativ 1.1 og 1.2 kunne ha en liten virking. Dersom eksisterende 420 kv-ledning blir flytte til ny trase vil den e virkingen øke som en konsekvens av økt synlighet. Trasealternativ 1.5 vurderes til å ha ubetydelig 10

11 virking på fritidsboliginteressene i og rund Kvernmo. I tabell 5 er konsekvensvurderingen oppsummert for de ulike løsningene ved/i Kvernmo. Tabell 5. Konsekvensvurdering alternativene ved Kvernmo for fritidsboliger Alt. 1.0 Alt. 1.1 Alt. 1.1 med flytting av dagens 420 kv-ledning til ny trasé Alt. 1.2 Alt. 1.2 med flytting av dagens 420 kv-ledning til ny trasé Alt. 1.5 Alt. 1.5 med flytting av dagens 420 kvledning til ny trasé Verdivurdering Virking Konsekvensgrad Rangering Det er marginale forskjeller mellom de ulike alternativene ved Kvernmo for fritidsboliginteressene. Alternativene som innebærer parallellføring representerer de beste løsningene ved Kvernmo for fritidsboliginteressene i området. Valg av alternativ 1.5 endrer ikke de samlede konsekvensvurderingene for fritidsboliger for tiltaket som helhet slik det er vurdert i NINA rapport Konsekvensvurdering for turisme Reiselivsnæringen i Gratangen kommunen er lite utviklet og få næringsaktører vil bli direkte påvirket av tiltaket. I prinsippet er det for reiselivsnæringen ønskelig å holde inngrep i naturen mest mulig samlet. De ulike alternativene vil påvirke reiselivsnæringen i kommunen noe ulikt. Alternativ 1.0 vil for Kvernmo ha ingen konsekvens i for hold til dagens situasjon (0-alternativet). Alt. 1.1, 1.2 og 1,5 vil representere en forbedring inne i Kvernmo dersom dagens 420 kv-ledning blir flyttet. Dersom dagens 420 kv-ledning ikke blir flyttet vil alt. 1.1, 1.2 og 1.5 føre til en svak forverring av situasjonen ved Kvernmo ved at et større område blir preget av kraftledninger. For Gratangsfjellet hotell AS (Gratangen turiststasjon) som ligger like nord-øst for Kvernmo i oppstigningen mot fjellet er alt.1.0, 1.2 og 1.5 å foretrekke. Alt. 1.1 vil i større grad bli synlig fra nærområdet rundt hotellet. For det veibaserte reiselivssystemet er alternativ 1.0 og 1.5 å foretrekke ved at det er det alternativet som er minst synlig fra E6. Alt. 1.1 og 1.2 vil bli svært synlige fra E6 i nordgående retning. Alt. 1.1 vil øke synligheten fra E6 i sørgående retning også. Parallellføring med alternativ 1.1 og 1.2 vil øke synligheten av kraftledningene fra E6 og er derfor ikke ønskelig med utgangspunkt i det veibaserte reiselivssystemet i området. I tabell 6 er konsekvensvurdering av det syv alternative løsningene gjennom Gratangen kommune gitt. Traséalternativ 1.0 er det som vil ha de laveste e konsekvensene for reiselivsnæringen i Gratangen kommune. 11

12 Tabell 6. Konsekvensvurdering for reiselivsinteressene i Gratangen. Berørt Område Kvernmo Gratangsfjellet hotell AS E6 Gratangen kommune (Totalt) Alt. 1.0 Alt. 1.1 Alt. 1.1 med flytting av Alt. 1.2 Alt. 1.2 med flytting av Alt. 1.5 Alt. 1.5 med flytting av Alternativ dagens 420 kvledning til ny trasé dagens 420 kvledning til ny trasé dagens 420 kvledning til ny trasé Verdivurdering Virking positiv positiv positiv positiv til til Konsekvensgrad liten positiv liten positiv Rangering Verdivurdering Stor Stor Stor Virking positiv Verdivurdering Stor Stor Stor Stor Virking Verdivurdering Stor Stor Virking positiv til Konsekvensgrad liten nega- tiv Rangering Konsekvensgrad Rangering Konsekvensgrad Rangering For reiselivsnæringen er det relativt marginale forskjeller når det gjelder konsekvensene av de ulike trasealternativene. Alternativ 1.1 med og uten flytting av eksisterende 420 ledning er de to dårligste for reiseliv Samlet vurdering anbefalt alternativ ved Kvernmo Alternativene ved Kvernmo kan grovt deles inn i to grupper; løsningen hvor ny og gammel linje blir bygget ved siden av hverandre (Alt. 1.0, 1.1 med flytting, 1.2 med flytting og 1.5 med flytting) eller dagens 420 kv-ledning blir liggende der hvor den er og ny 420 kv-ledning blir bygget i ny trase (Alt. 1.1, 1.2 eller 1.5). Løsningene som innebærer at de to linjene blir liggende ved siden av hverandre blir vurdert til å ha de laveste e konsekvensene for de tre temaene samlet. Videre er det relativt marginale forskjeller mellom de ulike alternativene innen for disse to løsningene. Summeres konsekvensvurderingene for de tre temaene rent matematisk fremstår alternativ 1.0 som det beste alternativet. Etterfulgt av alternativ 1.2 med flytting av eksisterende 420 kv-ledning til ny trase. På delt tredjeplass finner vi de to andre alternativene som inkluder flytting av eksisterende 420 kv-ledning til ny trase (alt. 1.1 og 1.5). 12

13 3.2 Kvandal og Storvatnet For friluftsliv, fritidsboliger og turisme representerer ikke et trasealternativ på vestsiden av eksisterende 420 kv-ledning på strekingen mellom Kvandal og Storvatnet noen vesentlig forskjell sammenlignet alternativet hvor den nye 420 kv-ledningen bygges på østsiden. På lokale punkter kan det tenkes at det vil kunne være noen marginale forskjeller mellom en øst- eller vestføring. På strekningen som helhet vil disse ulikhetene jevne seg ut slik at konsekvensvurderingen blir den samme som i NINA Rapport 516 og Blåfjell/Heia og inn til Balsfjord På strekingen mellom Blåfjell/Heia og Balsfjord transformatorstasjon vil ikke en vesentlig føring representer noen vesentlig forskjell sammenlignet alternativet hvor den nye 420 kv-ledningen bygges på østsiden for friluftsliv, fritidsboliger og turisme. På lokale punkter kan det tenkes at det vil kunne være noen marginale forskjeller mellom en øst- eller vestføring. For den samiske næringsvirksomheten på Heia, som er et viktig element i det veibaserte reiselivet i området knyttet til E6, vil en vestføring være det minst e alternativet. 4 Avsluttende kommentarer av de tre utredede tiltakene, nye trasealternativet 1.5 ved Kvernmo i Gratangen kommune eller en fremføring vestsiden av eksisterende 420 kv-ledning på sterkingen Kvandal og Storvatnet og mellom Blåfjell/Heia og Balsfjord transformatorstasjon, endrer ved de overordnede vurderingene av tiltaket som helhet for utredningsområdet for de tre utredningstemaene friluftsliv, fritidsboliger og turisme som ble beskrevet i NINA Rapport 516 og 517. Tiltaket vurderes fremdeles til å ha en liten positiv konsekvens for alle tre utredningstemaene dersom de to 132 kv-ledningene mellom Kvandal transformatorstasjon og Straumsmo transformatorstasjon blir revet. Det understrekes at det hefter noe usikkerhet knyttet til konklusjonene siden datagrunnlaget, som denne tilleggsutredingen i sin helhet er basert på, er fra høsten

14 Referanser Tangeland, T. 2009a. 420 kv kraftledning Ofoten-Balsfjord: konsekvensutredning for friluftsliv og fritidsboliger. NINA rapport Norsk institutt for naturforskning, Trondheim. Tangeland, T. 2009b. 420 kv kraftledning Ofoten-Balsfjord: konsekvensutredning for turisme og reiseliv. NINA rapport Norsk institutt for naturforskning, Trondheim. 14