Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Transkript

1 Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen av juli 213. Fangstene av laks i elvene har så langt vært noe lavere i 213 enn i 212. Fangstene er også jevnt over noe lavere enn gjennomsnittet for perioden Det er regionale forskjeller, og de foreløpige dataene tyder på Trondheimsfjorden, spesielt Gaula og Stjørdalselva, samt Reisaelva i Troms skiller seg ut med vesentlig lavere fangster enn «normalt». Det er også svært lite smålaks i Trondheimsfjorden, selv sammenlignet med de lave smålaksinnsigene de siste årene. Dette kan tyde på at enten er smålaksinnsiget til Trondheimsfjorden svært lite, og/eller så er selve innsiget seinere i forhold til et «normalår». Vi har i dette notatet summert opp inntrykkene av lakseinnsiget i 213 så langt basert laksebørser som ligger på nett, på en spørreundersøkelse Norske lakseelver har gjort til sine medlemsvassdrag og fangstene på tre kilenotstasjoner i Midt-Norge. Vi har benyttet summen av avlivet og gjenutsatt fisk i vurderingene. Dette er gjort fordi man dermed trolig har minst påvirkning av endrede fiskeregler som kvoter og gjenutsettingspåbud på de rapporterte fangstene. Vi har sammenlignet fangstene med summen av ukefangstene fram til og med uke 27 i de fire foregående årene. Data fra de fire foregående årene har vi hentet fra Det er grunn til å tro at det er en viss forsinkelse i rapporteringen til laksebørsene, slik at fangstene i de ulike elvene i 213 trolig blir litt høyere enn de tallene vi har lagt til grunn. Vi har imidlertid benyttet laksebørser som i tidligere år har totalfangster som er identisk med, eller ligger tett opptil totalfangstene som blir rapportert i laksestatistikken. Tallene som blir presentert her vil dermed trolig gi et litt mer negativt bilde på fangstene i 213 enn det som kommer til å bli «fasit» når rapporteringen blir endelig. Elvevis vurdering av rapporter fra laksebørser i forhold til fangster i perioden Her presenter vi både vurderinger som er gjort der det finnes tallmateriale som kan sammenlignes med tidligere års fangststatistikk (tabell 1) og vurderinger som er gjort av lokale kontaktpersoner i Norske lakseelver (tabell 2). Det geografiske mønsteret samsvarer i de to tabellene, og samlet tyder de foreløpige vurderingene fra disse vassdragene på at det er et «normalår» på Østlandet, Sørlandet og i Rogaland, litt variabelt på Vestlandet til og med Romsdal og dårlige fangster i Trondheimsfjorden og på nordre Nordmøre. I Nord-Trøndelag ser det litt bedre ut. Vi har ingen informasjon fra Nordland. I Troms ser det svært dårlig ut i Reisa, mens innsiget til Målselv ser bra ut. I Finnmark ser det ut til å være dårligere i Vest-Finnmark enn i Øst-Finnmark, men elvene i Finnmark er i hovedsak «seine», så det er for tidlig å trekke noen endelige konklusjoner om sesongen i Finnmark. Org.nr: NO MVA

2 Side 2 Tabell 1. Fangstene til og med uke 27 (t.o.m. 7. juli 213) vurdert som prosent av fangstene t.o.m. uke 27 i 212 og som prosent av gjennomsnittet i samme periode i Dataene fra 213 er hentet fra rapporter til laksebørser, og er sammenlignet med det som er rapportert i tilvarende uker i laksestatistikken i de fire foregående årene. 213 som prosent av (antall) 213 som prosent av (vekt) Vassdragsnummer Vassdragsnavn Fylke Z Enningdalselva Østfold Z Nidelva Aust Agder Z Tovdalselva Vest Agder Z Otra Vest Agder Z Mandalselva Vest Agder Z Audna Vest Agder Z Lygna Vest Agder Z Kvina Vest Agder Z Dirdalselva Rogaland Z Surna Møre og Romsdal Z Orkla Sør Trøndelag Z Gaula Sør Trøndelag Z Stjørdalselva Nord Trøndelag 4 42* 34 38* 138.Z Årgårdsvassdraget Nord Trøndelag * 15 13* 139.Z Namsen Nord Trøndelag 91 13* 61 66* 28.Z Reisaelva Troms Z Repparfjordelva Finnmark Z Lakselva Finnmark Z Børselv i Porsanger Finnmark Z Langfjordelva (Laggo) Finnmark Z Skallelva Finnmark Z Vestre Jakobselv Finnmark Z Neiden Finnmark *Bare 211 og 212 Tabell 2. Vurderinger gjort av lokale kontaktpersoner i en rundspørring foretatt av Norske lakseelver i de første dagene av juli i vassdrag som ikke er inkludert i tabell 1. Det er variabelt hva som er brukt som grunnlag for vurderingene i denne tabellen. Vassdragsnummer Vassdragsnavn Fylke Omtrenlig prosent av 212 Omtrentlig prosent av siste 1 år anslag Merknader 12.Z Drammenselva Buskerud 5 1 Prosent vurdert av antall laks 1/7 15.Z Numedalslågen Vestfold Z Skienselva Telemark 9 27.Z Bjerkreimselva Rogaland Z Figgjo Rogaland Z Håelva Rogaland Svært dårlig fiskeforhold så langt, ikke gitt vurdering av fangst 33.Z Årdalselva Rogaland 7 8 Tellinger som viser ca 4 laks på elva 24. og 25. juni 38.Z Vikedalselva Rogaland 1 Teller viser mer storlaks enn tidligere, bare fire dager ut i fiskesesongen 41.Z Etneelva Hordaland Z Årøyelva Sogn og Fjordane Z Gaula SF Sogn og Fjordane 9 13 Mye laks på elva 88.1Z Oldenelva Sogn og Fjordane Z Bondalselva Møre og Romsdal 5 75 Kaldt og liten vannføring 98.6Z Korsbrekkelva Møre og Romsdal 6 95 Bra med ensjøvinterlaks 14.Z Eira Møre og Romsdal Z Toåa Møre og Romsdal Z Verdalselva Nord Trøndelag Z Skauga Sør Trøndelag Z Målselva Troms Oppgang i trappa 537 per 7 juli over snittet for siste 1 år 212.Z Altaelva Finnmark Z Kongsfjordelva Finnmark 12 Basert på videotellinger Org.nr: NO MVA

3 Side 3 1.1Z Enningdalselva, Østfold Sesongen så langt har vært litt dårligere enn i 212 og litt lavere enn snittet i perioden (tabell 1, figur 1). Dette er en tidlig elv hvor mer enn 68 % av fangstene er gjort på vektbasis fram til 7. juni. Enningdalselva % 71 % 66 % 54 % % 68 % 77 % 83 % Figur 1. Fangst av laks (antall og vekt) i Enningdalselva fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). 19.Z Nidelva, Aust Agder Fangstene er litt lavere enn tre av de fire siste årene på vektbasis (tabell 1, figur 2). Dette er ei elv hvor mindre enn 19 % av fangstene har blitt gjort fram til 7. juli i de foregående årene, i tillegg er fangstene basert på et fåtall fisk, så det er vanskelig å gjøre noen vurdering her. Nidelva i Aust-Agder % 1 % 13 % % 16 % 16 % 19 % Figur 2. Fangst av laks (antall og vekt) i Nidelva i Arendal, Aust Agder fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ) 2.Z Tovdalselva Fangstene er på linje med de siste to årene (tabell 1, figur 3). Dette er ei elv hvor fra 4-41 % av fangstene på vektbasis har blitt gjort fram til 7. juli i de foregående årene. I tillegg er det ei elv som trolig ikke har vært fullrekruttert før i de siste årene (Anon. 213). Vurderingene er derfor vanskelige, men det ligger an til en sesong som er på linje med de to foregående. Org.nr: NO MVA

4 Side 4 Tovdalselva % % % 5 5 % 4 % 2 6 % 4 % Figur 3. Fangst av laks (antall og vekt) i Tovdalselva fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). 21.Z Otra, Vest-Agder Fangstene er lavere enn de siste to årene, men på linje med 29 og 21 (tabell 1, figur 4). Dette er ei elv hvor fra % av fangstene har blitt gjort fram til 7. juli. Det er derfor vanskelig å vurdere hvordan 213 sesongen ligger an før noe lenger tid av sesongen er gått. Otra % 8 % 25 % 23 % % 29 % 35 % Figur 4. Fangst av laks (antall og vekt) i Otra fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). 22.Z Mandalselva, Vest-Agder Fangstene er vesentlig lavere enn i 211 og 212, men på linje med fangstene i 29 og 21 (tabell 1, figur 5). Dette er ei «sein» elv hvor mindre enn en tredjedel av fangstene er gjort fram til 7. juli. Mandalselva % 12 % 23 % 24 % % 14 % Figur 5. Fangst av laks (antall og vekt) i Mandalselva fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). 27 % 3 % Org.nr: NO MVA

5 Side 5 23.Z Audna, Vest-Agder Fangstene er på linje med de siste to årene (tabell 1, figur 6). Dette er ei elv hvor fra 7-33 % av fangstene på vektbasis har blitt gjort fram til 7. juli i de foregående årene. I tillegg er det ei elv som trolig ikke har vært fullrekruttert før i de siste årene (Anon. 213). Vurderingene er derfor vanskelige, men det ligger an til en sesong som er på linje med de to foregående. Audna % 4 % 16 % 26 % % 7 % 19 % 33 % Figur 6. Fangst av laks (antall og vekt) i Audna fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). 24.Z Lygna, Vest-Agder Fangstene er litt lavere enn forgående to årene og høyere enn 29 og 21 (tabell 1, figur 7). Dette er ei elv hvor fra -33 % av fangstene på vektbasis har blitt gjort fram til 7. juli i de foregående årene. I tillegg er det ei elv som trolig ikke har vært fullrekruttert før i de siste årene (Anon. 213). Vurderingene er derfor vanskelige, men det ligger an til fangster som kan bli litt lavere enn i de to foregående årene. Lygna % 26 % 1 28 % 33 % % % % % Figur 7. Fangst av laks (antall og vekt) i Audna fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). 25.Z Kvina, Vest-Agder Fangstene er på linje med de siste to årene (tabell 1, figur 8). Dette er ei elv hvor fra 5-36 % av fangstene på vektbasis har blitt gjort fram til 7. juli i de foregående årene. I tillegg er det ei elv som trolig ikke har vært fullrekruttert før i de siste årene (Anon. 213). Vurderingene er derfor vanskelige, men det ligger an til en sesong som er på linje med de to foregående. Org.nr: NO MVA

6 Side 6 Kvina % 36 % % 3 % 3 % 31 % % 5 % Figur 8. Fangst av laks (antall og vekt) i Kvina fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). 3.2Z Dirdalselva, Rogaland Fangstene fram til 7. juli er litt lavere enn de foregående to årene og vesentlig høyere enn i 29 og 21 (tabell 1, figur 9). Dette er ei elv hvor fangstene fram til 7. juli har variert mellom 7-4 % av totalfangstene på vektbasis. Det er derfor vanskelig å vurdere, men fangstene ser ut til å kunne bli på samme nivå som de seinere år. Dirdalselva % % 4 % 25 % 34 % % 7 % 2 % Figur 9. Fangst av laks (antall og vekt) i Dirdalselva fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). 112.Z Surna, Møre og Romsdal Fangstene er vesentlig lavere enn både i 212 og gjennomsnittet for perioden (tabell 1, figur 1). Dette er ei elv hvor 36-5 % av fangstene har vært tatt fram til 7. juli, så med mindre det er et spesielt seint innsig vil fangstene trolig bli lave i Surna i 213. Surna % 31 % 32 % 4 % % 5 % 36 % 46 % Figur 1. Fangst av laks (antall og vekt) i Surna fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). Org.nr: NO MVA

7 Side Z Orkla, Sør-Trøndelag Fangstene er vesentlig lavere enn til samme tidspunkt i de foregående fire årene (tabell 1, figur 11). Dette er ei elv hvor % av fangstene på vektbasis har blitt tatt fram til 7. juli i de senere årene, så med mindre lakseinnsiget er svært seint i 213 vil totalfangstene i 213 bli lave. Orkla % 4 % 43 % 53 % % 53 % 49 % 62 % Figur 11. Fangst av laks (antall og vekt) i Orkla fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). 122.Z Gaula, Sør-Trøndelag Fangstene er vesentlig lavere enn til samme tidspunkt i de foregående fire årene (tabell 1, figur 12). Dette er ei elv hvor % av fangstene på vektbasis har blitt tatt fram til 7. juli i de senere årene, så med mindre lakseinnsiget er svært seint i 213 vil totalfangstene i 213 bli svært lave. Gaula 4 46 % % 58 % 68 % % 6 % 74 % Figur 12. Fangst av laks (antall og vekt) i Gaula fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). 72 % 124.Z Stjørdalselva, Nord-Trøndelag Fangstene er vesentlig lavere enn til samme tidspunkt i de foregående to årene (tabell 1, Figur 13). Dette er ei elv hvor 55-63% av fangstene på vektbasis har blitt tatt fram til 7. juli i de siste to årene, så med mindre lakseinnsiget er svært seint i 213 vil totalfangstene i 213 bli svært lave. Org.nr: NO MVA

8 Side 8 Stjørdalselva % 55 % % 63 % Figur 13. Fangst av laks (antall og vekt) i Stjørdalselva fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). Bare 211 og 212 er vist av tidligere år fordi det ikke finnes fangster fordelt på ukesbasis i laksestatistikken før Z Årgårdsvassdraget, Nord-Trøndelag Fangstene er høyere enn de siste to årene (tabell 1, figur 14). I denne elva har litt over halvparten av fangstene på vektbasis blitt gjort fram til 7. juli i de to siste årene. Det ligger derfor an til å bli en litt bedre fangst enn de to siste årene i dette vassdraget. Årgårdsvassdraget % 54 % % 57 % Figur 14. Fangst av laks (antall og vekt) i Årgårdsvassdraget fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). Bare 211 og 212 er vist av tidligere år fordi det ikke finnes fangster fordelt på ukesbasis i laksestatistikken før Z Namsen, Nord-Trøndelag Fangstene er noe lavere enn til samme tid de to forgående år på vektbasis (tabell 1, Figur 15). Dette er ei elv hvor noe over halvparten av fangstene på vektbasis har vært gjort fram til 7. juli i de to forgående årene. Det har blitt fanget relativt «mye» svært liten smålaks i Namsen i slutten av juni og begynnelsen av juli. Org.nr: NO MVA

9 Side 9 Namsen % 48 % % 58 % Figur 15. Fangst av laks (antall og vekt) i Namsen fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). Bare 211 og 212 er vist av tidligere år fordi det ikke finnes fangster fordelt på ukesbasis i laksestatistikken før Z Reisavassdraget, Troms Fangstene er vesentlig lavere enn fangstene til samme tid i foregående fire årene (tabell 1, figur 16). At laksefisket har startet en uke tidligere i 213 enn gjør at forskjellene trolig ville ha vært enda større dersom de tidligere årene hadde hatt samme fisketid. Dette er ei elv hvor % av fangstene på vektbasis har blitt tatt fram til 7. juli i de senere årene. Dette betyr at mesteparten av fangsten ennå trolig ikke er gjort, men fangstene er så lave sammenlignet med de senere år at med mindre lakseinnsiget er svært seint i 213 vil totalfangstene i 213 bli svært lave. Reisaelva 5 25 % 5 39 % % 23 % 28 % % 31 % 35 % 1 1 Figur 16. Fangst av laks (antall og vekt) i Reisaelva fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). I Reisaelva har laksefisket startet ca. en uke tidligere i 212 og 213 enn i de foregående tre årene. 213.Z Repparfjordelva, Finnmark Fanstene er lavere enn de foregående fire årene (tabell 1, figur 17). Dette er ei elv hvor 21-3 % av fangstene har blitt gjort fram til 7. juli i de seinere år, slik at mesteparten av fangstene enda vil bli gjort og det er vanskelig å gi en vurdering av hvor totalfangsten vil ende. Dersom lakseinnsiget ikke er seint i 213 vil årets fangst trolig ende noe under de foregående fire årene. Org.nr: NO MVA

10 Side 1 Repparfjordelva % 31 % 3 % 29 % % 3 % 29 % 3 % Figur 17. Fangst av laks (antall og vekt) i Repparfjordelva fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). 224.Z Lakselva, Finnmark Fangstene er noe lavere enn i de foregående årene (tabell 1, figur 18). Imidlertid er dette ei elv hvor bare en relativt liten del av fangstene har blitt gjort fram til 7. juni, så det er vanskelig å gi en vurdering av 213 sesongen på et så tidlig tidspunkt. Lakselva % 13 % 1 % 9 % % 21 % 16% 14 % 5 5 Figur 18. Fangst av laks (antall og vekt) i Lakselva, Porsanger, Finnmark fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). 225.Z Børselv, Finnmark Fangstene er litt lavere enn til samme tid i 213, men nær fangstene i to av fire foregående årene (tabell 1, figur 19). Dette er ei elv hvor bare % av fangstene de siste årene er gjort fram til 7. juli, så det er svært tidlig å gi en vurdering så tidlig i sesongen, men fangstene ser ut til å bli på linje med fangstene i de foregående fire årene. Børselv i Porsanger % 11 % 16 % 13 % % 22 % 18 % Figur 19. Fangst av laks (antall og vekt) i Børselva fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). Org.nr: NO MVA

11 Side Z Langfjordelva/Laggo, Finnmark Fangstene er lavere enn i de tre siste årene (tabell 1, figur 2). Bare % av fangstene har blitt gjort fram til 7. juli i de foregående årene, så det vanskelig å gi noen vurdering. Langfjordelva (Laggo) % 6 12 % 4 12 % 2 21 % 18 % Figur 2. Fangst av laks (antall og vekt) i Laggo fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ) Z Skallelva, Finnmark Fangstene er på linje med tre av de fire foregående årene (tabell 1, figur 21). En liten del av fangstene har blitt gjort fram til 7. juli i foregående år, så det er vanskelig å gi en vurdering. Skallelva % 22 % 13 % 14 % % 2 % 17 % Figur 21. Fangst av laks (antall og vekt) i Skalleelva fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). 24.Z Vestre Jakobselv Fangstene fram til 7. juli er på samme nivå som i de forgående fire årene (tabell 1, figur 22). Dette er ei elv hvor bare % av fangstene har vært gjort fram til 7. juli, så det er for tidlig i sesongen til å gi en god vurdering. Fangstene så langt tyder imidlertid på fangstene i 213 vil bli på linje med de foregående fire årene. Org.nr: NO MVA

12 Side 12 Vestre Jakobselv % 11 % 1 % 1 % % 12 % Figur 22. Fangst av laks (antall og vekt) i Vestre Jakobselv fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ). 244.Z Neiden, Finnmark Fangstene fram til 7. juli har vært litt lavere enn i tre av de fire foregående årene (tabell 1, figur 23). Dett er ei elv hvor 4-55 % av fangstene de siste årene har vært gjort fram til 7. juli. Laksefangstene i Neiden vil trolig ende på omtrent samme nivå som de siste årene. Neiden % 41 % 41 % 32 % % 49 % 49 % 4 % Figur 23. Fangst av laks (antall og vekt) i Neiden fra sesongstart til og med uke 27 i årene For de fire første årene er andelen (%) av total årsfangst gitt over hver søyle (Kilde: ) Kilenotstasjoner Vi vurderer her fangstene ved tre kilenotstasjoner i Midt-Norge (figur 24). Ytre Agdenes merkestasjon, Mølnbukt, Agdenes, Sør-Trøndelag Det er vanskelig å gi noen direkte sammenligning i antall fisk fanget i forhold til tidligere år fordi fangstinnsatsen med nøter i nærheten av kilenota som vi har fordelingen av fangster fra har variert noe mellom år. Dette vil kunne ha påvirket antall laks som ble fanget i denne nota tidligere. Dataene fra Ytre Agdenes er derfor best egnet til å si noe om tidsfordelingen av lakseinnsiget gjennom sesongen, samt den relative fordelingen mellom ulike størrelsesgrupper av laks. Ut fra fangstene på Agdenes (figur 25) ser det ut til å ha vært et lite (dårlig) innsig av mellom- og storlaks i mai. Innsiget har også avtatt markant i juli, og så langt har det blitt fanget svært lite smålaks selv om denne nota har mindre maskevidde enn nøtene som vanligvis brukes til kilenotfiske. Dette tyder på at: Innsiget av mellom- og storlaks har avtatt markant i juli. Smålaksinnsiget er enten svært lite, eller svært seint. Org.nr: NO MVA

13 Side 13 De fleste laksene går opp i elvene i løpet av de to første ukene etter at de har blitt merket på Ytre Agdenes (Hvidsten mfl. 24, Næsje mfl. in prep). Siden fangstene har avtatt på Ytre Agdenes den siste uka og det nesten ikke blir fanget smålaks kan det derfor ikke forventes noen økning i oppvandringen til elvene i de nærmeste dagene. Figur 24. Plassering av kilenotstasjonene hvor vi har gjort en foreløpig vurdering av fangstene i 213. Namsenfjorden, Nord-Trøndelag Her var det i motsetning til i Trondheimsfjorden gode fangster av mellom- og storlaks i slutten av mai (figur 26). Også her har fangstene avtatt i de siste seks dagene, og det fanges relativt lite smålaks. Her fanges det imidlertid med tradisjonelle kilenøter, slik at laks under 1,5 kg i liten grad blir fanget. Fangstrapportene fra Namsen tyder på mye liten smålaks i år. Disse fiskene vil trolig i liten grad bli beskattet i kilenotfiske. De fleste laksene brukte mindre enn en uke fra de ble merket i kilenot i Namsenfjorden til de gikk opp i Namsen (Thorstad mfl. 211, Næsje mfl. 213). Man kan derfor ikke forvente noen markant økning i oppvandring av mellom- og storlaks til Namsen i de nærmeste dagene. Når det gjelder smålaks er det vanskeligere å bruke kilenotfangstene til å vurdere innsiget fordi smålaksen i Namsen i år ser ut til å være så små at de i liten grad blir fanget i kilenot. Org.nr: NO MVA

14 Side 14 Figur 25. villaks i ulike størrelsesgrupper fanget i tredagersperioder i ei kilenot på Ytre Agdenes i perioden 18. mai 1. juli 213. (Kilde: Figur 26. Fangstene i fire kilenøter ved Standland i Namsfjorden i tredagersperioder i perioden 18. mai til 1. juli 213. (Kilde: Org.nr: NO MVA

15 Side 15 Kvaløya, Vikna, Nord-Trøndelag Denne stasjonen ligger helt ytterst på kysten og det er grunn til å tro at laks som fanges her i liten grad har passert andre fangstinnretninger før de kommer hit. Plasseringen av stasjonen gjør dermed at fangsttallene her trolig er mer direkte sammenlignbare med andre år, siden de trolig i liten grad blir påvirket av antallet andre aktive nøter. På kilenotstasjonen på Vikna er det til og med uke 27 (7. juli) 213 fanget 247 laks som fiskeren har kategorisert som villaks. Tilsvarende tall for 212 var 197. Fangstene har altså vært litt betre enn fjoråret her. Imidlertid var 212 preget av dårlige fiskeforhold på grunn av algeoppblomstring. I tillegg rapporterer fiskeren at han i 213 ser små laks i nota som forsvinner gjennom nota når nota «lines» opp for å fange fisken. Laksen som blir fanget på Vikna skal trolig både til områder sør og nord for Vikna (Nord-Trøndelag og Nordland i hovedsak). Observasjonene av liten smålaks stemmer dermed med fangstene i Namsen som rapporterer om fangster av svært liten smålaks. Ut fra fangstene på Vikna er det dermed ikke noe grunn til å si at 213 ser dårligere ut enn 212. I alle ukene har antall kategoriserte villaks vært større enn eller like mange som i 212. Imidlertid har fiskeforholdene trolig jevnt over vært noe bedre i 213 enn i 212, så det er heller ikke grunnlag for å hevde at innsiget er større på bakgrunn av fangstene herfra. Litteratur Anon Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse og beskatningsråd for de enkelte bestandene. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, nr 5b: Hvidsten, N. A., Fiske, P., & Johnsen, B. O. 24. Innsig og beskatning av Trondheimsfjordlaks. NINA Oppdragsmelding, 858: Næsje, T.F., E.M. Ulvan, A. Jørrestol, P. Fiske, F. Økland, N. A. Hvidsten, T. G. Heggberget. In prep. Innsig og fangst av villaks og rømt oppdrettslaks til elvene rundt Trondheimsfjorden NINA Rapport in prep. Næsje, T. F., Ulvan, E. M., Sandnes, T., Jensen, J. L., Staldvik, F., Holm, R., Landstad, J. A., Økland, F., Moe, K., Fiske, P., Heggberget, T. G., & Thorstad, E. B Atferd og spredning av rømt oppdrettslaks og villaks i Namsen og andre elver i Midt-Norge. Resultater fra merking av laks i Namsfjorden og Vikna. NINA Rapport, 931: Thorstad, E. B., Fiske, P., Staldvik, F., & Økland, F Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget NINA Rapport, 747: Org.nr: NO MVA