Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring

Transkript

1 Forvaltning av stor fisk i elva: Fangststatistikk som grunnlag for forvaltning og markedsføring Skogmuseet, 19. januar 2011 Jon Museth, NINA Lillehammer

2 Økologisk forutsetninger for fiske(turisme) Ikke-biologiske forhold: Biologiske forhold: Vannkjemi og næringssalter Rekruttering Næringsdyr Temperatur Dødelighet Andre fiskearter Fysisk utforming Tilvekst Forvaltning

3 Variasjon variasjon variasjon - variasjon

4

5

6

7 Fiskeforvaltning Diskuterer man målsetting eller forvaltning? Mange store fisker eller maksimal avkastning (kg) Tør man å differensiere forvaltningen? Er høstingen bærekraftig?

8 Stor fisk hvorfor? Attraktive! Bevaring av livshistorievariasjon kvalitetstegn! Større gytesuksess (?) Funksjonell rolle i økosystemet

9 Stor fisk når? Årlig tilvekst svært god eller Utholdende vekst + lav/moderat dødelighet ( akkumulering av stor/gammel fisk) Svært stor fisk = gytt flere ganger

10 Eks. 900 ørretvekst Stor variasjon i individuell tilvekst hos ørret Stor fisk = gammel fisk Mer stor fisk? -> La fisken bli gammel Lengde (mm) Alder Lengde (cm) Alder

11 Mange vassdrag er påvirket av vannkraftutbygging Flere nye prosjekter under planlegging Gamle konsesjoner kan revideres (> 300 innen 2022)

12 Utfordring å ta vare på flergangsgytere ved vannkraftutbygging Ligger problemet her?

13 Eller her? Eller her? Eller her? Eller her?

14 Eks. Trappevandrere av ørret ved Strandfossen i Glomma Lengde (cm) Hvor ble det av storfisken? Mindre variasjon Gjennomsn. lengde redusert År

15 Lave fangster av stor fisk = det er ikke mye stor fisk MYTE: Stor fisk er vanskelig å fange på garn Stor fisk er vanskelig å fange på stang Storfisken er lur FAKTA : Stor fisk svært fangbar på garn Stor fisk kan være svært fangbar på stang (i alle fall deler av året) Stor fisk eksponerer seg mer enn mindre ørret

16 Stangfiske etter ørret i Nedre Otta & Lågen, våren

17 Stangfiske etter ørret i Nedre Otta & Lågen, våren stangfiskere: 120 ørret Fiske i overvintringshøler i mars-april Ca 60 % 40 cm Antall Lengdeklasse (cm)

18 Fisk i elv (harr, ørret) Elver mer produktive enn innsjøer (men naturlig dødelighet større) Fangbarheten ved stangfiske større enn i innsjøer Ved høyt fangsttrykk: Regulering av fiske synes nødvendig Hvor mange gytefisk bør vi ha i elva?

19 Hva må til for å få vassdrag med stor fisk? Unngå selektivt fiske på stor fisk Grovmaskede garn Overvintringshøler med sulten støing Som regel: nødvendig å redusere fangstdødelighet Maksimalmål, kvoter andre reguleringer Bærekraftig fisketurisme: Fangstregulering/differensiert forvaltning en forutsetning Bevaring av flergangsgyting

20 Differensiert forvaltning en forutsetning for fisketurisme Soneforvaltning Fangstregulering

21 Hvorfor godt fiske i Heimsila? 14 km i Hemsila er definert som fluefiskesone med fangstreguleringer De aller fleste ørretene som fanges settes ut Enkeltindivider fanges opptil 5 ganger per sesong 25 til 40 ganger gjennom et fiskeliv (forutsetter at gjentatt fangst ikke fører til økt dødelighet)

22 Sone hvor stor? Hvor mye vandrer fisken?

23 Eksempel 1: Lågen og Ottaelva Leveområdets utstrekning (km) Harr Ørret Lågen nedstrøms samløp med Ottaelva Ottaelva Lågen på Selsvollene Lågen på Dovre Andel med leveområde < 2 km: Ørret = 53%; Harr = 2.8% Andel med leveområde < 10 km Ørret = 93 % Harr = 51 % Merkelokalitet

24 Eksempel 2: Glomma ved Tolga Årlige leveområde Harr Ørret Harr: Median = 6 km (50 %: 3,5-12 km) Ørret: Median = 4 km (50 %: 2,5-6,5 km)

25 Eksempel 3: Søndre Rena P < 0.05 Harr = m, range: Ørret = 712 m, range: Gjedde µ = m, range: Home range (m) P < 0.05 E. grayling B. trout N. pike Species Fig. Annual home ranges

26 Hvor mye fisk og hvordan er utviklingen? Direkte estimater (faktisk bestandsstørrelse) Merking gjenfangst e.l., ekkolodd på pelagiske fiskebestander Ressurskrevende og estimater med varierende grad av usikkerhet Relative indekser F. eks ulike typer fangststatistikk Mål på innsats viktig Gode indekser fanger opp endringer i bestandsstørrelse ved moderat fangsinnsats.

27 EKS 5 CPUE Data brukt til overvåking og markedsføring. Gjerfloen Fluefiske ( Lengdefordeling ligger på hjemmeside under news Data for 2008 Andel (%) av totalfangst i >=40 Lengdeklasse (cm)

28 EKS 5 CPUE Data brukt til overvåking og markedsføring. Gjerfloen Fluefiske ( Her ligger også opplysninger om innsats (antall døgnkort) Dvs. man kan si noe om forventet fangst S. Grønnes: Fangstene varierer mye mellom fiskere CPUE (Antall per døgnkort) 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, sesongen >= Antall "dagsverk" per fisk Lengdeklasse (cm)

29 EKS 5 CPUE Data brukt til overvåking og markedsføring. Gjerfloen Fluefiske ( Fisket varierer gjennom året Denne type statistikk kan brukes til planlegging av turen? CPUE (Antall per døgnkort) 10 Juni Juli August September Oktober ,1 7,2 5,7 4,1 2, >19,9 >24,9 >29,9 >34,9 >39,9 Lengdeklasse (cm)

30

31 Utvikling i lengdefordeling til harr ved Gjerfloen 100 < > Andel av årsfangst (%)

32 EKS 6 CPUE Data brukt til overvåking og markedsføring. Kvennan Flyfishing ( Statistikk fra et utvalg fiskere (338 timer) 80 Fra og med sesongen fyller 6 alle ut 5 fangststatistikk 4 Alders- og 3 vekstanalyser i 2 tillegg 0,8 Antall fisketimer 1 5,3 84,5 0 > 20 > 29.9 > 34.9 > 39.9 >44.9 Lengdeklasse (cm)

33 Hvor mye stor gjedde? Gjeddefiske i Haldenvassdraget (Data fra utm. Avd. Oslo & Akershus) ,2 Antall per ukeverk ,2 14,6 44, > 30 > 40 > 50 > 60 > 70 > 80 > 90 > 100 Lengdeklasse (cm)

34 Hva kan dette brukes til? Synliggjøre utviklingen i kvaliteten på fiskeproduktet Åpenhet om hva slags produkt som tilbys et pre i markedsføringen Fungerer fiskereglene? Behov for ytterligere regulering? Hva kan jeg som fisker forvente til ulike tider av året (viss grad av forutsigbarhet) Kan kombineres med andre type undersøkelser (alder, vekst, m.m.)

35 Utfordringer: Hvordan definere fisketid / innsats? Dreggefiske (fisketid х antall stenger) Blindfiske med sluk, spinner, wobbler, våtflue Spotfiske med tørrflue Hva sier CPUE om bestandsstørrelse? Vil spotfiske fange opp endringer i bestandsstørrelsen? Blindfiske bedre? Standardisere fangstrapportering? Stor verdi ved overvåking (f. eks. i forbindelse med inngrep og avbøtende tiltak, endringer i fiskeregler) Hvordan samle inn data? (innsending av fiskekort i etterkant fungerer dårlig)

36 Oppsummering Klar og realistisk målsetting med forvaltningen må formuleres Maksimal avkastning (kg) eller innslag av storvokste individer (kvantitet eller kvalitet) Ta utgangspunkt i naturgitte forhold Differensiert forvaltning nødvendig for å utvikle variert fisketilbud Fangstregistreringer nyttig - både ved markedsføring og overvåking

37 Takk for oppmerksomheten og. fyr løs