Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/

Transkript

1 1 av 7 Til Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2, 7004 TRONDHEIM Vår saksbehandler /07 Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/ Reguleringer av fiske i Trøndelag etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø for sesongene foreløpig innspill fra sjølaksefiske organisasjonene Nord- og Sør-Trøndelag grunneier- og sjølaksefiskelag (NSTGSL) har vurdert Direktoratet for naturforvaltning sitt forslag til nye retningslinjer for fiske etter den Nordatlantiske villlaksen (anadrome laksefisk) for neste 5- års periode. DN sitt forlag skal foreligge den , deretter sendes forsalget på høring til berørte parter før forskriften etter planen skal forligge den Dette skrivet er ment som et foreløpig innspill før DN sender ut sitt forslag til nye reguleringer på høring. NSTGSL er enig i en felles målsetting om å ivareta den Nordatlantiske laksen på en slik måte at laksebestanden først og fremst skal bevares og utvikles, og at den dernest skal gi grunnlag for en forsvarlig beskatning til nytte for rettighetshavere og næringsliv i sjø og elv. Stortinget gir ved behandlingen av St. prp. nr. 32 flere momenter til den framtidige forvaltningen, alle disse må, slik Stortinget gjør, vektlegges likt. Kunnskapsgrunnlaget NSTGSL er i all hovedsak enig i kunnskapsgrunnlaget som DN viser til og som er lagt til grunn for den videre behandlingen av kommende forvaltningsregime. Et viktig unntak er gytebestandsmålene som er gitt for små vassdrag. Det er spesielt de tydelige overestimeringene av produktivt areal og den lite kritiske bruk av fangststatistikk som gir et ubegrunnet dystert bilde av bestandssituasjonen for mange av disse vassdragene. Selv om gytebestandsmål opplagt er et nødvendig instrument i framtidas forvaltning er det nødvendig at de, nå når de benyttes for første gang, tas i bruk med forsiktighet og at også vel utprøvde instrumenter samtidig brukes. Unøyaktighetene med den nye metoden, synes for oss, ennå for store til at den ukritisk kan benyttes alene. NGSL Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-postadresse Internet: PB 9354 Grønland 0135 Oslo Schweigaards gt. 34c Oslo ohh@bondelaget.no

2 2 av 7 Evaluering av nasjonale laksefjorder og nasjonale vassdrag Stortinget fullførte ved vedtak 15. mai andre runde i opprettelse av nasjonale laksefjorder og nasjonale laksevassderag. Opprettelsen er ment som et varig forvaltningstiltak for å bevare og utvikle villaks bestandene, men Stortinget forutsetter at tiltaket skal evalueres innen 10 år. Evalueringen er ytterst viktig, både for villaksen og for næringslivet i mange bygder langs kysten og langs laksevassdrag. Opprettelsen kan på den ene siden vise seg å være et unødvendig og kostbart tiltak uten nytte for villaksen, eller den kan på den andre siden vise seg å være et rimelig suksesstiltak til beste for villaksen og næringslivet. Kilenøter brukt i sjølaksefiske er en langt bedre metode enn stangfiske i elvene for å gi pålitelige statistikk for evalueringen. Fangst statistikken fra sjølaksesfisket har i årtier gitt avgjørende opplysninger om tilstanden til villaksen. I samarbeid med kompetente forskere åpner vi for å ta ytterligere registreringer av laksefangstene for å gi ennå bedre resultater til den kommende evalueringen. Gode resultater er imidlertid avhengig av at nåværende fisketider opprettholdes. NSTGSL ser derfor med stor bekymring på at fisketiden er foreslått innkortet av viktige forvaltningsmyndigheter, bla av fylkesmannen. En viktig forutsetning for en objektiv evaluering står i fare for å falle bort. Regionale forvaltningsområder Forslaget om å opprette regionale forvaltningsområder for fiske etter anadrome laksefisk støttes. Dette gir en et godt grunnlag for lokal forvaltning og en samordning av fiskeinteressene innenfor regionen. De beste resultatene kan oppnås ved at det nye forvaltningsregimet inneholder regler som er tilpasset de lokale laksebestandene. Dette bør bety at et rikt fiske kan opprettholdes i nærheten av sterke laksebestander og at beskatningen reduseres for de svake. Midt Norge er, i villaksens utbredelsesområde, spesielle ved at de aller fleste bestandene her er livskraftige og tallrike. Den bekymringsfulle tilbakegangen i andre områder kan, med ytterst få unntak, ikke spores her. Beskatning Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har i sin rapport for 2007 gitt uttrykk for at de nordeuropeiske ensjøvinter- og de multisjøvinterbestandene synes å være innenfor full reproduktiv kapasitet. Dette er for oss avgjørende, dagens beskatningstykk er ikke til hinder for at produksjonspotensialet i elvene utnyttes. Laksen tåler altså dagens beskatningstrykk. Dette underbygges ytterligere ved at Bestandsstatus for laks 2006, utgitt av NINA bekrefter at bestandene som i hovedsak blir beskattet på kysten av Trøndelag er sterke bestander som trolig tåler dagens beskatning. Utviklingen av sjølaksefiske med kilenot langs kysten i Trøndelag viser en avtakende trend. Utviklingen i beskatning av laks i elvene viser det motsatt, der er trenden økende fangster.

3 3 av Antall kg kg laks fanget med kilenot N-T kg fisket i Namsen antall kilenøter N -T Årstall Figur 1. Viser nedgangen i antall kilenøter i Nord Trøndelag og utviklingen av kilenotfangster i sjø (N-T) og fangster i Namsen-vassdraget i perioden (Kilde SSB) Dette skyldes flere forhold, mest betyr det trolig at stadig færre tar i bruk sin rett til å utøve næringsfiske etter laks langs kysten og at fangstrykket langs elvebreddene har økt sterkt (figur 1). I det aller siste har det også hatt betydning at kilenotfiske i Trondheimsfjorden i all hovedsak er stoppet ved at det er leid opp av elveeiere. I tillegg har kilenotfisket i løpet av de siste 30 årene vært igjennom harde reguleringer. Historisk er det sjølaksefiskerne som har måtte ta støyten ved at forvaltningen har ønsket en reduksjon i beskatningen av laksen. Som nevnt over har sjølaksefangstene gått ned mens elvefangstene overveiende har økt. Elvefiske har også måtte tåle begrensninger, men de synes kosmetiske i forhold til de i sjø. De økte elvefangstene taler for det. Ved tidligere reguleringer har det blitt argumentert for å utsette fisketiden for kilenotfisket fra 1.mai til 1. juni for å spare den tidligvandrende storlaksen. Dette har vist seg å ha liten eller ingen effekt for å bevare og utvikle storlaksstammene. Storlaksen som sjølaksefiskerne har sluppet forbi har likevel blitt tatt på land av sportsfiskerne langs elvene før den i gytetida kunne føre sine storlaksgener videre. Gyro-vassdrag. Steinkjervassdraget og Figga er infisert med Gyrodactylus salaris. Denne lakseparasitten er flere ganger forsøkt bekjempet, først ved hjelp av plante giften rotenon dernest i en kombinasjon med surt aluminium. Restituering av bestandene etter behandling med rotenon har vist seg å skje raskt, og det selv om rotenonbehandlingen hadde som mål å ta 0

4 4 av 7 livet av all fisk i vassdraget. I framtida vil behandling trolig i hovedsak skje ved bruk av surt aluminium, fiskens liv spares mens parasitten blir drept. I elver behandlet med surt aluminium kan det ventes at fisken vil komme tilbake til vassdraget med enda større styrke enn der det benyttet rotenon. Vi er opptatt av at det gis nødvendige ressurser til å bekjempe parasitten for å få etablert livskraftige og tallrike bestander. Så langt tyder ikke nevnte observasjoner på at nåværende aktivitet i sjølaksefiske kan komme til å bli til hinder for det. Kilenotfiske i indre Trondheimsfjorden har i dag av et så lite omfag at det har liten innvirkning på laksebestandene. Registreringer viser at leieavtalene av kilenotrettighetene i Trondheimsfjorden ikke har gitt nevneverdig øking i sjøfangstene i indre fjordområder. Dette dokumenterer tydelig at strengere restriksjoner av sjølaksefiske i Sør-Trøndelag sin del av Trondheimsfjorden ikke automatisk vil bidra til å bygge opp bestandene i vassdragene rundt Steinkjer området. Det vil derfor være feil å benytte disse to gyroinfiserte vassdragenes bestandssituasjon som utgangspunkt for et redusert kilenotfiske i Trondheimsfjorden i kommende 5 års periode. Rømt oppdrettsfisk Kilenotfiske i ytre kyststrøk er i dag det beste verktøyet en har for å fange rømte oppdrettslaks. I tillegg kan kilenotfiskere raskt melde fra om rømminger når sjølaksefiske pågår. Aktivt kilenotfiske er også med på å forhindre utstrakt tyvfiske. Skjellprøver tatt av laks fanget i fra perioden viser at 40 % av fisken var rømt oppdrettslaks. Dette betyr at en betydelig mengde av rømt oppdrettslaks renskes ut, en utrensking som bidrar til å bevare og styrke villaksbestandene Nettopp en reduksjon av rømt oppdrettslaks betyr mye for å redusere sårbarheten til villaksbestandene. Dette viser en sårbarhetsvurdering utført av NINA som konkluderer med at reduksjon av andel førstegenerasjons rømt oppdrettslaks i gytebestanden om høsten er det tiltaket som med størst sikkerhet vil redusere negative effekter på villfiskbestandene. Å øke antall villaks utover gytebestandsmålet for elva gir i følge lakseforvaltningen en langt mindre effekt. Til tross for at kysten av Trøndelag har omfattende oppdrettsaktivitet utenfor munningen av viktige laksefjorder er innslaget av oppdrettsfisk i fjorden og elver på et nivå som fram til i dag ikke har påvirket villfiskens genetiske sammensetning. Innsiget av oppdrettsfisk til de trønderske elvene har variert, men nye registreringer i elver som fram til nå har hatt størst innslag av oppdrettslaks, viser en tydelig og gledelig nedadgående trend. Byrdefordeling NSTGSL presiserer at fiskeretten i sjø og elv juridisk står like sterkt. Vi skal ta vår del av eventuelle nødvendige begrensninger i beskatningen av laksen. De må imidlertid være biologiske begrunnet og byrdene må fordeles likt mellom nærings- og grunneier rettighetene både langs kyst og elv. Mye tyder på at de biologiske argumentene er svake. Laksebestandene i Nord- og Sør Trøndelag er i dag noe av de sterkeste og tallrikeste

5 5 av 7 bestandene vi har i Norge. Det kan ikke dokumenteres at kilenotfiske er en begrensende faktor for å opprettholde gytebestandsmålene som er beregnet og som nå er lagt til grunn. Flyttes beskatningen fra fjord til elv, må derfor endringene begrunnes ved hjelp av politiske prioriteringer og ikke ved hjelp av fiktive biologiske argumenter. Viktig næringsutvikling er i startgropa Utmarksbasert reiseliv er et satsingsområde for folkevalgte og for forvaltningsmyndigheter. Historisk sett har ikke sjølaksefiskerne vært like flinke til å utnytte næringspotensialet den unike villaksen gir. Dette er i endring. Nå pågår det både i offentlig og i privat regi en satsing på å øke verdiskapingen i forbindelse med sjøfangst av den ekslusive villaksen. Viktig verdiskaping skjer nå i økende grad ved at det eksotiske sjølaksefiske bidrar til en viktig del av produktene som tilbys i bygdenes opplevelsesturisme. Godt betalte produkter som lokalt tilbys finnes både på sjøen, langs matbord dekket med lokalt tilberedde villaks retter og som salg av småskala nisjeprodukter. Det er avgjørende for å bevare eksisterende verdiskaping og for den videre næringsutviklingen langs kysten at fisketiden opprettholdes. De sterke villaksbestandene har gjennom årtier vist seg å tåle det relativt beskjedne uttaket. For oss er det viktig å understreke at vi aksepterer elveeiernes rettigheter til å beskatte villaksen innefor trygge biologiske grenser, på lik linje med våre rettigheter. Finnes det avgjørende biologiske argumenter for å innskrenke fisket i Trøndelag, må derfor innskrenkingene fordeles likt mellom elv og sjø. Mulighetene for framtidig økt verdiskaping på vår felles ressurs, villaksen, finnes i rikt monn for bygder både langs kyst og elv. Forvaltninsregime Nord- og Sør Trøndelag grunneier - og sjølaksefiskarlag vil oppsummert gi følgende momenter som DN må vektlegge i sitt høringsutkast den ) Fisketiden for kilenotfiske opprettholdes for å kunne drive både direkte næringsfiske og for både å opprettholde og for å kunne øke det viktige naturbaserte reiselivet langs kysten. 2) Kilenot fangster har gjennom mange år gitt store mengder lakseprøver som i forskernes hender har gitt grunnlaget for dagens kunnskapsbaserte forvaltning i regionen. Datagrunnlaget gir det aller beste grunnlag, om fisket kan fortsette som før, i evalueringene av effektene av de nasjonale laksefjordene i Nord- og Sør Trøndelag. For å styrke framtidas datamateriale ennå mer kan sjølaksefiskerne bidra med ytterligere registreringer av data forskerne etterspør. Et endret forvaltningsregime vil sterkt begrense mulighetene for å evaluere effekten av nasjonale laksevassdrag og fjorder.

6 6 av 7 3) Redusert beskatning i sjø må føre til tilsvarende redusert beskatning i elv. 4) Laks som vandrer inn sent bør ikke beskattes, verken i sjø eller elv. Disse gytefiskene må gis stor sjanse til å overleve fram til gyting. En eventuell innkorting i fisketiden i sjø og elv bør derfor skje i bakkant av fisketiden. 5) Dagens fisketider i ytre region opprettholdes. Det aller meste av den innvandrende storlaksen har passert disse områdene før kilenotfiske starter 1. juni. Uendret fisketid vil opprettholde og motivere for uttak av rømt oppdrettslaks. 6) Kilenotfiske langs Trøndelagskysten fanger et betydelig antall oppdrettslaks og er med på å redusere innsiget av oppdrettslaks til elvene. 7) Dersom fisketiden for de ytre kyststrøkene endres må grense kyst/fjord når det gjelder Trondheimsfjorden, settes til Tindvika på spissen av Værnestangen. Dette vil gi et bedre geografisk merkepunkt, og som nevnt over tilhører laks fanget i området i stor grad regionen. 8) Sjølaksefisket har i de siste par hundre år vært en viktig del og bærer av en rik og bærekraftig kystkultur. I dag er det kun få utøvere igjen og fangstene er derfor langt lavere enn tidligere. Likevel betyr dette tradisjonsfisket mye for å opprettholde levende bygder til beste for både fastboende og besøkende. Identitet og livsglede kan ikke alltid måles i kr og i kg. Vennlig hilsen Nord-og Sør Trøndelag grunneier - og sjølaksefiskelag Arne Jørrestol Styreleder ST-gsl Tomas Sandnes Styreleder NT-gsl Kopi av brevet er sendt følgende: Miljøverndepartementet Landbruksdepartementet Kyst- og fiskeridepartementet Stortingets energi og miljø komité Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune

7 7 av 7 Fylkesmannen i Sør Trøndelag, miljø og landbruk Fylkesmannen i Nord Trøndelag miljø og landbruk Norges bondelag Noregs grunneigar -og sjølaksefiskarlag Sør og Nord-Trøndelag bondelag Norges skogeierforbund Norges kystfiskerlag Norsk institutt for naturforskning FHL-havbruk Kunnskapssenteret for laks og vannmijø Agdenes kommune Rissa kommune Skaun kommune Trondheim kommune Stjørdal kommune Orkdal kommune Namsos kommune Flatanger kommune Namdalseid kommune Fosnes kommune Nærøy kommune Vikna Kommune